Lovforslag kan forby betaling av løsepenger

For å spenne bein på forretningsmodellen til cyberkriminelle, så vil Australia nå vurdere å innføre et lovforbud mot å betale løsepenger.

Det opplyste innenriks- og cybersikkerhetsminister Clare O’Neil på søndag, melder The Record.

Hvorvidt et forbud kan løse problemet er en helt annen sak, påpeker André Schackt, teknologidirektør i Orange Cyberdefense Norway. Den norske eksperten uttaler seg til Digi lenger ned.

Hardt rammet

Utspillet fra regjeringen i Australia kommer etter en rekke massive datainnbrudd og lekkasjer, som har rammet australske virksomheter den siste tiden.

Medibank ble frastjålet persondata om 9,7 millioner kunder. Helseforsikringsselskapet har nektet å betale løsepenger.

Sist uke begynte utpresserne å lekke abortlister, lister over mennesker som skal ha mottatt behandling for rusproblemer og andre svært sensitive helseopplysninger.

I høst er millioner av australiere også berørt av et omfattende cyberangrep mot Optus, landets nest største mobiloperatør.

Delte meninger om forbud

Forbud er et tema som er debattert en god del, og det virker å dele de fleste i to leire, hva gjelder om det er en god eller dårlig idé. Det later ikke å være noen bred enighet, ifølge André Schackt.

– Det vi allikevel kan være enige om er at vi ikke klarer å stoppe cyber-utpressing uten at vi klarer å stoppe flyten av penger, men hvorvidt et forbud mot å betale løser problemet, er en annen sak, sier teknologidirektøren.

Han deler sine refleksjoner med punkter både for og imot, som er gjengitt i faktaboksen under.

Gråsoner

Sammenfattet mener den norske eksperten at forbud kan betraktes fra ulike vinkler:

– Fra et individuelt synspunkt vil kriminalisering av betaling bety at virksomheter kommer til å lide, kanskje til og med gå konkurs, folk mister jobben, og så videre.

Fra et kollektivt synspunkt vil ikke problemet forsvinne av seg selv slik trenden ser ut nå. Problemet fortsetter å vokse, det vil bli enda flere offer i fremtiden, og denne «næringen» (cyberkriminelle, red.anm.) kommer til å vokse i omfang etter hvert som tiden går, mener han.

– Sånn sett kan det være at kriminalisering av betaling kan være et virkemiddel, det er logisk, og kanskje nødvendig. Samtidig kan det være gråsoner i midten, der eksempelvis betaling er ulovlig, men myndighetene kan også tilby hjelp til ofre på forskjellige vis når uhellet er ute.

Sikkerhetseksperten mener det er interessant at omfanget av cyber-utpressing mot virksomheter ser ut til å variere fra region til region.

– Australia (og Norge) er ifølge våre statistikker ganske lite rammet enn så lenge (og er i forhold til «tilstedeværelse på internett» også ganske små), og da kan det muligens ha en preventiv effekt å innføre et slikt lovforbud. Man sender et klart signal om at våre virksomheter kommer ikke til å betale, og oppfordrer dermed de kriminelle til å se etter pengene sine et annet sted. Det er dog en strategi som antagelig har begrenset levetid, sier André Schackt i Orange Cyberdefense.

Varsler skjerpet straff

Uttalelsene om å forby ofrene å betale løsepenger falt dagen etter at den australske statsråden kunngjorde et nytt initiativ der både politi og etterretning skal samarbeide.

Det skal opprettes en ekspertgruppe med om lag 100 ansatte, som får i oppgave å stanse cyberkriminelle og trusselen de utgjør mot nasjonale interesser. Beskjeden som gis er tydelig: Australia vil kjempe tilbake.

– Ekspertgruppa skal jakte ned drittsekkene som er ansvarlig for disse ondsinnede forbrytelsene, sa Clare O’Neil under en pressekonferanse, sitert blant annet av Reuters.

Regjeringen i Canberra varsler samtidig at de planlegger å vedta nye personvernlover med skjerpede straffer for sikkerhetsbrudd.

Bøtenivået for virksomheter som rammet av datalekkasjer skal økes til minst 50 millioner australske dollar, noe som tilsvarer 340 millioner norske kroner.

– Det vil gi et sterkt insentiv for selskaper og store organisasjoner til å gjør en bedre jobb med å beskytte kundenes data og hindre framtidige sikkerhetsbrudd, konstaterer de.