Nyhetsstudio

Telia Company AB har nå kjøpt 96,7 prosent av aksjene i Bredband2. Tilbudet om å kjøpe resten av aksjene forlenges til 13. februar 2026. Den 18. juli 2025 ble det kjent at Telia Company tilbød Bredband2-aksjonærene 3,25 kroner per aksje.

Telia skriver i en børsmelding at de har til hensikt å kreve tvangsinnløsning av resten av aksjene i Bredband2 og avnotere selskapet fra Nasdaq First North Growth Market. Bredband2 skriver om seg selv at de er Sveriges tredje største bredbåndstilbyder, med en halv million kunder.

Konsernsjef Patrik Hofbauer i Telia Company sier de er glade for å konstatere at de nå eier over 90 prosent av aksjene og stemmene i Bredband2. – Vi ser veldig fram til å samarbeide med Bredband2s ledelse og ansatte for å fortsette å utvikle selskapet og skape langsiktig verdi for kundene, sier Hofbauer. (hf)

Det Møre og Romsdal-baserte fiberselskapet Sykkylven Energi velger Telia som leverandør av fastnettjenester i sitt fibernett.

– Vi er veldig fornøyde med å få Sykkylven Energi som ny partner, og ser frem til et godt samarbeid, sier Ola Engvik, ansvarlig for salg og markedsføring i Wholesale & Partners i Telia Norge. – Sykkylven Energi er en samfunnskritisk aktør med sterk lokal forankring, og vi gleder oss til å ønske kundene deres velkommen til Telia.

Telia skal fremover levere fastnettjenester til rundt 2 800 privatkunder via Sykkylven Energis fibernett – og vil eie kundeforholdet. For å sikre en helhetlig kundeopplevelse håndterer Telia også kundeservice, mens Sykkylven Energi fortsetter å drifte og videreutvikle sitt eget fibernett.

– Avtalen med Telia representerer en ny og fremtidsrettet samarbeidsmodell, tilpasset regionale fiberselskaper som går fra utbyggingsfokus til driftsfokus, sier Per Arne Edvardsen, daglig leder i Sykkylven Energi. – Modellen kombinerer vår lokale tilstedeværelse og kompetanse på infrastruktur med Telias stordriftsfordeler innen produkter og tjenester. Resultatet er mer attraktive tilbud for sluttkunden og økt lønnsomhet for Sykkylven Energi. (hf)

Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.

– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.

– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.

Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.

Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.

– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.

Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.

Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.

Apple melder selv om et historisk godt kvartalsresultat, der omsetningen steg med 16 prosent til 143,8 milliarder dollar. Salget av Iphone går så det suser.

Resultatet er godt over forventningene, sier Apples toppsjef Tim Cook i en pressemelding.

– Iphone hadde sitt beste kvartal noensinne, drevet av enestående etterspørsel, med rekorder i alle geografiske segmenter, sier Cook og viser til at også Services, som omfatter blant annet abonnementer og innholdstjenester, oppnådde også en omsetningsrekord – opp 14 prosent sammenlignet med for ett år siden.

Salget av Iphone hadde en omsetningsvekst på 23 prosent sammenlignet med for ett år siden. Særlig er det salget av modellen Iphone 17 som sender omsetningen av telefoner opp til 85,3 milliarder dollar. Det asiatiske markedet er spesielt sterkt, ikke minst Taiwan og Hongkong, melder CNBC.

– Vi er også glade for å kunngjøre at vår installerte base nå har mer enn 2,5 milliarder aktive enheter, noe som er et bevis på utrolig kundetilfredshet for verdens aller beste produkter og tjenester, fortsetter han.

Teknologigiganten hadde et resultat før skatt på drøye 42 milliarder dollar i kvartalet, som er det første i regnskapsåret 2026, og som ble avsluttet 27. desember 2025.

Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.

Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.

Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.

FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.

– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.

Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.

Nordmenn må ikke bare få mer digital kompetanse, men også lære hvordan forholde seg til de store problemstillingene knyttet til kunstig intelligens, ifølge kompetansebehovsutvalget.

Utvalget har bevisst valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over», skriver de i en pressemelding.

De peker på at kunstig intelligens skaper store muligheter på mange områder.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Derfor peker de på at nordmenn må styrke sin digitale kompetanse, men at dette i seg selv ikke er nok.

– Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i, heter det i pressemeldingen.

Det gjelder blant annet juridisk og etisk kompetanse, også for å stille gode krav når norske bedrifter og etater kjøper teknologi fra utlandet. Utvalget advarer mot å bruke KI til å «ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser».

Utvalget overrekker sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag.

Oljefondets verdi økte med 1526 milliarder kroner, tilsvarende 15,1 prosent i fjor, ifølge årsrapporten.

Fondets regnskapsmessige avkastning var på 2362 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding. En styrket kronekurs dro derimot ned verdiøkningen til 1526 milliarder kroner.

– Fondet fikk en svært sterk avkastning i 2025. Aksjer innen teknologi, finans og materialer utmerket seg og ga et betydelig bidrag til den samlede avkastningen, sier Nicolai Tangen, leder i Norges Bank Investment Management, populært kalt oljefondet.

På en pressekonferanse om årsrapporten peker Tangen og fondets nestleder Trond Grande på flere såkalte stresstester som de gjennomfører jevnlig: et scenario der KI-sektoren får en «korreksjon», populært kalt en KI-sprekk, og aksjene kan falle 35 prosent.

Fondet ser da for seg et mulig fall på 35 prosent, langt mer enn de er vant til, skriver Nettavisen.

Andre stresstester fondet forbereder seg på er naturkatastrofer, regionale gjeldskriser og en mer fragmentert verden der handelen mellom ulike stormakter reduseres.

Kan ikke bare selge seg ut av KI

Nvidia, Apple og Microsoft er fondets største aksjeposter – alle teknologiselskaper. På pressekonferansen torsdag formiddag svarte Tangen slik på et spørsmål om risikoen for en boble innen kunstig intelligens:

– Det er veldig vanskelig å vurdere hva slags situasjon vi er i når det kommer til KI. Vi kan ikke bare selge oss ut, vi har ikke risikobudsjettet til å selge 20 prosent av fondet.

Han var heller ikke enig i journalistens premiss om at en nedtur innen KI er «sannsynlig», men innrømmet at noe har forandret seg.

– De tar nå opp gjeld, det er et nytt fenomen.

Svakere enn referanseindeksen

Fondet hadde en verdi på 21.268 milliarder kroner ved årsskiftet.

Likevel var resultatet 0,28 prosent svakere enn avkastningen av referanseindeksen, som er handlelistens fondet sammenlignes med. Referanseindeksen settes sammen av Finansdepartementet.

Til sammenligning fikk fondet i 2024 en avkastning på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner. De ti siste årene har fondet levert en solid positiv avkastning, med unntak av 2018 og 2022 der det gikk i minus.

Beholdningslistene for investeringene ved utgangen av fjoråret viste at 71 prosent av fondet var investert i aksjer, mens 27 prosent sto i rentepapirer. Øvrige verdier er investert i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Svenske forskere har prøvd ut et nytt verktøy for å teste risiko for gaming-avhengighet, der 44 prosent av gutter og 12 prosent av jenter er i faresonen.

Spillavhengighet er et globalt voksende problem, men det er viktig å skille negativt spillatferd – spillavhengighet – fra lidenskapelig gaming, som for mange er noe positivt. Forskere ved Jönköping Universitet har for første gang brukt de fire spørsmålene i Gaming Disorder Test (GDT) i kombinasjon med spørreskjema for å se hvor mange skoleungdommer som er i risikosonen for spillavhengighet. Mer enn 5300 tenåringer fra Jönköping i alderen 15 til 17 år deltok.

Studien viste store ulikheter mellom kjønnene. Nær 44 prosent av guttene var i risikosonen og nær 12 prosent av jentene.

– Det overrasket oss å se så tydelige kjønnsforskjeller i risikomønster, sier professor Gunilla Björling ved Helsehøyskolen i Jönköping og en av forskerne bak studien, omtalt på universitetets nettsider.

Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet Comprehensive Psychiatry.

Tegner seg et mønster

I undersøkelsen svarte ungdommene på spørsmål om helse og livsstil, inkludert søvn, fysisk aktivitet, velvære og selvfølelse. De svarte også hvor mye tid de brukte på spill. Svarene ble sett i sammenheng med hva de svarte på de fire spørsmålene i GDT. Testen er kort og lettbrukt, basert på de fire kriteriene Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for diagnosen spillavhengighet.

Kriteriene er et mønster de siste 12 månedene med økende spillavhengighet. Dette kjennetegnes av at man har problemer med å kontrollere hvor mye man spiller, spillingen blir prioritert framfor venner, familie og aktiviteter, spillingen fortsetter til tross for negative konsekvenser, og man opplever alvorlige problemer med jobb/skole og relasjoner til andre på grunn av spillingen.

– Dette er veldig relevante spørsmål når det er snakk om å spillavhengighet, sier seniorforsker Beate Wold Hygen ved avdelingen Mangfold og Inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS.

Hun har blant annet forsket på barns utvikling og gaming og er medforfatter på en NTNU-studie som har sett på hvordan gamingavhengighet utvikles hos barn i alderen 10 til 18 år. En av konklusjonene i den studien var at drøye 10 prosent av guttene oppfylte kriteriene til dataspillavhengighet, mens nærmere 2 prosent av jenter gjorde det.

Ulike risikofaktorer

For begge kjønn er mye spilletid en sterk risikofaktor for spillavhengighet. Gutter spiller dobbelt så mye som jentene gjør.

– Utover lang spilletid var den sterkeste risikofaktoren for spillavhengighet hos gutter dårligere psykisk velvære, mens det hos jenter var lav fysisk aktivitet, sier Björling.

Enkelte faktorer hadde ikke så mye å si som tidligere antatt.

– Det var overraskende at selvfølelse og søvn ikke hadde noen signifikant sammenheng med spillavhengighet, til tross for at mange tidligere studier har pekt på det. Resultatene tyder på at ungdommers psykiske helse og levevaner spiller en større rolle enn tradisjonelle psykologiske faktorer, sier Björling.

Test for å forebygge

Forskerne mener GDT gjør det mulig å tidlig identifisere unge som risikerer å utvikle spillproblemer, slik at man kan sette inn forebyggende tiltak.

Ansvarlig forsker for studien og professor Amir Pakpour mener både skoler og helsevesen kan benytte testen for å forebygge spillavhengighet. Han mener resultatene fra forskningen tyder på at man bør vurdere ulik tilnærming for gutter og jenter.

– For gutter bør fokus ligge på å styrke psykisk velvære, for eksempel gjennom samtalestøtte, stresshåndtering og sosiale aktiviteter. For jenter bør tiltak som fremmer fysisk aktivitet – som bevegelsespauser, idrettsprogram og aktiv fritid brukes for å forebygge spillavhengighet, sier Pakpour.

Viktig å ikke svartmale

Hygen ved NTNU Samfunnsforskning AS sier til NTB at det er svært viktig å skille potensielt avhengighetsskapende spilling fra det som for svært mange er en lærerik, sosial og givende hobby.

– Mange kan bruke mye tid på å spille, ha mye glede av det og uten at det er et problem. Det fungerer for mange unge som en forlengelse av det fysiske sosiale samværet med venner. Problemene oppstår først når spillingen begynner å gå negativt utover livet ellers, sier Hygen.

Hun mener gaming fort blir uglesett.

– Fortsatt har vi mye skam knyttet til dataspill, og særlig hvis noen bruker mye tid på det. Men vi hadde ikke vært like negative om ungdommen brukte timevis hver dag på sjakk, sier hun.

Schibsted har en nødløsning for nettsidene for VG og Aftenposten dersom USAs president Donald Trump skulle blokkere tilgangen til amerikanske tek-løsninger.

Ifølge Klassekampen jobber også andre medier med løsninger, og flere er positive til samarbeid.

– Vi befant oss i en situasjon der vi ikke bare trengte å være bekymret for Russland, men også for USA, sier Noah Hall, en av Schibsteds ledende utviklere, til svenske Dagens Media, som omtalte saken først.

Scenarioet der forholdet mellom USA og Europa surner ytterligere, er plutselig blitt mer realistisk, forteller han til Klassekampen. Schibsted bruker i dag blant annet Google, Microsoft og Apple-produkter. Avisenes nettsider bruker Amazon Web Services.

– Vi tror jo ikke det er sannsynlig at USA vil gjøre noe som er veldig skadelig for vår drift, men med tanke på trusler om ulike sanksjoner har vi tenkt at vi må ha en reserveløsning, sier Hall, som opplyser at Schibsted vil dele en «fallback»-kode med andre mediehus i Norden.

Amedia er positive til samarbeid, forteller teknologidirektør Jon Grunnan, som også opplyser at konsernet jobber for å sikre at en robust digital infrastruktur uavhengig av enkeltleverandører.

Teknologidirektør Asle Vestvik i Polaris Media forteller at konsernet har beredskap og alternative løsninger, og at de vil øke det samarbeidet de allerede har med Schibsted.

NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen opplyser at de har et planverk som gjør at de kan opprettholde produksjonen i ulike scenarioer.