Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Dataangrep hemmet veksten i britisk økonomi
Den britiske økonomien vokste med svake 0,1 prosent i tredje kvartal i år. Et omfattende dataangrep mot bilgiganten Jaguar Land Rover er hovedforklaringen.
Det britiske statistikkbyrået la fram tallene torsdag. Veksten var ventet å være 0,2 prosent, mot 0,3 prosent i kvartalet før.
Den svake veksten er dårlig nytt for landets regjering, som om under to uker legger fram et nytt budsjett. Der ventes de å øke skattene igjen.
Dataangrepet mot Jaguar Land Rover var en hovedårsak til at veksten ble lavere enn ventet. Angrepet stanset produksjonen i selskapets fabrikker, så vel som hos underleverandører. Det førte til at de ansatte måtte sendes hjem 31. august, og først i oktober var driften i gang igjen.
EU-kommisjonen skal undersøke om Google nedprioriterer nyhetsmedier
EU-kommisjonen har innledet en gransking for å finne ut om Google nedprioriterer nyhetsmediers innhold i sine søkeresultater. Selskapet avviser kritikken.
Det er Googles morselskap Alphabet som er under gransking. Teknologigiganten risikerer enda en saftig bot.
Granskingen kommer etter klager fra medier som mener selskapets retningslinjer mot spam har svekket inntektene deres.
Ifølge kommisjonen ser Googles retningslinjer ut til å ramme en vanlig og legitim måte for medier å tjene penger på innholdet sitt.
– Vi er bekymret for at Googles retningslinjer ikke behandler medier på en rettferdig og ikke-diskriminerende måte i søkeresultatene, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.
Google: Kamp mot svindel
– Vi vil undersøke om medier går glipp av viktige inntekter i en vanskelig tid for bransjen og sikre at Google følger loven om digitale markeder, sier kommissæren.
Google avviser kritikken. Overfor NTB understreker selskapets kommunikasjonssjef i Norge, Sondre Ronander, at det først og fremst dreier seg om kamp mot svindel.
– Det er snakk om regler som søker å forhindre svindelaktører som utnytter nettsider folk har tillit til. En lignende sak er allerede prøvd for retten i Tyskland, som vurderte at vårt arbeid med å bekjempe svindel var «gyldig, rimelig, og anvendt konsekvent», skriver han i en kommentar.
«Parasitt-SEO»
– Granskingen av arbeidet vårt mot spam er på villspor og står i fare for å ramme millioner av europeiske brukere, skriver Pandu Nayak, sjefforsker i Google Search, i et blogginnlegg.
Han omtaler deres arbeid som kamp mot såkalt parasitt-SEO. SEO står for «search engine optimization» – på norsk søkemotoroptimalisering.
Parasitt-SEO kan beskrives som at aktører publiserer innhold på etablerte nettsteder med stor tyngde for å utnytte deres sterke posisjon i søkemotorene, fremfor å bygge egen troverdighet.
Milliardbot i september
I september ble Google ilagt en bot av EU på 2,95 milliarder euro, tilsvarende nesten 35 milliarder norske kroner.
Bakgrunnen var at Google skal ha brutt EUs monopolregler i annonsemarkedet. Nettgiganten anklages for å ha favorisert egne annonsetjenester.
Google har varslet at de vil anke avgjørelsen.
(©NTB)
Nordmenn surfer mindre på mobilen
Den årlige rapporten som telekommyndighetene i Norden og Baltikum gir ut om telekomutviklingen i regionen er publisert, melder Nkom.
Rapporten viser at Norge topper bruken av IoT-enheter (elektronisk utstyr som kan kobles til internett).
Samtidig bruker nordmenn minst mobildata målt i datamengde per innbygger, og Norge har også færrest mobilabonnenter per innbygger i Norden.
Rapporten gir et detaljert bilde av utviklingen i telemarkedene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen, og dekker områder som mobiltelefoni, bredbånd, fasttelefoni, TV-tjenester og investeringer. Hele rapporten kan leses her.
Heller ikke SV vil ha bredbåndsstøtte
SV nevner ikke bredbåndsstøtten i sitt alternative statsbudsjett for 2026, og følger dermed opp regjeringens barbering av statstilskuddet til bredbåndsbygging i områder av landet der utbyggingen ikke kan gjøres kommersielt lønnsomt.
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å redusere støtten med 92 prosent, fra 415,6 millioner kroner i år til 34,1 millioner kroner neste år, og vil i stedet øke bevilgningene til tiltak som skal bedre sikkerheten og beredskapen i telenettene.
Av partiene som hittil har lagt fram alternative statsbudsjett for 2026, har Senterpartiet foreslått å videreføre støtten med samme kronebeløp som i år, mens Rødt har gjort som SV, og omtaler ikke bredbåndsstøtten i sitt budsjett.
Nordea sendte ut tusenvis av personnummer til andre kunder: – Alvorlig glipp
En liste med 8600 navn og personnumrene deres ble med en feil sendt ut av Nordea torsdag morgen. Banken beklager glippen.
– Det er en alvorlig menneskelig glipp, som vi beklager. Vi tar kontakt med kundene som er berørt, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea til Gudbrandsdølen Dagningen.
Brøleren skjedde da banken invitert sine premiumkunder i Innlandet til investeringsseminar på Gjøvik den 25. november. Invitasjonen ble sendt på epost.
Listen over 8600 lokale kunder ble sendt til 1400 kunder i Innlandet. Steffensen bekrefter overfor GD at listen inneholdt navn, kontaktinformasjon og personnummer til kundene på listen.
Banken vil informere Finanstilsynet og Datatilsynet om hendelsen.
Guro Skåltveit, fagdirektør for kommunikasjon i Datatilsynet, sier at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker før de har fått det fulle bildet av hva som har skjedd.
– På generelt grunnlag kan jeg si at dersom personopplysninger havner på avveie, så plikter man å sende inn en avviksmelding til Datatilsynet, sier hun til VG.
24SevenOffice blir en del av nye Finago
Programvareselskapene 24SevenOffice, finske Accountor Software og Heeros slår seg sammen under det nye navnet Finago. Sammenslåingen skjer ett år etter at investeringsselskapet KKR kjøpte 24SevenOffice.
Det nye konsernet blir en stor nordisk leverandør av programvare for økonomi, HR og forretningsdrift, med over 170.000 kunder i Norge, Sverige og Finland.
Finago vil ha over 800 ansatte og får hovedkontor i Espoo, Finland. De eksisterende produktporteføljene vil fortsette, med enkelte navneendringer under det nye merket.
Telenor har mistet 53.000 bredbåndskunder i Sverige
Telenor mistet 10.000 bredbåndsabonnenter i Sverige i tredje kvartal. Det betyr at Telenor Sverige har mistet 53.000 abonnementer i løpet av de siste seks kvartalene, skriver det svenske bransjenettstedet Telekomnyheterna.
Telia er høstens store bredbåndsvinner i Sverige. Selskapet fikk rundt 25.000 nye bredbåndskunder i tredje kvartal, og dette er Telias største kundevekst på bredbåndssiden de siste 15 årene, ifølge en oversikt Telekomnyheterna har laget.
For de andre bredbåndsselskapene i det svenske markedet var det små endringer i kundetallene i løpet av tredje kvartal.
Tekniske problemer for Nordea-kunder
Kunder av Nordea opplever problemer med å logge inn på bankens app og nettbank. Nordea opplyser at de jobber med å rette feilen.
Brukere som skal logge inn på appen får en advarsel om at det er ustabilitet i nett- og mobilbanken, skriver VG.
Pressevakt Frida Daae Hessen i Nordea opplyser til avisen at de jobber med å rette feilen.
– Håper på å ha alt på plass som normalt snart, skriver hun i en melding.
De aller fleste kundene får logget inn som normalt, men noen får ikke gjennomført betalinger.
Microsoft utvider dansk kvantesatsing
Microsoft utvider sitt kvantelaboratorium i Lyngby utenfor København, skriver de i en pressemelding. Utvidelsen gjøres for å kunne øke satsingen på å utvikle topologiske qubits, som er kjernen i selskapets Majorana 1-chip, og den teknologien Microsoft satser på for å utvikle en kvantedatamaskin som ikke trenger feilkorrigering.
Utvidelsen inkluderer økt renromskapasitet, prosesskontroll og bedre instrumentering. Ifølge lab-leder Lauri Sainiemi er det dette de trenger for å kunne iterere raskere og med høyere utbytte.
Microsoft har med dette investert over 1 milliard danske kroner i kvanteforskning i Danmark, heter det i pressemeldingen. De kaller det en understreking av deres langsiktige forpliktelse til å samarbeide med Europa om å realisere fordelene med kvanteteknologi.
Rødt vil ikke ha bredbåndsstøtte
Rødt nevner ikke bredbåndsstøtten i sitt alternative budsjett, som partiet la fram onsdag morgen. De nøyer seg dermed med de 34,1 millionene som regjeringen har foreslått i sitt statsbudsjett for 2026.
Regjeringens bevilgning innebærer et kutt i den statlige bredbåndsstøtten på 92 prosent, fra årets 415,6 millioner kroner.