Telenors forskningsdirektør 1: – Bygger kunnskap sammen partnere

Det handler om å bygge kunnskap for fremtiden for den relativt ferske direktøren for Telenor forskning og utvikling, Ieva Martinkenaite. Hun har hatt jobben siden 1. november 2022 og leder et team på rundt 40 forskere.

Under Arendalsuka i august 2016 presenterte Telenor, Sintef og NTNU sin satsing på tingenes internett og kunstig intelligens. Rundt 50 millioner kroner satset Telenor, og i spissen for en gruppe forskere, som skulle være bindeledd mellom institusjonene og Telenor, var Ieva Martinkenaite. Noe av utgangspunktet var at den forventede eksplosjonen i antall sensorer i telenettet ville gi ekstreme datamengder som det var behov for kunstig intelligens for å tolke.

Satsingen på kunstig intelligens i 2016 var åpenbart ikke noe feil valg.

– Telenor har en tydelig rolle i framtida, ikke bare for Telenor, men også for samfunnet. Ett eksempel er arbeidet vi gjør innen ansvarlig kunstig intelligens og hvordan vi bruker teknologi på en ny måte, sier Martinkenaite.

En av de store oppgavene hun jobber med, som den nye rollen åpner for, er å finne ut hvordan Telenor skal jobbe med store og små partnere. Den offisielle politikken til selskapet har i flere år nå vært at de ikke skal gjøre alt selv, men legge til rette for partnere. Den jobben faller blant annet på forskningsavdelingen.

Verdi for Telenor og partnere

Martinkenaite sier de ønsker å bygge økosystemer som består av partnere, studenter og forretningsenhetene i Telenor.

– Vi tror at forskning og innovasjon går tett sammen. Det betyr at for å bygge forskning som kan gi verdi for Telenor, må vi jobbe sammen med andre, og finne områder der vi kan gjøre en forskjell. Og vi ønsker å ha tett samarbeid med forretningsområdene, slik at forskningsbasert innovasjon når ut til markedet, sier hun.

Noe av årsaken er at det er mer effektivt og skaper mer verdier. Samtidig er det mer engasjerende og motiverende for akademiske og andre partnere å få komme til Telenor og jobbe med avansert teknologi i selskapet.

– Ideen er at du investerer ei krone og får ut ti. Og da mener jeg ikke «du» som i Telenor, men at kunnskapen deles med andre, noe som hjelper oss å innovere, sier hun.

Telenor er selvsagt påvirket av verden utenfor, og klimautfordringene er høyt på dagsorden, og ikke bare fordi strømprisøkningene for en teleoperatør som Telenor kan telles i tresifrede millionbeløp.

– Det ene vi gjør innen klima, er å jobbe tettere med partnere som Ericsson og Nokia, altså nettverksleverandørene. Sammen kan vi bygge kunnskap om optimalisering av utstyret i aksessnettet og spare energi.

– Det andre er at Telenor har en stor rolle med å hjelpe kunder og partnere til å bli grønne. Vi jobber blant annet med å måle dette. Her bruker vi dataanalyse og maskinlæring, og samarbeider med NTNU, NHH (Norges handelshøyskole) og partnere som Oracle og Ericsson, sier hun.

Leverer kritisk teknologi til samfunnet

Martinkenaite føler på ansvaret, den store rollen Telenor har som leverandør av kritisk teknologi til samfunnet. Teknologi som er viktig for svært mange.

– Cybersikkerhet er et stort tema for Telenor. Hvordan kan vi bygge et samfunn med stor sikkerhetskompetanse. Vi tror eksempelvis at NTNU vil lansere mer kompetanse på sikkerhet. Blant annet bruk av kunstig intelligens og datateknologi på sikkerhetsområdet. Spørsmålet for oss er hvordan vi skal jobbe sammen, ikke bare med NTNU, men med de store industrielle partnerne i Norge som Equinor og DNV, slik at vi sammen kan bygge et samfunn som er mer robust mot sikkerhetstrusler. Det er viktig for oss, men også svært viktig for samfunnet at vi tar denne rollen, sier hun.

Et annet område de jobber med er å skape et mer datadrevet Telenor.

– Dette er et stort emne. Hvordan skal vi bruke data mer effektivt i Telenor. Dette er ikke et nytt område for oss, men et strategisk område som vi skal jobbe med i tre år, der vi benytter Google metodologi for å definere prosjekter som vi skal jobbe med i tre måneder maks. Målet er en veldig smidig og effektiv arbeidsprosess, sier Martinkenaite.

Oppdager anomalitet i nettet

Blant temaene de har jobbet med i et års tid, er å bli enda bedre på å oppdage feil og unormal aktivitet i nettverkene, eller anomalitetsdeteksjon, som de kaller det. Her benyttes maskinlæring sammen med samarbeidspartnere fra akademia og leverandører. Resultatene fra dette arbeidet benyttes allerede i nettverkene Telenor har i Danmark, Bangladesh og Finland.

De avanserte maskinlæringsmodellene kan gjenbrukes innen cybersikkerhetsarbeidet og bidra til enda bedre kundeopplevelser. En ekstra gevinst er at maskinlæringen bidrar til at driften av nettverket blir billigere fordi de bedre forstår hvor problemet sitter, slik at ingeniørene kan styres akkurat dit det trengs.

– Vi viser hvordan vi kan oppdage ondsinnet trafikk eller anomaliteter. For forskerne fra universitetet gir dette kunnskap om trafikk i et virkelig nettverk, og for oss bygger det kunnskap og gir bedre kundeopplevelser, sier hun.

Selv om blikket til forskningsavdelingen er festet tre-fem år inn i framtida, bidrar de også i det mer operative arbeidet for kommende kvartal. Forskningsavdelingen sitter i gruppen av tekniske direktører med god tilgang til forretningsområdene i selskapet og de som faktisk tar beslutningene. Dermed kan forskningsavdelingen bidra direkte til at beslutninger tas basert på data.

Blir lyttet til

Martinkenaite er veldig fornøyd med posisjonen forskningsavdelingen har i Telenor. Hun opplever at de blir lyttet til og at de hjelper Telenor til å være datadrevet.

Det er for øvrig ikke bare de store disruptive prosjektene forskningsdirektøren er opptatt av, men at de også skal bidra med innovasjon til markedsavdelingene som helt konkret og realistisk hjelper Telenor til å være enda bedre for kundene.

Samtalen er naturlig nok til stadighet innom maskinlæring og kunstig intelligens. Martinkenaite nevner teleoperatørenes store hodepine, churn – altså kundefrafall, som eksempel.

– At vi har eksperter på maskinlæring hos oss, betyr at dataingeniørene kan gjøre sin jobb raskere. Churn-prediksjon har vært et stort problem for telesektoren. Vi i forskningsavdelingen jobber med kundens livstidsverdi. Vi ser ikke bare på taktiske kampanjer for å redusere churn, men ser på alt kunden gjør, samler data fra når kunden ringer oss, ser konkrete forslag på sosiale medier, hvordan vi møter kunden i butikkene. Ut fra dette kan vi predikere hvor lenge kunden vil være hos oss, men også hvilken verdi vi leverer og hvordan vi best kan gi tilbud til kundene slik at de blir hos oss lenge, sier hun, og understreker at dette kundeperspektivet er langsiktig, mye mer langsiktig enn til neste kvartalspresentasjon.