Nødnett vil dra nytte av tele-investeringer på 15-20 milliarder kroner

Nødnett-organisasjonen har for lengst lagt fram hvordan de mener det nye nød- og beredskapsnettet skal realiseres. Hva de mener, har vært hemmelig i 18 måneder nå, bortsett fra for regjeringskontorene.

– Hva vi mener er unntatt offentlighet. Det som ikke er unntatt er at vi skal gjøre dette sammen med de kommersielle mobilnetteierne, vi sier de kommersielle netteierne, sa sjefen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Aarsæther da hun innledet til samtale med nettopp netteiere på tampen av nødnettdagen torsdag. Med på scenen var representanter for Ice, Telenor og Lyse. Telia var forhindret for å delta på grunn av koronakarantene.

Aarsæther konstaterte at vi i dag har et Nødnett med en teknologi i «solnedgang». Mulighetene for framtiden mangler, altså mulighet til avansert og sikker bruk av video og data. DSB-sjefen understreket at tale fortsatt vil være en viktig tjeneste for mange av brukerne av nødnettet, men at det ikke er nok for framtida.

– Som eier av Nødnett har vi et kjempestort ansvar for at dere i framtida når dere er på jobb skal være helt sikre på at dere har kommunikasjon hjem til sentralen mens dere er ute og gjør jobben. Samtidig som dere har sikkerhet for kommunikasjonen.

Ny nødnettkontrakt

På scenen var også DSBs nære samarbeidspartner i arbeidet med Nødnett, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, ved sjefen, Pål Wien Espen. Han ble spurt av konfransier Andreas Wahl om det ikke er risikabelt å realisere Nødnett i kommersielle nett som kan få utenlandske eiere.

– Først og fremst er det viktig å understreke at Nødnett skal realiseres gjennom en kontrakt. Mye av det som er ekstra krav til sikkerhet og beredskap er noe som må bestilles og betales for i en kontrakt. Vi som regulatør er opptatt av generell sikkerhet i nettene. Kravene blir stadig høyere til oppetid og beredskap for å holde basestasjonene i mobilnettene tilgjengelige. Likevel har vi en erkjennelse av at Nødnett er noe helt spesielt, langt ut over det en alminnelig bruker av mobilnett kan kreve – og betale for, sa Espen og la til at de spesielle kravene må det betales for, ut over det man kan pålegge mobilnettene å gjennomføre.

Nkom-sjefen er ikke særlig engstelig for at operatørene skulle skifte eier, mest fordi Nødnett skal realiseres i en kontrakt som vil gjelde uavhengig av hvem som eier de kommersielle nettene.

– Det er viktig å huske at vi ikke har valgt konseptet for Nødnett enda. Det er mange måter å bygge framtidas Nødnett på. Kanskje skal den logiske delen av nettet være eid av staten og bare det ytre nettet, radionettet, leies av de kommersielle mobilnettene. Eller motsatt, at hele Nødnett settes ut, outsourcing, sa Espen.

Enorme investeringer i nett

Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg pekte på at de ulike netteierne i Norge i de neste tre-fire årene investerer et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner i nettverkene.

– Når vi ser hvor vanskelig det er å få en milliard til å bygge bredbånd fra staten, vet vi hvor vanskelig det blir å få penger til å bygge et Nødnett. Aldri i verden om Elisabeth (DSB-sjefen, red. anm.) får midler i denne størrelsesorden via statsbudsjettet, til å bygge nettet sjøl. Derfor er det viktig å bygge på de private nettverkene, sa Furberg.

Han slo fast det som er kjent fra før, at Telenor gjerne tar hele jobben med å bygge Nødnett for Norge, men understreket at Telenor er åpen for andre modeller.

– Det kan jo tenkes at man kjøper tilgang til radionettet fra oss, at DSB har et eget kjernenett. I det hele tatt er det masse mulige modeller å velge blant. Det man må tenke på er at det blir mer sårbart jo mer man deler opp oppgavene. Hvem er til sjuende og sist ansvarlig når nor skjer? Det er noe av kattepinen teamet i DSB kommer til å sitte med, desto mer de forsøker å dele opp kontrakten, sa Furberg.

Bruk flere nett

Ice-sjef Eivind Helgaker ønsker også en rolle i Nødnett og selskapet peker gjerne på den økte robustheten DSB vil få av å kunne bruke alle tilgjengelige nettverk, særlig om ett eller flere av dem skulle gå ned i en katastrofe.

– Som netteier har vi et kjempeansvar for å levere robusthet og oppetid til brukerne. Om vi får en rolle i Nødnett må vi levere på toppnivå på de tjenestene som er vårt ansvar. Som kommersiell aktør er robusthet, dekning og oppetid veldig viktig for oss. Det er nok det viktigste fokuset for oss i Ice, å sikre at nettet er oppe til enhver tid. Det er veldig dramatisk når nettet er nede, sa Helgaker.

Telenors Furberg kunne nikke gjenkjennende til den beskrivelsen, og sa at mobilnetteierne opplever at når det er en naturkatastrofe oppfattes de som nødnett av brukerne.

– Det som er spennende i denne diskusjonen er at vi er i et teknologisk stort skille. Det legges utrolig mye inn i det nye 5G-designet som gjør det veldig godt egnet til Nødnett, sa Furberg.

Lyse-fiber i krafttraséer

Direktør for tele i Lyse-konsernet og styreleder for Altibox, Toril Nag, pekte på at de eier infrastruktur som i stor grad går i andre traseer enn Telenors og Globalconnects nett gjør. Dermed kan Altibox’ føringsveier bidra til et mer robust Nødnett.

– Vi er et offentlig eid selskap, med eiere som er opptatt av samfunnsrollen vi har innen energi og telekom. Vi har høye krav fra eiere og privatkunder. Det er robustheten i det totale nettet i Norge som påvirker hvor mye nedetid det blir i enkelte områder, sa hun, og fortalte også at Lyse nå har fått brev om at de er underlagt sikkerhetsloven.

Lyse kjøpte tilgang til nasjonale frekvenser myntet på 5G i auksjonen i september. Hovedhensikten med kjøpet er å levere trådløst bredbånd (FWA) fra fibernettet til husstander der det er dyrt eller vanskelig å få fram fiber, men det er ingen ting som begrenser selskapet fra å bruke frekvensene til mobiltjenester, om de skulle ønske det.

Lyse er eid av 14 kommuner på Sørvestlandet, og begynte å legge fiber til privatkunder i 2001. Nag poengterte at de har en beredskapsorganisasjon på plass allerede, og er vant til å tenke sikkerhet og stabilitet i leveransene. Nøyaktig hvilken rolle Lyse ser for seg i Nødnett-sammenheng, annet enn for å øke robustheten i transportnettet, gikk hun ikke i detalj på.