Han var den viktigste forkjemperen for TCP/IP i Europa. Nå er han død

Her i Norge trekker vi gjerne fram, og med god grunn, de norske forskere Yngvar Lundh og Pål Spilling når vi snakker om hvordan internett kom til Norge og Europa. Men det er ikke sikkert det hadde skjedd like tidlig og med like stort hell, hadde det ikke vært for Peter Kirstein, professor ved University College London (UCL). Ifølge New York Times døde han i sitt hjem i London onsdag denne uken, 86 år gammel.

Etablerte Arpanet-node i London

– Peter var internetts store forkjemper i Europa, sier Vint Cerf, en av de amerikanske internettpionerene, i en uttalelse til New York Times.

Kirstein trekkes også fram i Yngvar Lundhs artikkel (for abonnenter) om blant annet etableringen av de første europeiske nodene i det daværende Arpanet, forløperen til dagens internett, sommeren 1973.

Som kjent gikk Arpanet-forbindelsen fra USA via jordstasjonen ved Tanum i Sverige, deretter til Norsar på Kjeller og så videre til UCL, som Kirstein var ansvarlig for.

At det ble UCL som ble den første britiske noden, og Kirstein som fikk ansvaret, var ikke førstevalget. Den egentlige planen skal ha vært å koble Arpanet til et nettverk som Donald Davies hadde bygd ved Storbritannias National Physical Laboratory. Det skal ha vært politiske årsaker til at dette ikke ble noe av, fortalte Kirstein til Wired i 2012.

Selv om denne etableringen var viktig, er det likevel noe annet Vint Cerf og andre trekker fram som det viktigste Kirstein gjorde for etableringen av internett i Europa.

Valgte TCP/IP

I 1982 tok Kirsteins egen forskningsgruppe i London i bruk protokollene TCP og IP. Dette skyldes nok Kirsteins tette kontakt med Cerf og kollegaen Robert Kahn, som på midten av 1970-tallet utviklet disse protokollene.

Dette var likevel ingen selvfølge. Ifølge New York Times omfavnet Kirstein TCP/IP til tross for at internasjonale standardiseringsorganisasjoner på denne tiden lanserte konkurrerende protokoller. I stedet ble Kirstein en avgjørende tilrettelegger for at TCP/IP ble tatt i bruk i Europa, ved å overtale akademia og forskningsmiljøene til å ta protokollene i bruk.

– Med dyktighet og finesse stod han imot det enorme presset om å ta i bruk alternativer. Det er mulig at TCP/IP etter hver ville ha funnet veien til Europa selv uten Peter. Men Peter var anføreren, sier Cerf.

1. januar 1983 hadde alle nodene på Arpanet gått over til å bruke TCP/IP. Mange anser dette som tidspunktet da det moderne internett ble født.

Royal e-post

Kirstein huskes kanskje av noen også for å være den som introduserte dronning Elizabeth II for e-post. Dette var den 26. mars 1976, noe Wired omtalte i artikkelen fra 2012.

Dette var i forbindelse med et arrangement ved det britiske forskningssenteret Royal Signals and Radar Establishment, og dronningen fikk anledning til å sende sin første e-post. Kirstein hadde gitt henne brukernavnet HME2 (Her Majesty, Elizabeth II).

Det var ikke dronningen selv som hadde skrevet e-postmeldingen. Hun trykket bare på noen taster for at den skulle sendes. Meldingen inneholdt en kunngjøring om utgivelsen av et nytt programmeringsspråk utviklet ved Royal Signals and Radar Establishment. Den lød som følger:

«This message to all ARPANET users announces the availability on ARPANET of the Coral 66 compiler provided by the GEC 4080 computer at the Royal Signals and Radar Establishment, Malvern, England. Coral 66 is the standard real-time high level language adopted by the Ministry of Defence.»

Videoen nedenfor viser et intervju med blant annet Kirstein i forbindelse med at han ble tildelt Marconi-prisen i 2015.

Association for Computing Machinery (ACM) publiserte i går en omfattende nekrolog om Kirsteins liv og virke.