Personlige piksler: Folk ser ulikt innhold på samme skjerm

Selv om de fleste i dag har et boardingkort til flyet på en smarttelefon hvor man fortløpende kan følge informasjoner om flyets avgang, må mange likevel stikke innom den store, uoversiktlige oversiktsskjermen som viser alle kommende flyavganger.

Senere i år blir det snudd opp-ned på denne opplevelsen for flypassasjerer som bruker amerikanske Delta Airlines i Detroit. Her kan man nemlig få individuelle informasjon på en stor fellesskjerm, mens sidemannen ser helt annen informasjon, men på den samme skjermen.

Det er oppstartsbedriften Misapplied Sciences som nå skal teste en ny skjermteknologi der flere mennesker kan se forskjellig innhold på samme tid og på samme skjerm.

Bedriften kaller skjermteknologien sin for multi-view pixels. Det innebærer at hver piksel sender ut lys i forskjellige farger i forskjellige retninger. Så selv om to mennesker ser på samme piksel, ser de ikke nødvendigvis de samme fargene. Det er motsatt av de konvensjonelle pikslene, som sender ut lys i én farge i alle retninger.

Ideen er å kombinere piksel-teknologien med lokasjonsteknologi og sensorer, slik at innholdet på skjermen målrettes etter hvor man befinner seg i lokalet.

Alt dette foregår uten bruk av VR-briller eller kameraet på en smarttelefon. Den grunnleggende ideen bak den nye piksel-teknologien er at man kan få personlig innhold på alle skjermer, uansett hvor skjermen er plassert. Det kan for eksempel være på en veistrekning, hvor bilen som kjører 80 kilometer i timen får en advarsel om å senke hastigheten, mens biler som kjører langsommere får en annen beskjed.

Kjent teknologi blir nå anvendelig

Misapplied Sciences kaller teknologien sin for parallel reality, altså parallell virkelighet, og det er faktisk en veldig god betegnelse for å beskrive teknologien, selv om den nok først og fremst har blitt utviklet til markedsføring og PR-bruk.

Selv om de er de første til å bruke dette begrepet, er teknologien og konseptet bak langt fra ny, og kalles ofte for Light Field Display, hvor man sender ut forskjellig lys i forskjellige retninger, slik at det ene øyet ditt ser en piksel med én farge, mens det andre øyet ser en annen farge. Hvis du forflytter deg rundt, ser du andre farger igjen.

Men det er ingen som ennå har lyktes med å oppnå et reelt gjennombrudd med light field displays, blant annet på grunn av de høye kostnadene og den forholdsvis lave oppløsningen, både i forhold til selve bildet og vinkeloppløsning. I de beste light field display-prototypene sendes det ut lys i for eksempel 50 x 50, altså 2500, retninger samtidig.

Dette gir en veldig begrenset bildeoppløsning på noen få hundre piksler i bredden. Problemet er displayets båndbredde. Det må i forveien mange millioner tynnfilms-transistorer til for å koble sammen kretsløpene i en OLED-skjerm, og å klemme inn 2500 ganger så mange transistorer, er helt urealistisk i dag.

Misapplied Sciences har jobbet med piksel-teknologien sin siden 2014, og fortalte første gang om ideen sin med parallel reality i 2018. Men det er først nå at teknologien deres blir testet i virkelige forhold på en offentlig flyplass.

Det fortalte bedriften på den store forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas i januar. Det er det amerikanske flyselskapet Delta Airlines som vil teste løsningen på flyplassen i Detroit, hvor kundene deres i første omgang kan skanne et boardingkort ved inngangen til selskapets flylounge.

Her kan du se en gjennomgang av løsningen som ble vist fram på CES, og er lagd av nettmediet Toms Guide .

Dansk piksel-ekspert: Imponerende

I Danmark jobber Steen Iversen fra bedriften RealFiction også med retningsbestemte piksler, men i en mer kompleks utgave til 3D-hologrammer, slik at man kan bevege seg rundt i et 3D-hologram ved hjelp av retningsbestemte piksler. Det er først nå han hører om Misapplied Sciences, men førsteinntrykket hans er veldig godt.

– Det er ganske imponerende hvordan de (Misapplied Sciences, red.) har implementert den retningsbestemte pikselteknologien, selv om teknologien etter hvert har vært kjent en stund. Spesielt måten de håndterer lokasjonsbestemmelse av seerne og retningsbestemmelsen av pikslene ser imponerende ut, sier teknologidirektør Steen Iversen i Realfiction.

Misapplied Sciences er selv ganske fåmælte om den konkrete løsningen som de benytter, og det er også uklart i de patentsøknadene som de har sendt inn. Ifølge Misapplied Sciences kan de sende ut forskjellige farger av lys i titusenvis av retninger samtidig. Men det er antakelig slett ikke nødvendig for å kunne vise den typen innhold som de viser fram på CES i Las Vegas.

Steen Iversen anser at storskjermdisplayet deres har en resulterende bildeoppløsning på knapt et halvt hundre piksler i alt – i samme størrelsesorden som andre eksisterende light field display-prototyper. Dette er ikke en oppløsning som er velegnet til bilder eller video, men grei til korte tekstmeldinger på en flyplass. Kravet til vinkeloppløsningen – altså antallet av lysretninger fra hver piksel – er også mye lavere i flyplasseksempelet enn til light field displays beregnet for bilder eller video.

– Det er antakelig en passe god oppløsning til å vise tekstbasert innhold slik vi ser det i flyplass-casen, sier Steen Iversen.

Steen Iversen tror at Misapplied Sciences benytter den retningsbestemte piksel-teknologien som går under navnet Fly's Eyes, hvor det er mulig å retningsbestemme piksler både horisontalt og vertikalt.

Realfiction jobber selv med retningsbestemte piksler til 3D-hologrammer, og bare det å vise en 3D-grafikk krever en vesentlig høyere vinkeloppløsning bare for at høyre og venstre øye kan registrere en romlig 3D-figur. Mens Misapplied Sciences antakelig kan nøyes seg med under 100 retninger, må man opp i et langt høyere antall for å få 3D-animasjoner til å virke troverdige, samtidig med at bildeoppløsningen må opp fra et par hundre piksler til de millioner av piksler som vi i dag er vant til på moderne flatskjermer.

Realfiction avventer for tiden selv en patentsøknad før de kan fortelle hvordan de ser for seg å kunne retningsbestemme en piksel i flere tusen retninger, samtidig med at de oppnår en høy bildeoppløsning.

Siden det vil kreve en ekstrem båndbredde å retningsbestemme piksler i tusenvis av retninger i en OLED-skjerm som allerede inneholder mange millioner tynnfilm-transistorer for å koble sammen kretsløpene, har Realfiction sett på andre teknologier som kan kompensere for mangel på båndbredde.

– Vi har gjennomført et proof of concept i fjor høst, på to piksler i en teknologi som kan skaleres til millioner av piksler. For tiden jobber vi med en demonstrasjonsmodell med 380 piksler, og så avventer vi en patentsøknad på den grunnleggende ideen hvor vi kombinerer OLED-piksler med annen nanoteknologi, sier Steen Iversen.

Visker ut privatlivets grenser

Å vise personlig innhold på fellesskjermer innebærer unektelig at innholdsprodusenter som flyselskaper, veimyndigheter eller reklamebyråer kjenner til det enkelte individets plassering i sanntid. Den utviklingen gir anledning til bekymring hos privatlivs-aktivister og organisasjoner. Men ifølge Misapplied Sciences skal parallel reality også underkastes den samme behandlingen.

«Generelt er parallell virkelighet et nytt medium som kobler innhold sammen med mennesker, og i likhet med andre sterke medier – for eksempel internettnyheter og sosiale nettverk – er det mange forskjellige måter som personlig informasjon kan bli levert og brukt på slik at det er relevant for seeren. Den nåværende diskusjonen om privatliv skjer på mange fronter, og med mange forskjellige teknologier. De samme debattene gjelder også for visse typer av parallel reality-applikasjoner. Og selvfølgelig anerkjenner vi og deler de bekymringene», har Misapplied Sciences direktør Albert Ng tidligere uttalt til mediet Geekwire.

Saken ble først publisert på danske Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av Digi Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.