Nyhetsstudio

Prins Harry og seks andre kjendiser har tapt saken mot Daily Mails eierselskap for å ha brukt ulovlige metoder for å få innsyn i privatlivet deres.

Prins Harry sier i en uttalelse at dommen ikke er uventet.

– Hvor langt retten har gått for å frikjenne The Mail, er like sjokkerende som det er uberettiget, sier prins Harry.

Rettssaken mot medieselskapet Associated Newspapers (ANL) startet i januar og varte i elleve uker.

Tirsdag klokka 15 ble kjennelsen lest opp i High Court i London. Da ble det klart at retten verken har gitt prinsen eller andre kjendiser som Elton John og Liz Hurley medhold i at det er brukt ulovlige metoder for skaffe oppslag.

Saksøkerne mener at tabloidavisene Daily Mail og Mail on Sunday har hacket seg inn på telefonene deres, avlyttet lydmeldinger og ført mennesker bak lyset i sin jakt på avsløringer om deres privatliv. De mener også at det er leid inn privatdetektiver for å snoke i privatlivet deres, og at også politibetjenter har fått betalt for å skaffe informasjon.

Over 400 sider lang dom

Men domstolen skriver i sin kjennelse at saksøkerne ikke har greid å bevise anklagene sine. Den er ifølge The Guardian 436 sider lang.

ANL har hele tiden avvist anklagene og kalt det en svertekampanje.

Etter tirsdagens avgjørelse skriver medieselskapet at den er en overveldende seier for Daily Mail og avisens journalister.

Blant de andre saksøkerne var skuespilleren Sadie Frost, barnonesse Doreen Lawrence og Elton Johns mann David Furnish.

Paranoid

Kjennelsen regnes som klimaks i prinsens rettslige kamp mot britiske tabloider, som han mener har krenket hans rett til privatliv helt siden 1993. Tidligere har han også gått til sak mot News Corp, som gir ut tabloidavisen The Sun. Saken endte med forlik og utbetaling av en ukjent sum til prinsen.

I januar kom prins Harry med et følelseladet vitnemål i retten, der han blant annet sa at medieoppslagene gjorde ham helt paranoid.

– Jeg synes det er grunnleggende galt at vi alle må gjennom dette igjen når alt vi ba om, var en unnskyldning og litt ansvarlighet. Det er en forferdelig opplevelse, og det verste er at ved å sitte her og ta et oppgjør med dem, så fortsetter de å gå etter meg, sa han.

Med tårer i øynene la han til: – De har gjort min kones liv til et absolutt helvete.

Overnatter ikke på slottet

Prins Harry, som er bosatt i California, er denne uken på et fem dager langt besøk i hjemlandet. Det har fått britiske aviser til å spekulere på om han snart kommer til å ta med seg kona Meghan og barna prins Archie og prinsesse Lilibet til Storbritannia slik at de kan besøke sin bestefar kong Charles.

En ikke navngitt kilde med nær kjennskap til prins Harrys planer har imidlertid sagt til nyhetsbyrået AFP at de ikke kommer til å bli med ham til London fordi familien ikke lenger får dekket utgifter til vakthold.

Mandag sa prinsens talsperson at Harry likevel ikke skal overnatte en natt hos sin far på Buckingham Palace. Ifølge meldingen har et tilbud fra kong Charles ble trukket tilbake «i siste liten», noe som omtales som «skuffende».

Norske forfattere som Margit Sandemo, Jo Nesbø og Vigdis Hjort er brukt til å trene språkmodeller basert på kunstig intelligens, viser ny forskning.

Forskere fra Handelshøyskolen BI og OsloMet har kartlagt skandinavisk materiale i datasettet Books3, som er brukt i opptreningen av flere KI-språkmodeller, blant annet Metas Llama, skriver Klassekampen.

Totalt fant de bøker av 27 norske forfattere utgitt i Norge i datasettet.

Norske Margit Sandemo er den forfatteren med flest titler fra de skandinaviske forlagene. 21 av 47 titlrer i hennes folkekjære bokserie «Sagaen om Isfolket» er med i datasettet.

– Det er nesten bare skjønnlitteratur her og lite akademiske bøker. Noe allmenn sakprosa dukker opp, og bestselgernavn som Jo Nesbø og Jan Guillou, men også mindre navn, sier Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis ved BI og medforfatter av artikkelen.

Forlagssjef Elizabeth Sellevold i Bladkompaniet, som forvalter Sandemos bokserie, var ikke klar over at bøkene fantes i datasettet. Hun sier de ser med bekymring på saken – og kaller det et klart brudd på opphavsretten.

FNs generalsekretær António Guterres tar til orde for et globalt styringssystem som skal forme kunstig intelligens til det beste for menneskeheten.

Med KI som utvikler seg i en forrykende fart, advarer FNs generalsekretær António Guterres om at KI er et «eksperiment som pågår i våre egne samfunn, uten en plan og uten samtykke».

– Spørsmålet er om vi vil forme denne forvandlingen i fellesskap, eller om vi skal la den forme oss, sa Guterres fra talerstolen i Genève under åpningen av den første globale dialogen om KI-styring.

Arrangementet, som går over to dager, samler mer enn 4.000 deltakere fra myndigheter, teknologiselskaper, akademia og sivilsamfunn. Formålet er å diskutere hvordan man best kan utnytte KI.

– Institusjonene våre ble bygget for å styre maskiner som følger kommandoer. De er ikke klare for maskiner som tar beslutninger, sier han.

Mandag bekrefter Microsoft at selskapet fjerner rundt 2 prosent av alle ansatte etter omstrukturering av Xbox.

Kuttene skjer som en del av en omstrukturering av spilltjenesten Xbox, som er eid av Microsoft. Kuttene er en del av Xboxs mest omfattende omstrukturering.

Rundt 3200 spillrelaterte stillinger forsvinner i løpet av et år, og fire spillstudioer skal skilles ut eller selges. Vurderingen av et femte studio pågår fortsatt og kan føre til nedleggelse, opplyser selskapet.

Kunngjøringen er den siste i en rekke masseoppsigelser hos Microsoft, som bruker store summer på å henge med i kappløpet om kunstig intelligens.

Tidligere i fotball-VM har jubelen for norske skåringer gitt utslag på Norsars seismometre og Tampnets fiberkabler.

Etter landslagets mosing av Brasil søndag kveld er det teleselskapene som melder om uvanlige utslag på målingene sine.

Telia opplyser at folkehavet som strakk seg fra Slottsplassen og nedover Karl Johan etter VM-åttendedelsfinalen fikk datatrafikken på basestasjonen som dekker Slottsplassen til å øke med opptil 10.000 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i forrige uke.

Det var mellom klokka 00.25 og 00.30 toppen ble nådd.

Operasjonsleder Erik Sannes i Oslo sier til NTB mandag morgen, at det med nokså stor sikkerhet var rundt 100.000 mobiltelefoner aktive i nettet i området mellom Oslo S, opp til Slottet og til Rådhusplassen.

Også i resten av Oslo påvirket fotballen telekombruken. Antall SMSer steg med 60 prosent, mens samtaletrafikken gikk opp 40 prosent. Datatrafikken økte 29 prosent under kampen - godt over snittet for resten av Norge, forteller Telia. 

I landet under ett steg datatrafikken med 23 prosent under kampen, særlig drevet av NRK Nett-TV.

Tallet på sendte SMSer i Norge gikk opp 24 prosent sammenlignet med samme tidsrom uka før, mens samtaletrafikken faktisk sank med ni prosent i Telias mobilnett.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansatt Elise Lindeberg som avdelingsdirektør for den nye avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon.

Hun får dermed får ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen av Norges nye nødnett. Det regnes som en av de største satsningene i Norge innen samfunnssikkerhet og beredskap de kommende årene, og innebærer at nødnettet skal inn i de kommersielle mobilnettene.

Idag er nødnettet et separat kommunikasjonsnett, som ikke tillater annen kommunikasjon enn tale og enkle meldinger. Når det nye nødnettet etter planen er på plass i 2031, åpner det for at nødetatene kan ta i bruk en rekke nye tjenester.

Elise Lindeberg har også tidligere jobbet i Nkom, blant annet som sikkerhetsdirektør, men ble våren 2024 ansatt som administrerende direktør i datasenterselskapet Skygard.

- Vi er svært glade for at Elise skal lede dette arbeidet. Hun har solid ledererfaring, kjenner Nkom godt og har den kompetansen som trengs for å lede en satsing med stor betydning for samfunnssikkerheten, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i en melding Nkom har sendt ut.

Australias statsminister Anthony Albanese retter kraftig kritikk mot folkevalgte som denne uken forsinket en skjerping av det som er verdens første forbud mot at barn bruker sosiale medier.

Albanese mener at faren nå er stor for at tekselskapene ødelegger viktige dokumenter som ellers kunne vært brukt som bevis for at de ikke gjør nok for å hindre at barn bruker sosiale medier.

– Forsinkelsen er skandaløs, fordi som eSafety-ombudet har sagt veldig klart, så vil det gi plattformene mulighet til å bare slette en mengde materiell, sier Albanese til australsk rikskringkasting fredag.

– Hadde det blitt vedtatt i går, ville det vært datoen som kravene fra kommissæren kunne gjøres gjeldende fra. Dermed kan bøter ilegges, føyer han til.

Vil ha grundigere arbeid

Både det borgerlige opposisjonspartiet De liberale og De grønne avviste å stemme for forslagene. I stedet ba de Senatet om å bruke åtte uker på å gjennomgå endringene.

Forslagene fra den sosialdemokratiske regjeringen går blant annet ut på at bøtene som tekgigantene må betale hvis de ikke gjør nok, økes til 99 millioner australske dollar, en dobling fra dagens nivå. Det tilsvarer om lag 675 millioner kroner.

I tillegg skal datatilsynet eSafety få større fullmakt til å kreve interne dokumenter fra tekselskapene om hva de gjør for å utelukke brukere under 16 år – slik at det blir lettere å ilegge bøter.

16-årsgrensen i sosiale medier ble innført i desember, men undersøkelser viser at det er vanskelig å håndheve. Mange barn som fikk slettet sine kontoer på blant annet Facebook, Instagram, Youtube, Snapchat og Tiktok, har fått opprettet nye.

Stor oppslutning

Forbudet, som er verdens første, ble vedtatt med stort flertall i 2024. Da fikk tekgigantene ett år på seg til å innføre tiltak som gjør at 16-årsgrensen blir overholdt.

Mens De grønne stiller spørsmål ved hvorfor en bot som aldri er brukt, skal dobles, mener høyreopposisjonen at loven må bli enda strengere.

– Dette er et forbud mot sosiale medier som er i ferd med å feile – en halvkokt lov som er dårlig utformet, som ble hastebehandlet, som er dårlig gjennomført, og som ikke virker, sier senator Sarah Henderson fra De liberale.

– Vi vil behandle dette lovforslaget grundig, og for å si det rett ut: Jeg mener endringsforslagene som er til behandling i parlamentet må være mer vidtgående, legger hun til.

KI-selskapet Anthropic kan gjenopprette tilgangen til de kraftige modellene Fable 5 og Mythos 5 etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs næringsdepartement om vedtaket.

Imidlertid vil Mythos 5 kun være tilgjengelig for en utvalgt gruppe amerikanske selskaper.

I brevet fremgår det av brevet fra departementet at næringsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste modeller 12. juni. En av hovedbekymringene var at modellene kunne brukes til avanserte dataangrep.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic nektet å la deres teknologi bli brukt til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

Fifa har registrert 89.000 hatefulle innlegg i sosiale medier under gruppespillet i fotball-VM 2026. Mer enn én av ti innlegg var rasistisk motivert, viser en ny rapport.

Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under den pågående turneringen i USA, Canada og Mexico.

Over seks millioner innlegg og kommentarer ble analysert i løpet av gruppespillet. Kunstig intelligens flagget rundt 250.000 innlegg for manuell gjennomgang, og 89.000 av disse ble bekreftet som krenkende og fulgt opp.

Rasisme øker

Rundt tusen kontoer er sendt videre til politiet for nærmere etterforskning, mens 181.000 hatefulle kommentarer er skjult som del av modereringsarbeidet.

Ifølge rapporten inneholdt elleve prosent av de hatefulle innleggene rasistisk sjikane. Det er en økning på tre prosent sammenlignet med VM i Qatar i 2022. Rasisme utgjør den største enkeltkategorien av krenkende innhold.

Fifa har registrert 13 ganger flere hatefulle innlegg enn under VM i 2022. Samtidig understreker forbundet at årets mesterskap hadde et utvidet gruppespill med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Det kan forklare noe av økningen.

Mange rettssaker?

Totalt ble over to millioner kommentarer moderert under gruppespillet, en firedobling sammenlignet med 2022. Dette inkluderer søppelpost og innhold generert av roboter eller falske kontoer.

Som del av videreutviklingen av SMPS-tjenesten samler tjenesten også inn bevis til bruk for rettshåndhevelse. Over hundre tilfeller fra gruppespillet er identifisert som sterke nok til å danne grunnlag for juridiske saksdokumenter.

Siden SMPS-tjenesten ble lansert i 2022, har den fjernet over 30 millioner hatefulle innlegg og kommentarer på mer enn 50 språk, på tvers av alle store sosiale medieplattformene.

Jan Kjærstad utelukker ikke at lesere en dag vil foretrekke KI-generert litteratur.

– Min oppfordring er å la seg inspirere av denne nye teknologiske utviklingen til å skrive på nye måter. Men også å være veldig skeptisk, sier han til Vårt Land.

Avisen snakket med ham i kjølvannet av at Kjærstad skrev essayet «Ai, ai, ai» i Klassekampens Bokmagasinet. Der tok han for seg bokbransjens manglende interesse i møtet med kunstig intelligens-teknologi.

Det skjedde etter at Tore Renberg kalte KI for «djevelen» og fortalte at han nekter KI adgang til sine bøker.

– Vi humanister har jo berøringsangst for teknologi. Sånn har det alltid vært, sier Kjærstad, og minnes skepsisen da han begynte å skrive manusene sine «på computer» på 1980-tallet.

– Og så tok det fem år, så hadde halvparten av forfatterforeningens medlemmer computer.

Han mener det er naivt å tro at en språkmodell aldri vil kunne skrive romaner like gode som mennesker, men trøster seg med at det foreløpig finnes en kontrakt der leserne vil vite at det er et menneske bak teksten.