Anne Kat herjer med Jonas i sceneshowet sitt: – Folkeopplysning som regjeringen burde sørget for
Anne-Kat. Hærland oppdaterer stadig sceneshowet sitt viet KI. For hun forsøker å holde tritt med teknologien.
– Teknologien går fortere enn vi klarer å tilpasse oss den, sier Hærland – som følger med på utviklingen hele tiden. Samtidig skal hun snart legge ut på landsomfattende turné etter lørdagens nypremiere
– Jeg forandrer på forestillingen når teknologien går fremover. Det skjer noe nytt hele tiden. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan sitte på Facebook og lese hva andre spiser til lunsj!
Seniorkonsulent
Ikke før hadde Anne-Kat. Hærland hatt premiere på første utgave av standupshowet «Don't Panic. En guide til kunstig intelligens» i fjor høst, før hun fikk deltidsjobb som seniorkonsulent i Nora. AI.
Forkortelsen står for Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, som har som formål å «styrke norsk forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk». Som seniorkonsulent holder Hærland foredrag for bedrifter og universiteter.
– Og jeg som aldri har gått på universitetet selv! Jeg ventet hele tiden på at noen voksne skulle si «nå må du gå ut»! Men det er gøy å jobbe med andre med samme interesse, da kan jeg snakke nerdete. For ellers kan dette være usosialt.
Vil vise oss
Anne-Kat. Hærland bruker KI til å gjøre alt det visuelle i forestillingen, og viser bilder og filmklipp for å vise hva man kan gjøre med KI.
– Jeg kan lage ting man ikke hadde råd til før om man ikke var et stort filmselskap. Men det tar tid, og man må kunne noe om å lage film, sier Anne-Kat, som viser til hvordan hun startet karrieren med å jobbe som tekniker i NRK. Fra en stol på scenen – på grunn av synsproblemene – tar hun opp hvorfor vi kun er opptatt av narrativet om at «KI er farlig».
– Samtidig bruker alle KI – det er som den første industrielle revolusjonen i en ny runde, sier Hærland, som tar opp ting folk lurer på – som sikkerhet, arbeidslivet og fremtiden, godt ispedd kjendiser i uventede situasjoner.
– Gråsone
En gjennomgangsfigur er Jonas Gahr Støre, som hun hinter om vil «dukke opp i en kjent film» i denne utgaven av sceneshowet.
– Ja, det er en gråsone, sier hun om sin temmelig frie bruk av bildene av statsministeren, som manipuleres inn i det meste. Men hun mener «Jonas kan bare murre».
– Jeg tar av A-kjendisene som alle vet hvem er, kongefamilie og kjendiser. Alle «vet» det er mye lureri, men samtidig er fortsatt mange naive om KI. Stemmekloning er for eksempel noe mange ikke kjenner til – at «moren din» ringer deg og ber om en pengeoverføring for å løse en krise. Dette er folkeopplysning, som regjeringen selv burde sørget for, hevder hun:
– De burde hatt en side der de informerte folk flest om hvordan de kan sjekke at de ikke blir lurt av KI, slik de informerer om hvor mye hermetikk du bør ha hjemme i tilfelle krig.
Åpen slutt
Om KI i nåtiden sier hun at det «både er gøy og ganske skummelt».
– Forestillingen min har åpen slutt, for ingen vet hvordan dette kommer til å bli.
Lørdag 1. mars stiller hun på Edderkoppen Scene i Oslo igjen på nypremiere, før hun i mars, april og mai skal gjøre 22 forestillinger landet rundt – fra Trysil og Trondheim til Kristiansund og Kristiansand.
Turnéliste
7.3 Hagelund kulturhus, Trysil – 8.3 Ås kulturhus – 12.3 Olavshallen, Trondheim – 13.3 Lørenskog kulturhus – 14.3 Stavanger konserthus -15.3 Maritim Hall, Haugesund 20.3 Edderkoppen Scene, Oslo – 21.3 Edderkoppen Scene, Oslo – 22.3 Tromsø kulturhus – 26.3 Smia kulturhus, Drøbak – 28.3 Sarpsborg Scene – 29.3 Grieghallen, Bergen – 3.4 Askim kulturhus – 5.4 Otta kulturhus – 23.4 Rauma kulturhus – 24.4 Kulturfabrikken Kristiansund – 25.4 Bjørnsonhuset, Molde – 26.4 Løvenvold Theater, Ålesund 2.5 Bølgen kulturhus, Larvik 8.5 Verket Scene, Moss – 9.5 Teateret, Kristiansand – 10.5 Nes kulturhus
Halvparten av høyt utdannede bruker KI
Kunstig intelligens er i ferd med å bli et vanlig verktøy i arbeidslivet, men opplæringen henger etter. En ny rapport fra Sintef, utført på oppdrag fra Akademikerne, viser at 44 prosent av høyt utdannede arbeidstakere bruker KI-verktøy i jobben. Samtidig oppgir tre av fire at KI tas i bruk på arbeidsplassen deres, men kun 26 prosent mener de får god nok opplæring.
Det er store forskjeller på nivået på de ansattes KI-kompetanse, melder Akademikerne i en pressemelding.
Ledere må ta større ansvar for opplæring om ikke teknologiens gevinster skal gå tapt, mener Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Store forskjeller
Bruken av KI er mest utbredt blant menn, yngre arbeidstakere og i privat sektor. I privat sektor har 60 prosent tilgang til KI-verktøy betalt av arbeidsgiver, mens det tilsvarende tallet i offentlig sektor er 45 prosent. Samtidig oppgir kun en av tre at ledere inkluderer ansatte i utvikling og innføring av KI, og bare 20 prosent har sett tillitsvalgte involvert i prosesser knyttet til innkjøp, utvikling eller bruk av KI.
Til tross for manglende opplæring, svarer åtte av ti at de bruker teknologien ukentlig. Nesten halvparten mener KI gjør dem mer effektive og produktive.
Ikke stor frykt for å bli erstattet
Kun 26 prosent er bekymret for at KI skal erstatte dem i jobben. Samtidig mener 45 prosent at deler av arbeidsoppgavene deres kan automatiseres. Rapporten peker særlig på utfordringer for nyutdannede i yrker som advokatfullmektiger, juniorroller i finans og IT-utvikling, hvor automatisering kan redusere behovet for ny arbeidskraft.
– Poenget er uansett at vi å passe oss for å automatisere blindt med effektivisering som eneste mål. Involvering av de ansatte er helt avgjørende både for å ivareta trygghet og for å oppnå gode løsninger. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på et arbeidsliv der KI vil bli stadig viktigere, sier Randeberg.
Telia med britisk strømmetjeneste
Telia Norge har inngått en ny partnerskapsavtale med BritBox, den britiske strømmetjenesten eid av BBC. Telias TV-kunder vil denne høsten få tilgang til britisk innhold på Telia Play.
– Vi er veldig fornøyd med det nye partnerskapet med BritBox, sier Torgeir Røynstrand, leder for Telia Norges fastnettdivisjon for privatmarkedet. – Britisk TV-innhold er svært etterspurt her i Norge, og vi håper TV-kundene våre vil sette pris på å få tilgang til BritBox-strømmetjenesten.
Halvparten klarer seg bare en halv dag uten mobil
En undersøkelse fra YouGov viser hvor avhengige nordmenn er av mobiltelefonen. Nær halvparten sier de bare ville klart seg en halv dag uten, mens 14 prosent oppgir at de ikke klarer seg én time uten mobil. Tre av fire mener de ikke ville klart seg en hel uke.
Undersøkelsen viser også at det ikke lenger er like viktig å ha den nyeste mobilen. Bare 15 prosent synes det er viktig med siste modell, mens nesten halvparten sier det ikke betyr noe. Interessen for nyeste modell er lavest blant eldre. 68 prosent av dem over 60 sier de ikke er opptatt av dette, mot 39 prosent blant unge mellom 18 og 29 år.
Undersøkelsen er gjennomført på vegne av Telenor, med over 1000 respondenter.
Link Mobility kjøper sørafrikansk A2P-aktør
Link Mobility kjøper SMSPortal, Sør-Afrikas største aktør innen A2P-meldinger (Application-to-Person). Det er selskapets første oppkjøp i Afrika.
– Vi kjøper en markedsleder med en sterk lokal og internasjonal kundebase, og ser betydelig potensial for videre vekst, sier Link-sjef Thomas Berge i en børsmelding.
Kjøpsprisen er er 115 millioner dollar, hvor 100 millioner dollar betales kontant og resten i aksjer. Avtalen inkluderer også betingede betalinger på opptil 30 millioner dollar.
Transaksjonen ventes gjennomført i tredje kvartal, forutsatt godkjenning fra myndighetene. SMSPortal skal fortsette å operere som et selvstendig selskap med base i Cape Town.
Nokia: Autonome nettverk i 2026
Nettverk som krever minimalt med menneskelig håndtering kan ta form fra neste år, ifølge Nokias Raghav Sahgal, skriver Light Reading.
I dag er tusenvis av mennesker ansatt hos teleoperatører for drift, vedlikehold og feilsøking av nettverk. Med kunstig intelligens på plass kan mange av disse rollene forsvinne. Nokia tror nettverk vil være nær fullt autonome om ganske kort tid.
Sahgal sier nettverkene er i ferd med å bli for komplekse og har for mye informasjon til å kunne bli styrt av mennesker. (hf)
BBC truer KI-selskap etter «skraping» av innhold
For første gang truer BBC med å saksøke et kunstig intelligens-selskap. USA-baserte Perplexity har en chatbot som reproduserer BBC-innhold uten tillatelse, mener BBC, som har bedt selskapet om å øyeblikkelig stoppe bruk av deres innhold og slette det.
Perplexity har svart at BBCs påstander bare er en del av de overveldende bevisene på at BBC vil gjøre alt for å beskytte Googles illegale monopol. Hvorfor de trekker inn Google i argumentasjonen, er ikke forklart, ifølge BBC.
Trusselen om søksmål kommer på toppen av at BBC tidligere i år fant at populære KI-chatboter, inkludert Perplexity AI – laget ukorrekte oppsummeringer av nyheter. (hf)
Trump åpen for regimeskifte i Iran
Trump-administrasjonen sendte søndag ut motstridende signaler til Iran. Først ville de gjenoppta forhandlinger, så åpnet Trump for regimeskifte.
– Det er ikke politisk korrekt å bruke uttrykket 'regimeendring', men hvis det nåværende iranske regimet ikke klarer å GJØRE IRAN STORT IGJEN, hvorfor skulle det ikke bli et regimeskifte???» skrev Trump i sosiale medier. «MIGA!!!»
Innlegget på Truth Social markerte et linjeskifte fra forsvarsminister Pete Hegseth, som tidligere på dagen hadde holdt en pressekonferanse der budskapet var et annet:;
– Dette oppdraget handlet ikke og har ikke handlet om regimeendring, sa Hegseth.
Presset
Frem til Trumps innlegg søndag ettermiddag hadde kommunikasjonen fra visepresidenten, forsvarssjefen, militære rådgivere og utenriksministeren tydet på at konsekvensene av angrepet var vurdert som håndterbare, og at Irans svekkede militære kapasitet ville presse landet tilbake til forhandlingsbordet.
Hegseth understreket at USA «ikke ønsker krig» med Iran. Visepresident J.D. Vance sa at angrepene ga Teheran en ny mulighet til å forhandle.
Men situasjonen er ikke fullt ut under amerikansk kontroll. Iran har flere muligheter til å svare på angrepet – blant annet ved å stenge Hormuzstredet, angripe amerikanske baser i regionen, gjennomføre cyberangrep eller gjenoppta sitt atomprogram.
Spørsmålet nå er om angrepet vil lede til en farligere fase av konflikten – eller presse fram forhandlinger. I USA fikk hendelsen også raskt innenrikspolitisk betydning, da Trump søndag brukte tid på å kritisere kongresspolitikere.
Mål oppnådd
På en felles pressekonferanse i Pentagon sa Hegseth og luftforsvarssjef Dan Caine at målet med operasjonen – å ødelegge anleggene i Fordo, Natanz og Isfahan – ble oppnådd.
«Endelig skaderapport vil ta noe tid, men foreløpige vurderinger viser at alle tre anleggene ble påført ekstremt store skader og ødeleggelser,» sa Caine.
Visepresident Vance sa i et TV-intervju at han ikke ville dele «sensitiv etterretning», men var «svært trygg på at vi har forsinket deres utvikling av atomvåpen betydelig».
Til NBCs Meet the Press sa han: «Jeg tror vi virkelig har skjøvet programmet deres tilbake med svært lang tid. Jeg tror det vil ta mange, mange år før iranerne er i stand til å utvikle et atomvåpen.»
DNB har rettet feil i nettbanken
DNB hadde lørdag morgen problemer med sin nettbank. Klokken 9.50 meldte banken at feilen var rettet.
Til VG opplyste DNB at andre tjenester fungerte som normalt, og at kunder kommer inn på banken via mobilbank.
Det er ikke kjent hva feilen skyldtes.
Kobler sammen nødnett med Starlink-satellitter
Under konferansen Critical Communications World 2025 i Brussel i Belgia denne uken har Funk-Electronic Piciorgros GmbH lansert produktet Starbridge, som de kaller «revolusjonerende». I korte trekk er dette et system som kobler sammen Tetra-baserte nødnett-grupper i områder uten dekning fra det bakkebaserte nødnettet.
En talsmann for Starbridge sier til Critical Communications Today at dette er en mulighet for å sikre ubrutt kommunikasjon i kritiske situasjoner. (hf)
Kan bygge tryggere tunneler med KI
Kunstig intelligens endrer hvordan vi bygger tunneler. Vi kan forutsi farlige forhold i berget før vi treffer dem. Det gir tryggere tunneler, lavere kostnader, mindre naturinngrep og bedre beslutninger under bakken, skriver Tom F. Hansen, seniorspesialist hos NGI – Norges Geotekniske Institutt i en kronikk hos Forskning.no.
Hver dag blir det bygget nye tunneler i berg over hele landet. De ferdige tunnelene er trygge, men selve byggefasen byr på utfordringer. For de som arbeider med å sprenge og bore tunneler, er risikoen for ras, vanninntrengning eller uforutsigbare bergforhold en del av hverdagen. Hvordan kan vi gjøre denne fasen tryggere, mer presis og mindre kostbar?
Svaret mitt er: ved hjelp av kunstig intelligens.
I dag finnes det mye mer data enn vi bruker. En moderne boremaskin samler inn tusenvis av målinger i minuttet mens den borer. Dette kalles MWD-data, som står for «Measure While Drilling».
MWD-data fungerer som en signatur for berget:
Vi får informasjon om hvor motstandsdyktig berget er, hvor mye vannspyling som kreves for boring, og hvor stort trykk som kreves for å bore fremover. Disse dataene blir ofte bare lagret og ikke brukt aktivt til å ta beslutninger. (hf)