Nyhetsstudio

Store amerikanske firmaer ber sine utenlandske ansatte bli i USA etter at president Donald Trump innførte skyhøyt gebyr på arbeidsvisa for spesialiserte arbeidere.

Firmaer som Amazon, Meta, Microsoft og JPMorgan Bank ber også sine utenlandske ansatte som befinner seg i utlandet, om å returnere innen 24 timer, melder Business Insider.

Amazon sier at ansatte som ikke kan returnere innen 24 timer, bør bli der de er til nærmere beskjed.

Bedriftene frykter at det nye gebyret skal gjøre det mye dyrere eller umulig å ansette utlendinger i framtiden dersom de ønsker å returnere til USA etter et opphold utenlands.

Trump opplyste uten varsel fredag at det årlige gebyret på et arbeidsvisum av typen H1B, som hittil har vært på et par tusen dollar, øker til 100.000 dollar.

New York Times melder at Amazon hadde over 10.000 ansatte med H1B-visa, mens Microsoft og Meta hadde rundt 5.000 hver.

Handelsminister Howard Luttnick sier at den nye ordningen har som formål at flere amerikanere skal få jobb.

Han sier det nye gebyret vil gjøre at det ikke lenger skal lønne seg å hente utenlandsk arbeidskraft som skal læres opp i USA, og at bedrifter må vurdere om en jobbkandidat er så nødvendig at de vil betale 100.000 dollar til staten.

Søknad om arbeidsvisum til USA av typen H-1B, som særlig brukes av profesjonelle i teknologibransjen, skal koste 100.000 dollar, sier Trump.

Den høye prislappen skal være et tiltak i rekken for å redusere innvandringen til USA, ifølge en tjenesteperson ved Det hvite hus.

Det ventes at president Donald Trump signerer avgjørelsen fredag kveld.

Visumet H-1B er en type arbeidsvisum for spesialiserte arbeidstakere. Særlig teknologi- og bemanningsbransjen har brukt ordningen i stor grad for å dekke en rekke stillinger med utenlandske arbeidere. Amazon fikk godkjent 10.000 slike visum for sine arbeidere så langt i år. Microsoft og Meta hadde over 5000 søkere hver.

Prisen har tidligere ligget på mellom 17.000 og 45.000 kroner, skriver CBS News. Visumet har vært omdiskutert, og de store tek-selskapene har blitt beskyldt for å hente inn utenlandske arbeidere med visum heller enn å ansette amerikanere i stillinger med lav lønn, skriver kanalen.

Over 70 prosent av visumholderne er fra India, mens rundt 12 prosent er fra Kina, ifølge tall fra amerikanske myndigheter.

Forskningsrådet gir 120 millioner kroner til seks bedrifter. Pengene skal brukes på nye innovasjonsprosjekter, både innen KI og ny kreftbehandling.

«Seks bedrifter får midler fra Forskningsrådet til nye innovasjonsprosjekter. De skal blant annet utvikle en KI-tjeneste for bedre juridiske prosesser, ny kreftbehandling med færre bivirkninger og små batteriløse databrikker som henter strøm fra omgivelsene.», skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi trenger å styrke forskning og innovasjon slik at vi får resultater som kan tas i bruk raskt, løse problemer og skape verdier, sier næringsminister Cecilie Myrseth i meldingen.

– Vi har sterke forskningsmiljøer i Norge, men vi trenger flere og sterkere koblinger fra forskning til teknologiutvikling og innovasjon. Disse prosjektene er gode eksempler på det, og Innovasjonsprosjekter i næringslivet spiller en nøkkelrolle for å utløse dem, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Fra 24. september kan man logge seg inn på Elhub for å bestille norgespris. De er forberedt på stort trykk på nettsidene, men ber kundene være tålmodige.

– Vi har forberedt oss på at mange vil gå inn og bestille samtidig neste uke, og har utviklet og ytelsestestet løsningen for å håndtere dette, sier kommunikasjonssjef Christine Rynning-Tønnesen i Elhub til Nationen.

Elhub, som eies av Statnett, er Norges sentrale IT-system og datahub for kraftmarkedet.

1. oktober innføres norgespris i Norge, hvor man kan få en fastpris på strøm på 50 øre inkludert moms per kWh. Fra 24. september kan man logge seg in på elhub.no for å bestille.

Elhub understreker likevel at norgespris også kan bestilles etter 1. oktober.

– Vi er tydelige i vår kommunikasjon på at alle som bestiller til og med 1. oktober vil få norgespris fra 1. oktober. Så alle trenger ikke å logge seg inn første dag. Man kan også bestille norgespris etter 1. oktober, og da får man norgespris fra den dagen man bestiller, sier Rynning-Tønnesen.

Norgespris vil først være gjeldende fra 1. oktober. Binder du deg til avtalen, er du knyttet til denne ut 2026.

En ulykke med gravearbeid i Trondheim kunne slått ut 40-50 basestasjoner, men Telenors investering i flere føringsveier – kalt «dual homing», sørget for at mobilnettet holdt seg oppe. Det fortalte dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor under konferansen Telecom World i Gdansk, skriver Telecom Revy.

Mellom 500 og 1000 fiberpar ble revet over og rundt 2000 bredbåndskunder mistet internett og TV i Trondheim.

– Én eneste basestasjon 100 meter unna Lerkendal mistet innendørsdekning i cellen. Alt annet fungerte fordi vi har dual homing og kunne snu trafikken i nettet vårt, sa Amundsen. Målet til Telenor er å ha doble føringsveier på 60-70 prosent av basestasjonene deres i Norge. (hf)

Omtrent samtidig som Financial Times omtalte at kinesiske selskaper ikke får kjøpe Nvidia-prosessorer, har medier rapportert at teleoperatøren China Unicom tar i bruk kinesiskproduserte mikrobrikker ved sitt datasenter i Qinghai. Brikkene det er snakk om er tusenvis av brikker fra T-Head, Alibabas komponent-gren. I tillegg har Huawei nylig har dratt sløret av det de hevder er verdens kraftigste maskiner, kalt superpods, basert på selskapets Ascend NPU-er. NPU står for neural processing units), skriver blant andre TelecomTV.

Ifølge Financial Times har Kinas cyberspace-administrasjon gitt kinesiske selskaper beskjed om å stoppe testing og bestilling av Nvidias RTX Pro 6000D-prosessor. Den er designet for det kinesiske markedet for å passe til USAs eksportregler. (hf)

Det kriserammede teknologiselskapet Intel økte aksjeprisen med nær 33 prosent etter at det ble kjent at konkurrenten Nvidia vil investere fem milliarder dollar, for tiden 49,2 milliarder kroner, i selskapet, skriver CNBC.

Investeringen er en del av en avtale om å utvikle mikrobrikker for datasentre og PCer sammen. For en måned siden gikk USAs myndigheter inn med en investering i Intel som gir dem ti prosent av selskapet. Også japanske Softbank gikk i august inn med en investering på to milliarder dollar, nær 20 milliarder kroner i Intel. (hf)

Ber du Chat GPT om å oppsummere artikler som ligger bak betalingsmur, vil den i flere tilfeller gjøre akkurat dét. Tirsdag skrev Klassekampen at chatboten klarte å gjengi flere poenger i artikler fra VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv (DN). Det bekymrer DN-redaktør Magnus Aabech, som nå maner til samarbeid mellom mediene, skriver Klassekampen.

Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG, synes også Klassekampens funn er bekymringsverdige.

– For redaktørstyrte medier er det helt avgjørende at brukere betaler for godt innhold. Vi kan ikke ha det sånn at eksterne aktører ødelegger for det, sier Brenne. (hf)

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har overvåket en test av et angrepsdrone og gitt ordre om større satsing på kunstig intelligens i utviklingen, melder statlige medier fredag.

Bilder publisert av nyhetsbyrået KCNA viser en ubemannet drone som tok av og deretter ødela et mål. Ifølge rapporten uttrykte Kim «stor tilfredshet» med resultatet og framhevet Kumsong-seriens taktiske droner som svært effektive.

– Droner blir en hovedressurs i militær virksomhet, og det er en topp prioritet å modernisere styrkene med dette, skal Kim ha sagt.

Han beordret samtidig en rask utvikling av kunstig intelligens og en utvidelse av droneproduksjonen.

Eksperter peker på at droneteknologi gir Nord-Korea billige, effektive og fleksible våpen. Analytikere mener også at Pyongyang bygger på erfaringer fra Russlands krig i Ukraina og teknologioverføringer fra Moskva.

Ifølge sørkoreanske myndigheter har Nord-Korea siden 2024 sendt over 10.000 soldater til Russland, hovedsakelig til Kursk-regionen, sammen med artilleri, missiler og rakettsystemer. Rundt 600 nordkoreanske soldater skal være drept og flere tusen såret i kampene.

Databrikkegiganten Nvidia investerer 5 milliarder dollar i Intel. Avtalen er viktig for det vaklende selskapet, men Intel får ingen viktig produksjonsavtale.

Avtalen er verdt i underkant av 50 milliarder kroner og innebærer at de to selskapene sammen skal utvikle databrikker. Den utgjør en mulig trussel mot taiwanske TSMC som for øyeblikket produserer Nvidias prosessorer, da produksjonen på sikt kan gå videre til Intel.

Nvidia er helt sentrale i den globale KI-bølgen. Selskapet betaler 23,28 dollar per aksje, litt under 24,9 dollar som aksjekursen lå på da børsen stengte onsdag.

Det er imidlertid dyrere enn de 20,47 dollarene per aksje som amerikanske myndigheter betalte i august for å kjøpe opp en andel på 10 prosent i selskapet.

Nvidia blir en av de største aksjonærene i Intel og vil trolig ende opp med minst 4 prosent av aksjene, ifølge Reuters.

Kjøpet er en ny mulighet for Intel etter at omfattende omstillingsarbeid foreløpig ikke har båret frukter.

Avtalen betyr imidlertid ikke at Intel skal produsere brikker for Nvidia. De fleste analytikere tror at om Intels brikkeproduksjon skal overleve, så må selskapet på sikt bli produsent for en storkunde som eksempelvis Nvidia eller Apple.

Den gir imidlertid selskapet enda mer ny kapital etter innskuddene fra Trump-administrasjonen og Softbank på henholdsvis 5,7 milliarder dollar og 2 milliarder dollar.