mobil
Gir Ice tre år å bygge ut nettet på
Om tre år trengs ikke noen regulering av tilgang til mobilnettet i Norge. Da bør Ice være ferdig med sitt nett, mener Nkom.
Den avtroppende sjefen for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Elisabeth Aarsæther, har sendt sitt siste forslag til vedtak om regulering av mobilmarkedet til Eftas overvåkningsorgan, Esa, for godkjenning. Hun mener også det bør være den siste treårsperioden det trengs å regulere prisen for å bruke Telenors nett, såkalt nasjonal gjesting.
– Det er i praksis bare Norge i Europa som driver med denne type regulering av mobilmarkedet. Når vi kaller dette en solnedgangs-regulering er det helt klart for å gi en tydelig beskjed til Ice om å bygge det som står igjen av det tredje mobilnettet i Norge, sier Aarsæther, som etter påske tar over som leder for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Konkurranse, heller enn regulering
I Norge er det kun Telenor som er regulert når det gjelder grossistsalg av tilgang til mobilnett. Nkom vurderer de norske markedene med jevne mellomrom, og har for treårsperioden fremover konkludert med at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling alene. Den andre store på dette markedet er Telia, og selv om mange aktører i høringsrunden ønsket at også de burde vært regulert, er ikke det ønsket tatt inn i forslaget som er sendt til Esa.
Etter den tre-årige reguleringsperioden markedet nå skal inn i, blir det ikke mer prisregulering av nasjonal gjesting.
– Kjøp, salg og forhandlinger med tre uavhengige operatører skal skape prisene og markedet. Det er dit vi må, sier Aarsæther.
Hun sier at når Ice er på plass med sitt nett, blir selskapet også en interessant aktør på markedet for grossistsalg av tilgang til mobilnett, noe som gir økt konkurranse i dette markedet. Det skal også fjerne behovet for regulering, noe hun understreker er jobben til regulatøren; altså å skape et marked der regulatøren er overflødig som premissgiver for business mellom partene.
For at Ice skal kunne konkurrere effektivt om sluttkunder, mener Nkom det er behov for fortsatt å pålegge Telenor å leie ut sitt nett der Ice ikke har egen dekning, såkalt nasjonal gjesting, skriver Nkom i utkastet til vedtak. Også andre selskaper, som ikke har egne nett, skal fortsatt få leie tilgang hos Telenor på regulerte betingelser.
Mål: Tre mobilnett
Utgangspunktet er at regjeringen har et overordnet mål om å få på plass tre uavhengige mobilnett i Norge. Opprinnelig ble ulike termineringspriser brukt for å stimulere utbygging av det tredje nettet, der Tele2/Network Norway var den tredje aktøren. Da Tele2 tapte kampen om frekvenstillatelser i 2013, kjøpte Telia mesteparten av Tele2. Ice fikk kjøpe mye av Network Norway-delen av selskapet og deler av mobilnettverket som avbøtende tiltak etter at Konkurransetilsynet godkjente Telias oppkjøp.
Myndighetene forsøker å balansere to hensyn med reguleringen av nasjonal gjesting. Først ved å tilby Ice regulerte priser på nasjonal gjesting, for å sikre forutsigbarhet for konkurranseevnen til Ice de neste to til tre årene. Frykten er at lave priser på nasjonal gjesting skal fjerne insentiver til å bygge eget nett. Derfor forsøker reguleringen også å stimulere Ice til å bygge eget nett helt ut i siste leddet, ved å gjøre det mer lønnsomt å overføre trafikk til eget nett underveis i utbyggingen.
Skiller mellom netteier og leietakere
– Reguleringen av mobilmarkedet, i bransjen kalt marked 15, handler om tilgangen til og betingelsene for å benytte Telenors infrastruktur. Dette begynte da vi fikk den nye ekomloven i 2003, med første vedtak i 2006. Det virker nesten som det har vært en naturorden at det ikke er lett å gjøre noe i dette markedet, sier Aarsæther, og peker på at til tross for tett oppfølging av markedet, er det preget av vedvarende konkurranseproblemer.
Aarsæther peker på betydningen av Solberg-regjeringens digitale agenda, som tydelig understreker målet om tre uavhengige nett i Norge.
– Denne gir tydelige signaler om hvor vi skal. Hvis vi skal klare de store ambisjonene som ligger der, må samfunnet ta tydelige valg. Det nye forslaget vårt skiller tydeligere mellom de som vil eie og de som vil leie infrastruktur. Det betyr at Ice får andre betingelser enn de som ikke bygger eget mobilnett, sier hun, og er forberedt på at ikke alle følger Nkom i denne tankegangen
Tunge investeringer i nett
Aarsæther mener vi er i en tid der mobilnetteierne skal investere tungt i sikkerhet og eget utstyr, og at det da er grunn til å behandle Ice annerledes enn rene leietakere.
– Jeg sier ikke med dette at de små leietakerne ikke er viktige. De har vært i førersetet for «rampete» innovasjon i mobilmarkedet, med tjenester og pakkeløsninger de store ikke har vært først med. Men det er en tid for alt, og en anerkjennelse av at Norge trenger investeringer i infrastruktur. Ice har bygd masse nett, men står nå foran den siste og vanskelige biten, der det bor færrest folk. Det er mye fjell og vann der de skal bygge ut nå, altså begynner det å bli ganske dyrt, sier Aarsæther.
Dette er en av årsakene til at Nkom også har sett på betingelsene for samlokalisering, og satt frister fra det kommer anmodning om å få plass i eksempelvis en mobilmast, til svaret skal være kommet og utstyret er innplassert.