Norge har mistet en internettpioner. Pål Spilling er en av få som har fått sitt navn foreviget på messingplaketten over internettets fedre på Stanford University i Palo Alto. I 2010 ble han også hedret med Rosing-prisen.
Norge har mistet en internettpioner. Pål Spilling er en av få som har fått sitt navn foreviget på messingplaketten over internettets fedre på Stanford University i Palo Alto. I 2010 ble han også hedret med Rosing-prisen. (Foto: Unik, Kjeller)

Dødsfall

Internett-pionéren Pål Spilling er død

Pål Spilling var en pioner i konstruksjonen av det som veldig mange år etter ble kjent som internett.

Pål Spilling sovnet stille inn på Akershus universitetssykehus (Ahus) natt til den 16. januar. Han ble 83 år gammel. Dette blir opplyst i en pressemelding fra familien.

Spilling var professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og UNIK på Kjeller. Han hadde doktorgrad i kjernefysikk, men er nok mest kjent for arbeidet han gjorde for å bringe ARPANET, forløperen til internett, til Norge. 

Spilling begynte ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1972.  Senere ble han invitert til å delta i datakommunikasjonsutviklingen. Dette til tross for at han knapt hadde noen erfaring med datamaskiner.

Ifølge Spilling selv var det hans sjef, Yngvar Lundh, som var prosjektleder for å etablere den første ARPANET-noden utenfor USA til Norge. Selv gjorde Spilling det utførende, teknologiske arbeidet.

Noden var NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller. Ifølge Spilling gikk forbindelsen fra NORSAR til Tanum Teleport i Sverige, og derfra via satellitt til USA. 

Sammen med norske og amerikanske kolleger var Spilling sterkt involvert i den tidlige utformingen av nettet og protokollene. Selv var han en sterk tilhenger av pakkesvitsjing. Det kan jo synes åpenlyst at dette var svaret i dag, men så enkelt var det ikke i pionertiden hvor telefonverdenen som dominerte var linjesvitsjet.

– Lite ante han at Arpanet-prosjektet på 70-tallet skulle føre til Internett og informasjonsrevolusjonen som vi i dag lever i, skriver familien. 

Digi.no og Teknisk Ukeblad har skrevet en hel del om hvordan ARPANET og senere internett kom til Norge. Vi vil likevel anbefale leserne å se Spillings eget foredrag om hvordan dette skjedde. Han holdt foredraget på Teknisk museum i 2009, men kassetten med opptaket forsvant og kom først til rette for noen få år siden. 

Vi hadde stor glede av å høre Spillings foredrag og fikk intervjue han etterpå. Han var fremdeles en svært en engasjert og oppegående mann sist gang vi snakket med han for noen år siden.

For ti år siden hadde vi også gleden av å intervjue en av de andre pionerene fra Arpanet-tiden, Vinton Cerf, som da jobbet hos Google. Han understreket for oss at de fire nordmennene som jobbet med prosjektet i den tidlige fasen, hvorav Pål Spilling var en av dem, hadde spilt en viktig rolle i utviklingen av det som mange år senere skulle bli til Internett.

I den tidlige tiden var det som skulle bli internett fysisk sett mye enklere enn i dag. I 1988 ble 6000 datamaskiner i USA rammet av et svært tidlig datavirus og amerikanske kolleger ringte til Spilling og advarte. Resolutt røsket han rett og slett ut kabelen som forsynte norske universiteter og forskningsinstitutter med Arpanet. Katastrofen var unngått.

Ifølge familien skal Spillings helse ha gradvis blitt redusert siden han fikk hjerteinfarkt i 2007. Han ble innlagt på Ahus den 8. januar. 

– Han hadde flere gode stunder med familie de siste dagene, og sovnet rolig inn natt til tirsdag 16. januar med de nærmeste rundt seg, står det i pressemeldingen.

Våre tanker går til familien. De har mistet en far. Norge har mistet en internettpioner.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen