Nyhetsstudio

I Fredrikstad kommune krangles det i Fredrikstad Blad om oppføring av ei 24 meter høy mobilmast som Lyse Tele ønsker å sette opp. I et debattinnlegg signert Erik Skauen og Gunhild Vigdisdatter skrives det at «nå skal også lekeområdene og turskogen til de som bor på Holte/Buskogen ødelegges av en 24 meter høy telemast».

Det skrives videre at «Og nå stiller vi spørsmål til om det er gjort en grundig nok vurdering til at man skal tillate en telemast i et område som er regulert til friluftsområde på Holte/Buskogen».

Direktør for byutvikling i Fredrikstad kommune, Per-Erik Torp, skriver i et leserinnlegg at uttalelsene kan være med på å skape et inntrykk av at Fredrikstad kommune har godkjent at det etableres en telemast på dette området. Han understreker at kommunen ikke har mottatt en søknad. – Vi har derfor heller ikke tatt stilling til hvorvidt en søknad skal innvilges eller ikke. (hf)

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har ifølge en børsmelding blitt tildelt 2663 aksjer i Telenor til 147,92 kroner per aksje. Dette ser ut til å være en del av lønnsavtalenhennes. Hun har nå 24.237 aksjer i selskapet hun leder.

Torbjørn Wist, finansdirektør (CFO) i Telenor ASA, har den 20. november kjøpt 1738 aksjer i Telenor til kurs 143,8 kroner per aksje. Etter transaksjonen har Wist nå 28.576 aksjer i selskapet, ifølge Euronext.

Fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i India ventes å nå 21,4 millioner abonnenter mot slutten av 2030. Det er en årlig vekst på 21,4 prosent de fem årene. Veksten i bredbånd via mobilnettet kommer i områder der det er stor etterspørsel etter bredbånd med høy hastighet, men dårlig utbygd fibernett, ifølge analytikerne i Globaldata.

De venter at fast trådløst bredbånd vil øke andelen av bredbåndsforbindelsene fra 15,3 prosent i 2025 til rundt 28 prosent i 2030. De to mobiloperatørene Bharti Airtel og Reliance Jio markedsfører sine tilbud om bredbånd via mobilnettet som henholdsvis Xstream AirFiber og JioAirFiber. (hf)

Vi er inne i årets travleste tid for netthandel. Black week-tilbudene florerer. Det gjør også svindelforsøkene.

– I de siste ukene før jul ser vi økt phishingaktivitet via e-post og SMS og en økning i antall falske nettbutikker. Falske tilbud, falske hentemeldinger og falske betalingsoppfordringer er gjengangere, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-teamet i Telenor.

Telenor blokkerte i tredje kvartal nesten 7 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet hver eneste dag. Svindelaktiviteten mot nordmenn er høy, og det er ingen grunn til å tro det vil avta de neste ukene.

YouGov gjennomførte en landsrepresentativ spørreundersøkelse på vegne av Telenor i oktober. 6 av 10 spurte svarte at de er ekstra på vakt mot svindel og digital kriminalitet i perioden vi nå går inn i med Black Friday og julehandel.

– Jo, mer personalisert og målrettet et svindelforsøk er, jo vanskeligere vil det være å avsløre. Mange er nok på vakt når de mottar en direktemelding de ikke forventer via SMS eller e-post, men ikke alle er like kritiske til annonser eller nettsider de selv har søkt opp. Her er det lett å bli lurt. De kriminelle benytter seg gjerne av annonser i sosiale medier og søkeroptimaliserte treff i google for å spre sine svindelforsøk, sier Busch. (hf)

Dagen etter at Asia-børsene klatret etter gode Nvidia-tall i USA, har frykten for en KI-boble likevel ikke sluppet taket og flere teknologiaksjer stuper.

Nedturen i Asia kommer etter en laber ettermiddag på Wall Street i kjølvannet av jobbtall fra USA.

I Seoul var Kospi-indeksen ned nesten 4 prosent fredag formiddag, mens Nikkei-indeksen i Tokyo gikk ned 2,3 prosent i den tidligere handelen. Dermed var oppgangen fra dagen før nullet ut på begge børsene, som er blant de viktigste i Asia.

Tekgiganten Samsung falt 4,8 prosent i Sør-Korea, mens konkurrenten SK hynix var ned nesten 9 prosent. I Tokyo var det Softbank, en viktig støttespiller for OpenAI, selskapet bak ChatGPT, som fikk den verste starten på dagen med et fall på 10,7 prosent.

Eksport av avanserte databrikker fra Nvidia er ledd i et nytt KI-samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia.

Partnerskapet ble lansert onsdag, da Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman besøkte USA.

Amerikanske myndigheter godkjente eksport av opptil 35.000 avanserte KI-databrikker fra selskapet Nvidia til det saudiarabiske selskapet Humain.

Et eget partnerskap mellom Nvidia og Humain er også lansert, og det omfatter bygging av datasentre både i Saudi-Arabia og USA.

Eksporten av avanserte Nvidia-brikker er strengt regulert av amerikanske myndigheter for å unngå at de ender opp i Kina.

USA har også godkjent salg av kampflyet F-35 til Saudi-Arabia og inngått en avtale om kjernekraft med det saudiarabiske regimet. Landet har dessuten fått status som en viktig alliert av USA.

Det amerikanske næringsdepartementet opplyser at også det statlige selskapet G42 i De forente arabiske emirater får kjøpe opptil 35.000 avanserte brikker fra Nvidia.

Aksjene i mange tek-selskaper steg på børsene i USA ved åpning i kjølvannet av Nvidias gode kvartalsresultat. Men likevel ble det børsfall på hovedindeksene.

Litt etter åpningen av børsene i New York torsdag hadde Nvidia-aksjen steget over 5 prosent. Også andre tek-aksjer hadde vind i seilene, og databrikkeprodusentene Intel og Advanced Micro Devices steg henholdsvis omtrent 3 og 4 prosent.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen gikk opp 2,1 prosent etter at aksjehandelen begynte.

Men så snudde det. Ved stengetid hadde Nvidia-aksjen falt 3,2 prosent, og Nasdaq-indeksen var ned 2,2 prosent.

Den brede S&P-indeksen stengte ned 1,6 prosent, og industriindeksen Dow Jones falt 0,8 prosent.

Handelshusgiganten Walmart gikk derimot andre veien, og steg 6,5 prosent i handelen torsdag.

Etter stengetid på New York-børsen onsdag ble det kjent at databrikkeprodusenten Nvidia omsatte for 57 milliarder dollar i tredje kvartal, noe som var bedre enn ventet.

Nvidia-resultatet bidro til å dempe bekymringen for en mulig børsboble forårsaket av svært kraftig oppgang for selskaper knyttet til utvikling av kunstig intelligens (KI).

Språkrådet har testet språket til fire språkmodeller som ChatGPT og Copilot. De har funnet mange feil, og resultatene er svakest på nynorsk.

– Vi fant mange språkfeil i tekstene de produserte, flest i tekstene på nynorsk. Feilene omfatter logiske og syntaktiske brister, engelske vendinger og manglende konsekvens i bruk av valgfrie former, skriver Språkrådet i en pressemelding.

De har testet fire KI-verktøy som er eller skal tas i bruk i skolen og offentlig forvaltning:

* ChatGPT 4.5

* Microsoft Copilot

* Le Chat med Mistral pro

* NorMistral-11b-warm-instruct (utviklet ved Universitetet i Oslo)

– Må sette av ressurser

Språkrådet understreker at loven slår fast at offentlige organer skal bruke et klart og korrekt språk.

– Hvis et offentlig organ vil bruke de praterobotene vi har testet, til å produsere tekst fra grunnen av, må de derfor vurdere bruksområdet nøye og sette av nok ressurser til etterarbeid, inkludert kontroll av språk, fakta og kilder, skriver Språkrådet.

De kommer også med flere råd til hvordan bruken bør fungere.

Flere feil

I testen Språkrådet gjorde, ble det generert til sammen 68.635 ord. Hos ChatGPT ble det funnet 1,5 feil per 100 ord på bokmål og 2,6 feil per 100 ord på nynorsk.

Le Chat hadde flest feil både på bokmål (2,2 per 100 ord) og på nynorsk (3,3 per 100 ord).

Copilot og NorMistral hadde færrest feil på bokmål (1,3 per 100 ord). Disse to gjorde det også best på nynorsk, med henholdsvis 2,4 og 2,3 feil per 100 ord.

– En feilprosent på 2,3 tilsvarer om lag én feil for annenhver setning i en typisk sakprosatekst i vårt materiale. Det svarer til minst 8 feil per side, skriver Språkrådet i rapporten.

– Ikke nok til å rangere

Språkrådet understreker at materialet de har undersøkt, ikke er stort nok til å rangere de ulike verktøyene.

– ChatGPT kommer litt dårligere ut i vårt materiale enn Copilot og NorMistral, men forskjellen er ikke signifikant når vi måler robotene mot hverandre direkte.

– Det vi kan slå fast, er at alle de fire robotene gjør mange feil av mange slag, og at Le Chat gjør flest.

Språkrådet kommer ikke med noen råd om hvordan problemene bør håndteres i skolen og den høyere utdanningen.

– Men det er viktig at problemene er kjent og tas på alvor, skriver de.

Det er ikke lov for telefonselgere å ringe deg med åttesifrede mobilnumre. Nå ber Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)bransjen om å stramme inn.

Mange selgere har imidlertid en i lengre periode brukt vanlige mobilnummer for salg- og markedsføringssamtaler, skriver Nkom i en pressemelding.

Det bryter med regelverket. Derfor har Nkom sendt ut en presisering til aktører i mobilmarkedet som deler ut mobilnumre.

Dette er viktig for tilliten til norske numre, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom.

– Vanlige mobilnumre skal ikke brukes av callsentre. Når mobilnumre i økende grad brukes til salg og markedsføring, svekkes tilliten til norske numre og skepsisen blant folk øker. I tillegg er antallet norske mobilnumre begrenset, sier Vollstad.

Ifølge Vollstad er det enkelte callsentre som ofte bytter mobilnumre for å unngå filtre og blokkeringer, og det er dette Nkom nå vil til livs.

Disse virksomhetene må nå benytte femsifrede nummer, 815-spesialnummer eller fasttelefonnummer.

SVs Heidi Bjerga tok i kommunestyret i Sandnes et kraftig oppgjør med det hun mener er en passiv eierstrategi overfor investeringene Lyse foretar, skriver Sandnesposten.

Hun pekte på at kommunestyret allerede i mai i fjor hadde eierskapsmeldingen oppe til behandling i kommunestyret, og at kontrollutvalget da hadde påpekt risikoen for øk fokus på tele og selskapet Ice. – Jeg måtte gå inn på sendingen fra kommunestyret i mai i fjor, der eierskapsmeldingen ble behandlet. Kontrollutvalget påpekte i det møtet risikoen med økt fokus på tele, og selskapet Ice, sa Bjerga.

Kontrollutvalget anbefalte i mai i fjor en klargjøring av om telesektoren, inkludert mobiltelefoni, er kjernevirksomhet for Lyse. Bjerga pekte på Lyses Smartly-satsing og Noreco-satsingen fra 2013, som førte til et tap som ifølge Bjerga beløp seg til 1 milliard kroner. (hf)