Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Styrker beredskapen med Sikringsradioen
Hva skjer hvis mobilnettet plutselig forsvinner? På Lyngbergheia i Drangedal står et av svarene. Drangedal Kraft AS har skiftet ut radiomasten til Sikringsradioen på Lyngbergheia. Målet er bedre dekning og et mer robust kommunikasjonssystem i kommunen – spesielt i situasjoner der mobilnettet ikke fungerer, skriver Drangedalsposten.
Sikringsradioen er et eget radiosamband med egne radiomaster som brukes til beredskap og sikker kommunikasjon. Systemet fungerer uavhengig av mobilnett og internett. Sikringsradioen fungerer litt som en walkie-talkie som virker over store områder.
– I Drangedal har vi lang tradisjon med sikringsradio. Før hadde skogsfolk en radio i lomma. Hvis noe skjedde kunne de trykke på en alarm, og signalet gikk til et mottak. I dag går slike alarmer direkte til nødetatene, forteller daglig leder Jan Gunnar Thors i Drangedal Kraft. (hf)
Foreslår mobildekning langs offentlige veier
Stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bernt-Joacim Bentzen og Erling Sande, alle fra Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.
Her er begrunnelsen for forslaget: Slukkingen av 2G-nettet innen utgangen av 2027 innebærer ytterligere behov for at alle veistrekninger har moderne dekning. Telia har allerede avviklet sitt 2G-nett, og Telenor vil gjøre det samme innen 2027. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.
Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. (hf)
Dekning både i Hue og Ræva
– Telias reklame over mobildekningen er fornøyelig og sikkert virkningsfull. Nå har Telenor og Telia havnet i full krangel om hvem som har best dekning i Finnmark. Jeg har en mistanke om at mobildekningen til Telia ikke er like fornøyelig som reklamen antyder, kommenterer fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.
Han peker på at Telia selv i et leserinnlegg skriver at testselskapet Rohde & Schwarz tester basert på befolkningstetthet, ikke fylkesvis. Og at målingene inkluderer sentrale deler av Nord-Norge, blant annet med byene Bodø, Narvik og Tromsø.
– Det er uansett ikke mobilregningene som veier tyngst i nordmenns lommebok. Bedre dekning, bedre konkurranse og flere gode tjenester er det flere bør sette i høysetet og slutte og sutre om mobilprisene. De er til å leve med! Jeg vil heller ha verdens beste mobilnett og mobiltjenester enn verdens laveste mobilpriser, skriver Joramo. (hf)
Juryen i Google- og Meta-rettssak sliter med å bli enig
Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.
Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.
Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.
En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.
(NTB)
Slottet: Kronprinsessens epostkonto er slettet
Kronprinsesse Mette-Marit har ikke tilgang til epostene med Jeffrey Epstein fordi kontoen ikke eksisterer lenger, opplyser Slottet.
– Det er mange av epostene fra denne tiden vi ikke har lengre har, og epostkontoen som ble brukt for 12–15 år siden er slettet, opplyser Slottet til Aftenposten.
Slottet forholder seg derfor til de samme publiserte dokumentene som andre, legger de til.
I intervjuet med NRK forrige uke ble kronprinsessen spurt om en epost fra 2011 der hun skrev: «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)".
– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen, svarte hun.
Epostkontoen tilhørte domenet broadpark.no, som var knyttet til internettleverandøren NextGenTel. Kontoen var ikke offisielt tilknyttet Slottet.
Ifølge nettstedet Have I Been Pawned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012, via et datainnbrudd i lagringstjenesten Dropbox, ifølge Aftenposten.
Avisen får ikke svar på hvorfor eller når kontoen ble slettet.
Prosjekt for mobildekning til Havøysund
Fylkestinget i Finnmark har enstemmig vedtatt å sette i gang et pilotprosjekt for mobildekning på fylkesvei 889, den nasjonale turistveien ut til Havøysund, melder fylkeskommunen. Tidligere har Måsøy kommune gjort et tilsvarende vedtak for pilotprosjektet, som blir et spleiselag mellom kommune og fylke.
Fv. 889 er eneste veiforbindelse til Havøysund og kommunesenteret i Måsøy. Veien er blant de mest værharde i landet, og på de 35 kilometerne mellom Snefjord og Havøysund er det i dag store områder helt uten mobilsignal.
Manglende dekning rammer også DAB og nødnett, og gjør det vanskelig for nødetater, fastboende og besøkende å kommunisere og tilkalle hjelp. Bedre mobildekning kan være på plass i løpet av 2028. (hf)
Frankrike mistenker Elon Musk for å oppmuntre til deepfakes
Fransk påtalemyndighet har varslet USA om at de mistenker Elon Musk for å oppmuntre til seksualiserte deepfakes på X for å øke verdien av selskapet.
– Kontroversen utløst av seksuelt eksplisitte deepfakes generert av Grok (Xs KI-verktøy) kan ha blitt bevisst skapt for å øke verdien av selskapene X og X AI på kunstig vis foran den planlagte børsnoteringen i juni 2026, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten i Paris.
USAs justisdepartement og det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble orientert om mistanken denne uka, heter det videre.
Franske myndigheter har etterforsket X siden i fjor etter påstander om at algoritmer blir brukt for å påvirke fransk politikk.
Etterforskningen omfatter nå også Musks KI-robot Grok som har spredt holocaust-fornektelse og seksuelle deepfakes.
Franske myndigheter innkalte forrige måned Musk til et frivillig avhør og ransaket kontorene til X i landet, noe Musk omtalte som et politisk motivert angrep.
Storbritannia og EU har også åpnet etterforskning av Grok på bakgrunn av at KI-roboten genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Undersøkelse: Én av fire stortingspolitikere dukker opp på det mørke nettet
Hver fjerde stortingspolitiker har fått sine personlige opplysninger eksponert på det mørke nettet, viser ny undersøkelse.
Årsaken er at de har brukt stortingseposten sin til å registrere seg på tjenester som har blitt utsatt for datainnbrudd.
Det sveitsiske teknologiselskapet Proton har funnet igjen stortingseposten til norske politikere i lekkasjer fra både LinkedIn, Myheritage og kryptotjenester, melder Altinget.
– Det er et tegn på dårlig cyberhygiene når parlamentariske epostkontoer brukes til tredjepartstjenester, sier Eamonn Maguire, leder for kontosikkerhet hos Proton i en pressemelding.
Totalt ble det avdekket 120 saker med lekkede data som var knyttet til norske politikeres stortingsepost, ifølge undersøkelsen til Proton.
Undersøkelsen viste at 43 politikere hadde fått sine data lekket, mens 13 stortingseposter og kritisk data knyttet til disse ble funnet i lekkasjer fra LinkedIn.
Proton har opplyst de berørte politikerne.
Undersøkelsen viste samtidig at Norge kommer bedre ut enn de andre nordiske landene. I Sverige har hele 60 prosent av politikernes eposter dukket opp i datalekkasjer.
Qatar: Gasskapasiteten redusert i årevis etter iranske angrep
Qatars eksportkapasitet for gass er redusert med 17 prosent de neste tre til fem årene som følge av iranske angrep, ifølge Qatars energiminister.
Som følge av reparasjoner på anleggene kommer kapasiteten til å reduseres med 12,8 millioner tonn flytende naturgass (LNG) årlig i tre til fem år, sier konserndirektør Saad al-Kaabi i det nasjonale energiselskapet QatarEnergy i et intervju med Reuters. Kaabi er også landets energiminister.
Til sammen fører det til et omsetningstap på 20 milliarder dollar årlig, tilsvarende rundt 190 milliarder norske kroner.
Det rammer forsyningene til Europa og Asia.
Blant annet er to av selskapets 14 prosesslinjer som omgjør gass til flytende naturgass, skadet.
Selskapet erklærer «force majeure» på langtidskontrakter fra tre til fem år som følge av skadene. Det rammer land som Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina. Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.
De omfattende ødeleggelsene har satt regionen tilbake med 10 til 20 år, mener Kaabi.
Skadene omfatter ikke bare naturgass. Naturgasskondensat reduseres med rundt 24 prosent, og flytende petroleumsgass (LPG) reduseres med 13 prosent. Også heliumgass, som brukes til å lage databrikker i Sør-Korea, og andre råvarer rammes.
Til sammen anslås det at ødeleggelsene på QatarEnergys anlegg har en verdi på rundt 26 milliarder dollar, tilsvarende nesten 250 milliarder norske kroner.
Telia-lekkasje fra Bergen kommune større enn først antatt
Telia-datainnbruddet er mer omfattende enn tidligere antatt. Telefon- og meldingslogger inn og ut fra Bergen kommune er eksponert på det mørke nettet.
– Om innbyggerne har tatt kontakt og ringt inn på ett av tjenestenumrene våre, så kan det altså være synlig for eksterne aktører, sier byråd for finans Eirik Tenfjord til NRK.
Innholdet i tekstmeldinger og samtaler er ifølge Telia ikke omfattet eller eksponert, men lekkasjen viser hvem politikere eller kommuneansatte har ringt eller sendt melding til, og hvilken tid.
Saken er under politietterforskning, og Telia har også meldt saken til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og til Datatilsynet, opplyser kommunen i en pressemelding.
– Bergen kommune ser alvorlig på saken og er i tett dialog med Telia og nasjonale sikkerhetsmiljøer. De enkelte avdelingene i kommunen innhenter og vurderer risikoen knyttet til informasjonen som er på avveie, og behovet for eventuelle tiltak knyttet til deres tjenestesteder, sier Tenfjord.
Kommunen har på sine nettsider publisert generelle råd mot svindelforsøk.
Det var i november i fjor at Telia ble utsatt for datainnbruddet.