Nyhetsstudio

Norske barn og unge er vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier, men ny trend viser at unge i økende grad reflekterer over hvordan teknologi påvirker hverdagen.

– I mange år har debatten handlet om at barn og unge bruker stadig mer teknologi. Våre funn tyder på at utviklingen er mer sammensatt. Dagens unge er digitale, men de er også mer kritiske og bevisste enn mange kanskje tror, sier Kathrine Rudolfsen, prosjektansvarlig for Barn og Ungdom i Ipsos Norge, i en pressemelding.

Barn og Ungdom 2026 er Ipsos’ årlige studie av barn og unge i alderen 8–19 år. Undersøkelsen er basert på 973 landsrepresentative intervjuer gjennomført våren 2026.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens blir stadig en større del av hverdagen til unge. Nye tall viser en økende skepsis til KI sammenlignet med året før.

Ifølge Rudolfsen bruker og utforsker unge KI, men de er samtidig opptatt av spørsmål knyttet til troverdighet, læring, og konsekvenser. Erfaring ser ut til å føre til mer refleksjon, ikke mindre.

– Vi ser ikke nødvendigvis en generasjon som vender teknologien ryggen. Snarere ser vi unge som i større grad vurderer når og hvordan teknologien skal brukes. Det kan være et uttrykk for økt digital modenhet, sier Rudolfsen.

Blant de yngste barna har andelen med egen smarttelefon falt betydelig de siste årene. Flere foreldre og barn gjør andre vurderinger enn tidligere.

– Det er mulig vi nå ser konsekvensene av dette i form av mer bevisste valg rundt teknologi i barndommen.

Ser positivt på fremtiden

To av tre barn oppgir at de ser positivt på fremtiden, selv i en tid preget av internasjonal uro og usikkerhet. Når barn og unge ser fremover, er det særlig tre ting de gleder seg til: å tjene egne penger, fullføre utdanning og få oppleve verden gjennom reiser og nye erfaringer.

– Dette er en generasjon som ønsker å stå på egne bein og skape et godt liv for seg selv, sier Rudolfsen.

Seouls Kopsi-indeks stuper 10 prosent og leder an et teknologidrevet børsras i Asia tirsdag.

Raset følger et kraftig fall på Wall Street, der Nasdaq sank mer enn en prosent ettersom markedgigantene Amazon, Nvidia og Microsoft falt kraftig.

Fallet kom da Elon Musks rakett- og satelittselskap SpaceX stupte mer enn 16 prosent og slettet hundrevis av milliarder dollar fra verdivurderingen. Det kommer etter en rekordstor børsnotering og tre vinnende handelsdager.

Koreanske teknologigiganter som Samsung og SK Hynix falt mer enn 12 prosent hver. Det er en stor nedgang fra mandag da indeksen stengte på rekordhøyde. Techraset påvirker også andre børser i regionen. Japan falt med 3,6 prosent, Hongkong med 2 prosent. Børsene i Singapore, Mumbai, Bankok og Jakarta falt også kraftig.

Fallet gjenoppliver bekymringer om de enorme summene som pumpes inn i kunstig intelligens. uten at det vises tegn til avkastning med det første.

I fotball-VM spiller 48 lag 104 kamper i 16 byer i tre land. Dette er det geografisk mest spredt distribuerte sportsarrangementet noensinne. Infrastrukturen som bærer kommunikasjonen til og fra arenaene overvåkes nøye, skriver Capacity Global.

En måned med kamper spredt rundt i USA, Canada og Mexico er en direktesendt test av hvordan private 5G-nett, distribuert fiberinfrastruktur, skivedelte nettverk og sentralisert kringkastingsarkitektur fungerer på et kontinent.

I hver kamp forbruker publikum på en enkelt stadion mer enn 50 terabyte data. Det tilsvarer strømming av video i høy kvalitet kontinuerlig i mer enn tre år. Multipliser dette med 16 arenaer, legg til festivaler for fotballfans, transportsystemet, hoteller og omgivelsene, og det samlede trafikkbildet i fem uker er større enn noe tidligere arrangement.

Verizon har jobbet med forberedelsene i to år og økt båndbredden tre-fem ganger ved 11 arenaer i USA. De har også tatt i bruk mer frekvenser og installert tusenvis av nye antenner under stoler og i sektorer høyt opp for å håndtere publikum.

Ved børsdagens slutt i USA hadde SpaceX-aksjen falt over 16 prosent.

Elon Musks romfartsselskap gikk tidligere denne måneden på børs i USA. Det ble da tidenes største børsnotering med en verdi på 1750 milliarder kroner.

Musk ble også tidenes første dollarbillionær etter børsnoteringen 12. juni.

Forrige uke falt aksjen to dager på rad etter nyheten om at SpaceX kjøper KI-selskapet Cursor for 570 milliarder kroner.

Den indiske IT-giganten Tata Electronics bekrefter at de er utsatt for et dataangrep. 200.000 dokumenter skal være offentliggjort på det mørket nettet, ifølge Reuters.

Forretningshemmeligheter tilhørende Apple og Tesla påstås å være på avveie. Reuters har ikke klart å påvise ektheten av lekkasjene.

De 200.000 dokumentene ble lekket av World Leaks, en gruppe som driver med utpressing og løsepengekrav, opplyser to navngitte indiske sikkerhetseksperter til nyhetsbyrået Reuters.

Tata Electronics oppdaget en sikkerhetstrussel mot deler av systemet sitt for noen uker siden, bekrefter selskapet mandag. Trusselen ble håndtert og har ikke påvirket selskapets operasjoner, ifølge Tata.

Apple undersøker saken, ifølge en kilde som er kjent med saken. Tata har mottatt et løsepengekrav i forbindelse med saken, ifølge den samme kilden. Tata har ikke bekreftet at det foreligger et løsepengekrav.

Tata-gruppen er et av Indias største konglomerater og hadde en omsetning tilsvarende rundt 1800 milliarder norske kroner i 2024-2025. De har over en million ansatte fordelt på 31 selskaper, hvorav ett av dem er Tata Electronics. Selskapet lager blant annet databrikker og produserer deler for Apple og Tesla.

Verken Tesla eller Apple har svart på nyhetsbyrået Reuters' henvendelser om kommentar.

Natt til tirsdag venter en ny VM-kamp for Norge, denne gang mot Senegal. For å være best mulig forberedt på økt bruk av mobilnettet under fotball-VM har Telia vurdert 200 arrangementssteder over hele landet, inkludert 35 i Oslo. Så langt har Telias mobilnett klart seg svært bra, skriver selskapet i en pressemelding.

– Vi har gjort en del tiltak for å håndtere høy trafikk i mobilnettet. Vi har økt kapasiteten flere steder, justert innstillinger på basestasjoner og lagt på nye radiobånd. Vi er trygge på at kundene vil fortsette å få en god opplevelse i vårt nett, også der det er samlet store mengder mennesker, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge.

Erfaringene fra fotball-VM så langt ligner det Telia ser under festivaler. Datatrafikken er ikke bare høy, den endrer seg. Stadig flere vil dele opplevelsen mens den skjer.

– Under VM dukker det alltid opp uoffisielle samlingssteder. De er vanskeligere å fange opp på forhånd, men vi følger trafikken tett og justerer fortløpende. Målet er enkelt: Kunden skal merke minst mulig, uansett hvor de er. Vi går inn i VM med et robust nett og korte responstider hvis noe skulle skje, lover Svendsen. (hf)

Apple-sjef Tim Cook sier at det er uunngåelig at Iphoner blir dyrere på grunn av manglende tilgang på minnebrikker. – Vi gjør vårt beste for dempe prisøkningen, sier Cook i et intervju med Wall Street Journal.

Han ville ikke si hvilke Apple-produkter som rammes, eller hvor mye prisene kan øke, men Apples neste store prosjekt blir trolig i september når Iphone 18 lanseres.

Prisen på minnebrikker har skutt i været den siste tiden på grunn av etterspørselen fra KI-bedrifter, og beregninger viser at Apple vil måtte øke prisen på Iphoner med 270 dollar for å beholde nåværende profittmargin.

Brikker til minne og lagring er et essensielt element i alt fra smarttelefoner og spillkonsoller til medisinsk utstyr og til og med biler.

Men nå suger KI-selskapene til seg så store mengder slike brikker at selv store selskaper som Apple har problemer med å sikre forsyningene.

Bare fem selskaper dominerer markedet for minnebrikker, nemlig to sørkoreanske og tre amerikanske.

Jannike Grüner blir ny HR-sjef i Telia Norge, og går inn i selskapets ledergruppe. Hun har jobbet i Telia-systemet i 24 år, og kommer sist fra stillingen som strategisk programdirektør i Telia Company i Sverige.

– Jannike har lang og verdifull erfaring fra flere deler av vår virksomhet, både i Norge, Sverige og Danmark, og hun kjenner selskapet og kulturen vår veldig godt. Jeg er veldig fornøyd med at vi nå får henne tilbake til den norske organisasjonen som Head of People & Culture, sier Bjørn Ivar Moen, administrerende direktør i Telia Norge.

– Etter mange år i utlandet er det veldig hyggelig å komme hjem til den norske delen av Telia. Mye er skjedd på de årene jeg har jobbet ute, og Telia Norge er et helt annet selskap nå enn da jeg jobbet her sist. Jeg synes det er veldig hyggelig å treffe igjen tidligere kolleger og samtidig bli kjent med mange nye, og jeg gleder meg til å utvikle organisasjonen videre sammen med dyktige folk som har masse kompetanse og engasjement, sier Grüner. (hf)

Samferdselsdepartementet foreslår lovendringar som skal gjere det enklare å bruke kollektivtransportdata til å styrkje tilbodet og å nå transportpolitiske mål. Forslaget er no sendt på høyring, skriv regjeringa.

Staten har gjennom Entur AS bygd opp ein felles digital infrastruktur for reiseplanlegging, billettenester og kollektivtransportdata. Oppgåvene som Entur utfører, gjer at dei sit på store mengder data. På grunn av personvernregelverket og regelverket om vern av forretningshemmelegheiter kan ikkje desse dataene per i dag delast vidare med transportmyndigheiter og andre med samfunnsnyttige formål, utan at det finst eit eige lovgrunnlag for det.

– Vi vil gjere Entur i stand til å dele data med andre verksemder i kollektivsektoren. Desse dataene kan blant anna bidra til forbetringar, slik at vi får meir ut av vegar, banar, rutetilbod og andre ressursar. Med tilgang til fleire data blir det for eksempel enklare å føreseie reisestraumar og styre reisåtferda smartare. Med desse grepa kan vi altså gi dei reisande eit betre tilbod, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Regjeringen ber Utdanningsdirektoratet om å sende ut nasjonale anbefalinger om kunstig intelligens (KI) i skolen. Særlig advares det mot KI i barneskolen.

– Det aller viktigste i skolen er at barna våre lærer å lese, skrive og regne, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Anbefalingene ble kjent under statsministerens halvårlig oppsummerende pressekonferanse fredag.

– Regjeringen har høye ambisjoner om mulighetene innenfor kunstig intelligens, men samtidig viser forskningen at ukritisk bruk av generativ KI i skolen øker faren for å hoppe over viktige ledd i læringen. Samtidig faller skoleresultatene og ferdighetene til elevene i norsk skole, sier Støre.

– Det tar vi grep for å snu. Derfor innfører vi nå tydelige anbefalinger om kunstig intelligens i skolen.

– Kan fremme læring

Ifølge anbefalingene skal KI først brukes forsiktig i ungdomsskolen, før elever på videregående skal lære å bruke det hensiktsmessig med formål om å være forberedt for videre utdanning og arbeid.

Regjeringen viser blant annet til internasjonale undersøkelser som Pisa og Pirls, der grunnleggende ferdigheter hos norske elever faller. Én av fire norske elever leser under OECDs minstegrense for kvalifisering til videre skolegang og arbeid.

Elever som av ulike grunner trenger KI-baserte verktøy i undervisningen, skal fortsatt få det, understreker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– God KI brukt godt kan fremme læring i noen situasjoner, for eksempel i språkopplæring og til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal også direktoratet se på, sier hun.

– Passivt

Høyre-politiker Ola Svenneby peker på at regjeringen nå viderefører et stortingsvedtak som ble fremmet av Høyre.

«Stortinget ber regjeringen sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen», het det i forslaget, som ble enstemmig vedtatt i mai.

– Dette er overraskende passivt. Samtidig som Riksrevisjonen slakter norsk skolepolitikk, er regjeringen svar å legge frem tre forslag som allerede er vedtatt av Stortinget, istedenfor å gjøre noe med de grunnleggende utfordringene i skolen, sier Svenneby i en kommentar til NTB.

Etterspurte tiltak

Lærerorganisasjonene har lenge etterspurt tiltak mot KI i skolen.

– Utviklingen har fått lov til å foregå altfor langt uten at nasjonale myndigheter har handlet. Lektorlaget har fra første dag etterspurt både samarbeid og politisk handlekraft for å ta tak i denne utfordringen, sa leder Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget til NTB i januar.

65 prosent av skolelederne i barneskolen og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen svarte i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge 2025 at elevene deres bruker KI.

– Svært inngripende

I en skriftlig kommentar til NTB sier leder i Utdanningsforbundet at også de er positive til tydeligere nasjonale retningslinjer for KI i skolen og ser fram til å være med på å utforme dem.

– Men umiddelbart fremstår det å fjerne tilgangen til KI for alle elever i barneskolen som svært inngripende. Det gjenstår derfor en diskusjon om når det er hensiktsmessig å begynne å lære om KI, sier han.

Udir skal fortløpende vurdere endringer i anbefalingene og kompetansetilbudet til lærerne. I tillegg skal direktoratet beskrive hva som er nødvendig kompetanse for at lærere kan bruke KI på en hensiktsmessig måte i klasserommet.

– Det finnes allerede flere gode tilbud fra Udir til lærerne, men vi må både utvide tilbudet og gjøre det enda bedre fremover, sier Nordtun.

– Må ikke gjøre samme feilen

Nordtun mener man må prioritere det viktigste i skolen først, som å lese, skrive og regne.

– De yngste elevene har ikke kunnskapen, den kritiske refleksjonen og selvreguleringen som skal til for å bruke KI på en god måte, sier hun.

Elevene må fortsatt lære om KI, mener hun, men at elevene helt opp i ungdomsskolen ikke trenger å bruke det selv før de viktigste ferdighetene er på plass.

– Vi må ikke gjøre samme feilen som da digitale enheter ukritisk ble innført blant de yngste elevene.

Dette er regjeringens krav til anbefalinger:

* På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.

* På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig, gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.

* I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig, slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.