Snart skal KI-milliarden deles ut: – Vi må være gode på nisjer som er viktige for oss

Høsten 2023 besluttet regjeringen å gi en milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens (KI).

850 millioner av KI-milliarden skal gå til 4-6 nye forskningssentre som sammen skal utgjøre «nasjonalt forskningssenter på kunstig intelligens»

KI-sentrene skal finansieres med 75–200 millioner hver.

Forskningsrådet, som forvalter pengene, har nå fått inn 50 søknader om å etablere disse sentrene, etter at søknadsfristen gikk ut 15. januar.

– Denne satsingen er viktig for at vi skal ha selvråderett over teknologier som kan få svært store konsekvenser for samfunnet, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en uttalelse.

– Landslagsbygging

KI-milliarden kommer i tillegg til en løpende portefølje i Forskningsrådet med pågående prosjekter KI-relatert forskning på rundt 900 millioner årlig.

– Målet med pengene og sentrene er gi kvaliteten og kapasiteten i den nasjonale KI-forskningen et løft. Det vil gjøre oss i stand til å forstå og bruke KI bedre, innovere, videreutvikle det andre har utviklet, og å ta KI i bruk, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i forskningsrådet for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor.

– Det er noe et hvert land må ha nå, det handler også om nasjonal suverenitet, legger hun til.

Fahlvik kaller det landslagsbygging.

Det er ikke snakk om rene tildelinger til etablerte forskningsenheter, men til helt nye, samarbeidsstrukturer der forskningsorganisasjonene er sentrale, og i tett samarbeid ned næringsliv og offentlig sektor. Sentrene kan gjerne være virtuelle, forteller Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør i forskningsrådet for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor.

De resterende 150 millionene fra KI-milliarden skal rettes til internasjonalt samarbeid, utvikling av unge talenter gjennom stipendiater, samt en koordingeringsfunksjon for norsk KI- forskning og dens interessenter.

– Må være gode på nisjer som er viktige for oss

I den globale sammenhengen blir summene i norske KI-satsingen fort små.

Noe av det første president Donald Trump gjorde denne uken, var å fjerne de begrensningene som fantes på føderalt nivå. Dermed kan KI-aktørene i landet gi full gass. Selskaper som Softbank, Oracle og Open AI investerer 500 milliarder dollar i KI-satsingen Stargate, tilsvarende drøyt 5600 milliarder kroner.

– Vi kan aldri konkurrere med alle land eller de beste på feltet i full bredde, men vi må være gode på nisjer som er viktige for oss som demokrati og velferdsnasjon og for vår internasjonale konkurransekraft, som innen energi og maritim sektor, sier Fahlvik.

– Målet er å løfte gulvet og ta sterke posisjoner på nisjeområder og utdanne kandidater på et høyt nivå som kan komme inn i de gode internasjonale nettverkene.

Tungrengekapasitet, infrastrukturen som kreves for kunstig intelligens, er ikke en del av finansieringen.

– Vil styrke forskning og utvikling uavhengig av tildeling

Forskningsrådet fikk inn 122 skissesøknader sommeren 2024, som nå i januar har blitt til 50 søknader.

Bak de 50 søknadene står 600 unike aktører, opplyser Forskningsrådet. Deriblant 151 forskningsinstitusjoner både i Norge og andre land, 225 bedrifter og over 131 offentlige virksomheter, 6 fylkeskommuner og 28 kommuner står bak søknadene.

– Det tyder på at miljøer har funnet sammen og nytt, lovende samarbeid er etablert, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet i en uttalelse.

Hun mener nettverkene som er etablert trolig vil styrke forsking og innovasjon knyttet til KI uavhengig om de får sentertildeling eller ikke.

Kriterier

Forskningsrådet vil nå frem til påske gjøre et utvalg fra søkerbunken som de vil kalle inn til et intervju, før den endelige avgjørelsen skal være på plass i juni. Sentrene skal være i drift fra august i år, og finansieringen går over fem år fra da.

Forskningsrådet vil vurdere ut fra søknadsbunken om det blir fire, fem eller seks sentre.

– Det som blir avgjørende her er hvilke midler de har søkt om, at det passer inn i budsjettrammen, og at vi får sentre som er tunge på hver av de tre hovedsporene, sier Fahlvik i Forskningsrådet (se faktaboks).

Hvert senter bør ha med to av de tre hovedsporene, opplyser Fahlvik.