Nyhetsstudio

Den japanske Nikkei-indeksen steg til ny rekord tirsdag etter at Sanae Takaichi ble valgt til ny til ny leder for regjeringspartiet – og dermed trolig ny statsminister.

Valget av Takaichi, som er kjent som tilhenger av ekspansiv pengepolitikk, har skapt optimisme blant investorer som tror hun vil føre en linje med finanspolitisk støtte og lave renter.

– Seieren fjerner usikkerhet om landets politiske kurs, og signaliserer videre koordinering mellom regjeringen og sentralbanken, sier Charu Chanana i Saxo Markets.

Indeksen steg nesten 5 prosent mandag og fortsatte oppgangen tirsdag. Ved lunsjtider lokal tid var indeksen opp 0,7 prosent. Samtidig ble japanske yen svekket. Renten på japanske 30-årsobligasjoner steg til sitt høyeste nivå på frykt for økende statsgjeld.

Globalt børsrally

Oppgangen i Asia ble ytterligere styrket av nyheter om at AMD og OpenAI inngår samarbeid om utvikling av datasentre for kunstig intelligens. Avtalen kommer etter at OpenAI nylig har inngått milliardkontrakter både med Nvidia og sørkoreanske chip-produsenter Samsung og SK Hynix.

Teknologisektoren fortsatte dermed å lede an i årets globale børsrally. I Tokyo steg Advantest med over 2 prosent, Renesas med mer enn 4 prosent og Softbank med 2,6 prosent. TSMC i Taipei økte 2,5 prosent.

Også børsene i Singapore, Wellington, Taipei, Manila og Jakarta steg, mens Hongkong, Shanghai og Seoul holdt stengt på grunn av fridager.

Tryggere havner

Oppgangen i Asia fulgte etter nye rekordnivåer på både S&P 500 og Nasdaq i USA.

Gullprisen nådde samtidig et nytt toppnivå på 3.977 dollar per unse, nær den psykologiske 4.000-grensen. Den amerikanske budsjettkrisen og politisk uro i Frankrike har fått investorer til å søke tryggere havner.

– Demokratene nekter å gi de stemmene Republikanerne trenger for å gjenåpne føderale etater uten enighet om videreføring av helseforsikringsstøtten i Obamacare, skriver Rodrigo Catril i National Australia Bank.

Bitcoin nådde også en ny rekord på 126.251 dollar.

USAs høyesterett avviste mandag å stanse sentrale deler av en kjennelse som pålegger Alphabet-eide Google å gjøre omfattende endringer i appbutikken Play.

Kjennelsen er den siste utviklingen i en langvarig konflikt mellom teknologigiganten og spillutvikleren Epic Games, som står bak det populære spillet Fortnite.

Avgjørelsen betyr at pålegg Google har fått om å gjøre omfattende endringer i appbutikken Play kan tre i kraft som planlagt allerede 22. oktober.

Konflikten startet ifølge The New York Times i 2018 da Epic Games lanserte Fortnite som mobilapp. Spillet ble først distribuert gjennom direkte nedlastinger og Samsung Galaxy Store, men ble etter hvert lagt ut på Google Play. I appen la Epic inn kode som gjorde det mulig å omgå Googles betalingssystem, som krevde en provisjon på 30 prosent.

– Ulovlig monopol

Epic-sjef Tim Sweeney oppfordret spillerne til å betale direkte til Epic via kjøp i appen. Google reagerte raskt og fjernet spillet fra Play-butikken, med begrunnelsen at Epic hadde brutt selskapets bruksvilkår.

Epic svarte med å saksøke Google for brudd på konkurranselovgivningen, og hevdet at selskapet hadde opprettholdt et ulovlig monopol i markedet for mobilapper.

En jury i California fant i desember 2023 at Google hadde misbrukt sin markedsmakt og brutt konkurranseloven. Retten slo fast at selskapet begrenset utviklernes mulighet til å tilby alternative betalingsløsninger og straffet dem som forsøkte å distribuere apper utenfor Play-butikken.

Flere appbutikker

I oktober i fjor beordret dommer James Donato Google til å endre hvordan Play fungerer, slik at appbutikken åpnes for konkurranse. Kjennelsen krever at Google lar utviklere tilby egne appbutikker på Android-systemet i tre år og tillater bruk av alternative betalingssystemer utenfor Androids økosystem.

Dommeren påla også Google å tillate utviklere å legge inn eksterne lenker i appene sine slik at brukere kan betale utenom Googles system. Denne delen av forføyningen trer i kraft senere i oktober, mens de øvrige bestemmelsene først gjelder fra juli 2026.

En føderal ankedomstol stadfestet i juli dommen mot Google. Dommerne skrev at saken var «full av bevis på at Googles konkurransehemmende praksis befestet selskapets dominans og gjorde at Play-butikken nøt godt av nettverkseffekter».

Saken ikke avgjort

Google sendte 24. september en hastebegjæring til høyesterett for å stanse iverksettelsen. Selskapet hevdet at endringene ville føre til «umiddelbare, betydelige og uopprettelige kostnader» og kunne utsette både Google og brukerne for sikkerhetsrisiko, inkludert «stjålne data, utpressing og overvåking som kan få uopprettelige, virkelige konsekvenser for brukernes karrierer og privatliv».

Google mener også at kjennelsen vil skade selskapets omdømme og gi det en konkurransemessig ulempe. Teknologigiganten planlegger å levere en full anke til høyesterett innen 27. oktober.

Epic Games avviser Googles argumenter og hevder at selskapet «ulovlig har undertrykt konkurranse» og brukt et «ulovlig opprettholdt monopol» til å hente ut titalls milliarder dollar fra utviklere og brukere. Ifølge Epic er Googles advarsler om sikkerhetstrusler «feilaktige påstander» brukt for å rettferdiggjøre kontrollen over Android-systemet.

Denne siste avgjørelsen fra høyesterett avgjør ikke selve saken, men betyr at de pålagte endringene kan tre i kraft mens rettsprosessen fortsetter, skriver The New York Times.

Google har tidligere varslet at de vil be om full behandling i høyesterett i løpet av oktober – noe som kan føre til at landets øverste domstol tar stilling til saken i løpet av inneværende rettstermin.

Den amerikanske databrikkeprodusenten AMDs aksje steg mandag 23,7 prosent etter nyheten om en avtale med KI-kjempen OpenAI.

AMD skal levere brikker til ChatGPT-utvikler OpenAI som del av en avtale om å samarbeide om å bygge infrastruktur for kunstig intelligens, opplyste selskapene mandag.

Som en del av avtalen får OpenAI mulighet til å kjøpe opptil 160 millioner aksjer i AMD, noe som vil utgjøre 10 prosent av selskapet. Den muligheten kommer gjennom en såkalt tegningsrett som vil bli opptjent basert på mengden datakraft som tas i bruk.

Avtalen er et løft for AMD, som har blitt hengende etter rivalen Nvidia. Sistnevnte har økt enormt i verdi fordi grafikkbrikkene deres er høyt verdsatt av KI-selskaper.

AMD-aksjen ble børslokomotiv på Nasdaq-indeksen og bidro til å løfte den 0,7 prosent i mandagens handel.

Konkurrenten Nvidia falt samtidig 1,1 prosent.

Over 4300 kunder er fortsatt strømløse etter ekstremværet Amy, de fleste i Trøndelag og på Sørlandet. 200 av Telenors basestasjoner er også nede.

Det viser en gjennomgang som Aftenposten har gjort av strømbruddskartene til nettselskapene mandag morgen.

På det meste var 12.000 kunder uten strøm.

Ifølge nettselskapet Lede, som dekker Vestfold og deler av Telemark og Buskerud, vil de fleste av deres kunder få tilbake strømmen i løpet av dagen. Rundt 2500 var fortatt strømløse søndag.

Selskapet opplyser at de har jobbet kontinuerlig med reparasjoner siden lørdag morgen, men på grunn av de omfattende skadene har de ikke rukket over alt ennå.

Flere mistet også mobildekningen. På det meste var over 600 av Telenors nesten 9000 basestasjoner ute av drift. Mandag morgen var dette redusert til like under 200, opplyser dekningsdirektør i Telenor Bjørn Amundsen.

– Fortsatt er det noen steder med utfordringer. Deler av Vestland og deler av Trøndelag er mer berørt enn andre steder, sier han til avisen.

De aller fleste tilfellene skyldes at strømmen er borte i det berørte området.

Sparebanken Norge melder om nær full stans i ID-tyverier etter at banken tok i bruk et nytt antisvindelsystem fra BankID kombinert med sin egen «røde knapp»-funksjon.

– Vi nærmer oss null tap i forbindelse med ID-tyveri. Kundene kan føle seg tryggere, mens de kriminelle får mindre å rutte med. Det er verdt å feire, sier Ragnhild Georgsen, leder for antihvitvasking og økonomisk kriminalitet i Sparebanken Norge i en pressemelding.

BankIDs system varsler bankene når det oppdages mistenkelige transaksjoner. Da kan banken automatisk stenge kundenes kontoer og BankID på sekundet via den egenutviklede «røde knappen». Tidligere ble dette gjort manuelt, og svindlerne rakk ofte å tappe kontoene før sperringen var på plass.

Ifølge Sparebanken Norge og selskapet bak BankID, Stø, har tiltakene forhindret svindeltap på 280 millioner kroner hittil i år.

– Effekten av det nye antisvindelsystemet i BankID i kombinasjon med vår egenutviklede løsning er helt enorm, sier Georgsen

Øyvind Westby Brekke, leder for Stø mener samarbeidet mellom bankene og Stø viser hvor effektivt deling av svindelvarsler kan være – og ønsker at flere sektorer enn bankene skal kobles på.

– Vi ser svindel hos teleoperatørene, kredittforetak, markedsplasser og det offentlige. Svindlerne er ikke opptatt av personvern og derfor bør vi kunne dele vår innsikt med flere enn bankene for å få et bedre vern mot stadig mer profesjonelle kriminelle, sier Brekke.

Stø diskuterer nå med Datatilsynet og Finanstilsynet hvordan regelverket kan tilpasses slik at slike varsler kan deles bredere.

Den svenske Post- och telestyrelsen (PTS) melder om stor interesse for frekvenser i 1,5 GHz-båndet fra aktørene. Derfor starter PTS nå arbeidet med å utrede om tildelingen skal skje via en auksjon, skriver Telekomnyheterna.

1,5 GHz-båndet (1427-1517 MHz) er harmonisert i EU til supplerende nedlastning, noe som gjør det anvendelig for å øke kapasiteten i mobilnettet.

For 26- og 42 GHz-båndene er bildet et annet. Her konstaterer PTS at interessen er begrenset og at det ikke per i dag trengs noen auksjon. Dessuten peker myndigheten på at tilgang til utstyr i disse frekvensbåndene er dårlig på det europeiske markedet. (hf)

Da Russland gikk til krig mot Ukraina, kjøpte investor Terje Tinholt en nedlagt militær fjellhall på Andøya. Nå kan Forsvaret bli blant leietakerne.

– Dette er bygg Norge og Forsvaret i dagens situasjon trenger. Folk fra Forsvarsbygg, andre militære etater og trestjerners amerikanske generaler har vært for å se på mulig leie eller kjøp, sier Tinholt til Klassekampen.

Han kjøpte fjellhallen i Skarsteindalen leir for rundt en halv million kroner på tvangssalg i 2022. Leiren, som Forsvaret solgte stykkevis til private for over ti år siden, rommer fem–seks store bygg i tillegg til hallen på 10.000 kvadratmeter.

– For meg var det viktig at den kom på norske hender, ikke russiske eller kinesiske, sier Tinholt, som omtaler seg som «norgespatriot og forsvarsvenn».

Hallanlegget, som kostet én milliard kroner å bygge på 1990-tallet, er utstyrt med kontorer, dusjer, kantine og et omfattende teknisk anlegg. Tinholt har brukt 7–8 millioner kroner på oppgraderinger og ønsker nå å etablere et senter for militære droner og kunstig intelligens i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Pentagon.

– Forsvaret må raske på før andre ser mulighetene og kommer først, sier han.

Forsvarsbygg vil ikke kommentere saken direkte, men opplyser at Forsvaret «vil trenge ny eiendomsmasse» de kommende årene, og at det ennå ikke er avgjort om det blir nybygg, leie eller kjøp.

Skarsteindalen leir og fjellanlegg sto ferdig i 1990 for at Luftforsvarets ansatte kunne bo og jobbe litt unna Andenes flystasjon. Man anså flyplassen som bombemål, og da var det viktig at de opptil 900 som jobbet der, bodde trygt omgitt av fjell et lite stykke unna.

Mobilnettet til Telenor og Telia er nede i deler av landet som følge av strømbrudd under uværet Amy.

– Rundt 93 % av basestasjonene våre går som normalt, men noen enkelte kommuner og regioner er mer rammet av utfall enn andre, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor kl. 18.45 lørdag.

Dette berører særlig kommunene rundt Røros og områder i Trøndelag – nord for Trondheim og sørover mot Dovrefjell. Nordre del av Østerdalen, områder i Telemark og Agder med blant annet Kragerø og Tvedestrand er også rammet.

Det er også problemer i enkeltområder på Vestlandet og andre steder på Østlandet.

Ifølge dekningskartet til Telia har også de utfall på flere basestasjoner i samme områdene som Telenor har problemer.

På vei med nødstrøm

– Det store flertallet av våre basestasjoner i mobilnettet fungerer som normalt, men i enkelte områder er flere basestasjoner ute av drift på grunn av strømbrudd, særlig nord i Innlandet og sør i Trøndelag. Her er vi nå på vei med nødstrøm enkelte steder, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge. Begge selskapene anbefaler at berørte kunder som har tilgang til strøm og internett via fastnettet om å ta i bruk WiFi-tale på mobilen. Da kan de bruke mobilen som normalt når de er tilkoblet nett.

Dekningen kommer tilbake med strømmen

– Mobilnettet er avhengig av strøm, og kraftutfall er den største utfordringen nå. Rundt 90 prosent av basestasjon-utfallene nå er forårsaket av strømbrudd, og vi forventer at dekningen kommer tilbake mange steder samtidig med strømmen, sier Amundsen.

Kunder kan oppleve å få dekning om de flytter på seg, er rådet han gir.

– Telenors basestasjoner har fire timer reservebatteri i områder med under 20 000 innbyggere. I mer tettbebygde områder med over 20 000 innbyggere, har basestasjonene to timer reservebatteri. Vi ser nå at reservebatteriet er brukt opp på mange basestasjoner.

Microsoft har brutt deler av samarbeidet med israelsk etterretning, som blant annet har fått bistand til å velge bombemål på Gazastripen.

Israelske, britiske og amerikanske gravejournalister avslørte tidligere i år hvordan den israelske hærens avdeling for signaletterretning i årevis har drevet massiv avlytting av palestinernes telefoner.

Ifølge israelske +972 og Local Call, samt britiske The Guardian og amerikanske AP, samarbeidet Enhet 8200 blant annet tett med Microsoft om lagring av materialet på deres Azure-servere i Nederland og Irland.

Ifølge kilder dreide det seg om data tilsvarene nærmere 200 millioner timer med lydopptak.

Bombemål

Lekkede dokumenter, delvis skaffet til veie av Drop Site News, samt kilder innen israelsk etterretning, viser at dataene benyttes til å peke ut bombemål i Gaza.

Over 66.000 palestinere er ifølge palestinske helsemyndigheter drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, trolig langt flere. Navnelister fra sykehusene viser at flertallet er barn og kvinner.

Tusenvis av palestinere er også tatt til fange på den okkuperte Vestbredden ved hjelp av databasen, mange mindreårige.

Sterke protester

Avsløringen av Microsofts samarbeid med israelsk etterretning utløste sterke protester mot den amerikanske datagiganten, blant annet var det demonstrasjoner utenfor selskapets datasenter i Nederland.

Da det også ble kjent at Microsoft hadde bistått Enhet 8200 i utviklingen av et KI-drevet system som også oversatte og analyserte millioner av palestinske telefonsamtaler daglig, vokste protestene.

Har deaktivert

Microsofts president Brad Smith innså at noe måtte gjøres og ba et advokatfirma granske. I august slo han fast at det var avdekket beviser for brudd på tjenestevilkårene.

I september opplyste Microsoft at de hadde «deaktivert» sine lagrings- og KI-tjenester til Enhet 8200.

– Vi tilbyr ikke teknologi for å legge til rette for masseovervåking av sivile, skrev Smith i et brev til Microsofts ansatte.

Intern glede

Også innad i Microsoft har det ulmet, og flere ansatte har fått sparken etter å ha dannet gruppen No Azure for Apartheid og protestert mot selskapets bidrag til Israels krigføring.

En av dem var Hossam Nasr. Han kaller ledelsens beslutning «en betydelig seier», men mener at selskapet bør kutte flere bånd til den israelske hæren.

– Microsoft har bare deaktivert en liten del av tjenestene til én enhet i den israelske hæren. Det store flertallet av Microsofts kontrakter med det israelske militæret forblir intakt, sier han til AP.

Trappet opp

Avsløringene viser at Microsofts samarbeid med den israelske hæren er trappet kraftig opp i løpet av den to år lange krigen på Gazastripen.

En rekke avdelinger innen hæren, flyvåpenet og marinen benytter seg i dag av Microsofts skylagringstjenester.

Microsoft har gjennom sine investeringer i selskapet OpenAI også gitt militære enheter i Israel tilgang til sin språkmodell, som regnes som motoren bak ChatGPT.

Første gang

Så vidt det er kjent, er det første gang at et stort amerikansk teknologiselskap har trukket tilbake den israelske hærens tilgang til noen av deres produkter under Gaza-krigen, konstarerer +972.

– Microsoft fortsetter likevel å arbeide med andre israelske militærenheter, som er langvarige kunder, påpeker de.

Lekkede dokumenter har avdekket at selskapet «har fotavtrykk i all større militær infrastruktur i Israel».

Overvåkningsdataene som lå i Microsofts skylagringstjeneste, har heller ikke gått tapt, men skal ifølge The Guardian nå være overført til Amazons skyplattform.

– Setter pris på

Israels militære ledelse har ikke kommentert detaljene i avsløringene, men bekrefter samarbeidet med Microsoft.

– Vi setter pris på Microsofts støtte, heter det i en kommentar de ga til The Guardian.

– Den israelske hæren opptrer i henhold til folkeretten og har som mål å bekjempe terrorisme og sørge for statens og innbyggernes sikkerhet, het det videre.

Norges Fredsråd mener kampanjen Stop Killer Robots fortjener Nobels fredspris 2025 for sitt arbeid mot autonome våpensystemer.

– I en tid med økende militarisering og teknologisk opprusting er det avgjørende at det settes grenser for hvordan kunstig intelligens brukes i krigføring, skriver Norges Fredsråd i en pressemelding.

Stop Killer Robots er en internasjonal kampanje grunnlagt i 2012, som jobber for å hindre utviklingen av autonome dødelige våpensystemer.

– Kampanjen har spilt en sentral rolle i å løfte debatten om autonome våpen til FN-nivå og har bidratt til økt bevissthet om de etiske, juridiske og sikkerhetspolitiske problemene ved slike våpensystemer, heter det i meldingen.

Norges Fredsråd mener en fredspris vil sende et viktig signal om at det internasjonale samfunnet må regulere kunstig intelligens i krigføring, på samme måte som andre inhumane våpen er regulert.