Nyhetsstudio

Regjeringen vil årlig framover øke antall pasienter som deltar i klinisk forskning. Målet er å bli topp tre i Europa på antall studier.

– Regjeringen vil at klinisk forskning blir en naturlig del av pasientbehandlingen og tjenesteutøvelsen. Da må det bli både enklere å delta i og enklere å gjennomføre kliniske studier, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Mandag dukket han opp på Radiumhospitalet for å lansere regjeringens nye tiårige handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning.

Målene er klare:

«Antallet pasienter som deltar i klinisk forskning, skal økes år for år, Norge skal være i front på antall kliniske studier, og vi skal bli Nordens beste på å utlevere helsedata.»

Klinisk forskning er forskning på effekten av nye legemidler eller nye behandlingsmetoder, og på om bivirkningene er akseptable, ifølge Helsedirektoratet.

– Raskere å komme i gang

Regjeringen presenterer en rekke grep for å nå målene:

– Insentivene for klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten skal styrkes, og bruk av digitale løsninger, helsedata og kunstig intelligens skal forenkle og effektivisere forskningen, skriver de i en pressemelding.

Videre skal de sørge for raskere godkjenning og gjennomføring av forskningen.

– Kliniske studier er også viktig for å utvikle samarbeidet med helsenæringen, for å tilføre private investeringer til norsk forskning og for å øke vår konkurranseevne. Når vi forenkler prosessene, bruker data smartere og tar i bruk ny teknologi, blir det raskere å komme i gang og lettere å gjennomføre studier, sier Vestre.

Sikter mot Europa-toppen

De siste fire år har antall kliniske behandlingsstudier ligget relativt stabilt på rundt 500 årlig. De siste tre årene er det inkludert rundt 20.000 nye pasienter per år, opplyser regjeringen.

Hovedmålene fram til 2036 oppsummeres slik:

* Årlig økning i antall pasienter som deltar i klinisk forskning.

* Topp tre i Europa i antall kliniske studier per million innbyggere i perioden.

* Dobling av forskningsårsverk i klinisk forskning innen 2036.

* Økning i næringslivets investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid

* Norge skal effektivisere gjennomføring av kliniske studier gjennom bruk av digitale løsninger, registerdata og kunstig intelligens.

Kronprinsesse Mette-Marit har ikke tilgang til epostene med Jeffrey Epstein fordi kontoen ikke eksisterer lenger, opplyser Slottet.

– Det er mange av epostene fra denne tiden vi ikke har lengre har, og epostkontoen som ble brukt for 12–15 år siden er slettet, opplyser Slottet til Aftenposten.

Slottet forholder seg derfor til de samme publiserte dokumentene som andre, legger de til.

I intervjuet med NRK forrige uke ble kronprinsessen spurt om en epost fra 2011 der hun skrev: «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)".

– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen, svarte hun.

Epostkontoen tilhørte domenet broadpark.no, som var knyttet til internettleverandøren NextGenTel. Kontoen var ikke offisielt tilknyttet Slottet.

Ifølge nettstedet Have I Been Pawned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012, via et datainnbrudd i lagringstjenesten Dropbox, ifølge Aftenposten.

Avisen får ikke svar på hvorfor eller når kontoen ble slettet.

Fylkestinget i Finnmark har enstemmig vedtatt å sette i gang et pilotprosjekt for mobildekning på fylkesvei 889, den nasjonale turistveien ut til Havøysund, melder fylkeskommunen. Tidligere har Måsøy kommune gjort et tilsvarende vedtak for pilotprosjektet, som blir et spleiselag mellom kommune og fylke.

Fv. 889 er eneste veiforbindelse til Havøysund og kommunesenteret i Måsøy. Veien er blant de mest værharde i landet, og på de 35 kilometerne mellom Snefjord og Havøysund er det i dag store områder helt uten mobilsignal.

Manglende dekning rammer også DAB og nødnett, og gjør det vanskelig for nødetater, fastboende og besøkende å kommunisere og tilkalle hjelp. Bedre mobildekning kan være på plass i løpet av 2028. (hf)

Fransk påtalemyndighet har varslet USA om at de mistenker Elon Musk for å oppmuntre til seksualiserte deepfakes på X for å øke verdien av selskapet.

– Kontroversen utløst av seksuelt eksplisitte deepfakes generert av Grok (Xs KI-verktøy) kan ha blitt bevisst skapt for å øke verdien av selskapene X og X AI på kunstig vis foran den planlagte børsnoteringen i juni 2026, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten i Paris.

USAs justisdepartement og det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble orientert om mistanken denne uka, heter det videre.

Franske myndigheter har etterforsket X siden i fjor etter påstander om at algoritmer blir brukt for å påvirke fransk politikk.

Etterforskningen omfatter nå også Musks KI-robot Grok som har spredt holocaust-fornektelse og seksuelle deepfakes.

Franske myndigheter innkalte forrige måned Musk til et frivillig avhør og ransaket kontorene til X i landet, noe Musk omtalte som et politisk motivert angrep.

Storbritannia og EU har også åpnet etterforskning av Grok på bakgrunn av at KI-roboten genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.

Hver fjerde stortingspolitiker har fått sine personlige opplysninger eksponert på det mørke nettet, viser ny undersøkelse.

Årsaken er at de har brukt stortingseposten sin til å registrere seg på tjenester som har blitt utsatt for datainnbrudd.

Det sveitsiske teknologiselskapet Proton har funnet igjen stortingseposten til norske politikere i lekkasjer fra både LinkedIn, Myheritage og kryptotjenester, melder Altinget.

– Det er et tegn på dårlig cyberhygiene når parlamentariske epostkontoer brukes til tredjepartstjenester, sier Eamonn Maguire, leder for kontosikkerhet hos Proton i en pressemelding.

Totalt ble det avdekket 120 saker med lekkede data som var knyttet til norske politikeres stortingsepost, ifølge undersøkelsen til Proton.

Undersøkelsen viste at 43 politikere hadde fått sine data lekket, mens 13 stortingseposter og kritisk data knyttet til disse ble funnet i lekkasjer fra LinkedIn.

Proton har opplyst de berørte politikerne.

Undersøkelsen viste samtidig at Norge kommer bedre ut enn de andre nordiske landene. I Sverige har hele 60 prosent av politikernes eposter dukket opp i datalekkasjer.

Qatars eksportkapasitet for gass er redusert med 17 prosent de neste tre til fem årene som følge av iranske angrep, ifølge Qatars energiminister.

Som følge av reparasjoner på anleggene kommer kapasiteten til å reduseres med 12,8 millioner tonn flytende naturgass (LNG) årlig i tre til fem år, sier konserndirektør Saad al-Kaabi i det nasjonale energiselskapet QatarEnergy i et intervju med Reuters. Kaabi er også landets energiminister.

Til sammen fører det til et omsetningstap på 20 milliarder dollar årlig, tilsvarende rundt 190 milliarder norske kroner.

Det rammer forsyningene til Europa og Asia.

Blant annet er to av selskapets 14 prosesslinjer som omgjør gass til flytende naturgass, skadet.

Selskapet erklærer «force majeure» på langtidskontrakter fra tre til fem år som følge av skadene. Det rammer land som Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina. Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.

De omfattende ødeleggelsene har satt regionen tilbake med 10 til 20 år, mener Kaabi.

Skadene omfatter ikke bare naturgass. Naturgasskondensat reduseres med rundt 24 prosent, og flytende petroleumsgass (LPG) reduseres med 13 prosent. Også heliumgass, som brukes til å lage databrikker i Sør-Korea, og andre råvarer rammes.

Til sammen anslås det at ødeleggelsene på QatarEnergys anlegg har en verdi på rundt 26 milliarder dollar, tilsvarende nesten 250 milliarder norske kroner.

Telia-datainnbruddet er mer omfattende enn tidligere antatt. Telefon- og meldingslogger inn og ut fra Bergen kommune er eksponert på det mørke nettet.

– Om innbyggerne har tatt kontakt og ringt inn på ett av tjenestenumrene våre, så kan det altså være synlig for eksterne aktører, sier byråd for finans Eirik Tenfjord til NRK.

Innholdet i tekstmeldinger og samtaler er ifølge Telia ikke omfattet eller eksponert, men lekkasjen viser hvem politikere eller kommuneansatte har ringt eller sendt melding til, og hvilken tid.

Saken er under politietterforskning, og Telia har også meldt saken til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og til Datatilsynet, opplyser kommunen i en pressemelding.

– Bergen kommune ser alvorlig på saken og er i tett dialog med Telia og nasjonale sikkerhetsmiljøer. De enkelte avdelingene i kommunen innhenter og vurderer risikoen knyttet til informasjonen som er på avveie, og behovet for eventuelle tiltak knyttet til deres tjenestesteder, sier Tenfjord.

Kommunen har på sine nettsider publisert generelle råd mot svindelforsøk.

Det var i november i fjor at Telia ble utsatt for datainnbruddet.

Presisjonsjustering på nanometernivå kan bli avgjørende for neste generasjons fotoniske systemer, skriver Laserfocus world. Selskapet MicroAlign har utviklet et system som aktivt justerer fiberposisjon under montering for å redusere optisk tap i overgangen mellom fiberkabler og eksempelvis fotoniske brikker.

– Aktiv justering muliggjør multikanals fiberarrayer med innkoblingstap under 0,5 dB. Dette er spesielt viktig for kvantedatamaskiner, hvor selv små feiljusteringer kan føre til betydelig fotontap og redusert systemytelse, skriver Dario Lo Cascio i MicroAlign, et selskap basert i Eindhoven i Nederland.

Teknologien skal nå industrialiseres med støtte fra et EIC Accelerator-tilskudd på 2,5 millioner euro (rundt 29 millioner kroner). Midlene vil bidra til å automatisere produksjonen av fiberarrayer, noe som er kritisk ettersom etterspørselen etter slike presisjonskomponenter øker i takt med at kvantedatamaskiner og andre avanserte fotoniske systemer beveger seg mot kommersiell utrulling. (hf)

Hackere prøver nå å lure til seg full kontroll over kontoer i populære meldingsapper som Whatsapp og Signal.

Cyberekspert Alexander Ohinoyi Braaten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ber norske brukere være ekstra oppmerksomme.

– Dette skjer nå internasjonalt, og også norske brukere og virksomheter må være på vakt, sier han i en pressemelding.

Nkom ser nå en økende trend der angripere forsøker å overta brukerkontoer i stedet for å bryte seg inn i selve tjenestene.

– Dette handler ikke om å knekke Signal eller Whatsapp. Det handler om å lure deg. Én feil kan være nok. Da kan angriperne få tilgang til meldinger, kontakter og sensitive samtaler, sier Braaten.

Ifølge Nkom er særlig personer med tilgang til sensitiv informasjon utsatt – blant annet myndighetspersoner, journalister, forskere og militært personell.

Tre nye steder i Finnmark har fått bedre mobildekning fra Telia: Grense Jakobselv, Hjemmeluft og Áidejávri, skriver selskapet i en pressemelding. – Vi jobber kontinuerlig med å utvide dekningen og å tilby våre kunder best mulig fart og dekning, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge. – Vi har bygget en helt ny basestasjon samt innplassert oss med eget utstyr på eksisterende basestasjoner i disse områdene, og dette vil sørge for bedret dekning og datahastighet. Vi håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen.

I Hjemmeluft har Telia bygget en helt ny mobilmast. Den gir primært bedre innendørsdekning og hastighet i nettet i området Thomas-bakken, Fjellheim, Gakori og Hjemmeluft. Her er det både 4G- og 5G-teknologi.

I Áidejávri har Telia montert utstyr i en eksisterende mast, og forbedrer 4G- og 5G-dekningen for Telia-kunder langs E45 mellom Kautokeino og grensen til Finland.

I tillegg har Telia bedret dekningen langs Grense Jakobselv med to basestasjoner. (hf)