Mobilnett for maskiner i hele Norge

Paris: Det handler om smalbånd-kommunikasjon for tingenes Internett. Standarden NB-IoT er helt nylig vedtatt og kommersiell utrulling av teknologien kan skje mot slutten av året.

Teknisk direktør i Vodafone, svensken Johan Wibergh, sa i et videointervju som ble presentert for deltakerne på et Huawei-seminar i Paris onsdag at 85 prosent av Vodafone-nettverket kan få tilgang til kommunikasjon via NB-IoT bare ved hjelp av en programvareoppdatering fra utstyrsprodusentene. Wibergh var tidligere nettverkssjef i Ericsson.

Wiberghs kollega Luke Ibbetson, leder for forskning og utvikling i Vodafone og også leder for GSMA-organisasjonen NB-IoT forum, holdt et foredrag om teknologien for bedrifter og presse på Huawei-arrangementet i Paris onsdag.

– Årsaken til at ikke hele nettet vårt kan oppgraderes til NB-IoT via programvare, er at vi har en del gammelt utstyr som må byttes ut. I nettverk der radiodelen er ny, som jeg forstår er tilfellet i de norske nettene, vil hele nettet kunne støtte den nye standarden via en programvareoppdatering mot slutten av 2016, sa Ibbetson til Inside Telecom etter foredraget.

Hva er NB-IoT

«Narrowband Internet of Things» ser ut til å bli en del av mobilnettene via «release 13» av 3GPPs standarder der teknologiene spesifiseres. I grove trekk er NB-IoT en teknologi for maskin-til-maskin-kommunikasjon som benytter en svært smal del av frekvensspekteret for å skape kommunikasjon til sensorer og annet utstyr som ikke trenger høy båndbredde og hurtig svartid, men som trenger lang varighet for batteriene, gjerne ti år. Rekkevidden til NB-IoT er også langt bedre enn tradisjonell mobilteknologi, men viktigere er at signalene trenger ned i de dypeste kjellere.

– Dette nettverket er myntet på å gi kommunikasjon til utstyr som vi kan grave ned og glemme, sier Ibbetson, som forventer at mange milliarder enheter vil dra nytte av teknologien de nærmeste fem-ti årene.

Når han sier «glemme», er det en henvisning til at kommunikasjonsdelen av eksempelvis sensorer skal være svært billig, ned mot et par dollar.

I likhet med Ibbetson mente flere av foredragsholderne på seminaret i Paris at mobiloperatørene er den typen selskap som er best posisjonert til å ta en sentral rolle i utvikling av tingenes Internett, blant annet fordi kommunikasjon er så sentralt i den utviklingen de ser for seg når absolutt alt som kan ha nytte av det skal på nett.

NB-IoT i 700- og 800 MHz-båndene

Ibbetson forklarer for Inside Telecom at NB-IoT er definert i en rekke frekvensbånd, men at forumet foreløpig foretrekker og anbefaler bruk av 700- og 800 MHz-båndene i samspill med eksisterende 4G/lTE-nettverk.

– Årsaken til dette er enkel. Mobiloperatører med moderne LTE-nett på plass kan ta i bruk og tilby NB-IoT via programvareoppdateringer fra utstyrsleverandørene. Det betyr at svært store deler av verdens mobilnett på svært kort tid kan ha på plass dekning for denne type anvendelser, sa Ibbetson.

Det han da snakker om er å tilby NB-IoT ved bruk av en liten del av frekvensene som i dag benyttes til LTE. Tester som er utført tilsier at dette ikke forstyrrer kapasiteten i 4G/LTE-nettene. Men teknologien er også definert slik at beskyttelsesbånd mellom frekvensblokker for LTE kan utnyttes. Eller helt egne frekvenser. Den britiske regulatøren Ofcom har eksempelvis satt i gang arbeid for å frigjøre frekvenser rundt 55 MHz (VHF) til denne typen kommunikasjon.

For maskin-til-maskin-kommunikasjon som er avhengig av kort svartid, eksempelvis til trafikkstyring og fjernstyring av store maskiner, sier Ibbetson at industrien må vente på 5G, som er forventet kommersielt lansert i 2020.

Hurtig utvikling

– Vi ønsker å knytte sammen alt som kan knyttes sammen. Med alt av ting, byer, dingser på nett vil livene våre endres. Bak det hurtige arbeidet som har fått på plass standarden for et nett med lavt energiforbruk og lang rekkevidde, er forventningen om en ekstrem vekst i behovet de neste årene. Mange tror at denne type tilknytninger vil utgjøre majoriteten av alt som er på nett i framtida, sa Ibbetson fra scenen, og skrøt av vertskapet som en viktig pådriver i utviklingen.

De første pilottestene av teknologien er selvsagt gjennomført, og det for typiske anvendelser som vann- og gass-målere, samt sensorer for andre typer væskenivåer og smarte søppelkasser. Måling av vannforbruk blir også en av de første kommersielle anvendelsene.

– Valget av pilottester er ganske enkelt gjort fordi dette er områder som tydeligst har behov for teknologien, med målere på steder som normalt har dårlig mobildekning og, ikke minst, der det er behov for enorme volumer. Det bidrar til å dra igang hele økosystemet, sa Ibbetson.