Norsk selskap bytter ut konsulenter med roboter: – Kutter kostnadene med 90 prosent

Da oljekrisen traff oljeselskapet National Oilwell Varco Norway (NOV) i 2014, måtte de gjøre store endringer med nedbemanninger av 2.500 ansatte som følge av enorme budsjettkutt. De måtte digitalisere og omorganisere for å overleve, og den totale prislappen for endringen var på 160 millioner kroner og tok fem år. En stor del av kostnaden var bruk av konsulenter.

NOV er ikke alene om å bruke store summer på konsulenter. Nylig skrev avisa Nationen at staten brukte 7,8 milliarder kroner på å leie inn konsulenttjenester i 2019. Khrono meldte at universitetet Nord bruker en million på Ernst & Young til «omstillingsarbeid» på lærerutdanningen.

– Det store hinderet for effektiv digitalisering er tiden og pengene som går med for å samle inn informasjon og kartlegge alle prosesser og arbeidsoppgaver. Skal det gjøres riktig må du ha et kobbel av dyre konsulenter.

Det sier Johan Wedel, en gründer fra Kristiansand som har startet Gridd AI, et selskap som vil erstatte konsulentenes manuelle kartlegging av bedrifter med en «chatbot», en digital konsulent. Den digitale konsulenten bruker kunstig intelligens (AI) til å intervjue og samle inn informasjon fra mange tusen ansatte samtidig.

Snudd Watson på hodet

Det er IBMs AI, bedre kjent som Watson, selskapet anvender, og det på en måte som de er først i verden med.

– Vi har snudd IBMs Watson på hodet, vi bruker den på en måte som ikke var tiltenkt. Utgangspunktet til Watson er å gi informasjon til den som etterspør. Men i vårt tilfelle skal AI ta imot og lytte til informasjon, og egentlig veilede videre og forutse hva den ansatte sier, forklarer han.

I tillegg til å samle informasjon fra ansatte, henter systemet til Gridd AI, som egentlig består av en lang rekke AI’er som jobber sammen, også statisk informasjon. AI’ene er i stand til å ta en dokumentserver, en e-post-server eller annen statisk informasjon som bedriften har liggende, titusenvis av dokumenter for eksempel, og mate det inn i AI'ene.

Fra den innsamlede informasjonen generer systemet kart på hvordan hele organisasjonen opererer, det vil si alle prosessene og alle oppgavene organisasjonen har.

– Vår algoritme tar informasjonen og kverner den om til å skape en større forståelse av hvordan bedriften opererer, sier Wedel.

– De kartene vi generer kan brukes til for eksempel å lage nye IT-systemer. Ut fra de målingene vi har gjort så er vi oppe i cirka 90 prosent effektivisering både av tid og kostnader, kontra den gamle måten å gjøre det på, forklarer han videre.

Målingene har selskapet gjort i samarbeid med Universitet i Agder (UiA), der de gjennom intervjuer med ulike konsulenter og bedrifter har gjort en kvalitativ analyse av hvor mye det koster når selskaper går i gang med endringsprosesser.

Ville løse kjedelig studieoppgave med AI

Wedel så egentlig for seg en jobb i politiet, siden han er utdannet spesialetterforsker innen databeslag. Men alle jobbene var i Oslo, og Wedel lengtet hjem til Sørlandet. Derfor tok han en master i informasjonssystemer på UiA som var tungt rettet mot forretningsutvikling. Wedel kom opp med AI-idéen da han skulle løse en oppgave knyttet til prosessledelse.

– Grunnen til at man jobber med prosessledelse innenfor forretningsutvikling er fordi man skal hjelpe folk til å bli digitale og automatisere. På studiet var vi selv ufattelige treige. Faglitteraturen foreslår metoder som er forferdelige manuelle og analoge. Det reagerte jeg på, og jeg spurte meg selv: «Hvorfor skal man gjøre dette på en annen måte enn den vi ber kunder om å gjøre, kan man ikke få en AI til å løse oppgavene?» sier han.

– Vi fikk utdelt noen dokumenter, en case vi skulle jobbe med, og så tenkte jeg at hva hvis jeg bare tok den casen der, scannet den og ga den til en AI, og så får jeg AI’en til å gjøre oppgaven for meg, sånn at jeg får en A, sier han og ler mens han snakker:

– Men, selvfølgelig, man skal aldri undervurdere mengden arbeid i noe for å slippe å gjøre arbeid, he he. Så det tok litt lengre tid å få til, og jeg endte med å gjøre oppgaven manuelt og fikk en B. Men jeg driver fortsatt og jobber med denne AI'en, sier han.

Og det gjør han sammen med sin medgründer Lage Gundersen, som Wedel møtte på UiA, der Gundersen studerte til å bli siviløkonom. På grunn av begrensede midler fikk de ikke startet et AS med det første, og meldte seg derfor på en innovasjonskonkurranse i starten av 2019, der premien var på 30.000 kroner gitt av DNB med flere. De to gikk høyt ut:

– Vi hadde veldig tro på idéen, men hadde nesten ikke penger til aksjekapitalen, og sa derfor at vi venter med å registrere et AS til vi har vunnet Innovation Award 2019, forteller han og oppsummerer kort fortsettelsen:

– Vi vant, fikk penger og startet et firma, sier han.

– Det er «true story», selv om det høres litt kjepphøyt ut nå vi sier det, legger han til.

Fikk støtte av Innovasjon Norge

Selskapet fikk navnet Gridd AI, og har vokst raskt det siste året. Etter at de vant konkurransen bygget de en prototype og fikk et kommersialiseringstilskudd på 630.000 kroner fra Innovasjon Norge.

– Vi kjørte inn en del penger selv, og solgte bil og diverse. Og fikk landet et mbp, minst brukbare produkt (eng. «mvp, minimal viable product») høsten 2019. I mellomtiden vant vi også en innovasjonskonkurranse der vi representerte Norge i Russland, sier Wedel.

AI-systemet har de blant annet testet i et prøveprosjekt med 3B Fibreglas, en fiberglass-fabrikk i Kristiansand. Der kartla de en hovedprosess med ti støtteprosesser, knyttet til innkjøp og hvordan fabrikken får inn nye råvarer. Den digitale konsulenten snakket med de som losser og rapporterer innkomne varer, totalt ti ansatte deltok i prosjektet.

– Det kan bli ganske kompleks prosess, det å sende ordre, ta imot en vare, rapportere og plassere på et lager. Det er en god del mennesker involvert, og det er systemer og veldig mye verktøy og annet som blir brukt i prosessen.

Den digitale konsulenten samlet inn all informasjon og laget et flytkart. Ut fra det kunne ledelsen finne ut hvilke aktiviteter som var tungvinte og unødvendige, og sløyfe dem.

– Vi testet uten at vi hadde gitt de ansatte instrukser og uten at vi hadde vært oppe på fabrikken. Resultatene vi oppnådde der med tanke på hvor lang tid det tok og vår estimerte kostnad, var på rundt 93 prosent i effektivisering både i tid og penger, sier han.

Foruten støtte fra Innovasjon Norge, har selskapet fått god hjelp fra IBM, som Wedel kom i kontakt med under studietiden på UiA, der IBM engasjerte seg i nyskapninger. Det utviklet seg til møter i ettertid.

– Vi hadde månedlige møter med teknologidirektør Loek Vredenberg i IBM, han kjenner feltet vårt ganske godt. Han forstod ganske tidlig hvilken sprengkraft det ligger i teknologien vår. Det å få den selvtilliten fra Vredenberg, det var «priceless», sier han.

Loek Vredenberg gir Karriere360 følgende oppsummering av Gridd AI:

– Gridd AI bruker Watson til å forstå interne arbeidsrutiner og automatisk generere prosesstegninger, og løsningen har så langt produsert gode resultater. Vi ser frem til å fortsette å bistå Gridd AI, og andre norske gründerbedrifter i utviklingen av nye og transformative tjenester basert på kunstig intelligens, skriver han.

IBM har støttet selskapet med 100.000 kroner i ressurser under prototypen. Videre har de nå gitt dem én million kroner frem til sommeren, og så er det kanskje snakk om én million etter det, forteller Wedel.

Kommune-sammenslåing er drømmeprosjektet

Gridd AI består i dag av 25 personer, både fulltid- og deltidsansatte. Nylig har har de flyttet inn i nye kontorlokaler.

– Vi sitter i 700 kvadratmeter med stål og glass nede i forretningsdistriktet Kjøita i Kristiansand, og har blant de største og feteste lokalene i Kristiansand. Det er ganske drøyt for en start-up, sier han.

I skrivende stund er selskapet i gang med en emisjon, men der holder Wedel kortene tett til brystet, og vil ikke avsløre hvilke aktører som er på vei inn i selskapet, før avtalen er signert.

– Det er litt vanskelig å prise oss, men vi lander på et to sifret antall millioner. Det gjør det mulig med en emisjon uten å selge ut for mye. Vi fokuserer på å få inn de riktige menneskene, og vi skal gi dem en god posisjon, sier han.

– Vår ambisjon er ikke å være en stor fisk på Sørlandet, vi jobber med en avtale med distribusjon i Norden og Tyskland. Men strategien for ekspansjon er flytende, vi bryter ny mark og er først i verden med dette. Vi har en åpning nå for å ta markedet, legger han til.

– Hva er drømmeprosjektet?

– Vi har to satsingsområder. Det ene er industrien, herunder olje og energi, og den omstillingen som de må i gang med. De har fått en kjempesmell, men samtidig skal de møte en ny hverdag med miljøkrav. Der ser vi at vi kan gå inn og hjelpe den næringen med å endre ting.

– Deretter er det kommune-Norge. Det er snakk om tusenvis av ansatte og det er veldig få prosesser som er kartlagt. Og i kommunesammenslåinger, der du for eksempel har tre kommuner som slås sammen, med hver sine prosesser og hver sine måter de gjør ting på. Da må de først kartlegge og så finne en prosess som er felles for alle. Der er kommunene tungrodde, så det er noe vi jobber med, avslutter han.