- Et budsjett for gamle næringer

Høyhastighetsbredbånd er den nye elektrisiteten, og den viktigste infrastrukturen for kunnskaps-Norge og for effektivisering av offentlig sektor. I statsbudsjettet synes satsing på høyhastighetsbredbånd å være helt fraværende.

- Mens andreland stimulerer til høyhastighetsutbygging, gis det etter det vi kan se ingen incentiver til utbygging i områder som ikke er kommersielt interessante i Norge, skriver IKT-Norge i en pressemelding.

- Igjen kan det synes som om regjeringen tror at bredbåndsutbyggingen i Norge er fullført. Dette er som om vi skulle si oss ferdige med utbygging av veinettet på 1960-tallet. Samferdselsministeren har karakterisert budsjettet som et historisk løft for samferdsel, uten at en krone går til digitale motorveier, sier Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Informasjons- og kommunikasjonssektoren er Norges nest største næring, med en omsetning på 240 milliarder kroner i 2008. Dette viser manglende fokus, ikke bare på IKT næringen, men på bruk av IKT løsninger i samfunnet, hevder IKT-Norge.

Positive glimt

De positive glimtene IKT-Norge finner i budsjettet er:

• Regjeringen vil bevilge 107 millioner kroner til 2200 nye studieplasser, og vil prioritere blant annet realfag og teknologi.
• IKT-Norge er glade for at man øker satsingen på brukerstyrt innovasjonsarena med ti millioner kroner. I tillegg er man i foreningen glade for at IFU/OFU-satsingen (industrielle forsknings- og utviklingskontrakter og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, red. anm.) får 20 millioner ekstra. Begge disse ordningene er svært viktige for norsk IKT-næring, mener IKT-Norge.
• Regjeringen erkjenner at den banebrytende grunnforskningen er “helt avgjørende for å finne løsningene på hva Norge skal leve av når oljen tar slutt”. Deretter bevilger de 60 millioner til grunnforskning, noe som, med IKT-Norges ord, må karakteriseres som et musepiss i havet.
• Bevilgningen på 282 millioner kroner til Altinn er positiv.
• Foreningen er fornøyd med retningen regjeringen legger opp til innen helse neste år, med 50 millioner kroner øremerket til e-helse. IKT-Norge er opptatt av å få på plass en løsning der alle kan få tilgang til sin egen journal elektronisk, og forventer at dette prioriteres i 2011.

- Når det nå settes inn ekstra midler til fattigdomsbekjempelse i Norge er det viktig å innse at digitale klasseskiller er en av hovedårsakene til utenforskapet i Norge, og kompetanse innen IKT er en av de enkleste og viktigste midlene for å få folk inn i arbeids- og samfunnsliv. Det samme gjelder Norges bistandssatsning, som burde inkludere midler øremerker til oppbygging av IKT-infrastruktur i fattige land, mener IKT-Norge.

Støtte til gamle næringer

Statsbudsjettet 2011 er en videreføring av støtten til tradisjonell industri og maritim næring, og tar ikke inn over seg at Norge er et kunnskapssamfunn, hevder IKT Norge i pressemeldingen.

- Norge i ferd med å bli akterutseilt. Mens EU og fremadstormende økonomier i Asia ser at IKT er driveren for et moderne bærekraftig samfunn, avslører regjeringen her at Norge satser på verft og gårsdagens løsninger, skriver IKT-Norge.