Nyhetsstudio

Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) i utgivelsen av bøker. Bokbransjen er bekymret for utviklingen.

– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.

– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet, sier han.

Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Forlag internasjonalt har også begynt å eksperimentere med KI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier. Også i bokbransjen i Norge, tas KI i bruk.

KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke. Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager.

Begge understreker at all KI-bruk må kontrolleres av mennesker.

Vigmostad forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert, der det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.

– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier han.

En hackergruppe hevder å ha stjålet opptil 86 millioner lydfiler fra Spotify, og har til hensikt å gjøre alle filene offentlig tilgjengelige.

Hackergruppen har til hensikt å gjøre opptil 86 millioner lydfiler tilgjengelige i et åpent arkiv med formål om å «bevare menneskehetens kunnskap og kultur», melder Billboard.

Hackergruppen opplyser at metadata er gjort tilgjengelig i en første utgivelse, og at lydfiler vil bli delt senere.

– Vi holder på å undersøke det som har skjedd, opplyser Spotify i en uttalelse, ifølge Billboard.

Spotify opplyser også i uttalelsen at de har identifisert et innbrudd, at metadata er stjålet og at ulovlige metoder er brukt for å få tilgang til plattformens lydfiler.

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

Telenor Sverige opplyser at de har 1500 mobiltelefoner i sitt nett, som ikke kan ringe nødnummeret 112, og derfor kommer til å bli blokkert fra mobilnettene i Sverige.

Det skriver Telekomnyheterna.

Blokkeringen trer i kraft fra 2. februar neste år, etter at det svenske Post- og teletilsynet (PTS) har bestemt at de ikke vil tillate at disse telefonene skal kunne nødroames inn i Telias 2G-nett etter at de andre mobiloperatørene nå har stengt sine 2G-nett.

I Sverige ble det nylig klart at rundt 70.000 mobiltelefoner ikke har kunnet ringe 112 etter at 2G-nettene til Telenor, Tele2 og Tre ble lagt ned 1. desember, fordi de mangler Volte Emergency-teknologien som gjør det mulig å ringe nødnummer på 4G-nettet.

Rundt 7000 av disse telefonene ble blokkert allerede 1. desember fordi eierne måtte foreta fysiske endringer i telefoninnstillingene eller simkortet for at de skulle kunne rutes inn i Telias 2G-nett.

De siste rundt 60.000 telefonene blir blokkert 2. februar, fordi PTS mener det er for risikabelt å ha nødroaming til Telias 2G nett som eneste sikkerhet for at eierne klarer å ringe nødetatene ved en ulykke.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.

Tiktok fortsetter å sende informasjon til Kina. Det er i strid med avgjørelsene fra flere europeiske datatilsyn.

Tiktok sendte denne uken epost til norske brukere om at de kommer til å fortsette å sende informasjon til Kina. Der skriver de at de vil fortsette å gjøre opplysninger tilgjengelige for sine ansatte i Kina, skriver Datatilsynet i en pressemelding.

Det er til tross for at flere europeiske tilsynsmyndigheter har reagert på praksisen.

Datatilsynet i Irland påla tidligere i år Tiktok å stanse overføringen av europeiske brukeres opplysninger til Kina med umiddelbar virkning. Kinesisk lovgivning åpner for at myndighetene kan kreve å få utlevert opplysningene.

– Praksisen kan ha negative konsekvenser for personvernet siden kinesisk lovgivning potensielt kan kreve at dataene deles med kinesiske myndigheter. Samtidig er det vanskelig å forutse om disse dataene faktisk vil utleveres til kinesiske myndigheter i fremtiden, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Datatilsynet ber norske tiktokbrukere om å tenke gjennom om de vil fortsette å bruke Tiktok og andre tjenester som sender personopplysninger til land utenfor EU.

De oppfordrer også folk til å sjekke om appen har tilgang til kamera, mikrofon, kontakter og lokasjon, og om man mener at alle tilganger er nødvendig.

Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk, ifølge en pressemelding. Tiltaket skal forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. 

– Utenlandske arbeidstakere er blant de mest sårbare i arbeidslivet. Når man verken kjenner regelverket eller språket, er risikoen for å bli utnyttet større. Veiledning på eget språk er en nøkkel til å nå denne gruppen, uttaler direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

Chatboten er tilgjengelig på norsk og elleve andre språk som er vanlig blant utenlandske arbeidstakere i Norge: engelsk, bulgarsk, estisk, fransk, latvisk, litauisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og ukrainsk.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har i dag signert en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for avtalen. Norge er først i verden med å få på plass en slik avtale, ifølge en pressemelding.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og landets aviser.

Den gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. De trente språkmodellene vil fritt kunne tas i bruk av private og offentlige aktører som utgangspunkt for å utvikle KI-tjenester.

- Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en uttalelse.

Tidlig i 2026 vil Nasjonalbiblioteket lansere de første språkmodellene som er trent på innholdet som omfattes av avtalen.

Etter at mobiloperatørene Telenor Sverige, Tele2 og Tre har avviklet sine 2G- og 3G-nett i Sverige er det nå rundt 60.000 mobiltelefoner som ikke kan ringe det felles svenske nødnummeret 112 via operatørens eget nett.

Det viser tall fra det svenske Post og teletilsynet (PTS), skriver Telekomnyheterna.

Problemet gjelder 4G-telefoner som mangler Volte Emergency - teknologien som gjør det mulig å foreta taleanrop til nødnumre på 4G-nettet. Disse telefonene har vanlig Volte-teknologi, og kan derfor ringe ordinære numre, men altså ikke 112.

PTS har tidligere bestemt at alle telefoner som ble rammet av dette, skulle blokkeres fra å ringe i de svenske mobilnettene, og 7.000 telefoner ble blokkert allerede 1. desember, da alle operatørene bortsett fra Telia la ned sine 2G-nett. De siste rundt 60.000 telefonene vil etter planen bli blokkert andre februar.

Telia legger ned sitt 2G-nett ved utgangen av 2027, men PTS har ikke villet løse problemet med manglende Volte Emergency ved å la de rammede telefonene rutes over til Telia-nettet gjennom såkalt nødroaming.

PTS har pålagt berørte operatører å identifisere hvilke telefoner som er rammet, og å informere kundene sine. Myndigheten vil ikke publisere noen samlet liste over berørte modeller, fordi problematikken ifølge PTS avhenger av kombinasjonen av telefonmodell, operatør og nett, noe som kan gjøre en liste over modeller misvisende.