Advarer mot russiske partnerskap

Telenorveteranen Morten Karlsen Sørby har overtatt det som kanskje blir hans mest utfordrende styreverv, styreplassen i Telenor-deleide Vimpelcom. Norske Jo Lunder forlot konsernsjefstillingen i selskapet med få dagers varsel i mars. Samtidig sender en anonym varsler gjentatte henvendelser til norske myndigheter med informasjon om lovbrudd begått av Vimpelcom i tiden selskapet har vært i Telenors eie.

Det som skulle bli Telenors russiske eventyr da Russland åpnet opp for utenlandske investeringer på 90-tallet, er blitt en real hodepine for selskapet. Telenor er heller ikke de eneste som har fått problemer hos kjempen i øst.

Dyre lærepenger

Mange norske bedrifter får seg et sjokk når de etablerer seg i Russland og møter russisk forretningskultur. Europas største land, med et folketall på 142 millioner innbyggere, lokker mange investorer.

Eksemplene er mange på dem som har brent seg i møtet med det russiske markedet. Telenor har fått utvannet sin andel i mobilkjempen Vimpelcom etter utallige rettsrunder og konflikter med egne partnere og russiske myndigheter. Orkla solgte seg helt ut av Russland i 2014 og bokførte et tap på en halv milliard kroner. Også svenske Tele2 har valgt å selge seg helt ut av Russland.

Da Ikea åpnet sine butikker i Russland i 2006, tok det to år før de ble koblet til strømnettet. I mellomtiden fikk butikkene energi fra aggregater drevet av rådyr diesel. Etter flere rettslige konflikter valgte Ikea å dekke sitt eget tap og gå videre.

Bør lære spillereglene

Analysesjef Ole Petter Kjerkreit mener norske selskaper bør tenke seg grundig om før de inngår tette partnerskap med russiske interesser.

– En forutsetning er i alle fall at man setter seg veldig godt inn i russisk forretningskultur og «spillereglene» som gjelder i næringslivet i landet, sier Kjerkreit til Inside Telecom.

Daniel Fjærtoft er daglig leder og partner i Sigra Group, som gir råd til norske bedrifter som vurderer å etablere seg i Russland. Han støtter langt på vei Kjerkreits konklusjon.

– De selskapene som har havnet i trøbbel, er ofte de som har hatt russiske partnere, der det har oppstått krangel om eierskap og beslutninger i svært lønnsomme bedrifter, sier Fjærtoft.

Fjærtoft mener russiske aktører jevnt over er flinkere til å utnytte svakheter i systemet, og har en lavere terskel for å trekke saker inn for rettssystemet.

I tillegg spiller russisk nasjonalisme inn. Fjærtoft sammenligner dette med den norske «iskremkrigen» tidlig på 90-tallet, der svenske GB måtte gi opp sin satsing på det norske markedet etter at norske iskremprodusenter appellerte til folkets nasjonalfølelse.

– Mange norske bedrifter har et stort marked i Russland, men produserer andre steder. For de mindre norske bedriftene er utfordringen å komme inn på markedet, få salgskanaler og få de leveransene man skal uten å krysse stien til for mange konkurrenter, sier Fjærtoft.

Lønnsomt, men konfliktfylt

Fjærtoft nevner også bedrifter som har valgt å produsere i Russland. Ølen betong har etablert egen fabrikk i Murmansk, og dro nylig i land en kontrakt verdt mange hundre millioner. Dette har imidlertid ikke skjedd uten motstand. Hittil har selskapet vært involvert i sju-åtte rettssaker og fått en rakett gjennom veggen på kontoret i Murmansk.

I Telenors tilfelle har partnerskapet med oligarken Mikhail Fridman vist seg å bli mer komplisert enn noen kunne forestilt seg. Ved hjelp av skarpskodde jurister, knalltøffe forhandlinger og kreative juridiske manøvre sitter Telenor igjen med en minoritetsandel i mobilkjempen Vimpelcom, og har i realiteten liten innflytelse i selskapet.

Også den britiske oljegiganten BP har vært i kompaniskap med Fridman. Selskapet endte opp utmanøvrert etter et juridisk råkjør som tilsynelatende strakte seg til toppen av Kreml. De endte imidlertid ikke opp pengelens. Etter å ha solgt selskapet TNK-BP til den statseide olje- og gassgiganten Rosneft, satt BP igjen med 20 prosent av aksjene i Rosneft, og historisk høy avkastning på investeringen sin. I dag gjør Ukraina-konflikten og krisen i den russiske økonomien at Rosneft-andelen er mindre verdt, men fortsatt svært viktig, for BP.

Tross konflikter og turbulens har også Telenor tjent godt på sitt russiske engasjement.

– Verdien av Telenors eksponering i Vimpelcom har falt ganske mye de siste årene, og rubelsvekkelsen har ytterligere barbert verdier. Det er likevel slik at verdiene Telenor har relatert til Vimpelcom i dag er langt høyere enn det som er Telenors historiske kostpris, sier Kjerkreit til Inside Telecom.

Tid for å selge

Kjerkreit mener imidlertid at tiden er kommet for å selge, forutsatt at Telenor finner en kjøper som er villig til å overta andelen for en akseptabel pris.

– Det er ikke bare spørsmål om hva Telenor bør gjøre, men også hva de kan gjøre. Gitt at selskapet nå i praksis er kontrollert av Altimo, har en del utfordringer både av operasjonell og strukturell art, inkludert også håndtering av en betydelig mengde gjeld, er det mange grunner til at selskapet burde selge seg ut, om de fikk en OK pris. Det forutsetter dog at noen står klare til å betale en slik pris, sier Kjerkreit.

Kjerkreit mener både Telenors og andres erfaringer gjør at norske bedrifter bør tenke seg godt om før de inngår partnerskap med russiske interesser. Daniel Fjærtoft i Sigra Group er ikke uenig.

– Akkurat nå ligger økonomien nede, men det er store penger å tjene i Russland. Vi bidrar til økt kompetansenivå som gjør at bedrifter tør å satse. Vi tror de dårlige tidene gir muligheter, for eksempel til produksjon av pellets til fyring, sier Fjærtoft til Inside Telecom.

For de som måtte oppleve Russland som uoverkommelig, påpeker Fjærtoft at Ukraina oppleves som langt mer åpent.

– Ukrainerne er sultne på utenlandske investeringer. Forutsetningene er kompetansemessig omtrent de samme som i Russland, og lønningene er lave, sier Fjærtoft.