Nyhetsstudio

Et minnekort med sensitiv informasjon om et barn er på avveie etter et politiavhør i Nordland. Datatilsynet er koblet inn.

Hendelsen skjedde i mars i år, ifølge NRK.

– Hvis noen finner minnebrikken kan bilder av fornærmede komme på avveier, skriver politiet i en rapport til Datatilsynet.

Ansatte ved Statens barnehus i Bodø sendte et minnekort med bildebevis til politihuset i byen. En lege hadde undersøkt et mindreårig barn som skal ha vært utsatt for mishandling eller vold. Det er ikke kjent hvilke type bilder som befinner seg på minnekortet.

Minnekortet ble sendt 20. mars og ankom politistasjonen i Bodø tolv dager senere. Brevet ble da åpnet og lagt i hyllen for kriminalteknikk. Men da en politiansatt skulle se på det senere, ble det oppdaget at minnekortet ikke var der.

Politiet meldte inn avviket til Datatilsynet og har skrevet en rapport om hva som skjedde.

– Politiet og Barnehuset har brukt mye tid på å «nøste» i hvem som har hatt hånd om konvolutten, den har dessverre ikke dukket opp, heter det i rapporten.

Politiinspektør Finn Erik Rødsand mener det ikke er grunn til å tro at det er knyttet noe kriminelt opp mot at minnekortet er borte. Det er heller ingen personopplysninger på brikken, sier han.

Rapporten er til behandling hos Datatilsynet. De kan derfor ikke kommentere saken konkret, men understreker på generelt grunnlag alvorligheten av at slik informasjon kommer på avveie.

– Når barn er involvert er det spesielt alvorlig, siden det er en sårbar gruppe, sier juridisk fagdirektør Maren Vaagan.

(NTB)

Når Roskilde-festivalen åpner portene i helgen, skal det brukes kunstig intelligens (KI) for å unngå trengsel og tragedier som det som skjedde for 25 år siden.

Startskuddet for den over ukelange musikkfestivalen går lørdag. Det er i år 25 år siden ni personer mistet livet på en Pearl Jam-konsert idet 50.000 mennesker presset seg sammen mot scenen.

Siden da har festivalen innført en rekke sikkerhetstiltak, og i år kommer enda ett. Festivalområdet skal overvåkes med et KI-program som kan lese hvor nær mennesker er hverandre, og hvordan de beveger seg.

– Den kan regne antall hoder og skuldre og måle hvor raskt folk går. Den kan også avlese ansiktsuttrykk og humør, sier festivalens sikkerhetssjef Morten Therkildsen til nyhetsbyrået Ritzau.

Men den kan ikke kjenne igjen personer, understreker han.

– Den vil ikke kunne si: 'Det er Morten som går der nå'. Men den kan fortelle oss at 'folk går langsommere nå' eller 'folk er opprørt', sier Therkildsen.

Den kan også slå alarm hvis noen faller og ikke kan reise seg opp igjen.

Under festivalen skal 25-årsdagen for tragedien markeres med en visning av filmen «Nine Rocks», som handler om ulykken.

Den velkjente blåskjermen som dukker opp når noe er galt med datamaskinen skal nå bli sort, melder Windows-utvikler Microsoft selv.

Endringene i den beryktede feilmeldingen kommer som en del av Microsofts bredere innsats for å forbedre Windows-operativsystemets motstandsdyktighet etter fjorårets CrowdStrike-hendelse, som førte til at millioner av Windows-maskiner verden over krasjet.

Ikke bare byttes fargen, men også det sure fjeset skal bort når feilmeldingen dukker opp, den blir erstattet av en prosentvis fremgang for omstartprosessen.

– Nå er det enklere enn noensinne å håndtere uventede omstarter og komme raskere tilbake, skrev Microsoft i en kunngjøring onsdag.

Endringene er ventet å tre i kraft senere i år.

Apple åpner for at EU-borgere kan laste ned apper fra andre steder enn sitt eget App Store. EU har truet med enorme bøter.

Torsdag, samme dag som EUs frist utløp, kunngjorde Apple at de åpner opp for at brukere kan laste ned apper til blant annet iPhone og iPad fra andre steder enn App Store, skriver Financial Times.

Endringen gjelder kun brukere i EU. Det er ukjent om det gjelder i Norge, som er i EØS.

I april fikk Apple 500 millioner euro i bot av EU, tilsvarende omtrent 5,6 milliarder kroner. De mener Apple blant annet bryter reglene om digital konkurranse.

EU ga selskapet en frist på 60 dager til å gjøre endringer, og truet med ytterligere bøter som kunne være på mer enn 50 millioner euro om dagen, og opp til 5 prosent av App Stores omsetning på verdensbasis.

– EU-kommisjonen krever at Apple gjør en rekke endringer til App Store. Vi er uenige i dette, og planlegger for å anke avgjørelsen, sa en talsperson fra Apple til Financial Times.

Apple har anklaget EU-kommisjonen for å på urettferdig vis sikte seg inn på selskapet. De mener EU stadig flytter målstolpene til tross for at selskapet forsøker å følge reglene.

Da Trump-organisasjonen lanserte mobilselskap og Trump-mobilen T1 Phone 8002, var ett av salgsargumentene at den skulle produseres i USA. The Verge skrev den gang at de ikke trodde det var særlig sannsynlig.

– Og vi hadde rett, skriver The Verge nå. I løpet av de siste dagene har Trump-nettstedet fjernet alle henvisninger til at telefonen skal produseres i USA. Eksempelvis er et stort banner fjernet, som hadde budskapet om at T1 er «MADE IN THE USA». (hf)

Selv 15 år gamle mobiler kan slå IOT-enheter i datakraft. Dataprosessering for KI-modeller krever mye datakraft, noe som normalt betyr kostbare datasentre. Nå forskes det på hvordan distribuere komplekse dataoppgaver på en rekke rimelige og ikke så raske enheter. Metoden er særlig hendig for tilknyttede ting (IoT) som trenger å tygge data på steder der det ikke er databehandling tilgjengelig, skriver IEEE Spectrum.

I et nylig eksperiment fant forskere fra Estland ut at 15 år gamle smartmobiler kunne jobbe sammen som en enkelt selvorganiserende enhet. Disse kunne overraskende enkelt håndtere mange oppgaver, blant annet bildegjenkjenning.

Forskerne tenker at tilnærmingen kan redusere kostnaden ved IoT-databehandling og åpne en ny vei for resirkulering av elektronikk. (hf)

Oppstartbedriften SaverOne fra Tel Aviv i Israel har laget et system som bruker et passivt sensornettverk for å skanne kjøretøy for mobiltelefoner. Det identifiserer førerens enhet og plasserer det i «safe mode», slik at risikable apper blir blokkert, samtidig som viktige funksjoner som navigasjon og forhåndsgodkjente innringere slippes igjennom.

Systemet virker selv om sjåføren prøver å jukse ved å slå av Bluetooth eller ved å kjøpe seg en telefon nummer to, skriver IEEE Spectrum.

SaverOne er myntet på logistikkselskaper som har en hel flåte av kjøretøyer. Et problem for slike, er at mobilbruk er involvert i svært mange ulykker. Selv om de ikke tillater sjåføren å bruke mobil, omgås reglene. Systemet bruker fire skjulte sensorer og en sentral mottaker. Om førerens mobil er aktiv og ikke knyttet til SaverOne-appen, går en alarm til problemet er løst. (hf)

Skal du reise med ferje til utlandet i sommar? Då bør du vere ekstra merksam på mobilbruken om bord – elles kan ferien bli dyrare enn planlagt.

– Mange trur dei kan bruke mobilen om bord på ferjer til utlandet utan ekstra kostnader, slik som elles i EU/EØS. Men reglane for roaming gjeld ikkje til havs – og då kan det fort bli dyrt å ringje eller surfe på nett, seier avdelingsdirektør Kamilla Sharma i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) i ei pressemelding.

Når du er om bord på ferjer eller skip, koplar mobilen seg til eigne basestasjonar som nyttar satellittforbinding til land. Dette blir kalla «ikkje-landbaserte mobilnett», og her gjeld ikkje reglane for «Roam Like Home». Så sjølv om du er i Europa, kan det bli ekstra kostnader viss du brukar mobilen.

– Det første du bør gjere, er å sjå etter informasjonen som finst om bord. Ofte heng det oppslag i nærleiken av resepsjonen eller ved inngangen til ferja, som fortel kva det kostar å bruke mobilen, seier Sharma. (hf)

Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal entydig identifisere sluttbruker ved inngåelse, endring og opphør av avtale, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som har laget en veileder for temaet.

Entydig identifisering betyr at din tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Alle tilbydere av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester må sikre at kunder blir entydig identifisert ved opprettelse, endring eller avslutning av avtalen. Det samme gjelder dersom et telefonnummer skal flyttes fra en tilbyder til en annen. Denne plikten finnes i ekomloven § 2-8. I ekomforskriften står det at det ikke er nødvendig med entydig identifikasjon ved endringer i abonnementstype og prisplan.

Telefonnummer knyttes i dag til en rekke tjenester. Mobilkapring og annet misbruk av telefonnummer kan dermed gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon, som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester.

Nkom har i tiden etter ikrafttredelse av ny ekomlov og -forskrift 1. januar 2025 mottatt flere spørsmål og henvendelser knyttet til entydig identifisering. Nkom har derfor utformet en veiledning som tar sikte på å klargjøre reglene om entydig identifisering i ekomlov og – forskrift. Veiledningen vil være et levende dokument som vil oppdateres med ytterligere vurderinger etter hvert som disse aktualiseres. (hf)