Norsk-støttet superdatamaskin får 1 milliard kroner fra EU

I går skrev Digi om EUs planer om å ta igjen Europas etterslep innen produksjon av tungregnekraft. To land eller konsortier av land skulle få være vertskap for hver sin superdatamaskin i verdensklasse, med 50 prosent finansiering fra EU. Italia, Spania og et konsortium av nordeuropeiske land med Finland i spissen (inkludert Norge) søkte om midlene.

Fredag går EU ut med nyheten om at det blir tre superdatamaskiner i stedet for to, slik at alle søknadene får finansiering. EU opplyser at de også velger å ta med fem mindre systemer i investeringene med minst fire petaflops hver.

– Det ble vanskelig politisk å velge bort en av søknadene, så EU valgte derfor å finne plass til alle de tre prosjektene som søkte, forteller spesialrådgiver Hans Eide i Uninett Sigma2.

Selskapet Uninett Sigma2 har ansvar for offentlig finansiering av tungregneressurser Norge, og organiserer den norske deltakelsen i konsortiet.

Det var en klar forutsetning fra søkernasjonene om at 50 prosent av finansieringen skulle komme fra EU, så alle de tre prosjektene får likevel full finansiering slik det er planlagt, forteller Eide.

EU må derfor finne ekstra midler for finansiering av driften i de senere årene av anleggenes levetid, og det pågår ifølge spesialrådgiveren fortsatt diskusjoner om detaljene rundt hvordan disse driftskostnadene skal dekkes fra EUs side.

• Bakgrunn: Hvem får Europas kraftigste datamaskin: Spania, Italia eller Finand?
• Bakgrunn: Norge investerer 40 millioner i det som kan bli verdens kraftigste datamaskin

Høyest rangering

Ifølge Eide fikk det nordeuropeiske prosjektet høyest rangering på evalueringen, som er utført av en uavhengig ekspertkomité i EU. Komitéen har sett på blant annet karbonavtrykk, og kostnader for henholdsvis etablering og drift.

– Siden vi i Nord-Europa har grønn kraft fikk vi bra score på det som har med karbonavtrykk å gjøre. Vi har også billig strøm i denne delen av Europa, og kjølingen er tilnærmet gratis store deler av året. Varmen fra systemet skal av samme grunn gjøre god nytte som oppvarming av bygninger i Kajaani, sier Eide.

Datasenteret i Kajaani i Finland der maskinen skal plasseres, er bygget ut fra det som tidligere var en papirfabrikk og har rikelig med tilførsel fra miljøvennlige vannkraftverk i nærheten.

Fortsatt vanskelig å konkurrere med stormaktene

Alle de tre planlagte systemene vil ha en ytelse på minst 200 petaflops, eller 0,2 exaflops. Det betyr at superdatamaskinen er en forløper til exascale, maskiner som kan utføre minimum en milliard milliarder beregninger i sekundet.

200 petaflops er på nivå med den i dag kraftigste superdatamaskinen i verden, IBM Summit i Tennessee. Det er imidlertid ikke sikkert at Europa nå går rett inn fra null til tre på topp 10-listen over de kraftigste superdatamaskinene i verden.

– Det står ikke stille i Kina, Japan og USA mens vi holder på med dette, så hvor 200 petaflops plasserer oss om et par år er ikke godt å si, sier Eide.

Digi har tidligere skrevet om USAs nært forestående planer om en exascale-maskin med ytelse på 1,5 exaflops.

• Kraftigst i Norge: Ny norsk superdatamaskin femdobler kapasiteten til norske forskere og blir landets kraftigste med 5,9 petaflops (saken kan leses av abonnenter).

Norge spytter inn 40 millioner

Til sammen to milliarder norske kroner skal brukes på den nordeuropeiske investeringen — én milliard fra EU og én milliard fra konsortiet. Norge, som en av de 7 nasjonene i det nordeuropeiske konsortiet, spytter inn 40 millioner. Finland, som vertsnasjon, spytter inn desidert mest med nær halvparten av konsortiets bidrag.

Når systemene er operative får EU og konsortiene tilgang på tungregnekraft tilsvarende det de har investert. Utgangspunktet er at EU fordeler halvparten av ressursene til hele Europa basert på vitenskapelige vurderinger, mens den andre halvparten kan brukes av nasjonene i konsortiene som de vil.

Storinnkjøp

Andre pinsedag skal fire eksperter for Uninett Sigma2 og de norske universitetene til Helsinki for å begynne på neste steg i prosessen. Der skal de forberede signering av avtale med EU og begynne med utforming av spesifikasjonskrav til det enorme forestående innkjøpet.

– Det kan være dumt at tre kjempemaskiner kjøpes samtidig. På en annen side kan det være en fordel å kjøpe inn alt samtidig for å få fordelene ved storinnkjøp. Det diskuteres nå hvilke egenskaper de tre superdatamaskinene skal ha slik at de ikke blir dønn like men heller samlet sett dekker ulike behov, sier Eide.

Systemet i Finland skal etter planen være operativt i løpet av 2021.