Da myndighetene skulle frigi store mengder data, trykket toppsjefen ved FFI på den «røde knappen»

I «Lederliv» snakker Karriere360 med ledere i norske teknologiselskaper om lederhverdagen og hvordan de ser på seg selv som leder.

John-Mikal Størdal er administrerende direktør ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), en stilling han har hatt siden 2012. Karrieren i FFI startet helt tilbake i 1989, da han begynte som vernepliktig forsker. Videre gikk han gradene som blant annet forskningsleder, forskningssjef, forskningsdirektør og stabssjef, bare avbrutt av noen forskningsopphold i utlandet.

Av utdanning har Størdal en Master of Science i Aeronautics and Astronautics fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA og sivilingeniør i teknisk kybernetikk fra NTH (NTNU). Han også tatt sjefskurset ved Forsvarets høgskole.

Strødal sitter som nasjonal representant i NATO Science and Technology Board, og i fjor ledet han ekspertutvalget som så på «Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet» for samferdselsdepartementet. Nylig ble han oppnevnt i Nasjonalt geodataråd.

Meningsfylt med missilteknologi

– Hvorfor startet du i FFI?

– Som det så ofte er, litt tilfeldig. Det hele begynte med at FFI kom og holdt en presentasjon på NTH i studietiden, kombinert med et ønske om å gjøre noe faglig interessant i førstegangstjenesten. Med bakgrunn som sivilingeniør innen teknisk kybernetikk, ble jeg overbevist om at FFI var stedet hvor jeg virkelig kunne få utfolde meg faglig.

– Hvordan fikk du jobben?

– I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om å fortsette ved FFI etter verneplikten, men jeg ble jo etter hvert godt kjent med instituttet og hvordan de arbeidet her. Jeg fikk utfordrende oppgaver knyttet til missilteknologi og senere, undervannsteknologi. Anvendelsen og nytten av avansert teknologi for å sikre landet stod i høysetet, og det opplevde jeg som meningsfylt. Inspirerende medarbeidere og det nære samarbeidet med Forsvaret og forsvarsindustrien bidro også til at jeg etter hvert søkte på en forskerstilling som jeg var så heldig å få.

– Hvilken rutine/metode har du for å få ting raskt gjort?

– Å velge ut hva jeg kan gjøre selv og hva jeg bør fordele til andre, er noe jeg synes jeg stadig utvikler meg på. Ellers forsøker jeg å gjøre det jeg oppfatter som de store og viktige tingene først og fylle inn med mindre ting innimellom. Jeg er ekstra fornøyd med meg selv når jeg klarer å få unna de tingene jeg ikke er mest motivert for, før jeg går i gang med det som jeg virkelig brenner for.

– Hva gjorde kandidaten som har imponert deg mest under et jobbintervju?

– Jeg satt i tilsettingskomiteen for en direktørstilling i Nato og kandidaten kom fra en svært ansvarsfull stilling med et budsjett som omtrent tilsvarte et halvt norsk statsbudsjett. Jeg var ikke så høy i hatten selv, før intervjuet, men ble mektig imponert over hvordan søkeren på den ene siden var ydmyk og opptatt av å skape merverdi for Nato og medlemslandene, samtidig som det på en enkel og faktaorientert måte kom tydelig frem hvordan personlige egenskaper, kunnskap og erfaring skulle benyttes for å få det til.

– Jobbsøkere over 55 år, har de kjangs?

– Jeg fyller 55 år selv i løpet av året, så svaret må selvsagt bli et rungende «ja». Spøk til side, så mener jeg det handler mer om kompetanse og personlighet, enn alder. På FFI har vi mange som bidrar på en utmerket måte til de er 70.

– Hvordan får du arbeidsro og hvordan håndterer du avbrytelser?

– De siste årene har jeg reist kollektivt og benytter tiden til å lese eller svare på eposter, samt friske opp tyskkunnskapene med appen Duolingo. Jeg liker ellers å komme tidlig på kontoret og ha litt rolig kontortid før det braker løs.

– Hvordan henter du inspirasjon til å utføre jobben din?

– Gitt situasjonen i verden akkurat nå, henter jeg ekstra mye inspirasjon og motivasjon fra det vi er til for – kall det gjerne samfunnsoppdraget om du vil. FFI skal bidra til et effektivt og relevant forsvar, et sikkert samfunn og en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Går det litt tungt en dag er det også fenomenalt inspirerende og høre om hva de mer enn 700 FFI'erne holder på med og hvordan det de gjør bidrar til å sikre Norges suverenitet og handlefrihet.

– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?

– Orienteringer fra medarbeidere er alltid både svært nyttige og lærerike. I tillegg kommer deltagelse i ulike internasjonale samarbeidsgrupper, og da spesielt i regi av Nato og nære allierte. Jeg hører ellers mye på podkast, ikke minst når jeg er på reise eller gjør forefallende arbeid på hjemmefronten. Teknisk Ukeblads Teknisk sett, og The Economist er blant favorittene, i tillegg til vår egen podkast, Ugradert.

– Åpent landskap, beholde eller droppe? Yay or nay? Hvorfor?

– Nay og Yay. Mye av arbeidet på FFI krever dyp konsentrasjon og lange tanker som Kahneman beskrev på en veldig god måte i boken sin. I tillegg kommer naturligvis hensynet til «need to know». Mye av arbeidet vi gjør er skjermingsverdig og skal ikke deles mer enn nødvendig. I andre deler av virksomheten har vi gode erfaringer med åpne landskap og jeg vil her spesielt trekke frem «Messa», hvor en stor del av sommerstudentene våre får boltre seg hver sommer.

Må stole mer på andre

– Hvordan oppfatter du deg selv som rollemodell?

– Jeg kommer fra det som mange vil beskrive som enkle kår i en liten bygd som heter Herand i Hardanger. Oppfør deg ordentlig mot alle, arbeid hardt og lær så mye som mulig, var det enkle budskapet hjemmefra. Resultat og innhold var viktigere enn form. FFI er en «smeltedigel» av personer fra hele landet som jeg opplever at vektlegger mange av de samme kvalitetene og verdiene. Som leder er en om man vil eller ei, rollemodell, og jeg forsøker gjøre det samme som jeg sier. Det betyr at handlingene må være i tråd med verdiene våre – skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig.

– Hva er dine styrker og dine utfordringer?

– Morsomt at du spør om det for vi arbeider med tilbakemeldingskultur på FFI akkurat nå. I følge tilbakemeldingene er jeg god til å se det overordnete strategiske bildet, påvirke FFIs utvikling i lys av det, og å formidle FFIs overordnete budskap. Men jeg må samtidig lære å overlate flere saker til andre og stole mer på at det blir håndtert på beste måte. I tillegg forsøker jeg å få mer tid internt på FFI.

– Hva er det modigste du har gjort som leder?

– Akkurat nå iverksetter vi et stort og langsiktig moderniseringsprosjekt for hele instituttet som vi skal gjennomføre på en skikkelig og ordentlig måte. Det skal sørge for at FFI også i fremtiden innehar rollen som landets fremste FoU-institusjon og rådgiver på forsvarsteknologiske spørsmål.

– En annen episode jeg husker, ligger litt tilbake i tid da det var snakk om at myndighetene skulle frigi store mengder data. Jeg var forskningsdirektør for daværende avdeling, «Maritime systemer», og mente, med stor og entusiastisk støtte fra medarbeiderne mine, at dette i betydelig grad ville svekke Norges sikkerhet.

– Jeg trykket da i overført betydning på den store rød knappen. Jeg var trygg på at det vi mente var riktig, men svært usikker på hvordan det ville bli mottatt. Heldigvis ble vi hørt, og i dag tror jeg mange er glade for det.

– Hva eller hvem er dine største gledeskilder som leder?

– Medarbeidere som lykkes med å skape nyttige og gode resultater er en viktig gledeskilde. Det skjer heldigvis ofte på FFI, så jeg er ofte glad. Å se våre oppdragsgivere lykkes som følge av bidrag fra oss, gjør meg også stolt og glad.

– Nylig deltok jeg på FFIs årlige juletrefest og fikk snakke med familiene til mange av våre yngre medarbeidere. Det er andre viktige «resultater» av FFI og det var kjempekjekt.

– Det samme gjelder for det årlige møtet med sommerstudentene våre, når de viser frem hva de har gjort i løpet av tiden hos oss. Jeg slutter aldri å bli imponert over hva de får til i løpet av noen få sommeruker, og tenker i mitt stille sinn at hvis vi bare får gitt disse det riktige handlingsrommet, så er pensjonen sikret.

– Hva er den vanligste tilbakemeldingen du har fått som leder?

– At jeg burde være mer rundt og ute på instituttet. En intensjon som dessverre altfor ofte må vike for eksterne møter og reiser.

– I hvilke situasjoner blir ditt relasjonelle mot mest utfordret?

– Ved FFI er det få som slutter. Jeg velger å tro at det er fordi FFI er et spennende, utfordrende og godt sted å være. Men det betyr også at man som leder må fatte beslutninger som kan være upopulære, hvor gamle medarbeidere og tidligere nære kolleger kan føle seg oversett. Jeg må innrømme at det ikke er lett, og noe som krever at jeg har blikket festet på hvor FFI skal og hva FFI skal oppnå.

– Hva, i jobbsammenheng, utfordrer din raushet?

– Dårlig forberedte møter som begynner for sent og varer for lenge.