Nyhetsstudio

Stadig flere land rammes av menneskehandel knyttet til tvangsarbeid i nettsvindelsentre drevet av profesjonelle, advarer Interpol.

Ofrene for slik menneskehandel og tvangsarbeid kommer fra 66 ulike land og alle kontinenter, opplyser Interpol mandag, som beskriver situasjonen som en global krise med hundretusener av ofre.

Svindelsentrene befant seg først i noen få land i Sørøst-Asia, og Interpol sier at tre firedeler av ofrene har blitt smuglet til denne regionen i løpet av de siste fem årene. Men Interpols etterforskere har også i økende grad avdekket svindelsentre i Vest-Afrika, Mellom-Amerika og Midtøsten.

Ifølge Interpol lokkes ofrene vanligvis inn med falske jobbtilbud. Deretter holdes de fanget i leirer hvor de utpresses og mishandles, i noen tilfeller med tortur eller voldtekt. På sentrene tvinges ofrene til å utføre nettsvindel, først og fremst med formål om å stjele penger fra andre, sier Interpol.

Interpol advarer om at denne formen for organisert kriminalitet sprer seg raskt, og etterlyser en global koordinert respons.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte mandag utkast til KI-lov på høring. Loven skal sørge for trygg og etisk bruk av KI.

– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens. Loven gjennomfører EUs AI Act, og vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Forslaget bidrar til harmonisering mellom reguleringen av KI i Norge og EU, ettersom regjeringen foreslår å gjennomføre EUs KI-forordningen i norsk rett.

Arbeiderpartiregjeringen legger nå til rette for at loven vil tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026.

Fra før av har regjeringen besluttet å opprette KI Norge – en ny nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI og en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet. Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som skal være koordinerende KI-tilsyn.

Aker Solutions og Cognizant forlenger sitt samarbeid gjennom en ny flerårig avtale som skal modernisere IT-infrastrukturen til energiselskapet, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens.

Avtalen bygger på et samarbeid etablert i 2016. Cognizant skal modernisere kundens IT-drift, inkludert skytjenester, nettverk, cybersikkerhet og applikasjonsforvaltning, uten å forstyrre stabile operasjoner, ifølge en pressemelding.

Transformasjonen skal gi bedre sluttbrukeropplevelse og styrke datasikkerheten med hjelp av maskinlæring. Verken kontraktverdi eller detaljer om avtalens lengde er oppgitt i meldingen.

Aker Solutions er et norsk industrikonsern som leverer energiløsninger globalt, mens Cognizant er en teknologileverandør med hovedkvarter i USA, grunnlagt i India, som bistår kunder med digital transformasjon og IT-tjenester.

Det europeiske organet for elektronisk kommunikasjon, Berec, har startet et arbeid med EU-kommisjonen for å utvikle en veiledning for forordningen for  gigabitinfrastruktur. Arbeidet tar spesifikt sikte på å utvikle veiledning om hvordan artikkel 3 i forordningen skal anvendes.

Berec og Kommisjonen ønsker nå å samle inn bransjens synspunkter på veiledningen i en undersøkelse. Interessenter må svare på undersøkelsen innen 17. september.

Formålet med forordningen er å legge til rette for kostnadseffektiv og rask utrulling av nettverk med svært høy kapasitet i EU for å møte økende tilkoblingsbehov, skriver Telekomnyheterna. (hf)

EU-kommisjonens ekspertgruppe for undervannsinfrastruktur har blitt enige om felles kartlegging av risikoer. Kartleggingen skal ferdigstilles og publiseres i høst.

Arbeidet er en del av et større EU-prosjekt og en tiltaksplan for sjøkabelsikkerhet. Sjøkabler bærer 99 prosent av den interkontinentale internettrafikken og er dessuten kritisk for energisikkerhet, skriver Telekomnyheterna. (hf)

Fylkesrådet har fordelt 62,8 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i 12 Nordlands-kommuner. Av dette har Gildeskål kommune fått 6,4 millioner kroner, mens Meløy og Rødøy må klare seg uten tilskudd, skriver Kulingen.

Summen betyr en statsstøtte på 249.000 kroner per husstand i Gildeskål. Det er mest per husstand i Nordland i denne tildelingen. Nest mest er Hattfjelldal kommune der 14 husstander får i gjennomsnitt en støtte på 171.000 kroner. Nesna er på «tredjeplass» med 142.000 kroner i støtte per husstand. (hf)

USAs president Donald Trump hevder Tiktok har fått en kjøper, og at dette er «en gruppe veldig velstående mennesker».

Trump meldte om kjøperen i et intervju med TV-kanalen Fox News søndag.

– Jeg tror sannsynligvis at vi trenger godkjennelse fra Kina, og jeg tror president Xi sannsynligvis vil gjøre det, sa Trump.

Han avslørte ikke hvem den angivelige kjøperen er, utover at det er «en gruppe velstående mennesker»

– Jeg skal fortelle dere om rundt to uker, sa Trump da han ble bedt om detaljer.

Trump har opp gjennom årene gjentatte ganger oppgitt en tidsramme på to uker for sine politiske beslutninger, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp.

Trump forlenget tidligere i juni fristen med ytterligere 90 dager for når kinesisk-eide ByteDance må ha funnet en kjøper til Tiktok i USA.

En amerikansk lov om å forby Tiktok av hensyn til rikets sikkerhet med mindre selskapet selges til ikke-kinesiske eiere, skulle egentlig tre i kraft dagen før Trump ble gjeninnsatt som president i januar.

Trump skrev i sosiale medier 19. juni at han undertegnet en presidentordre som utsetter et slik forbud fram til 17. september.

Fristen har blitt forlenget to ganger tidligere.

Et minnekort med sensitiv informasjon om et barn er på avveie etter et politiavhør i Nordland. Datatilsynet er koblet inn.

Hendelsen skjedde i mars i år, ifølge NRK.

– Hvis noen finner minnebrikken kan bilder av fornærmede komme på avveier, skriver politiet i en rapport til Datatilsynet.

Ansatte ved Statens barnehus i Bodø sendte et minnekort med bildebevis til politihuset i byen. En lege hadde undersøkt et mindreårig barn som skal ha vært utsatt for mishandling eller vold. Det er ikke kjent hvilke type bilder som befinner seg på minnekortet.

Minnekortet ble sendt 20. mars og ankom politistasjonen i Bodø tolv dager senere. Brevet ble da åpnet og lagt i hyllen for kriminalteknikk. Men da en politiansatt skulle se på det senere, ble det oppdaget at minnekortet ikke var der.

Politiet meldte inn avviket til Datatilsynet og har skrevet en rapport om hva som skjedde.

– Politiet og Barnehuset har brukt mye tid på å «nøste» i hvem som har hatt hånd om konvolutten, den har dessverre ikke dukket opp, heter det i rapporten.

Politiinspektør Finn Erik Rødsand mener det ikke er grunn til å tro at det er knyttet noe kriminelt opp mot at minnekortet er borte. Det er heller ingen personopplysninger på brikken, sier han.

Rapporten er til behandling hos Datatilsynet. De kan derfor ikke kommentere saken konkret, men understreker på generelt grunnlag alvorligheten av at slik informasjon kommer på avveie.

– Når barn er involvert er det spesielt alvorlig, siden det er en sårbar gruppe, sier juridisk fagdirektør Maren Vaagan.

(NTB)

Når Roskilde-festivalen åpner portene i helgen, skal det brukes kunstig intelligens (KI) for å unngå trengsel og tragedier som det som skjedde for 25 år siden.

Startskuddet for den over ukelange musikkfestivalen går lørdag. Det er i år 25 år siden ni personer mistet livet på en Pearl Jam-konsert idet 50.000 mennesker presset seg sammen mot scenen.

Siden da har festivalen innført en rekke sikkerhetstiltak, og i år kommer enda ett. Festivalområdet skal overvåkes med et KI-program som kan lese hvor nær mennesker er hverandre, og hvordan de beveger seg.

– Den kan regne antall hoder og skuldre og måle hvor raskt folk går. Den kan også avlese ansiktsuttrykk og humør, sier festivalens sikkerhetssjef Morten Therkildsen til nyhetsbyrået Ritzau.

Men den kan ikke kjenne igjen personer, understreker han.

– Den vil ikke kunne si: 'Det er Morten som går der nå'. Men den kan fortelle oss at 'folk går langsommere nå' eller 'folk er opprørt', sier Therkildsen.

Den kan også slå alarm hvis noen faller og ikke kan reise seg opp igjen.

Under festivalen skal 25-årsdagen for tragedien markeres med en visning av filmen «Nine Rocks», som handler om ulykken.

Den velkjente blåskjermen som dukker opp når noe er galt med datamaskinen skal nå bli sort, melder Windows-utvikler Microsoft selv.

Endringene i den beryktede feilmeldingen kommer som en del av Microsofts bredere innsats for å forbedre Windows-operativsystemets motstandsdyktighet etter fjorårets CrowdStrike-hendelse, som førte til at millioner av Windows-maskiner verden over krasjet.

Ikke bare byttes fargen, men også det sure fjeset skal bort når feilmeldingen dukker opp, den blir erstattet av en prosentvis fremgang for omstartprosessen.

– Nå er det enklere enn noensinne å håndtere uventede omstarter og komme raskere tilbake, skrev Microsoft i en kunngjøring onsdag.

Endringene er ventet å tre i kraft senere i år.