Nyhetsstudio

Siden 13. april har Link Mobility kjøpt 1,75 millioner egne aksjer for en gjennomsnittspris på 23,59 kroner per aksje. Totalt altså aksjer for drøyt 41 millioner kroner, ifølge en børsmelding fra selskapet.

Gjenkjøpsprogrammet som ABG Sundal Collier gjennomfører for Link, er på maksimalt 300 millioner kroner. Akkumulert eier nå Link litt over 20 millioner egne aksjer, verdsatt til 214 millioner kroner. Det representerer 6,57 prosent av aksjekapitalen i selskapet, som i 2025 omsatte for 7,08 milliarder kroner.

Norske Link Mobility leverer kommunikasjonsløsninger i 18 land. Typiske tjenester er epost eller SMS-ene som minner deg på at du har tannlegetime. Dette kalles CPaaS-tjenester – kommunikasjonsplattform som tjeneste. (hf)

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, tirsdag 21. april.

Høring om Helseplattformen på Stortinget

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget holder høring om representantforslag om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer.

Siden innføringen av Helseplattformen 1. november 2024 har det vært 61 innrapporterte hendelser med alvorlig pasientrisiko fram til 20. februar i år, i snitt nesten én per uke. Dette gjelder svikt i kritisk informasjonsflyt, medisinering eller dokumentasjon. I forslaget ber Stortinget regjeringen om å legge fram en plan for hvordan en skal avslutte kontrakten med leverandøren Epic, avvikle Helseplattformen og erstatte den med et annet mer velfungerende system.

Overlevering av over 70.000 underskrifter til Stortinget

Sanitetskvinnene overleverer over 70.000 underskrifter til Stortinget til støtte for hormonbehandling på blå resept for kvinner i overgangsalderen. Generalsekretær Kari Helene Partapuoli og frivillige møter leder av helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) på Løvebakken. 96 prosent av kvinner som trenger hormonbehandling mot overgangsplager, må i dag betale av egen lomme. Stortinget stemmer over saken 23. april.

Presentasjon av årets hatkrimrapport

Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet presenterer årets rapport om anmeldt hatkriminalitet i Norge 2025 for mediene. Seniorrådgiver Carina Riborg Holter vil gi en kort presentasjon av hovedfunnene i rapporten.

EUs utenriksministre møtes

En 20. sanksjonspakke mot Russland står på dagsordenen når EUs utenriksministre møtes. Et stort spørsmål er om Ungarn fortsatt vil blokkere pakken. 19 EU-beslutninger har vært forsøkt stoppet av Ungarn under Viktor Orbáns ledelse siden 2023, med flere de siste par årene, inkludert på toppnivåmøter.

Senatshøring om Trumps kandidat til ny sentralbanksjef

Det amerikanske senatet holder høring om Kevin Warsh, som i januar ble utpekt av president Donald Trump til å ta over som sjef for den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve. Avtroppende sentralbanksjef Jerome Powells åremål går ut i mai. Senatet må godkjenne Warsh før han kan tre inn i jobben.

Tim Cook går av som øverste leder i teknologiselskapet Apple etter 15 år. Han blir isteden styreleder, og John Ternus blir ny toppsjef.

Ternus (50) er visepresident for maskinvareteknikk og blir Apples nye administrerende direktør fra og med 1. september, skriver Apple i en pressemelding.

Cook, som fylte 65 i november i fjor, har ledet Apple siden han tok over for Apples grunnlegger Steve Jobs i 2011. Under hans ledelse har markedsverdien økt fra rundt 350 milliarder dollar til 4000 milliarder i dag.

– Det har vært et mitt livs største privilegium å være Apples administrerende direktør og for å ha fått tilliten til å lede et slikt ekstraordinært selskap, sier Cook.

Lang prosess

– Jeg elsker Apple, og jeg er så takknemlig for å ha fått muligheten til å jobbe med et lag av såpass oppfinnsomme, innovative, kreative og dypt omsorgsfulle mennesker som har vært urokkelige i sin dedikasjon til å berike livene til kundene våre og skape de beste produktene og tjenestene i verden, sier han videre.

Lederskiftet er godkjent av et enstemmig styre og følger en gjennomtenkt og langvarig prosess, ifølge Apple.

I høst meldte Financial Times at Apple var i gang med forberedelsene til å finne en arvtaker etter Cook. Allerede da ble Ternus nevnt som den mest sannsynlige kandidaten.

– John Ternus har hodet til en ingeniør, sjelen til en innovatør og hjertet til å lede med integritet og ære. Han er en visjonær hvis bidrag til Apple over 25 år allerede er for mange til å telle, og han er uten tvil den rette personen til å lede Apple inn i fremtiden, sier Cook om arvtakeren sin.

Jobbet i Apple i 25 år

Ternus selv sier han er svært takknemlig for muligheten til å ta over ledelsen av Apple.

– Etter å ha tilbrakt nesten hele karrieren min i Apple, har jeg vært heldig som har fått jobbe under Steve Jobs og hatt Tim Cook som min mentor. Det har vært et privilegium å bidra til å forme produktene og opplevelsene som har endret så mye av hvordan vi samhandler med verden og med hverandre.

Videre lover han å lede selskapet videre i tråd med verdier og visjonen som har definert Apple hittil.

FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.

– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.

Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.

– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.

NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.

– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.

Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.

– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.

– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.

Utdanningsdirektoratet gjør flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.

Blant tiltakene er strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen for videregående og grunnskolen.

Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsesdel, slik det har vært tidligere år, opplyser Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

– Vi er godt forberedt. Samtidig er eksamen et så stort arrangement at det kan oppstå feil, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

18.000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst og man har kun tilgang til et fåtall hjelpemidler.

I løpet av tre uker fra 4. mai skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280.000 kandidater.

Ledere for noen av de største teleselskapene og flere av produsentene av teleutstyr sliter med å finne entusiasme for etterfølgeren til 5G, altså 6G. Noe av årsaken er at powerpointene fra oppkjøringen til 5G fortsatt ikke har blitt til virkelighet, skriver redaktør Iain Morris i Light Reading, og viser særlig til et triangel som skulle vise at 5G er mer enn fart, og til nye inntekter fra ultra-pålitelig kommunikasjon og milliarder av ting på nett.

Sjefen for Samsung Networks, Woojune Kim, mener 6G ikke er en egentlig ny generasjon mobilnett. – Da vi bygde 5G sa jeg at jeg trodde 5G ville være den siste mobilgenerasjonen, sier han, og tror ikke det blir noe investerings-hopp knyttet til 6G.

Den største forskjellen mellom 5G og 6G, ser ut til å bli bruk av høyere frekvensbånd, noe også 5G kan. Teknologidirektør Bruno Zerbib i teleoperatøren Orange er enig med Samsung og sier mobilnettene kun vil utvikle seg videre fra 5G, uten noen «hopp» til 6G. Det betyr et brudd med nye mobilgenerasjoner hvert tiende år. (hf)

BBC har vært på besøk hos Esrange Space Centre i Nord-Sverige, nær både grensen til Norge og Finland. Her forteller de at deler av raketter som eventuelt faller ned, havner i områder nesten uten beboere, annet enn ett og annet reinsdyr.

– Flere nye utskytningssteder i Europa, fra Skottland til Norge, konkurrerer om å bli stedet for å sende ut satellitter, sies det i reportasjen.

Reporteren forteller at det er en del utfordringer for europeiske utskytninger, og viser bilder av rakettoppskytningen på Andøya i mars 2025. Den gang var raketten i lufta noen sekunder før den styrtet.

Fire personer, blant dem to utenlandske statsborgere, meldes pågrepet nordvest i Iran, mistenkt for å være del av et amerikansk-israelsk spionasjenettverk.

Det melder det halvstatlige, iranske nyhetsbyrået Tasnim. Byrået skriver at de fire anklages for å importere satellittutstyr, som Starlink, noe som er ulovlig i landet, der nettilgangen har vært sperret i sju uker.

Det oppgis ikke hvor de to utlendingene er fra. Hundrevis av iranere er pågrepet, anklaget for å samarbeide med fienden siden USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.

Høyesterett har avvist anken fra en finansmann som mente Skatteetatens praksis med å kopiere innhold fra private mobiltelefoner ikke burde gå an.

Beslutningen fra Høyesterett kommer etter at skatteadvokat Bettina Banoun rettet skarp kritikk og mente Skatteetaten misbrukte sin makt.

Hun viste til at Skatteetaten i fjor uten spesiell mistanke eller noen forutgående rettslig beslutning i 75 saker hadde kopiert mobildata. Dagens Næringsliv har kartlagt at tilsvarende tall for 2024 var 51 og at det hittil i år dreier seg om 24 saker hvor mobildata er kopiert.

Onsdag slo imidlertid Høyesterett fast at Skatteetaten ikke bryter noen bestemmelser med sin praksis. Lakseinvestor Lars Måsøval hadde anket tap fra både tingretten og lagmannsretten om Skatteetaten skulle få gjennomgå kopien av hans private mobiltelefon.

Heller ikke Høyesterett, under dissens riktignok, fant noe ulovlig i måten Skatteetaten opererer på.

– Dette avklarer at Skatteetaten både har lov til å drive slik kontroll og at den, i dette konkrete tilfellet, ikke var i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene, skriver advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten til DN.

Måsøvals advokat Finn Backer-Grøndahl sier til avisen at kjennelsen er skuffende.

– Saken har oppstått fordi Måsøval mener det ikke kan være riktig at staten kan kopiere hans private mobiltelefon, uten å ha noen konkret grunn eller mistanke og uten en forhåndsvurdering av en uavhengig domstol.

Flere land melder om økende cyberangrep mot private nettverk. Sårbare rutere blir utnyttet av hackere – du kan også bli rammet.

IT-ekspert og rådgiver Torgeir Waterhouse i rådgivingsselskapet Otte sier dette er en problemstilling som gjelder alle.

– Utstyr må holdes jevnlig oppdatert, og det kan være lurt å ta en omstart nå. Det kan bidra til å fjerne uønskede aktører fra systemet, sier Waterhouse til Nynorsk pressekontor.

Forrige uke varslet amerikanske NSA internettbrukere i USA om at de bør starte internett-ruterne sine på nytt. Advarselen kom etter flere dataangrep rettet mot hjemmenettverk som stjal personlige data.

Dette var knyttet til at også USAs føderale politi- og sikkerhetsetat FBI advarte om at den russiske GRU-gruppen (militær etterretningstjeneste) utnyttet sårbare rutere.

Oppdag og rett feil

Også britene ble advart om at flere russiske hackere utnyttet vanlige internett-rutere til å stjele personlige data.

Det har vært en økning i angrep etter Russlands invasjon av Ukraina, og sikkerhetssituasjonen er skjerpet.

Ved å oppdatere ruteren din blir feil oppdaget og rettet.

– Det kan sammenlignes med en sykkel med hull i dekket – oppdateringen tetter hullet, sier IT-eksperten hos Otte.

– Vær oppdatert

Samtidig er det ikke gitt at én oppdatering er nok.

– Man må selv sørge for å oppdatere egne rutere, samtidig som leverandørene har et ansvar for å utvikle utstyret slik at det er lett å oppdatere og gjerne tilby automatisk oppdatering, sier Waterhouse.

I en epost skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) at de er kjent med at aktører utnytter hjemmerutere som et ledd i å utføre cyberangrep mot norske virksomheter. I 2023 advarte de om at SOHO-rutere ble brukt som en del av angrepet mot Service- og sikkerhetsorganisasjonen til departementene (DSS).

– Vi anbefaler å holde nettverkstilkoblet utstyr oppdatert og å ikke bruke utstyr som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver NSM til Nynorsk pressekontor.