Nyhetsstudio

Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.

– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.

– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.

Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.

Oneco har inngått en rammeavtale med Telenor Towers om entreprenørarbeid i Telenors mobilnett. Arbeidene omfatter både utbygging, modernisering og drift over hele landet, skriver Telecom Revy.

Avtalen gjelder i fem år, inkludert tre opsjonsår, og er verd 150 millioner kroner om alle oppsjonene blir benyttet.

Falsk informasjon og desinformasjon sprer seg i sosiale medier og gjør jobben verre og vanskeligere for hjelpeorganisasjoner. I konfliktsteder som Ukraina og Midtøsten har det eskalert.

– Med teknologiske virkemidler og kunstig intelligens har desinformasjon blitt vanvittig mer skalerbart. Evnen til manipulering er blitt mer sofistikert. Ubalansen er stor mellom de som sprer desinformasjon, de som jobber for å motvirke det og vi som er avhengig av tillit for å yte humanitær innsats. Det er så mye krefter i sving, sier Scott Mclisky Sandvik som er seniorrådgiver i Røde Kors.

Røde Kors er klar med den nye rapporten World Disaster Report som i år handler om hvordan feil- og desinformasjon rammer beredskap og humanitær respons i kriser og konflikt. Den viser hvordan arbeidet til de humanitære aktørene påvirkes.

Foto av håndhilse

Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors er helt avhengig av tillit i lokalsamfunnet, tillit til informasjonen som skal gis, og at den er riktig.

– I det digitale samfunnet vi har nå, så sliter vi med å formidle de humanitære prinsippene som er grunnlaget vårt. Det skjer blant annet på grunn av feil og desinformasjon. Det innskrenker vår evne til å jobbe, og det setter våre medarbeidere i en økende fare, sier Sandvik.

I Ukraina var møtet mellom den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov og den tidligere presidenten Peter Maurer i den internasjonale Røde Kors-komiteen en ekstrem vekker for hvilke reaksjoner bilder og hvordan de blir presentert i forskjellige sosiale medier, kan påvirke.

Fotoet fra 2022 viste et viktig møte som blant annet handlet om utveksling av krigsfanger mellom Russland og Ukraina.

– Håndhilse-bildet bidro til trusler og angrep på ukrainsk Røde Kors i biler når de for eksempel passerte checkpoint. Vi så at våre medarbeidere var i fare. Det ble nødvendig med en massiv informasjonskampanje for å motvirke dette og si at humanitære aktører hjelper alle sivile på tvers av frontlinjen der det er behov, forteller han.

Gisler i Gaza

I Israel og Palestina har utfordringen med desinformasjon vært veldig vanskelig i flere år, og i Israel har man sett utfordringer med tillit til Røde Kors.

– Ryktene har gått blant annet i sosiale medier om at vi ikke ønsket å besøke gislene da de var fanget i Gaza, og at vi ikke brydde oss eller ville gi dem helsehjelp. Det er feil, understreker Sandvik.

Han sier at de fra første dag hadde bedt om tilgang til gislene. Men som humanitær aktør kan de ikke tvinge seg forbi væpnede aktører som nekter tilgang til gislene.

I Libanon har det i lang tid vært mye hatprat om syriske flyktninger. Digitale medier og sosiale medier har forsterket den effekten og skapt voldshendelser, ifølge Røde Kors. Under konflikten i 2024 var det stor ryktespredning som satte flyktningene i farlige situasjoner.

– Ryktene fortalte at grensen til Syria var åpnet, og så at den skulle stenges. Så folk flyktet til grensen, og så var det ikke riktig, sier Sandvik.

Eskalerer

Situasjonen i Midtøsten har eskalert ytterligere etter at krigen mot Iran startet. Scott Mclisky Sandvik, som selv har jobbet flere år i Midtøsten-området, sier at det er veldig mye desinformasjon i denne regionen.

– Det er veldig mange parter og aktører som har en interesse av å spre tvil om mange ting, sier han.

Rapporten fra Røde Kors ser nå på hva som skal til for å gjøre situasjonen bedre for dem som skal motta hjelp, og de som skal gi hjelp.

– Vi må jobbe med tillit til informasjon som en del av vårt beredskapsarbeid. Lokalansatte må trenes til å identifisere hva som er desinformasjon, og hvordan de skal reagere.

Han viser til at rapporten også omtaler at samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskap og de humanitære aktørene, er kritisk. Blant annet ønsker man å få utviklet politikk, standarder og normer for å beskytte humanitær tilgang, humanitære prinsipper og etisk bruk av teknologi.

Opensignal har kåret Telenors mobilnett til Norges beste. Utmerkelsen, som ble overrakt Birgitte Egebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge under en seremoni på Mobile World Congress i Barcelona tirsdag, er basert på toppscore når det gjelder mobilhastighet, nettverkskvalitet og dekning.

- Telenors kunder i Norge opplever de raskeste gjennomsnittlige hastighetene for nedlasting og opplasting – både på tvers av alle mobilteknologier samlet og på 5G-nettet, sier Sam Fenwick, hovedanalytiker i analysebyrået Opensignal.

Selskapet måler og analyserer mobilnettenes ytelse og kundeopplevelse, basert på data om blant annet nedlastings- og opplastingshastigheter, dekning og generell pålitelighet.

Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.

– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.

Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.

– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.

Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.

– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.

Hva ser internasjonale investorer som den største økonomiske trusselen? Den amerikanske kunstig intelligens-boomen, skriver Klassekampen.

Den amerikanske storbanken Bank of America har spurt internasjonale investorer hva finansfolket ser som den største trusselen mot egne porteføljer i 2026. Og for første gang peker et flertall av de spurte på den enorme satsingen på kunstig intelligens (KI) i USA.

De amerikanske tek-gigantene i Silicon Valley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i KI. Men selskaper som Mark Zuckerbergs Meta og Sam Altmans Open AI klarer foreløpig ikke omsette investeringene til tjenester som genererer store i inntekter.

Foreløpig er KI-satsingen et stort tapsprosjekt og pengesluk. Dette skaper frykt for at verden nå står overfor en ny og potensielt katastrofal finansiell boble. (hf)

Informasjon om politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er blant det som er stjålet i et datainnbrudd hos Telia

Informasjonen ligger ute på det mørke nettet, på en side som skal ha hatt over 8000 besøk, melder Bergens Tidende.

– Politiet er kjent med at politiet også er omtalt i dette materialet, og vi vurderer fortløpende om det er behov for tiltak, sier Hans-Petter Strande, leder for beredskapsseksjonen i Politidirektoratet (POD), til avisen.

Det var i november at Telia oppdaget datainnbruddet. De varslet om det i februar.

Det som ligger ute, er en detaljert oversikt over politiet og DSBs WAN-arkitektur, som er en slags teknisk kartbok over datanettverket. Den viser blant annet hvordan politiets lokasjoner er koblet sammen, hvilke nettlinjer som brukes og hvilke IP-adresser systemene har.

Politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos sier til BT at det som ligger ute knyttet til politiet og DSB er historiske opplysninger. Ut fra datoene på de lekkede filene ser det ut til at materialet stammer fra våren 2020.

DSB visste ikke om lekkasjen før BT tok kontakt før helgen.

– DSB-relaterte opplysninger som kan være omfattet av innbruddet hos Telia, stammer eventuelt fra et kundeforhold som ligger langt tilbake i tid og i tilfelle er knyttet til infrastruktur/oppsett som er vesentlig endret siden, skriver DSB.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at de følger opp saken.

– Vi følger opp våre virksomheter for å kartlegge hvilke eventuelle konsekvenser dette har, skriver kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer til avisen.

Mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var nede i en kort periode mandag kveld.

Rundt klokka 19 opplyste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til iFinnmark at mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var helt eller delvis nede som følge av et fiberbrudd.

Klokken 19:17 hadde de stort sett har fått løst problemet.

– Heldigvis fikk vi opp bruddet i Hammerfest, slik at det nå bare er fire-fem dekningsstasjoner i Polmak og retning Tana som er ute. Ellers er alt oppe igjen, sier Amundsen.

I slutten av februar førte et brudd i en sjøkabel til problemer for både telefon og internett i Vest-Finnmark. Politiet opplyste da at de rutinemessig startet etterforskning, men at de ikke mistenkte sabotasje eller en villet handling.

Når høyteknologiske anleggsmaskiner brukes til å bygge samfunnskritisk infrastruktur, samler sensorer og kameraer enorme mengder informasjon. Ingen har kontroll på hvor dataene havner, skriver DN.no.

Regjeringskvartalet for eksempel: maskiner som er til stede under byggearbeidet vil kunne avdekke hvordan bygget er strukturert, og hvor kritiske installasjoner som nødnett og kommunikasjonslinjer er plassert.

Det er fristende å tenke at løsningen er enkel: stopp kinesiske maskiner. Men direktør Tone Lindberg Grøstad i Maskingrossistenes Forening avviser det. Hun vil ha sikkerhet inn som ufravikelig krav i alle offentlige anbud knyttet til kritisk infrastruktur. Også vestlige maskiner kan inneholde kinesiske komponenter – kanskje bare én kommunikasjonssensor, men med programvare ingen har undersøkt. Grøstad viser til erfaringer fra bilbransjen, der kjøretøyer er levert med tilsynelatende ryddige brukervilkår, før en programvareoppdatering brått endrer betingelsene. (hf)

Telia Company har inngått en avtale om å kjøpe seg opp fra 40 til 49 prosent i den finske fiberoperatøren Valokuitunen. Samtidig har Brookfield inngått en avtale om å kjøpe de resterende 51 prosent av selskapet. Brookfield samarbeider fra før med Telia i Telia Towers i Sverige, Finland og Norge. I Towers eier Telia 51 prosent, mens Brookfield og Alecta eier 49 prosent, melder Telia i en pressemelding.

Valokuitunen er markedsleder innen fiber til husholdningene i Finland. Fiberoperatøren startet virksomheten i 2020 med Telia og CapMan Infra som eiere. Selskapet driver et åpent fibernett som når flere enn 400.000 husstander i over 100 kommuner over hele landet. Transaksjonen ventes sluttført før sommeren 2026. (hf)