For første gang tjener unge kvinner mer enn menn i IT-bransjen

Ingen tjener bedre i IT-bransjen enn menn mellom 50 og 54 år, ifølge tall fra SSB.

Men så begynner lønnskurven å gå uforklarlig nedover. Nedturen er langt brattere enn for en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker.

SSBs lønnskurve for IT-bransjen i 2019 viser en tydelig nedgang rundt to tredjedeler ut i karrieren. Det gjelder for både kvinner og menn, men særlig kvinner.

Og det gjelder ikke bare for i fjor. Tall fra henholdsvis 2008 og 1999 viser at lønnskurven alltid har fått en knekk for ansatte i IT-bransjen.

El- og IT forbundssekretær, Geir Aasen, er med på å tenke høyt om hvorfor lønnskurven ser sånn ut for en samlet bransje.

– Vi kan ikke gi en nøyaktig forklaring på statistikken, men dette kan jo være et uttrykk for at yngre arbeidstakere foretrekkes over de eldre, sier Aasen.

Han mener at dersom mange i bransjen foretrekker yngre når de ansetter, samtidig som at antallet studenter som kommer ut fra høyere utdanning er begrenset, blir konkurransen stor.

Da kan arbeidsgivere sikre at de får inn nye ansatte ved å friste med mer lønn enn det de allerede betaler eksisterende ansatte.

– Behov for mer spesialisert kunnskap kan også ha noe å si, da en bedrift kan bestemme seg for at de vil jobber innen for en viss «stack». Det snevrer inn utvalget noe, spesielt hvis du ønsker noen som allerede kan stacken og ikke trenger kursing før de kan begynne å produsere, sier Aasen.

Unge kvinner tjener mer enn unge menn

Ser man på forskjellene mellom kvinner og menns lønn, er det store forskjeller mellom aldersgruppene. Kvinners startlønn i 2019 var litt høyere enn menns i den aller yngste aldersgruppen.

Spørsmålet er om dette er generasjonen i IT-bransjen som kommer til å tjene like mye gjennom hele karrieren.

Tallene fra rundt 10 og 20 år tilbake viser at forskjellene minsker mellom kjønnene.

I 2008 var lønnsforskjellen mellom kvinner og menn på 24 prosent de siste årene av karrieren.

I fjor var den på 17 prosent.

Slik (under) så lønn for kvinner og menn ut i 1999. Den viser langt større forskjell mellom kjønnene i prosentvis månedslønn.

Grafen viser også at lønnsknekken kom tidligere for kvinner (før fylte 40 år) enn for menn.

I løpet av 2020 og 2021 skal veldig mange virksomheter offentliggjøre lønna til henholdsvis kvinner og menn, inndelt i sammenlignbare grupper i virksomheten.

IT-student Alis Wilken Wilson er prosjektkoordinator for Jenteprosjektet Ada ved NTNU. Hun har ennå ikke begynt å jobbe, men hun tror noe av årsaken til lønnsforskjeller ligger i at menn krever å få bedre betalt.

– Min egen erfaring er at jeg blir lett fornøyd når jobben er gøy. Min intensjon er ikke å få bedre lønn når jeg har gjort et godt arbeid. Jeg gjør noe jeg synes er gøy, det er ikke noe jeg vil ha mye mer penger for.

En Nito-undersøkelse viser at færre kvinner enn menn blant deres medlemmer forhandler om lønn.

Wilson mener også at lønnsforhandlinger kan være noe menn gjør i større grad enn kvinner.

– Jeg har ikke lyst til å skylde på kvinnene. Men jeg mener at hvis menn er flinkere til å forhandle om lønn, bør bedriftene invitere kvinnene til å forhandle også, sier hun.

Wilson tror at dersom hun som yrkesaktiv får vite at hun jobber et sted der menn med lik bakgrunn tjener mer enn henne, vil det føre til at hun forhandler om høyere lønn.

– Det gjør det definitivt lettere å forhandle. Det er tabu å snakke med andre om lønn, og det kunne vært mer åpent, sier Wilson.

Likestillingslov mot lønnsforskjeller

Offentlige kjønnsforskjeller mellom lønn er en del av Likestillingsloven.

NITO-advokat Marianne Kjellsen er glad for endringene i loven.

– Når nå arbeidsgiverne skal kartlegge lønnen til sine ansatte, fordelt på kjønn innenfor samme stillingsgrupper, gir det en mulighet for arbeidsgiver til å bli bevisst eventuelle lønnsforskjeller, sier Kjellsen.

– Hvis arbeidsgiver får kunnskap om at det er forskjeller i lønn mellom kjønn i samme stillingsgruppe, håper og tror jeg at arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomheten ønsker å se nærmere på tallene og vil ønske å finne årsaken til lønnsforskjellene.

Å lønne kvinner og menn ulikt på grunn av kjønn er diskriminering i strid med norsk lov.

Hvilke stillinger som skal inngå i «en stillingsgruppe» i en virksomhet, skal drøftes med de tillitsvalgte.

– Det viktig at de tillitsvalgte er bevisst på at denne kartleggingsplikten, sier Kjellsen.

Paragraf 26 i Likestillingsloven gjelder alle offentlige arbeidsgivere og alle private virksomheter med over 50 ansatte. Tillitsvalgte som arbeider i virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte kan kreve at arbeidsgiver kartlegger lønn fordelt på kjønn i stillingsgrupper.