Mange etterspør lidenskapelige medarbeidere. Slik dyrker du god arbeidslidenskap

– Det er viktigere for oss at de ansatte er lidenskapelige, engasjerte og villige til å lære nye ting enn at de er de flinkeste i klassen på papiret. Har man en yrkesstolthet, lager man bedre produkter. Vi ønsker at utviklerne og designerne brenner for faget sitt, sier Andreas Beining, daglig leder i appbyrået Beining & Bogen.

Han og makker Håkon Bogen startet firmaet for 5,5 år siden, og gründerbedriften teller nå totalt 11 stykker. Byrået søker stadig etter nye kollegaer, og er for tiden på utkikk etter to nye utviklere. En av tingene de ofte etterspør er lidenskap for faget. Beining mener lidenskap og et morsomt arbeidsmiljø er blant styrkene til byrået som blant annet har jobbet for Kolonial.no (Oda), Godt Brød og Kahoot, og som også underviser i iOS-utvikling på Høyskolen Kristiania.

– Har man ikke interesse og engasjement innenfor tech, ligger man fort etter i vår bransje. Det er ekstremt viktig å være interessert og følge med. Mange hos oss utvikler egne ting etter arbeidstiden for å holde seg oppdatert, forteller han.

To typer lidenskap

Lidenskap benyttes ofte om folk som virkelig elsker og går opp i det de holder på med. Prototypen er kanskje kunstnere, eller gründere, som lever og ånder for jobben døgnet rundt. Men også utviklere er blant dem som virkelig lever for og med jobben, og stadig flere bransjer etterspør lidenskap i jobbannonser. I skrivende stund ligger det 578 stillinger på Finn.no der arbeidsgivere, fra ulike bransjer, har lidenskap på kvalifikasjonslista. En lidenskap kan gjøre at jobben føles som en hobby. Men det å identifisere deg for sterkt med jobben kan være uheldig, viser forskningen.

– Lidenskap er fantastisk, men du må klare å skille mellom tvangsmessig og harmonisk lidenskap, sier førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI Oslo, Ide Katrine Birkeland.

Hennes doktorgrad vektla forskjellen mellom to forskjellige former for lidenskap. Harmonisk lidenskap er når jobben føles morsom og viktig, og denne formen for lidenskap gir ofte arbeidsprestasjon, velvære, kreativitet, flyt og forpliktende engasjement for organisasjonen.

Tvangsmessig lidenskap vokser frem når arbeidet tar en uforholdsmessig stor del av livet, er knyttet opp til egen selvfølelse eller ønsket om sosial status. Dette kan være direkte skadelig.

– Lidenskap er når du identifiserer deg med jobben din. Ved å ha en harmonisk lidenskap er det derimot flere ting som definerer deg og hvem du er. Du har flere bein å stå på om arbeidet forsvinner, sier Birkeland og fortsetter:

– Har du en tvangsmessig lidenskap, er jobben det eneste som definerer deg, og du blir mer sårbar for endringer i arbeidslivet. Det er en problematisk holdning å ha til jobben din, det er slitsomt for deg og andre.

Høy andel teknologer

Hennes studie var basert på undersøkelser blant 1200 teknologer og ingeniører. Studien gikk over ett år, og temaene som ble kartlagt var arbeidslidenskap, velvære, adferd og omgivelsene på arbeidsplassen. Birkeland fant at 40 prosent av de spurte hadde en høy grad av harmonisk lidenskap for jobben sin. En slik lidenskap fører til høyere grad av velvære på arbeidsplassen. 15 prosent hadde derimot en score som tenderte mot å være skadelig. Tre prosent av deltakerne var sterkt preget av tvangsmessig lidenskap – de fleste av disse var menn.

– Årsaken til at jeg valgte den yrkestypen er fordi de har en lang utdannelse innenfor feltet sitt, og at vi derfor antok at de hadde en strek og genuin interesse for det de jobbet innenfor, sier Birkeland, men legger til at ingeniørene og teknologene likevel hadde samme gjennomsnitt som andre bransjer.

– Men 15 prosent av alle de spurte, scoret på tvangslidenskap over gjennomsnittet. Det er flere enn forventet og veldig lite fordelaktig.

Birkeland mener funnene er urovekkende fordi høye nivåer av tvangsmessig lidenskap ofte knyttes til jobbstress, konflikter og utbrenthet. Ansatte med en identitet direkte knyttet til jobben har også en tendens til å oppføre seg mer uhøflig overfor kolleger.

–Det er lettere å bli utbrent når du kun har én identitet, og den handler om jobben, slik det er i tvangsmessig lidenskap. Da vil endringer i jobben påvirke deg veldig sterkt, og du blir avhengig av at andre synes du er flink.

– Har du tvangsmessig lidenskap blir du frustrert om du føler at noen gjør noe feil. Det er ikke rom for utforskning, fordi jobben handler om hvem er du som person og noe som definerer hele ditt liv. Det gjør at du blir så sårbar, og kan gjøre dumme valg. Du blir også vanskelig å jobbe med, forteller hun.

Lidenskap fra lidelse

Birkeland trekker frem at ordet lidenskap alltid har hatt dette litt dystre bakteppet. Etymologisk stammer det engelske ordet «passion» fra latinske «pati», som betyr å lide. Derfor ble ordet lide også benyttet som utgangspunkt for den germanske oversettelsen.

– Grunntanken var at begrepet handlet om noe som er veldig intenst og smertefullt. Men intensiteten av det ordet har minket ganske kraftig med tidens tann, forteller Birkeland.

– Jeg tenker at begrepet har blitt utvannet og misforstått i dagens språk. Det er ikke i seg selv et problem at språket endrer seg, men det er interessant å se på forskjellen på lidenskap og motivasjon. Etymologien i motivasjon handler om bevegelse, noe som setter i gang noe. Hva driver deg? Kanskje er det en sunnere drivkraft enn at selve identiteten din kun er knyttet til jobb, sier hun.

Harmonisk lidenskap er derimot bra og noe flere burde tilstrebe.

– Har du harmonisk lidenskap, er en dårlig dag på jobben kjipt, men du kan gå hjem og være en god mamma eller gjøre andre ting som kan gi deg bekreftelse, sier hun.

Grep mot tvangslidenskap

For å motvirke tvangsmessig lidenskap er det ifølge forskeren viktig å jobbe i et godt arbeidsmiljø som er mestringsorientert, der det er samarbeid, fellesskap og rom for personlig utvikling. Hard konkurranse mellom kolleger og sosial sammenligning vil derimot kunne forsterke en tendens med tvangsmessig lidenskap.

– Et miljø som er individfokusert vil forsterke sammenhengen mellom tvangsmessig lidenskap og utbrenthet. Mens denne sammenhengen vil bli svakere i arbeidsmiljø med sterk fellesskapsfølelse, og der du har en opplevelse av at lederen og kollegene støtter deg. Slike mestringsorienterte arbeidsmiljøer gir en buffereffekt mot tvangsmessig lidenskap.

Som leder er det viktig å legge til rette for mestring på arbeidsplassen. Det er også viktig å snakke med, og virkelig lytte til, en person som knytter identiteten sin for tett opp mot jobben. Bare på den måten kan man forstå hva som skjer, og så forsøke å endre situasjonen, mener Birkeland.

Føler du at du selv nærmer deg tvangsmessig opptatthet av egen jobb, er det viktig å lete etter andre arenaer der du kan blomstre, slik at ikke hele livet dreier seg om jobb.

– Det er viktig å ha hobbyer, og andre deler av livet som arenaer for mestring, sier Birkeland.

– Men om man har tippet over et visst nivå av tvangsmessig lidenskap, nærmer man seg en avhengighet som er vanskelig å få bukt med på egen hånd. Da trenger man ekstern hjelp for å bryte ut av det som skaper den identiteten.

Birkeland råder også de som er ansvarlige for ansettelser å være påpasselige med folk som virker for engasjerte.

– Under et intervju må du sjekke ut at vedkommende har andre områder i livet som også gir dem noe. Har de kun jobben, gjør bedriften seg selv en bjørnetjeneste ved å ansette akkurat den personen.

Input fra andre

It-gründer Andreas Beining kjenner til folk i bransjen som er blitt så lidenskapelige opptatt av jobben at de har brent lyset i begge ender – og blitt utbrente. Ved egen arbeidsplass jobber de mye med å skape et morsomt og læringsorientert arbeidsmiljø. De forsøker også å inspirere folk til å engasjere seg for andre ting enn bare koding.

– Jeg brenner for jobben og tenker derfor ikke at jeg jobber så mye, selv om timelisten kanskje sier noe annet. Men jeg forventer ikke at de andre jobber like mye, sier han.

– Vi er veldig opptatte av at jobben skal være gøy, men det er også viktig for oss at «når du har fri, så har du fri». Har du lyst til å programmere i fritiden, er det fint. Men det er sunt å få input fra andre områder i tillegg. Vi har blant annet en intern opplæringsserie der vi inviterer inn folk fra andre bransjer for å gi oss innsikt i andre ting enn det vi konkret jobber med.