Dårlig lyd for folk med «samfunnsviktige oppgaver»

Telenor og Telia, de norske mobiloperatørene som har 2G og 3G, har begge sagt at 3G-nettet skal kobles ned. 2G vil bli videreført ut 2025, har Telenor lovet.

Det gir en aldri så liten utfordring for de rundt 12.000 abonnentene som er godkjent for å ha såpass samfunnsviktige oppgaver at de får prioritet foran andre i mobilnettet.

Over til 2G

I dag melder enkelte prioritetsbrukere at lydkvaliteten på 2G eller 3G kan være ganske så dårlig. Men det er bare disse teknologiene som er definert inn i tjenesten. Nå har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) så smått kommet i gang med arbeidet for å finne ut av hva som skal skje med prioritet i mobilnett i 4G- og 5G-nett.

– Den opprinnelige forskriften er knyttet til 2G og 3G. Vi kunne derfor trenge en ny forskrift som er litt mindre teknologispesifikk, sier sjefingeniør Runar Langnes i sikkerhetsavdelingen i Nkom til Inside Telecom.

Hva er prioritet i mobilnett?

Den 21. oktober 2013 kom forskriften om prioritet i mobilnett, etter lang tids drøftinger. Formålet med prioritetsordningen er å gi brukere med ansvar for særlig samfunnsviktige oppgaver bedre tilgjengelighet i mobilnettene. Ordningen ble innført spesielt med tanke på krisesituasjoner.

Forskriften pålegger selskaper som selger mobiltelefoni å tilby prioritetsabonnement som vil ha to fortrinn fremfor vanlige abonnementer, skrev Nkom den gang:

– For det første skal prioriterte samtaler kunne bryte pågående samtaler. Dette skal inntre når kapasiteten er sprengt i det nettet der den prioriterte kunden har sitt abonnement.

– For det andre skal prioriterte samtaler kunne gjennomføres via andre mobilnett (nasjonal gjesting), når kunden er utenfor dekning i eget nett.

Ønsker seg data på tvers av nett

Langnes forteller at det ikke tok mange år etter at forskriften kom på plass før brukere begynte å etterspørre også prioriterte dataabonnementer, for forskriften omtaler kun tale.

– Vi jobber langs to spor for å modernisere ordningen. Ett som ser på å utvide tale til 4G og 5G, og ett for å utvide til mobil datakommunikasjon, sier Langnes.

Mobilteknologi har utviklet seg ganske mye siden 2013. Behovet for prioriterte abonnementer for tale er mindre med 4G og 5G, fordi kapasiteten i nettet er mye større, fordi tale uansett er en ganske liten del av trafikken og fordi det fins prioriteringsmekanismer i teknologien. Kanskje ikke like sterk prioritering som dagens forskrift sørger for, men kanskje god nok, forklarer Langnes.

– Foreløpig har vi funnet at kostnadene ved å videreføre prioriterte abonnementer i 4G ikke står i forhold til gevinsten. I en mellomfase er det mulig å løse ulempene med dårlig talekvalitet på 2G og 3G ved å levere det vi – i mangel av et bedre navn – kaller «prioritet light» i 4G. sier han.

Ønsker prioritert datakommunikasjon

Å sørge for at prioriterte brukere får gå foran andre med mobildata er betydelig vanskeligere enn med tale, forklarer Langnes.

– Tale beslaglegger kun en begrenset ressurs som det ikke er noen stor risiko ved å gi prioritet. Datakommunikasjon er en mer flyktig størrelse. Vi må jo sørge for at ikke noen få prioriterte abonnenter tar all kapasitet på en basestasjon, og det må skje uten at deres vanlige bruk, utenom kriser, blir hemmet av merkbare hastighetsbegrensninger. Men dette er ting vi ser på nå, sier Langnes.

Han poengterer at ordningen med prioriterte abonnementer ikke er laget for å levere god lydkvalitet, men er en ordning for å sikre bedre framkommelighet for viktige brukere når det er krise i nettet.

– Utfordringen er jo at det er sjelden det er krise. Da blir det å ha dårlig lyd og ikke kunne snakke over 4G og wifi så pass brysomt i det daglige at en «light»-versjon kan være å foretrekke, sier Langnes.

Og hva med nødnettet?

Den første juni skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nkom være ferdig med en konseptvalgutredning som vurderer det nye nødnettet løst som del av de kommersielle mobilnettene. Det kan være naturlig at det arbeidet som gjøres med prioriterte abonnementer sees i sammenheng med nødnettet.

– Det kan være naturlig å se dette i sammenheng med de prioriteringsmekanismene som vil være i nødnettet, men det er noe vi må vurdere nøyere, sier Langnes.

Han peker på at nød- og beredskapsetatene allerede i stigende grad benytter kommersielle mobildatanett. Det er selvsagt ønsker om å ha denne mobildatakommunikasjonen i prioriterte abonnementer ved kriser, som kan realiseres når et nytt nødnett er på plass om flere år fra nå. Dagens nødnettkontrakt går ut i 2026, men kan forlenges. Det er derfor god grunn til å se på prioritering av mobildata for denne sektoren lenge før nødnettet er på plass.

– At nødnettet skal realiseres i kommersielle nett aktualiserer det arbeidet vi skal gjøre med prioritering ytterligere. Høyst sannsynlig vil vår prosess være en parallell prosess med den nødnettorganisasjonen gjør. Kanskje blir det grunn til å slå dette sammen en gang i framtida, men det er ikke avgjort, sier Langnes.