Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Politiker vil nekte bruk av Vipps på politiets telefoner
Etter at avisen Varden fant flere hundre hemmelige polititelefonnumre via Vipps, vil Høyres Mahmoud Farahmand forby bruk av appen på politiets tjenestetelefoner.
Gjennom systematisk søking i Vipps fant Varden over 300 numre til politifolk i tjeneste, numre som ikke finnes i nummeropplysningen.
Høyres Mahmoud Farahmand, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, er overrasket over at Politidirektoratet ikke har vært bevisst på problemet, skriver avisen.
– Dette er en sånn typisk problemstilling der man ikke tar inn over seg bruk av ny teknologi og hvilke sikkerhetsutfordringer det fører til. Det overrasker meg at direktoratet, som har mange som ser på digital sikkerhet, ikke har klart å se at denne problemstillingen dukket opp, sier Farahmand.
Politikeren, som har bakgrunn fra Forsvaret og som sikkerhetsekspert i rådgivingsselskapet BDO, forslår en radikal løsning:
– Det enkleste er at alle som har tjenestetelefon i politiet, de kan ikke ha Vipps. Ferdig snakka.
Farahmand erkjenner at det trolig vil føre til mye motstand internt, men insisterer på å «sette sikkerhet foran komfort».
Seksjonssjef Nicolay Nakstad i Politidirektoratets sikkerhetsdivisjon sier det per i dag ikke er aktuelt å nekte politifolk å bruke Vipps, men at de vurderer behovet for tiltak fortløpende.
– Vi har over tid gitt råd om å være restriktiv med bruk av apper og tjenester på tjenestetelefoner, særlig der det kan oppstå sammenkobling av informasjon, sier han og legger til at ansatte med særskilt skjermingsbehov får egne råd og løsninger.
NHO med intensjonsavtale for industriell KI og kvanteteknologi
I forbindelse med NHO-konferansen la NHO og elleve selskaper, blant annet Telenor, Cognite og DNB frem en intensjonsavtale. Målet er å øke norsk konkurransekraft innen ny teknologi.
Det melder NHO på egne nettsider.
Blant tiltakene som kan bli aktuelle er finansiering av PhD-studier og etableringen av en KI-sandkasse til bruk av privat sektor.
Foreløpig er det ikke satt av penger eller andre ressurser til tiltakene, men de skal konkretiseres i løpet av kort tid, forteller NHO til Digi.
Over 3000 pass forsvant i posten
Ikke alle passene og ID-kortene som sendes via post, kommer fram. De siste årene er over 3000 pass og 1600 ID-kort meldt tapt i posten.
Ifølge tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet ble 3035 pass og 1607 ID-kort meldt tapt i posten fra starten av 2020 til november 2025. Flere av passene og ID-kortene kom til rette igjen etter at søkeren meldte dem tapt, så det reelle tapstallet er derfor noe lavere, ifølge direktoratet.
Kildeanalytiker ved Nasjonalt ID-senter Emilie Sveen forteller at pass på avveie kan brukes til grov kriminalitet som menneskesmugling eller digital ID-tyveri om de handler i feil hender.
– Det kan også komme økonomiske krav mot deg. Misbrukes identiteten til å for eksempel handle mobiltelefoner på avbetaling, kan den som får identiteten sin misbrukt, motta krav om betaling, sier Sveen til ABC-nyheter.
Ifølge politiets nettsider får man en SMS når passet er ferdig produsert og klart for utsending. Hvis man ikke mottar passet innen ti dager etter man har fått SMS-en, må man melde fra til politiet.
Equinor gir KI æren for milliardinnsparing
Bruk av kunstig intelligens (KI) bidro til verdiskaping og besparelser på 1,3 milliarder kroner for Equinor og deres partnere i fjor, ifølge oljegiganten.
– KI er en sentral del av driften vår. Fremover blir KI enda viktigere for å løse industrielle oppgaver sikkert, raskere, mer lønnsomt og i stor skala, sier Hege Skryseth, som er konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon.
– Vi bruker KI til å tolke mer seismikk, planlegge og bore flere brønner, drifte anleggene sikkert og lønnsomt, samtidig som vi bruker teknologien til å optimalisere energiforbruk og kutte CO2-utslipp, sier Skryseth i en pressemelding.
– Avgjørende
Equinor sier de har identifisert over hundre nye bruksområder for kunstig intelligens, og at KI er avgjørende for å nå ambisjonen for norsk sokkel fram mot 2035 og å bidra til energisikkerhet og fortsatt verdiskaping.
– KI er en sentral del av driften vår og blir enda viktigere fremover for å løse industrielle oppgaver sikkert, raskere, mer lønnsomt og i stor skala, sier Skryseth.
Hun sier selskapet har realisert verdier for 3,3 milliarder kroner ved hjelp av kunstig intelligens siden 2020. 1,3 av disse milliardene kom altså i fjor.
– Vi bruker primært «tradisjonell» maskinlæring på våre egne driftsdata. Våre ansatte kan bruke KI-verktøy som copiloter, chatboter og KI-agenter for å løse oppgaver og jobbe på nye måter, sier Skryseth. Blant annet ble seismikkdata for 700.000 kvadratkilometer – over dobbelt så mye som hele Norges areal – tolket med KI-verktøy i 2025, forteller hun.
I tillegg til seismikk og feltutvikling trekker hun fram overvåking som en viktig KI-oppgave. 24.000 sensorer på 700 roterende maskiner bidrar til å forutse feil og vedlikeholdsbehov, noe som gir bedre sikkerhet og mer stabil drift.
KI-rapport for næringslivet
Onsdag er Skryseth en av bidragsyterne på NHOS årskonferanse, der hun snakker om nettopp Equinors bruk av kunstig intelligens. Organisasjonen legger fram en KI-rapport på en separat konferanse førstkommende mandag.
Rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) for NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri, viser at drøyt halvparten av norske bedrifter – 55 prosent – sier de har tatt i bruk kunstig intelligens. Det er mer enn en dobling siden 2023, da 24 prosent av bedriftene svarte det samme.
Noe av det viktigste som kommer fram i rapporten, er at KI kan frigjøre arbeidskraft, som kan brukes til verdiskapende aktivitet.
– Historisk har teknologiske endringer medført nye, verdiskapende aktiviteter – ikke arbeidsledighet. Politikk og tiltak kan sikre vellykket omstilling, heter det i et kort sammendrag av de viktigste funnene i rapporten.
Nytt kraft verk i Åmli gir mobildekning og bredbånd
Å energi starter nå byggingen av Skjeggedal kraftverk i Åmli. Når det etter planen settes i drift i 2028, vil det årlig produsere strøm til rundt 1300 boliger.
Skjeggedal er en liten grend i vestre del av Åmli kommune, som til nå ikke har hatt bredbåndstilgang og hvor mobildekningen har vært dårlig. Nå har kommunen, Det Digitale Agder (DDA) i Agder fylkeskommune, Telenor, Glitre Nett og Å Energi Vannkraft gått sammen om et digitalt løft i Skjeggedal, skriver Å Energi på sitt nettsted.
– I dagens samfunn er god digital infrastruktur viktig for både kraftproduksjonen og lokalsamfunnet i Skjeggedal. Vi er derfor godt fornøyde med det gode samarbeidet vi har hatt for å få på plass bredbånd og mobildekning i området, sier Jan Erik Eldor, konserndirektør for vannkraft i Å Energi. (hf)
NTE avviser salg av telekom-delen
Det trønderske energi- og telekom-selskapet NTE fortalte mandag at konsernet selger NTE Elektro. I pressemeldingen beskrives salget som et ledd i en strategi der NTE fremover konsentrerer seg om energi og telekom, skriver Telecom Revy.
Dette skjer kort tid etter at ABG Sundal Collier-analytiker Nils Kasper Lodden vurderte verdien av NTE Telekom til over fem milliarder kroner. På spørsmål fra Telecom Revy om dette innebærer at NTE vurderer å selge telekomvirksomheten, avviser konsernet at det er tilfelle.
– Det er ingen salgsprosesser knyttet til vår telekomvirksomhet, opplyser Inge Bartnes, konserndirektør for mennesker og kommunikasjon i NTE-konsernet, i en SMS til Telecom Revy. (hf)
Storbritannia ber Elon Musk stramme opp KI-verktøyet på X umiddelbart
Storbritannias teknologiminister sier X umiddelbart må ta tak i KI-verktøyet Grok som genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Det er særlig såkalte deepfakes den britiske teknologiministeren Liz Kendall mener er problematisk i kombinasjon med generering av bilder av lettkledde og nakne kvinner og mindreårige jenter.
– X må ta tak i dette umiddelbart, sier hun.
Den britiske oppfordringen kommer etter at EU mandag sa at de ville granske det sosiale mediet som eies av Tesla-gründer Elon Musk.
Grok lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder, og klager om misbruk begynte kort tid etter å strømme inn på Musks sosiale medieplattform X.
xAI, som står bak Grok og ledes av Musk, opplyste tidligere i januar at de jobber med å rette opp feil i AI-verktøyet sitt.
(©NTB)
De endelige skjermrådene for barn er klare
De nasjonale skjermrådene for barn, unge og foresatte er klare og legges fram på torsdag.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) skal presentere rådene sammen med helsedirektør Cathrine M. Lofthus, opplyser regjeringen tirsdag.
Skjermrådene er bestilt av regjeringen og utarbeidet av Helsedirektoratet.
Forslag til rådene var på høring i høst. Helsedirektoratet foreslo da null skjerm for barn under to år, mellom en halv og en hel time daglig for barn mellom to og fem år, og én til halvannen time for dem mellom seks og tolv år.
For de eldste barna, mellom 13 og 18 år, anbefales det at skjermbruk bør begrenses til inntil tre timer. Det gjelder bruk på fritiden.
(©NTB)
Blir teknologi-direktør i Altibox Carrier
Martin Dowling er ny teknologi-direktør fra årsskiftet i Altibox Carrier. Han kommer fra Microsofts sky-divisjon og bringer med seg ekspertise både innen innkjøp og teknologi, ifølge administrerende direktør Svein Arild Ims.
Dowling er opprinnelig fra Irland og har jobbet 12 år i ulike posisjoner i Microsoft. Sist jobbet han som leder for nettverkskjøp, hovedsakelig rettet mot konnektivitet for de største datasentrene, det som gjerne kalles hyperskala datasentre.
I en pressemelding sier Dowling at han ønsker å bidra til Altibox Carriers ferd fra en sterk regional spiller til en virkelig internasjonal transportør av data (carrier), som kobler Norden til det globale markedet. (hf)
Musk gir gratis satellitt-internett til venezuelanere
I ett innlegg på meldingstjenesten X har Elon Musk sitert sitt eget satellitt-selskap Starlink, som sier de vil tilby gratis satellittbredbånd over hele Venezuela fram til 3. februar, skriver Gamereactor.
Musk sier dette er en måte å støtte innbyggerne på i en usikker tid. Musk applauderer Donald Trump for aksjonen og skriver på X at dette er en «seier for verden» og en advarsel til det han kaller «ondskapsfulle diktatorer overalt». (hf)