Vi må gjøre noe med velferdsordninger som holder folk utenfor arbeid, mener finansministeren. Men han avviser store endringer i ytelsene og tilgangen til dem.

– Vi må alltid se på om det er enkeltelementer i velferdssystemet som gjør folk låst utenfor istedenfor å komme seg ut i arbeid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.

Han legger fredag fram perspektivmeldingen – en omfangsrik rapport som forsøker å si noe om hvordan Norge vil se ut fram mot 2060 og hvilke behov dette samfunnet skaper for omstilling og finansiering. Bildet er ventelig smådystert: Mens det kommer meldinger i dag om økende utenforskap, spesielt blant de yngste i arbeidsfør alder, vil behovet for kompetent arbeidskraft være raskt økende framover.

Vedum avviser kutt i eksempelvis sykelønna og innføring av karensdager, men svarer følgende på spørsmål om det kan bli nødvendig å stramme inn på sosiale ytelser og tilgangen til dem for å stimulere til arbeidsdeltakelse og aktivitet:

– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjør noe med dem, sier finansministeren.

Flere utfordringer

Enkelte mener behovet for flere hender i arbeid raskt vil bli prekært hvis helsevesenet og velferdssamfunnet skal klare å yte tjenestene de skal. Årsaken er først og fremst at vi blir flere eldre. I 2060 kommer vi til å leve seks år lengre og være 700.000 flere eldre enn i dag, ifølge meldingen.

– Det blir alltid framstilt som noe negativt at vi blir flere eldre, men det er jo veldig positivt og skyldes blant annet det velferdssamfunnet og helsevesenet vi har. Det hadde vært verre hvis levealderen hadde gått ned og vi ble færre eldre, sier Vedum.

– Men det medfører også noen utfordringer, hvor den viktigste er å få flere ut i jobb. Det vil spare staten for masse penger og gi oss økte inntekter. Og når flere kommer i jobb, får flere det bedre, sier han.

Innen 2030 kan vi ha rundt 150.000 flere sysselsatte enn i dag, blant annet hvis vi reduserer utenforskap, utnytter arbeidskapasiteten til uføre og får flere innvandrere i jobb, ifølge perspektivmeldingen.

NRK har fått tilgang til kapittelet om arbeidskraft i meldingen. Her skriver regjeringen at potensialet er størst ved å «redusere antallet som faller ut av arbeidslivet», blant annet uføre. Finansdepartementet gir flere retningsvalg på vei mot målet:

* Uføre må jobbe 30 prosent i snitt

* Ikke-vestlige innvandrere må opp til 85 prosent yrkesdeltakelse av det andre har

* Sykefravær som er mer enn tre måneder, må ned 20 prosent

Større behov for Forsvaret

I tillegg framhever Vedum flere faktorer som oppgis å være nødvendige for at vi skal kunne opprettholde velferdssamfunnet også i flere tiår framover.

* Vi må jobbe smartere og fortsette å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor. Bruk av kunstig intelligens i helsevesenet kan eksempelvis frigjøre ressurser til andre oppgaver.

* Vi må opprettholde et tillitsbasert samfunn med god fordeling geografisk, sosialt og mellom generasjonene. Det har vi i dag, og det gjør Norge bedre og mer effektivt, mener Vedum.

* Vi trenger flere barn. Det er en negativ utvikling i antall barnefødsler. Flere barn i dag gir flere arbeidstakere om et par tiår.

– Det som dessuten er nytt i denne meldingen fra tidligere meldinger, er at vi nå må regne inn betydelige utgifter til å sikre beredskap og trygghet, påpeker Vedum.

Den geopolitiske utviklingen går i retning ytterligere polarisering og dermed behov for styrket militær årvåkenhet og beredskap, samt økt innsats i Nato-samarbeidet.

I et bredt forlik på Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret i juni ble regjeringen og opposisjonspartene enige om å bruke til sammen 1635 milliarder kroner bare i løpet av de kommende tolv årene.

Perspektivmeldingen legges fram i Finansdepartementet klokka 12.30 fredag.