Get: Det mest spennende blir å se hva forbrukerne vil bruke all denne kapasiteten til

NYDALEN, OSLO (digi.no): Til høsten skal Get tilby alle kundene bredbånd med en nedstrømsfart på opptil 1 gigabit per sekund, uavhengig av om kundene får levert bredbåndet over fiber eller hybrid fiber. Det sistnevnte vil si at signalene leveres over en koaksialkabel den siste biten inn til husstandene.

Get har rundt en halv million kunder.

I tillegg vil borettslag senere i år kunne tegne en kollektiv avtale om 200 megabit per sekund både nedstrøms og oppstrøms – altså symmetriske hastigheter – til alle medlemmene.

Dette forteller produktdirektør i Get, Torbjørn Aamodt, til digi.no.

Bare begynnelsen

– Det er egentlig et kjempehøyt startskudd, for allerede neste år vil det skje mer. Da vil vi gå enda høyere på hastighetssiden, også når det gjelder symmetriske hastigheter, forteller Aamodt.

– Deretter vil dette bare fortsette fram mot 10 gigabit/s opp og ned, og videre mot 100 gigabit/s opp og ned.

De sistnevnte hastighetene ligger riktignok et godt stykke fram i tid.

– Vi har et veikart fram til 2030, sier Aamodt.

– Det er mye debatt i Norge om kabeltype. Vi mener dette er en avsporing så lenge man har infrastruktur som har god nok kapasitet. Det er det på toppen, tjenestene som brukerne faktisk benytter, som betyr noe, sier han.

– Vi har kunder både på fiber og hybridfiber, og leverer samme tjenester på begge.

Han legger til at det dessuten er god samfunnsøkonomi i å benytte eksisterende kabler.

– Endringen som kommer nå, er nesten usynlig for folk. Vi bruker de samme kablene, uten å måtte grave opp, og likevel kan vi tilby mangedoblet hastighet og kapasitet, hevder Aamodt.

DOCSIS 3.1

Det mest spennende hos Get akkurat nå, er oppgraderingen av tilbudet over hybrid fiber. Selskapet tar nå i bruk en ny versjon av teknologien som brukes over koaksialkablene, DOCSIS 3.1 (Data Over Cable Service Interface Specification).

– Den mest tidsbegrensende faktoren akkurat har vært at modem og annen elektronikk ikke er klart nok. Det er først nå til sommeren at det kommer sluttbrukermodem som gjør at dette kan rulles ut i full skala, forklarer Aamodt.

– Vi har definert helt konkret hvordan vi skal bruke DOCSIS 3.1 de neste årene. Dagens brikkesett tar oss opp til 2-3 gigabit per sekund. Nye brikkesett vil gi høyere hastigheter, lover han.

Aamodt understreker at for selskapet er dette en reise som har pågått ganske lenge.

– Det handler ikke bare om én ting som vi plutselig er ferdig med. Vi har jobbet med kapasitetsutvikling i nettet vårt i alle og, og dette vil vi fortsette med.

Nielsens lov

De fleste av digi.nos lesere har nok hørt om Moores lov om transistortetthet i databrikker. Mindre kjent er Nielsens lov om båndbredde. Den postulerer at farten som tilbys gjennom et premium bredbåndsabonnement øker med 50 prosent i året. Ifølge Nielsen Norman Group, som står bak loven, har den stemt godt med virkeligheten i hele perioden fra 1983 til 2018.

Get har som mål å følge denne loven.

– Vår jobb er å sikre at vi ligger godt i forkant av dette. Når vi kommer med 1 gigabit per sekund i år, er dette langt foran kravene til loven. I 2023-24 må vi være klare med 10 Gbit/s-leveransene, og vi må opp i 100 gigabit per sekund når det nærmer seg 2030, forteller Aamodt.

Behovet?

– En kan tenke at det er absurd at det er behov for dette, men vi må likevel være klare for det. Samtidig er en egen debatt om vi egentlig tror på at Nielsens lov vil fortsette helt fram til 2030, legger han til.

Så hva skal kundene med alle denne kapasiteten? Det er foreløpig høyst uklart, men Aamodt ser på ingen måte bort fra at behovet vil komme.

– Historikken har vist at vi ikke skal undervurdere den kreative kraften som ligger i internetteknologi. Det skal ikke være oss som begrenser dette mulighetsrommet, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Hittil har behovet for kapasitetsøkninger vært knyttet til video.

– Det er der veksten fortsatt skjer. Det er 60 prosent økning i trafikken vår hvert år, og det skyldes primært mer video og flere kunder. Når vi nå mangedobler kapasiteten i nettet, må vi også finne bruksscenarier for at folk skal ha behov for denne kapasiteten, forteller Aamodt.

– Vi pusher på for at tv-leverandørene skal komme med 4K, VR-konsepter, og så videre, for å løfte disse tjenestene fram.

Hvordan er fartsøkningen mulig?

Kommunikasjonssjef i Get, Sebastian Eidem, sammenligner de kommende teknologiforbedringene med at man øker farten på E6 til 180 kilometer i timen, utvider veien til åtte felter og lar bilene på samme tid kjøre i begge retninger i alle filene, uten at dette skaper problemer.

Med DOCSIS 3.1 vil de nye modemene kunne bruke et nytt frekvensspekter, fra dagens 865 MHz til 1,2 GHz. Rundt 2023 utvides det med et nytt spekter rundt 1,8 GHz, og nærmere 2030 også frekvenser rundt 3 GHz.

– Vi har også stengt av FM-signalet og signalet for analog TV, og vi frigjør frekvenskapasitet som har vært holdt av enkelte nisjekanaler, som vi mer effektivt kan levere til en tv-boks via det åpne internett. Over tid frigjør dette kapasitet i nettet vårt til bredbånd, forteller Aamodt.

Mer data per frekvens

Tilgangen på flere frekvenser er likevel bare én av flere faktorer som bidrar til fartsøkningen. I tillegg byttes til det til det Get omtaler som en mer robust modulasjon, OFDM (Orthogonal Frequency Division Multiplexing) med 12 bit per symbol (QAM4096) i stedet for 8 bit (QAM256). Dette innebærer at betydelig mer data kan overføres for hver enkelt frekvens.

– I tillegg skal det nærmere 2020 bli mulig å overføre både oppstrøms- og nedstrømsinformasjon samtidig på de samme frekvensene, forteller Aamodt.

– Vi har også bygget ut mye elektronikk i kjernenettet vårt, slik at det er mye mer kapasitet der allerede nå.

Kan ikke ta ferie

– Det grunnleggende poenget er at vi har et veikart til 2030. Men det må gjøres noe hos både fiber- og hybrid fiber-kundene i denne perioden. Begge standardene må videreutvikles, og det må byttes ut utstyr både i nettet og hjemme hos kundene. Så vi kan ikke lene oss tilbake og ta ferie fram til 2030. Men begge kabeltypene er fremtidsrettet, mener Aamodt.

Han legger til at en annet mål for standarden framover mot 2030, er redusert forsinkelse («latency») i nettet.

– Selv om vi er gode på dette i dag også, vil det bli mye viktigere framover, for eksempel i tilknytning til fjernkirurgi, sier Aamodt.

En utfordring for Get og andre bredbåndsleverandører er at mange kunder ikke skiller mellom internettleveransen inn til boligen og distribusjonen inne i boligen, altså mellom bredbånd og wifi.

Helhetlig internettopplevelse

– Kundene tenker på internettaksess som én opplevelse, sier Eidem. For vår del handler dette om å ta eierskap for hele internettopplevelsen, fra montøren ute i gaten til enheten du holder i hånden, fortsetter han.

Aamodt forteller videre at brukeropplevelsen defineres av tre faktorer:

1. Kapasiteten i nettet
2. Utstyret hjemme hos kunden, inkludert wifi
3. Enhetene som brukerne benytter

– Noe av poenget nå er å ta den første punktet helt ut av ligningen. Punkt to er en evigvarende jobb, da det jevnlig kommer nye standarder. Men ofte er det punkt tre som utgjør begrensningen når kunden er misfornøyd. Kunden er nødt til å styre dette selv, vi kan ikke tvinge dem til å oppgradere eget utstyr, sier Aamodt.

Wifi og misnøye

Det når det gjelder wifi, ønsker Get å ta en mer aktiv del i dette. Aamodt betegner manglende wifi-dekning som en driver for mangel på fornøydhet.

– Det hjelper ikke med verdens beste modem dersom dette ikke gir god nok dekning. Ofte er det dårlig dekning i rekkehus og eneboliger kundene klager på. Det er ikke slik at samme enhet fungerer like godt i en stor enebolig som i en mindre leilighet, sier han.

– Hos kunder med over 100 kvadratmeter ruller vi ut en trådløs boligpakke, som er basert på mesh-teknologi. Da plasseres det flere enheter rundt i hjemmet for å få ett enhetlig trådløst nett, og vi leverer en form for dekningsgaranti.

Ifølge Aamodt blir kundene mellom 30 og 50 prosent mer fornøyde med wifi-opplevelsen etter oppgradering til ny og bedre wifi-teknologi.