Klokken 12 tirsdag ulte mobilen din

– De som ikke ønsker å motta testen, må skru telefonen helt av eller sette den i flymodus fra 11.55 til 12.15. Lav lyd, «Ikke forstyrr» og liknende blir overstyrt, forteller pressevakt Henriette Magnussen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Digi.

14. juni i fjor var første test av den nye nødvarsel-systemet til DSB. Da var det ikke alle som fikk varsel, og noen fikk litt for mange varsler.

Etter at DSB hadde analysert resultatene av første test, kunne de fortelle at de hadde valgt for lang varighet på nødvarselet, noe som gjorde at telefonene «glemte» varselet og dermed mottok det én gang til.

Tar læring fra ekstremværet Hans

DSB har gjort noe læring fra forrige test og fra ekstremværet Hans, da flere utenfor det aktuelle geografiske området fikk varsel.

– Bruken av nødvarsel under Hans ga oss svært verdifull erfaring, og flere læringspunkter ble innarbeidet fortløpende – eksempelvis har politiet innført begrensninger på hvor lang varighet et varsel kan sendes ut med, forteller Magnussen i en e-post til Digi.

– Ved regionale hendelser, som berører flere politidistrikter og der politiet har et felles budskap til befolkningen, vil nødvarsel sendes fra ett utløsersted (Politidirektoratet), fortsetter hun.

Ved forrige varslingstest mottok tre av fire nordmenn varsel, i år satser DSB på at enda flere mottar varselet.

– Med tanke på at programvaren som muliggjør mottak av nødvarsel, nå har vært tilgjengelig en stund (siden mars 2023), håper vi at enda flere enn sist har oppdatert telefonen sin og kan motta nødvarsel, sier Magnussen.

Slik fungerer systemet

I Norge er det politiet som har ansvaret for utsending av meldinger gjennom systemet i fredstid. Blir det krig, tar Sivilforsvaret over ansvaret.

Skjer det en alvorlig hendelse som krever at det sendes ut nødvarsel, starter det med at politiet eller Sivilforsvaret oppretter en melding som skal sendes ut over nødvarselssystemet. Deretter velger de et geografisk område de ønsker at meldingen skal nå ut til. Det kan gjøres enkelt ved å tegne en radius i et kart i programmet man benytter for nødmeldinger.

Denne meldingen sendes så til teleoperatørene. Operatørene finner ut hvilke tårn som dekker radiusen, og sender nødmeldingen som en «Cell Broadcast» via mobilnettet.

Se video her om hvordan det fungerer:

Tårnene sender ut meldingen til alle mobiler de når. Meldingens språk tilpasses basert på systemspråket på mobilen. DSB forteller til Digi at nødvarselet i Norge sendes ut på norsk som primærspråk og engelsk som sekundært. Ifølge Everbridge vil systemet fungere selv hvis mobilnettet i området er mettet. De kan sende ut millioner av meldinger samtidig. Nødvarselet blir repetert, slik at man er sikker på at den når alle enheter. Personer som ankommer området etter at meldingen er sendt ut, vil også motta nødvarselet. Hver enhet vil kun motta varselet én gang.

Ulike varslingsnivåer

– Du har kanskje vært inne i innstillinger på telefonen din og sett du kan skru av testing og nødvarsler. Det vil ikke hjelpe å skru av disse for ikke å bli varslet, fortalte Magnussen til Digi i juni.

– Nødvarsel har flere varslingsnivåer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe aktivt for å motta nødvarsler på øverste farenivå. Det er heller ikke mulig å skru av varsler på dette nivået, fortalte hun og fortsatte:

– Nasjonale varslingsprøver sendes på øverste farenivå. Dette for å gjøre befolkningen kjent med hvordan det oppleves å få et nødvarsel og for å sikre at systemet fungerer som det skal. Teksten ved en varslingsprøve vil beskrive tydelig at det bare er en test.