Annonse
mobil
Hemmeligholder Nødnett-utredning
Regjeringen har fått utredningen om nytt nødnett fra nødnettorganisasjonen. Det har ikke vi.
«Blålys i mobilnettene – Fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon», er navnet på utredningen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har levert til regjeringen. Og det er omtrent det vi får vite om saken.
Kun byråkratene i to departementer og eksterne fagfolk som skal kvalitetssikre utredningen, får lese rapporten. Offentligheten får foreløpig ikke innsyn i hvilke kriterier og konklusjoner utrederne har kommet fram til for det største offentlige innkjøpet innen telesektoren de kommende tiårene. En rapport fra Analysys Mason og Menon i januar 2017 anslo kostnadene for et nytt nødnett til mellom 3,5 milliarder og åtte milliarder kroner, om det realiseres helt eller delvis i kommersielle nett.
Det er også litt uklare beskjeder fra departementet når vi ber om innsyn. (Forklaring på forkortelser og prosedyrer kommer litt lenger ned i artikkelen.)
«Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har etter å ha vurdert utredningen vi har bestilt og mottatt, og etter dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, besluttet at KVU-en med alle vedlegg unntas offentlighet inntil KS1 foreligger. Hjemmel for unntaket er Offl. § 15. 1. ledd.»
Sitatet over er en av beskjedene vi får fra Justis- og beredskapsdepartementet når vi gjentatte ganger spør om når en offentlig versjon av konseptvalgutredningen vil være klar.
Kanskje en offentlig versjon likevel?
Et annet svar vi får åpner døra på gløtt for å slippe noe informasjon seinere, vel å merke om vi leser i aller beste mening:
«Utredningen forelå 19. juni og er nå til behandling i departementene (KMD og JD). Utredningen er også i tråd med vanlig praksis i komplekse saker sendt på ekstern kvalitetssikring. Det er ikke tatt stilling til om det skal lages en offentlig versjon av konseptvalgutredningen.»
Annonse
«Fantastiske nye muligheter»
Fagdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB, Tor Helge Lyngstøl skrev følgende på sin Facebook-side 19. juni:
«Etter et langvarig og omfattende arbeid sammen med flinke kolleger i DSB og Nkom, samt dyktige eksterne hjelpere, ble dokumentet «Blålys i mobilnettene - Fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon» oversendt Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartentet innen fristen som var i dag.
Neste skritt er ekstern kvalitetssikring av konseptvalget - KS1. Dette arbeidet påbegynnes umiddelbart av konsulentene som er leid inn.
Om det besluttes å gå den veien vi foreslår, vil brukerne få fantastiske nye muligheter.»
Utredning i 1,5 år
Annonse
Den første utredningen av et nytt nødnett, kalt konseptvalgutredning (KVU), er altså sendt fra nødnettorganisasjonen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til to departementer, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
De to departementene fikk utredningen 19. juni og den skal behandles der, parallelt med at det skal skje en ekstern kvalitetssikring. Denne neste fasen på veien mot et nytt nødnett kalles på departementalsk for KS1, som er kortformen for en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen. Etter dette må det fattes politiske vedtak for å få de nødvendige bevilgninger på plass.
Arbeidet med konseptvalgutredningen startet for om lag 1,5 år siden, tidlig i 2019 og må kunne sies å være en av milepælene i arbeidet med nytt nødnett. Den gang ble dette betegnet som kort tid for å utrede et så pass stort prosjekt som nytt nødnett. Forut for milepælen var det debatt i en årrekke, blant annet om nødnettet burde realiseres som et eget nettverk, som i dagens Nødnett, eller i en kombinasjon med kommersielle operatører.
Resultatet av diskusjonen finner vi i avgjørelsen om å tildele 700 MHz-båndet til kommersielle mobiloperatører og ikke holde av noen av disse frekvensene til nød- og beredskapsformål. Det ble bestemt at neste generasjons nødnett skulle realiseres i kommersielle mobilnett.
Flere ulike veier å gå
Dagens nødnettkontrakt går ut i 2026, men kan forlenges. Dette tidspunktet faller noenlunde brukbart sammen med at 5G-nettverkene vil ha vært i drift for alvor i 4-5 år, fra den spede starten i år.
Annonse
Etter det vi forstår skal konseptvalgutredningen ha sett på bruk av kommersielle nett fullt ut og flere mulige kombinasjonsløsninger mellom dette ytterpunktet og noe som likner på dagens arkitektur, der Nødnett-organisasjonen bygger et helt eget nettverk.
Det ligger også i kortene at utredningen må ha problematisert bruk av ett, to eller tre kommersielle mobilnett i aksessnettet, samt å ha drøftet i hvor stor grad nødnettet skal ha egen infrastruktur – altså elektronikken i nettverket.
Lyngstøl pekte i mai 2018 under Inside Telecom-konferansen i Strømstad på at det er svært kort tid til dagens nødnettkontrakt går ut i 2026, og at det egentlig bare er tida og veien for å få et nytt nødnett på plass. Uansett må det forventes en overgangsperiode med dagens Tetra-nett i samspill med LTE i en eller annen form.
Les også:
«Hva koster et nødnett? Og spiller det noen rolle?»
«Hastverk for nytt nødnett»
Annonse
