Nyhetsstudio

NSM har ikke klart å få ned saksbehandlingstiden i klareringssaker, til tross for gjentatte påpakninger. – Det går på tilliten løs, mener EOS-utvalget.

– Dette er noe vi påpeker hvert eneste år, sier Astri Aas-Hansen, leder i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget).

I fjor tok utvalget det uvanlige skrittet å gå til Justisdepartementet. I et brev ble det påpekt at det var uakseptabelt lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Departementet fulgte opp med å sende Nasjonal sikkerhetsmyndighet et oppdrag med beskjed om at sakene skulle behandles innen 90–120 dager.

Men effekten av de iverksatte tiltakene synes så langt å ha vært beskjeden, bemerker EOS-utvalget i sin årsmelding, som ble lagt fram onsdag.

– Undergraver tilliten

Saksbehandlingstiden er fremdeles uakseptabelt lang, mener utvalget. I snitt tok det 453 dager før en klagesak ble avgjort – altså nesten fire ganger så lang tid som makstiden. I to saker tok behandlingen over fire år.

– Den lange saksbehandlingstiden bidrar til å undergrave tilliten til klareringssystemet, skriver utvalget i rapporten.

Det er ikke klageren som er proppen i systemet, ifølge gjennomgangen. Det kunne for eksempel tenkes at klageren ikke selv framskaffer informasjon, dokumenter, bidrar til å rette opp feil eller lignende. Men det er ikke der forsinkelsen ligger, opplyser Aas-Hansen.

– Dette har vi sjekket, og man kan ikke plassere ansvaret der, sier hun til NTB.

Kritikken rettes mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet fordi det er etaten som EOS-utvalget har ansvar for å kontrollere. Men Aas-Hansen påpeker at det er opp til Stortinget å vurdere om det også bør følges opp med kritikk overfor Justisdepartementet.

– Vi har meldt det til Stortinget, så vi har gjort jobben vår etter loven. Nå er det opp til politikerne i kontrollkomiteen, sier EOS-lederen.

Problemer med sletting hos PST

Utvalget leverer hvert år en ugradert årsmelding til Stortinget. I årets melding får Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kritikk for manglende sletting i sine registre.

Problemet knytter seg til analyse- og sammenstillingsverktøyet som PST innførte for fem år siden. I eldre systemer kunne PST slette opplysninger om personer og andre objekter. Disse ville ikke lenger være søkbare etter at de var slettet. Men i det nye verktøyet er det mulig å finne opplysninger om personer som er slettet hvis de er omtalt i forbindelse med en annen sak.

– Man har ikke lenger en like effektiv søkesperre. Det betyr det at man plutselig kan få treff på en person – selv om det ikke lenger er grunnlag for å ha vedkommende registrert, forklarer Aas-Hansen.

Det er mer enn 44.000 objekter som nå er mulig å finne igjen i PSTs systemer. PST vet ikke hvor mange av disse objektene som er personer, og hvor mange som er andre ting – for eksempel organisasjoner eller virksomheter som er omtalt.

– Denne saken karakteriserer vi som alvorlig, sier Aas-Hansen.

Utvalgets inspeksjon avdekket at PST ikke hadde vurdert hva som skulle gjøres med opplysninger ved avslutning av forebyggende saker. De har i 2023 gjennomgått alle sakene.

– E-tjenesten sjekket ikke godt nok

Etterretningstjenesten får også kritikk i årets rapport. I to saker har E-tjenesten brutt vilkårene for innhenting av informasjon av en person, mener utvalget.

Etterretningstjenesten har ikke lov til å bruke innhentingsmetoder overfor personer i Norge.

Personen det gjaldt var bosatt i Norge, men E-tjenesten hadde ikke sjekket godt nok om vedkommende befant seg i utlandet.

I en annen sak handlet det om en ikke-identifisert gruppe av personer. E-tjenesten hadde ikke det totale antallet på hvor mange som falt inn under den gruppen de skulle undersøke, og hadde heller ikke identiteten klar.

– Loven sier at før man starter innhenting, skal man ha en konkret vurdering på om grunnlaget er til stede. Det skal dokumenteres skriftlig, sier Aas-Hansen.

E-tjenesten var uenig i EOS-utvalgets vurdering og konklusjon i denne saken.

Flere saker endte med kritikk

I 2023 tok EOS-utvalget til behandling seks klager rettet mot E-tjenesten, 16 klager rettet mot PST, og tolv klager rettet mot NSM. Flere av disse sakene overlappet mellom etater.

Elleve klagesaker mot E-tjenesten, 20 rettet mot PST og 15 saker rettet mot NSM ble avsluttet. Av disse endte en sak med kritikk mot E-tjenesten, to saker med kritikk mot PST og seks saker med kritikk mot NSM.