nettverk og infrastruktur

Slik jobber de IT-frivillige for å gi deg trådløst nett på Øyafestivalen

Bli med bak scenen på Øyafestivalens IT-opplegg.

IT-ansvarlig Carl Bretteville koordinerer en frivillig kjernegruppe på åtte samt 15 frivillige på Øyafestivalen i år.
IT-ansvarlig Carl Bretteville koordinerer en frivillig kjernegruppe på åtte samt 15 frivillige på Øyafestivalen i år.

Øyafestivalen er godt i gang, og det er ikke rent få mennesker som skal sikres trådløst nett mens festivalen pågår: Med totalt 18 500 mennesker på festivalområdet hver dag – både publikum og crew – er det visse krav til nettet som skal håndtere blant annet publikums private wi-fi-bruk, livestreaming og betalingsterminaler.

– Vi hadde aldri klart å få til stabilt nett på Øyafestivalen uten de fantastiske IT-frivillige som gjør en helt utrolig innsats, understreker IT-ansvarlig Carl Bretteville (51) på spørsmål om hvordan en så stor festival – både geografisk og demografisk – får til stabilt nett på et såpass stort utendørs festivalområde.

Samarbeid med Broadnet og Cisco

Men også utstyret de frivillige setter opp, må komme fra et sted. Torbjørn Krøvel i Broadnet forteller at Øya-partner Broadnet først og fremst leverer høykapasitets dataforbindelse via en dedikert fiberring til Øyafestivalen.

Torbjørn Krøvel er driftsdirektør i Broadnet. Bilde: Presse
Torbjørn Krøvel er driftsdirektør i Broadnet.

– Vi leverer en 1 gigabit-forbindelse til festivalen. Fiberringen ligger der permanent hele året – den er gravd ned – men internettforbindelsen brukes kun i forbindelse med selve festivalen, sier Krøvel.

Ringen går rundt hele parken. Grovt skissert går den fra Munchmuseet, via bassengområdet og ned rundt fotballbanen og tilbake til Muhchmuseet.

Cisco har levert blant annet aksesspunkter til Øya IT. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Cisco har levert blant annet aksesspunkter til Øya IT.

– Broadnet og tidligere BaneTele har samarbeidet med Øyafestivalen i flere år, både da de var i Middelalderparken og de årene de har vært i Tøyenparken, sier Krøvel.

Bretteville forteller at de ved tidligere år har måttet henge fiberledninger i lyktestolper og andre kreative løsninger, og at de er veldig glade for fiber i bakken de siste par årene.

Broadnet står altså får fiberbasert bredbånd, mens Cisco – som er samarbeidspartner med Øya – sørger for trådløs nettverkstilgang på utvalgte områder for publikum, presse og stab. Dette lar seg naturligvis ikke gjøre uten utstyr – massevis av utstyr.

Kilometervis med kabler og et drøss aksesspunkter

Kabler av diverse slag, klare til uttrekk. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Kabler av diverse slag, klare til uttrekk.
Det er ikke et rent lite område de IT-frivillige har å bryne seg – og løpe rundt – på. Foto: Øyafestivalen.
Det er ikke et rent lite område de IT-frivillige har å bryne seg – og løpe rundt – på.

Vi fikk bli med i den vesle brakka der hele IT-gjengen holder til ved opprigg, under selve festivalen og ved nedrigg. Øya IT består i 2017 av en frivillig kjernegruppe på åtte stykker. I tillegg er det 15 frivillige.

Flere kart over festivalmområdet henger inne i brakkene – markert med forskjellige posisjoner der aksesspunkter og switcher befinner seg. Det samme kartet har mange av de frivillige oppe på dataskjermene sine.

Festivalområdet er veldig stort – ifølge PR-ansvarlig for Øyafestivalen, Jonas Prangerød, er det omtrent 150 000 kvadratmeter. Et så stort område krever således en god del utstyr strategisk plassert ut. Særlig viktig er det at feststemte festivaldeltakere ikke snubler borti utstyr som helst ikke skal tukles med.

De IT-frivillige har lagt ut lagt omtrent 2 kilometer feltfiber i tillegg til de omtrent 3 kilometerene de har i bakken. Utstyret er strategisk plassert – godt skjult fra publikum. Foto: Andrea Bruer/digi.no
De IT-frivillige har lagt ut lagt omtrent 2 kilometer feltfiber i tillegg til de omtrent 3 kilometerene de har i bakken. Utstyret er strategisk plassert – godt skjult fra publikum.

Nettverksløsningene for utendørsfestival av dette kaliberet blir nødvendigvis og til en viss grad preget av noe provisoriske løsninger.

Men infrastruktur-opplegget den frivillige gjengen har stelt istand på såpass kort tid på et såpass stort område, kan vi ikke annet enn å la oss imponere av.

IT-ansvarlig Bretteville forteller at frivilliggjengen har satt ut intet mindre enn 90 aksesspunkter ute – flest med eksterne antenner. Dette er Cisco 3702i (vanlig rundstråle), samt 3702e og 3802e som har eksterne antenner.

– Vi har også 34 Cisco-switcher som vi overvåker, sier Bretteville.

Intet mindre enn omtrent 4 kilometer Cat6 og Cat5e-kabler har de ivrige frivillige trukket ut. Og det stopper ikke der:

Tuning av trådløs må til. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Tuning av trådløs må til.

– Omtrent 2 kilometer feltfiber har vi lagt ut – i tillegg til de omtrent 3 kilometerne vi har i bakken, forteller Bretteville.

Alt dette skal altså settes opp mellom lørdag og tirsdag, og være i feilfri drift til onsdag morgen.

Server i tilhengerbrakke

Også utendørsfestivaler må ha servere. Da kommer tilhengerbrakker til nytte. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Også utendørsfestivaler må ha servere. Da kommer tilhengerbrakker til nytte.

Bretteville viser oss inn i en liten tilhengerbrakke.

– Vi hadde ikke akkurat satt opp utsyret på samme måte til innendørs og vanlig drift, for å si det sånn. Men her må vi være litt kreative, sier Bretteville.

Han gestikulerer mot doningen i tilhengeren – med egen luftkjøler i hjørnet. Beistet er en VMWare ESXi-server som kjører systemene deres for overvåking, brannvegger, DNS/DHCP og så videre. Totalt er det to slike servere på Øyafestivalen i år – og de ser ut til å holde stand:

– Stabiliteten i nettet har så langt vært på 100 prosent, sier Bretteville.

– Det ble et par utfall i går som skyldtes strømproblemer. Dette er ikke uvanlig på festival med den mengden nedbør vi hadde i går. Det var ingen utfall som påvirket noe av produksjonen, understreker Bretteville.

– Gøy å lage noe så stort fra ingenting

Ada Jordal (t. v.) og Ingrid Bjorøy syns det er veldig gøy å være med på å bygge noe såpass stort og komplekst på så kort tid – sammen med andre trivelige frivillige. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Ada Jordal (t. v.) og Ingrid Bjorøy syns det er veldig gøy å være med på å bygge noe såpass stort og komplekst på så kort tid – sammen med andre trivelige frivillige.

Det er stor aktivitet i den lille brakken som huser IT-avdelingen, med frivillige som løper til og fra, følger tett med på datamaskinene – og ellers har det trivelig sosialt.

– I hovedsak har jeg terminert TP-kabler i år – strekke kabler, henge ting opp på plasser og klatre rundt i busker... For det er det ingen andre som vil, ler Ingrid Bjorøy (28), IT-frivillig for femte året på rad. Hun jobber til vanlig som resepsjonist ved et treningssenter, og har en generell interesse for alt som går på strøm.

– Det er ufattelig gøy å bygge noe kjempestort fra ingenting på kort tid – å begynne helt på scratch og bare lage det – og så virker det. Selve festivalen er jeg ikke så interessert i, det er mest folkene og det å lage noe nytt, sier Bjorøy.

Frivillig Ada Jordal (27) stemmer i:

– Jeg er frivillig fordi gjengen her er helt fabelaktig, fordi det er en utrolig kul festival. Vi gjør utrolig kult arbeid – folk blir så glade for arbeidet vårt! sier Jordal.

Jan-Tore Ljøstad har vært med på å blant annet trekke kabler på Øyafestivalen i år. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Jan-Tore Ljøstad har vært med på å blant annet trekke kabler på Øyafestivalen i år.

Hun jobber til vanlig som testleder i konsulentfirmaet Itera.

– Det er fint å bruke hodet litt mindre eller på en litt annen måte, og jobbe litt mer fysisk enn i hverdagen. Vi må jo bruke hodet for å planlegge plassering av utstyr og slikt. Alle gjør også litt av alt her. Det er mye trekking av kabler, få ut utstyr og legge opp. Og så trekker vi jo mye bulk, og da da er ikke er noen plugger i enden, så da må vi faktisk sette plugger på internettkablene, forteller Jordal.

Frivillig Jan-Tore Ljøstad (33), til daglig produktsjef i Hoopla, har også vært med på å trekke ut kabler.

– Vi har dratt ut 2,5 kilometer med kobberkabel hittil. I tillegg til det bruker vi radiolink, eller bridgelinker, for å klare oss over en del strekk hvor det er vanskelig å komme til uten å gå i luft over publikumsområdet. Det prøver vi å omgå mest mulig av hensyn til sikkerhet og stabilitet, blant annet, sier Ljøstad.

Tett overvåking av helse og trafikk

Slik så trafikken ut inn og ut av parken på onsdag. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Slik så trafikken ut inn og ut av parken på onsdag.
Med Raspberry Pi som prober måler de IT-frivillige latency. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Med Raspberry Pi som prober måler de IT-frivillige latency.

Ljøstad forteller at både administrasjonen og internt trenger nettillgang – og at en del av avtalen med Cisco i tillegg er at publikum skal ha fri tilgang til 5 Ghz-nettet de har oppe.

– Vi jobber derfor også for å dekke mye av publikumsområdene, slik at de kan nyte godt av nettverket her, sier Ljøstad.

Trafikken og nettverkshelsen følges også tett fra den vesle brakka.

– Trafikkdataene leses med SNMP og fores inn i InfluxDB med egenutviklede script. Visualiseringen står Grafana for, sier Bretteville.

Til sammen tre Raspberry Pi-enheter sjekker og rapporterer jevnlig inn data fra tre nøkkelposisjoner i parken. Carl Bretteville (i bakgrunnen) følger tett med på opprigg og koordinerer de ivrige IT-frivillige. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Til sammen tre Raspberry Pi-enheter sjekker og rapporterer jevnlig inn data fra tre nøkkelposisjoner i parken. Carl Bretteville (i bakgrunnen) følger tett med på opprigg og koordinerer de ivrige IT-frivillige.

Han forteller at målingen av latency i nettet er basert på ideen fra Smokeping, men at de har sin egen vri på det der de bruker blant annet Raspberry Pi som aktive «prober» ute i nettet.

Tavlen viser status for svitsjene i parken, og er koblet opp mot sirenene til venstre. Foto: Andrea Bruer/digi.no
Tavlen viser status for svitsjene i parken, og er koblet opp mot sirenene til venstre.

– I tillegg til disse, kjører vi sjekker fra kjernen ut i nettet mot enheter i felt. Igjen bruker vi egenutviklede script for å fore data inni Influx DB og visualisering i Grafana. Både Influx og Grafana kjører i hver sin Docker-container. Vi bruker også LibreNMS for overvåking. Dette systemet dytter informasjon over til Slack som gir oss pushmeldinger og god sporing på eventuelle hendelser som måtte oppstå. Slack er et viktig kommunikasjonsverktøy sammen med radiosamband oss i mellom, sier Bretteville.

Mon tro hva denne svitsjen gjør? Foto: Andrea Bruer/digi.no
Mon tro hva denne svitsjen gjør?

Det skorter ikke på humor i frivilliggjengen når det kommer til overvåkning av nettverkets status: En særs kreativ tavle viser status for svitsjene rundt omkring i parken.

For det kan jo ikke være kun arbeid og ikke noe moro som IT-frivillig. En svitsj for festmodus er så klart på plass – slik at de frivillige kan ta en pust i bakken, sole seg i glansen fra LED-lysene og klappe seg selv på skulderen for den imponerende innsatsen for å få til stabilt nett under Øyafestivalen 2017.

Partymode! Foto: Andrea Bruer/digi.no
Partymode!
Powered by Labrador CMS