Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Finnmarkingene bruker over 20 prosent mer mobildata enn folk flest
Folk i Finnmark bruker mer enn 20 prosent mer mobildata enn landsgjennomsnittet, ifølge Telenors forbrukstall for desember i fjor. Det skriver Nordlys.
Kommunene Kautokeino og Hasvik topper Telenors nasjonale statistikk for mobildatabruk, mens Alta er en av kommunene i landet hvor det ringes aller mest – hver innbygger tar i snitt 87 samtaler hver måned.
Landssnittet er 64 månedlige samtaler per kunde, og snittet for Finnmark er 77.
– Finnmark skiller seg tydelig ut. Ingen andre steder i landet ringer folk mer. Sannsynligvis fører lange avstander og spredt bosetning til at finnmarkinger ringer mer og bruker mer data enn hva folk gjør i andre fylker i landet, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til avisen.
Fem hendelser som avslører Norges sårbarheter
Filter Nyheter trekker fram fem hendelser som viser Norges sårbarhet i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.
Den første er togavsporingen av to malmtog på vei mot Narvik fra Kiruna i 2023/2024. Toglinjen var sperret i henholdsvis 65 og 14 dager, og rammet eksporten av jernmalm.
Den andre er GPS-forstyrrelser i Finnmark, som er registrert fra 2017, men som har vært økende de siste årene. Konsekvensen er at flypiloter mister satellittnavigasjon og også påvirkes av narresignaler (spoofing).
Den tredje er skadene på en av de to sjøfiberkablene til Svalbard i 2022, en drøy måned før Russlands fullskalakrig mot Ukraina.
Fjerde hendelse er da kontrollen over dammen i Bremanger ble overtatt av hackere, som åpnet ventilene i fire timer.
Femte er ekstremværet Hans, som slo ut kraft, mobil- og internettdekning i august 2023. Store områder var uten strøm og mobildekning, og noen områder var helt isolert. (hf)
Starter salg av fiber i Vikledalen og Sikkilsgrenda
Eidsiva Digital starter nå salg av fiberbasert bredbånd i de to områdene Vikledalen og Sikkilsgrenda i Midt-Gudbrandsdalen. I Nord-Fron kommune har nærmere 99 prosent av fastboende tilgang til bredbånd med hastighet 100 Mbit/s eller mer.
Noen få adresser gjenstår og blant dem er innbyggerne i disse to områdene, skriver kommunen på sitt nettsted. (hf)
Paven bekymret for KI-utviklingen
Pave Leo advarte lørdag om utviklingen av såkalt generativ KI og at det kan bli vanskelig å skille mellom hva som er ekte og kunstig.
Uttalelsen kom i forbindelse at det lørdag var Verdensdagen for sosial kommunikasjon.
– Utfordringen handler om å beskytte den menneskelige identitet og autentiske relasjoner, sa paven.
Paven advarer om at det kun er et lite antall selskap som til sammen sitter på betydelig makt og innflytelse når det kommer til utviklingen av kunstig intelligens.
KI-verktøyene fører til utfordringer med å skille mellom virkelighet og simulering, sier paven. Han er også bekymret over at folk kan bli oppslukt av å samhandle med KI når man chatter med det som fremstår som en virkelig person.
– Chatboter er laget slik at de er overdrevent imøtekommende, i tillegg til å alltid være til stede, og de kan dermed bli skjulte arkitekter av vår emosjonelle tilstand og på den måten invadere og trenge seg inn i folks intime sfære.
Han oppfordrer regjeringer og internasjonale aktører til å være på vakt, samt at medie- og kommunikasjonsselskaper ikke tar i bruk algoritmer for å fange folks oppmerksomhet i noen få sekunder og dermed bedra sine profesjonelle verdier.
Ti års avtale med Telenor for Shapemaker
Det norske teknologiselskapet Shapemaker har inngått en ti års rammeavtale med Telenor Group. Shapemaker leverer programvare for å automatisere prosessen med å designe, analysere, bygge og oppgradere mobilmaster og annen infrastruktur. Ifølge selskapet er dette tradisjonelt en tidkrevende og ressursintensiv prosess, som de gjør mye fortere.
Rammeavtalen gjør det mulig å bruke programvaren i andre europeiske land og i enkelte markeder i Asia. Telenor Towers Norway har inngått den første lokale avtalen med Shapemaker.
Medgründer og administrerende direktør Ingrid Sofie Øvrum Sem i Shapemaker kaller avtalen en milepæl for dem. Hun legger ikke skjul på at målet er å skalere virksomheten til andre land. (hf)
– Nødnettet fungerte i hovedsak i jula
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier Nødnettet i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i jula 2025. Hun svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Han lurte på om tele- og nødnett er tilstrekkelig robust mot sabotasjetrusselen i lys av at 125 av Telenors 700 basestasjoner i Nordland var ute av drift.
Aas-Hansen henviser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller at Nødnettet med 8-48 timer nødstrøm normalt virker lengre enn mobilnettene ved strømbrudd. Hun peker videre på at ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er og sier det er avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert og fulgt opp på en systematisk måte.
Hun trakk også fram bevilgninger på 400 millioner for 2026 som skal gjøre telenettene mer robuste, blant annet gjennom programmet for forsterket ekom, som gir nødstrøm i minst 72 timer til utvalgte mobilbasestasjoner. I tillegg får disse også reservetransmisjon. (hf)
Mangler fagfolk til å bygge datasentre
Det planlegges og bygges datasentre myntet på kunstig intelligens over hele verden i stort tempo. I USA planlegges datasentre for et kraftforbruk på opptil 106 gigawatt innen 2035. Dette ifølge en rapport fra BloombergNEF. Dette er en vekst fra forrige anslag sju måneder tidligere på 36 prosent, skriver IEEE Spectrum.
Datasenterindustrien i USA møter nå problemer med å skaffe tilstrekkelig mange fagfolk, i tillegg til utfordringene med å få tak i nok kraft, materialer og annet utstyr. Resultatet er at aktørene henter ingeniører og andre fagfolk fra andre bransjer som kraftproduksjon, militæret og luftfart. Datasenterbransjen trenger alt fra bygningsarbeidere via mekanikere til elektrikere. Og selvsagt datasenter-ingeniører og eksperter på datasikkerhet. (hf)
Liza Minnelli og Art Garfunkel omfavner KI
Scenekunstlegenden Liza Minnelli (79) slipper ny musikk, skapt ved hjelp av kunstig intelligens. Med på plata er også Art Garfunkel – og begge forsvarer de KI.
Houselåten «Kids, Wait Till You Hear This» er første gang Minnelli slipper ny musikk siden 2013. Hun bidrar med vokal på en KI-skapt deep house-låt, som skal reklamere for hennes kommende selvbiografi med samme tittel, ifølge The Guardian.
«Vi brukte KI-arrangementer, ikke KI-vokal, skriver Liza Minnelli på sin offisielle Facebook-side, der hun understreker at hun ikke ville tillatt KI å «skape, klone eller kopiere stemmen min».
– Det som interesserte meg her, var ideen om å bruke stemmen min og nye verktøy i uttrykkets tjeneste – ikke som en erstatning for det, sier Minnelli i en offisiell uttalelse på selskapets hjemmeside:
– Jeg vokste opp med å se foreldrene mine skape fantastiske drømmer som tilhørte andre. Elevenlabs gjør det mulig for hvem som helst å være både skaper og eier. Det betyr noe.
Sangen er å høre på et nytt samlealbum der også andre artister bidrar, alt på KI-modifisert musikk, som KI-selskapet Elevenlabs står bak. Også Art Garfunkel (84) er om bord: Han leser en hyllest til sin far, hentet fra sin selvbiografi, med tonene fra et KI-piano i bakgrunnen.
– Musikk har alltid utviklet seg sammen med teknikken. Min stemme sammen med teknologien åpner bare en annen dør, sier Garfunkel.
Samtidig protesterer mange av artistveteranenes kolleger mot KIs inntog. Blant andre Cyndi Lauper, Common og R.E.M. er blant de 800 artistene, skuespillerne og forfatterne som ifølge The Wrap har undertegnet et opprop der budskapet er «å stjele arbeidet vårt er ikke innovasjon».
Anskaffer pasientjournal til 250 millioner
Agder-regionen vil anskaffe en skybasert elektronisk pasientjournal (EPJ).
Det kommer frem av en utlysning på Doffin.
Det er fylkeskommunen og de 25 kommunene i Agder som har gått sammen for å gjøre anskaffelsen, som har en anslått verdi på 250 millioner kroner. Varigheten er satt til ti år.
Sykehusene i regionen er altså ikke med på avtalen. De får sine IT-verktøy gjennom Helse Sør-Øst og Sykehuspartner.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for hjemmetjenester, sykehjem, bo- og aktivitetstilbud, fysio- og ergoterapitjenester og forebyggende helsetjenester.
Forskere advarer mot ondsinnede KI-svermer
– De kommende årene vil være avgjørende for om vi lykkes med å bekjempe den neste generasjonen av KI-drevne påvirkningsoperasjoner, sier SINTEF-forsker Daniel Thilo Schroeder, i en pressemelding fra Sintef.
Schroeder er en av forfatterne av en artikkel i prestisjefylte science som beskriver et mulig problem med det de kaller KI-svermer.
KI-svermene kan bli et propagandaverktøy som kan gi et inntrykk av at alle rundt den som blir utsatt er enige om en gitt sak.
– I stedet for å gjenta et ferdig manus, itererer svermene. Det betyr at de tester mange varianter mot publikum, måler respons og forsterker det som fungerer best, sier Schroeder.
Ifølge Sintef kjennetegnes svermene av disse fem punktene:
1. «Kube»-koordinering
I stedet for én sentral datamaskin samarbeider tusenvis av KI‑personaer, altså falske identiteter, som en kube. De kan endre narrativer i sanntid og til og med utvikle egne interne «sosiale normer», noe som gjør dem vanskeligere å oppdage.
2. Strategisk infiltrasjon
Disse svermene kartlegger sosiale nettverk for å finne sårbare grupper. De bruker spesifikke kulturelle koder, slang og skreddersydde budskap for å «gli inn» og vinne tillit.
3. Menneskelignende etterligning
De benytter fotorealistiske profilbilder og naturlig språk for å omgå sikkerhetsfiltre. Ved å unngå repeterende mønstre lurer de deteksjonssystemer til å tro at kontoene er uavhengige, ekte mennesker.
4. Optimalisering i maskinhastighet
KI‑systemene gjennomfører kontinuerlig millioner av små «mikrotester» på publikum. De identifiserer hvilke formuleringer, budskap og påstander som skaper størst engasjement, og sprer umiddelbart de mest effektive variantene på tvers av nettet.
5. Permanent tilstedeværelse
I motsetning til enkeltstående propagandakampanjer er disse svermene alltid aktive. De kan forbli integrert i digitale fellesskap i årevis og gradvis, subtilt endre språk, symboler og identitet i gruppen.