Nyhetsstudio

Et svensk selskap som leverer databasetjenester til svenske kommuner og regioner ble i helgen rammet av et cyberangrep. Cyberangrepet har rammet et stort antall myndigheter, kommuner og regioner. 

Nå innkaller Myndigheten for samhällsskydd og beredskap (MSB) til ekstraordinært møte om hendelsen, skriver SVT.

Omfanget av helgens cyberangrep mot Miljödata er fortsatt uklart. Ifølge myndighetsdokumenter som SVT har fått innsyn i, kan opptil 80 prosent av landets kommuner være rammet. Også andre myndigheter og regioner utenom dette er trolig berørt.

– Minst 164 kommuner og fire regioner er berørt, sier Petter Flink, spesialist hos det svenske Datatilsynet, til SVT.

I noen kommuner blir det ikke utelukket at det er personopplysninger på avveie.

En undersøkelse fra Tietoevry Banking viser at andelen nordmenn som har opplevd økonomisk svindel eller identitetstyveri det siste året, har falt fra 18 til 12 prosent.

– Nedgangen kan tyde på at bankenes økte satsing på teknologi, ressurser og samarbeid for å avdekke og stoppe svindel gir resultater, sier John Erik Setsaas i Tietoevry Banking.

Setsaas, som er innovasjonsdirektør innen finansiell kriminalitetsforebygging i selskapet, advarer om at trusselen på ingen måte er borte. Svindlerne utvikler stadig nye metoder, og kunstig intelligens brukes systematisk for å gjøre angrepene mer overbevisende.

Selskapet peker samtidig på at bekymringen for hvordan KI kan misbrukes, øker. 43 prosent av nordmenn sier de er ganske eller svært bekymret for at kunstig intelligens kan øke risikoen for svindel – opp fra 39 prosent i fjor.

Tietoevry Bankings egne tall viser at antallet oppdagede og avvergede svindelforsøk er redusert med over 35 prosent fra toppnivået i 2024. Samtidig øker aktiviteten fra useriøse aktører, særlig falske nettbutikker. Bare i første halvår 2025 ble betalinger til slike aktører for 2,3 milliarder kroner stanset – en økning på mer enn 60 prosent fra året før.

Tietoevry Banking leverer programvare, digitale løsninger og tjenester spesielt rettet mot banker, finansinstitusjoner og betalingsformidlere.

Telenors kobbernett stenger for godt. Tirsdag i neste uke, den 2. september, er det kroken på døra etter 170 års drift.

– Vårt mål er at ingen skal stå uten nett når kobbernettet slukkes. De fleste kundene er allerede over på fiber eller moderne mobilnett, men noen få gjenstår, sier seksjonssjef Øyvind Halvorsen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Ved årsskiftet hadde 10.000 kunder fortsatt bredbånd via kobberlinje. I midten av august var tallet redusert til 2.500.

Halvorsen ber alle som fortsatt har bredbånd i kobbernettet, om å kontakte sin nåværende bredbåndsleverandør og be om anbefaling av alternativer

Kobbernettet ble først satt i drift i 1855 for telegraf-kommunikasjon og har senere vært brukt til telefoni og bredbånd. Telenor avviklet kobberlinjene for egne kunder i 2022. Nedleggingen er drevet av overgang til raskere teknologier samt høyt strømforbruk, flere feil og dyrt vedlikehold av kobbernettet.

Politiet lanserer en ny digital løsning for å anmelde svindel, opplyses det i en pressemelding.

Politiet mener den nye løsningen vil gjøre at de får bedre oversikt over omfanget av den stadig økende svindelen i samfunnet.

– Når vi kan se saker i sammenheng øker muligheten for at vi kan tette igjen sårbarheter som utnyttes av svindlere og oppklare flere saker, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth i meldingen.

Nylig anslo Økokrim at mer enn to milliarder kroner er tapt i de 30.000 anmeldte sakene fra i fjor, men det antas at mørketallene er store. Mange lar være å anmelde.

Ved å få all informasjon inn digitalt, settes politiet i stand til å se saker i sammenheng og til å få oversikt over kriminalitetstrusselen, mener de. Løsningen gjør det enklere å analysere omfanget og se etter sammenhenger og like modus.

Portalen på politiets nettsider gjør at ofrene kan anmelde hjemmefra. Det opplyses at det også jobbes med å videreutvikle løsningen.

Den første oppgraderingen Juniper sender ut etter at de ble kjøpt av Hewlett Packard Enterprise (HPE) er en rekke verktøyer som utnytter kunstig intelligens. Ett av dem er analyse av videostrømmer ved hjelp av Junipers store erfaringsmodeller (LEM).

Ideen er å bruke analyser av videokonferanser som kanarifuglene i kullgruvene, sier Jeff Aaron, direktør for nettverksprodukter i HPE. – Om du kan finne og fikse problemer med videokonferanser er oddsene at de fleste andre applikasjoner vil tjene på dette og fungere godt også, sier han til SDXCentral. (hf)

Menn som ble bedømt som friske etter at en lege hadde analysert vevsprøver, kan likevel ha en tidlig form for prostatakreft. Forskere har ved hjelp av kunstig intelligens funnet små endringer i vevet som gjør at kreft kan oppdages langt tidligere, før den blir synlig for det menneskelige øyet, skriver Forskning.se.

Forskere ved Uppsala universitet samlet vevsprøver fra 232 menn, som alle var bedømt friske av patologer. Etter mindre enn 2,5 år hadde halvparten av mennene utviklet aggressiv prostatakreft, mens resten ikke hadde fått det åtte år seinere.

KI fant tegn på prostatakreft i 80 prosent av prøvene fra de som seinere utviklet kreft, forteller Carolina Wählby, professor i kvantitativ mikroskopi på instituttet for informasjonsteknologi ved Uppsala universitet. (hf)

Forskere fra Meta har laget et ultratynnt flatt display som de tror kan få en framtid i anvendelser for AR – augmented reality. De tror også teknologien kan bli å finne i mobiltelefoner og en rekke andre bruksområder, skriver IEEE Spectrum.

Flate skjermer er overalt rundt oss, ofte opplyst av LED – lysemitterende dioder. Neste steg kan være laserbasert, på grunn av klarere lys og større fargespekter. Produksjonen har hittil vært dyr og dårlig skalerbar.

Meta-forskerne har utviklet en laserbasert skjerm to millimeter tykk. Den er drevet av en lysbasert/fotonisk brikke som kan ha en framtid i alt fra smartmobilskjermer til holografiske 3D-enheter. (hf)

Sikkerhetsrådgiver og etisk hacker, Mia Landsem mottok tirsdag Stine Sofies Barnerettspris 2025.

Barnerettsprisen deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en fremragende måte arbeider for en barndom uten vold og overgrep.

Prisen ble delt ut til på Sikkerhetsfestivalen på Lillehammer tirsdag.

– Mia Landsem brenner for å lære barn og ungdom hvordan de skal bli trygge på nett. Hun har avslørt for verden hvordan voksne lokker barn for å utføre digitale seksuelle overgrep, og har blitt en frontfigur mot ulovlig spredning av nakenbilder på nett, sa styreleder Mette Espedal da hun delte ut prisen.

Landsem håper prisen kan være en påminnelse om at kampen mot seksuelle overgrep ikke kan vinnes av én person alene.

– Sammen kan vi sørge for at overgripere ikke bare kan gjemme seg bak en skjerm, og at barn skal bruke nettet til det de vil og skal – nemlig lek, læring og kreativitet, sier prisvinneren.

Den tiende prøveoppskytingen av Starship-raketten til SpaceX lyktes tirsdag kveld etter å ha blitt utsatt to ganger de siste dagene.

Raketten tok av fra selskapets base i Texas klokken 18.30 lokal tid – klokken 1.30 natt til onsdag norsk tid. Opprinnelig skulle raketten vært skutt opp natt til mandag, men måtte utsettes på grunn av tekniske problemer og så på grunn av dårlig vær.

Testen ble også avsluttet som planlagt, med at raketten falt ned i Indiahavet, noe SpaceX sier var det viktigste målet med nattens test.

Raketten består av et 52 meter høyt ubemannet romfartøy – som også heter Starship – og en 71 meter lang bærerakett. Sistnevnte er laget for å kunne lande og bli gjenbrukt.

Starship er designet for å kunne frakte astronauter og last ut i rommet. På tirsdag hadde den med seg modeller av Starlink-satellitter, som ble plassert i bane, noe SpaceX ikke har fått til under tidligere tester. Den satellittbaserte internettjenesten er også eid av Elon Musk.

Tre ganger tidligere i år har Starship eksplodert under prøveoppskytinger. Raketten er viktig for utviklingen av Starlink og av SpaceX' romtransporter. Nasa planlegger å bruke den til å sende mennesker til månen i 2027 – den første bemannede måneferden siden Apollo-programmet ble avsluttet i 1972 – mens Musk har ambisjoner om å nå Mars.

Utvalgte Spotify-brukere får denne uken tilgang til en ny chattetjeneste i appen, opplyser selskapet tirsdag.

Chattetjenesten lar brukere snakke om og dele musikk med folk som de har samhandlet med på Spotify. Tjenesten vil bli tilgjengelig på smarttelefoner for brukere over 16 år i utvalgte markeder i løpet av inneværende uke.

Den vil bli tilgjengelig både for betalende og ikke-betalende brukere.

Spotify har hatt en lignende tjeneste før, men fjernet den i 2017 som følge av lite bruk. Men denne gang håper selskapet at en kraftig økning i abonnenter de siste årene kan gjøre at tjenesten får nytt liv – og gi dem nye markedsandeler.

Strømmegiganten eksperimenterer med nye tjenester for å holde på brukere i sterk konkurranse med Apple Music, Amazon Music og Youtube.

Musikktjenesten har for tiden nesten 700 millioner aktive brukere hver måned.

Den siste tiden har Spotify også økt prisene for brukere.