Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
SpaceX-rakett skal ha krasjet på månen
En Falcon 9-rakett fra SpaceX har trolig krasjet i månen, sier romfartseksperter til The Guardian. Nedslaget var ventet, men ekspertene mener krasjet kunne ha vært unngått.
En vrakdel fra SpaceX-raketten vurderes onsdag morgen å ha truffet månen, sier romfartseksperter til The Guardian. Forskerne har imidlertid ikke lyktes med å bekrefte nedslaget. Ifølge avisen kan dette være fordi nedslaget skjedde nær månens synlige kant.
Raketten ble skutt opp i januar 2025 og har siden vært på vei mot månen med en hastighet på nær 8700 kilometer i timen. Krasjet var ventet, og ifølge Astroevents ville det utløse en energi tilsvarende tre tonn TNT.
Det var aldri SpaceX' hensikt å treffe månen, men romeksperter sier at krasjet kunne vært unngått dersom rakettens øvre trinn hadde blitt dyttet inn i bane rundt solen. En Falcon 9-rakett består av to deler. Den nederste sørger for at raketten løftes til værs og faller senere fra farkosten. Det er den øvre delen som tar over etter at den nedre er brukt opp, og setter det som måtte være av last på skipet i riktig bane.
Krasjet skjedde på den siden av månen som er vendt mot jorden, nær Einstein-krateret. Raketten er tolv meter lang, fire meter bred og veier fire tonn.
Kollisjonen antas å ha skapt et krater på rundt 30 meter. Det er for lite til å ses fra jorda, men synlig for romfartøy, ifølge Astroevents.
Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen.
Første språkmodeller trent på norske aviser
Nasjonalbiblioteket lanserer mandag 10. august et nytt sett norsktrente språkmodeller. For første gang er opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser brukt i både grunntrening og fintrening av språkmodeller på bokmål og nynorsk. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung deltar på lanseringen.
Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å utvikle språkmodeller på bokmål, nynorsk og samiske språk, og har gjort dette mulig ved å bevilge midler til å kompensere norske aviser for bruk av deres innhold i trening av modellene.
Målet er å gi språkmodellene bedre ytelse i moderne norske språk, samtidig som produktene respekterer opphavsrett og teksteierskap. Med dette går Norge foran i en bærekraftig utvikling av tryggere og etisk forankrede generative språkmodeller til fri bruk for både offentlig og privat sektor.
China Mobile selger seg ned i True
China Mobile avviser at de har tenkt å selge hele sin eierandel på 7,8 prosent av den thailandske mobiloperatøren True. Telenor solgte tidligere i år 24,95 prosent av sin andel av True, og eier nå 5,35 prosent av selskapet.
Den kinesiske mobiloperatøren forteller at de kun vil selge en liten andel av sin aksjepost. Uttalelsen er et svar for å avkrefte en artikkel fra Bloomberg som hevdet at de planlegger å selge hele andelen, skriver Light Reading.
SpaceX-inntekter opp med 92 prosent i andre kvartal
SpaceX opplyste onsdag at inntektene steg 92 prosent i årets andre kvartal og overgikk analytikernes forventninger med rundt 1 milliard dollar.
Det kommer fram i selskapets første kvartalsrapport siden børsnoteringen i juni. Avtaler om KI-databehandling og vekst i satellittjenesten Starlink drev fram resultatene, opplyser selskapet i en melding.
Samtidig investerer SpaceX stort, med 18 milliarder dollar eller 171,7 milliarder kroner i andre kvartal.
Derfor kjøpte Telenor Enivest for rekordpris
Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.
Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning.
Heller prisøkning på mobil enn bredbånd
Telia Sverige vurderer mulighetene for å øke prisene på mobilmarkedet som større enn på bredbånd, der konkurransen er sterkere. Det kom fram på en analytikerkonferanse i sommer, skriver Telekomnyheterna.
Konsernsjef Patrik Hofbauer sier mobil, tv og samfunnskritiske kommunikasjonstjenester utvikles sterkt i Sverige. Her er etterspørselen stor både fra offentlig og privat sektor.
Vekst for mobil i Sverige
De fire store mobiloperatørene i Sverige økte antallet mobilabonnementer med 128.000 i andre kvartal 2026, ifølge Telekomnyheterna.
Tre økte mest, med 49.000 abonnenter, fulgt av Telenor med 36.000, Tele2 med 22.000 og Telia med 21.000.
Dette er den tredje sterkeste veksten i mobilabonnementer på ti år i Sverige.
Samsung satser på roboter i egen enhet
Robotics eXperience – RX – er Samsung electronics navn på avdelingen som skal styrke selskapets satsing på roboter. Børsene likte nyheten om at Samsung går inn i det de kaller fysisk kunstig intelligens, og sendte aksjeprisen opp, skriver CNBC.
Robot-avdelingen samler alt fra teknisk utvikling til salg av roboter. Nyheten kommer etter at Samsung tidligere i måneden har fortalt at de planlegger investeringer på 60 trillioner won, rundt 381 milliarder kroner i Yeongnam-regionen. Rundt 121 milliarder innen fysisk KI- infrastruktur og utvikling av fabrikker for humanoide roboter.
Sikkerhetsekspert om dataangrep i Norge: – Ikke overraskende
Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.
Det melder Aftenposten.
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.
Amazon nådde milepæl i markedsverdi
Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.
Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.
Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.
Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.