Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Norske forskere får tilgang til europeiske superdatamaskiner
Forskere ved Universitetet i Oslo blir med i et europeisk samarbeid om å utvikle store språkmodeller med vekt på europeiske språk.
Forskningsgruppen for språkteknologi ved Institutt for informatikk får gjennom prosjektet tilgang til de fire største superdatamaskinene i Europa, skriver Uniforum.
Prosjektet OpenEuroLLM består av 20 partnere, ledende europeiske forskningsgrupper på maskinlæring og språkteknologi.
Prosjektet har vært omtalt i blant annet Forbes som «Europas svar på OpenAI». Dette er imidlertid litt feilaktig, mener UiO-professor Stephan Oepen, som sier at tross et betydelig budsjett er det kun en dråpe i havet i det større bildet.
– Det er svært gledelig at UiO-forskere får delta i OpenEuroLLM-samarbeidet, slik at norsk likestilles med offisielle språk i EUs medlemsland. I et nasjonalt perspektiv mangler vi imidlertid koordinering og finansiering av forskning på språkmodeller. Det jobber vi for å få til sammen med våre partnere ved blant annet Nasjonalbiblioteket og NTNU, skriver Oepen i eposten til Uniforum.
Hydro og Tess inngår millionavtale
Hydro og utstyrsleverandøren Tess har inngått en avtale verdt opp mot 200 millioner kroner.
Avtalen omfatter leverandørstyrte lagre på Hydros virksomheter i Norge, opplyser Tess i en pressemelding.
Den inkluderer tett oppfølging på Hydros anlegg, og den skal også gi Hydro bedre digital oversikt, sporbarhet og automatiserte prosesser som skal redusere manuelt arbeid, ifølge Tess.
Sverige slår sammen Teletilsynet og myndigheten for digital forvaltning
Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.
Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.
Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.
- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.
Tyskland sier de har solide bevis for russiske dataangrep
Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.
Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse
Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.
– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.
Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.
Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.
– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.
– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.
I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.
– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.
Ekomloven endret for å fikse paragraftabbe
Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.
I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.
Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.
En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.
Sikrere bruer med digital overvåkning
I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.
iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)
Åpenhet om bruk av KI svekker tilliten
Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.
Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.
Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)
Snart kan du lage din egen Disney-film med KI – helt lovlig
Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.
Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.
Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.
– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?
Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.
Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.