Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.
KI driver halvledere til 15.600 milliard-marked
Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.
Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.
KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.
Bloomberg: Aker-selskap inngikk stor datasenterkontrakt med Anthropic
Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.
Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.
Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.
45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.
Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.
USA anklager Kina for omfattende hacking
USA hevder å ha avdekket og stanset en større kinesisk hackeroperasjon blant annet rettet mot den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet, Senatet og Nasa.
Ifølge FBI og det amerikanske justisdepartementet er det tatt beslag i domener brukt av to hackerplattformer kalt QScan og QTRouter.
Rettsdokumenter viser angivelig at de to plattformene ble skapt og driftet av den statsstøttede kinesiske gruppen QTFY, som er hyret av Nanjing Xinjiuwei Network Technology Company i Kina.
– Statsstøttede ondsinnede hackere som angriper amerikansk kritisk infrastruktur vil bli stoppet og straffeforfulgt, sier justisminister Todd Blanche.
Kinas ambassade i Washington har ikke besvart spørsmål fra Reuters i saken, men kinesiske myndigheter avviser rutinemessig anklager om at de står bak hacking i andre land.
Elhub rammet av dataangrepet mot Digdir-tjenester
Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.
Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.
Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.
- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.
Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.
Lyse-sjefen forsvarer datasentrene
Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.
– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.
Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.
– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.
ID-porten har fortsatt problemer
Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har pågått i tre og et halvt døgn. Tjenestenektangrepet går i bølger, og for øyeblikket er de aktuelle løsningene i drift.
– Det er fortsatt stabil driftsstatus i løsningene. ID-porten har fortsatt begrensninger, heter det i den siste statusoppdateringen fra Digdir klokka 18.17.
Angrepet som startet natt til mandag er det tredje og største på kort tid. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Det siste om situasjonen nå onsdag morgen er at angrepet ennå pågår, løsningene er oppe og går og stabile, men vi jobber fortsatt med å håndtere angrepene, sier pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB.
Dette har ifølge ham også vært situasjonen natta gjennom.
Ifølge den siste oppdateringen klokka 1.40 natt til onsdag har angrepet pågått stort sett hele tirsdagen med unntak av en liten pause.
– Leverandørene på eSignering har gjort tiltak slik at denne tjenesten fungerer som normalt igjen nå.
– ID-porten har fortsatt begrensninger, og vi vet at det allerede er, og begynner å bli kritisk for flere kunder og tjenester. Vi har dessverre ikke noe estimat for når vi kan slippe opp enda litt mer.
Lyse-sjefen: – Skal være utfordreren til Telenor i Norge
Konsernsjef Rosalie Poen i Lyse har brukt sitt første år på å stramme inn, satse milliarder på strøm- og mobilnett og gjøre beredskap til en stadig større del av lederjobben, skriver Kapital/Finansavisen.
For telekom har Poen ambisiøse planer. Lyse kjøpte Ice i 2022 og samlet senere Ice, Altibox og store deler av fibervirksomheten i Lyse Tele.
– Vi skal være utfordreren til Telenor i Norge. Å bli det nest største telekomselskapet i Norge og ha hovedkontor i Stavanger hadde vært bra, sier Poen.
Ved utgangen av 2025 hadde Lysekonsernet 2410 ansatte; 26,7 milliarder kroner i omsetning og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner. Stadig mer av virksomheten regnes som samfunnskritisk, og toppsjefen konstaterer at digitaliseringen utvikler seg i enorm fart.
Telekomvirksomheten investerte alene 3,6 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig i mobilnett og fiber.
Sikkerhetseksperter velger gammel teknologi
Frykten for å bli hacket har ført til at noen benytter gammel teknologi som cyberkriminelle ikke kan bryte seg inn i. Ett eksempel er Mikko Hyppönen. Han benytter ikke Hotmail eller Gmail, men den gamle epostvarianten Eudora, skriver BBC News.
Han foretrekker Eudora av mange grunner. Selv om programvaren er langt fra perfekt sikker, er det ingen hackere som kjenner til den alderstegne eposten. Hyppönen kaller dette «security by antiquity». Andre kaller det «security by obsolescence». I begge tilfeller handler det om å stole på eldre teknologi som viser seg å være tryggere enn nyere alternativer. (hf)