Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Hacker fikk brukerinformasjon om 1,2 millioner franske bankkontoer
Eiere av 1,2 millioner bankkontoer ble rammet i et dataangrep mot en nasjonal bankkontodatabase i Frankrike, ifølge landets myndigheter.
Angrepet startet i slutten av januar da noen fikk tak i passordet til en ansatt og tok seg inn i systemene. Der ble «deler av filene med alle kontoene som er åpne i franske kontoer», rammet, ifølge landets finansdepartement.
Blant dataene som hackeren fikk tilgang til, er kontonummer, navn på kontoeier og adresser, heter det i en uttalelse onsdag.
100-millioners Telenor-avtale til Site Service
Site Service har inngått en ny landsdekkende entreprenøravtale med Telenor Towers, ifølge Linkedin-siden til Site Service. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på ytterligere tre, og en estimert verdi på rundt 100 millioner kroner.
Gjennom avtalen skal Site Service levere tjenester for etablering og utbygging av teleinfrastruktur over hele landet. Dette inkluderer oppføring av master, tekniske hytter og fundamenter, samt fremføring av tele- og elektroinstallasjoner.
Site Service har lang erfaring med bygging og utvikling av teleinfrastruktur for både Telenor og andre kunder. Avtalen gjelder for hele Norge og vil bidra til å sikre stabil fremdrift i utbyggingen av fremtidens telekommunikasjonsnett. (hf)
Norske gründere fyller kassa med svenske penger
Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.
3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)
Ericsson lanserer KI-drevet nettverkstjeneste på AWS
Ericsson har lansert tjenesten Agentic rApp as a Service (rApp aaS) på Amazon Web Services (AWS), melder SDxCentral. Løsningen skal gjøre det enklere for mobiloperatører å ta i bruk rApps – mikrotjenester som optimaliserer radionett i sanntid – og inkluderer et grensesnitt for naturlig språk.
– Med støtte fra AWS vil vi utforske rApp aaS-modellen og utvide KI-drevne funksjoner, med fokus på å forbedre kapasitet og automatisering nasjonalt, sa Elmo Matos i Vivo Brasil til SDxCentral. (hf)
Qualcomm oppretter KI-fond på 1,4 mrd. i India
Qualcomm kunngjorde tirsdag at selskapet vil investere opptil 150 millioner dollar – rundt 1,4 milliarder kroner – i et nytt investeringsfond for oppstartsselskaper innen kunstig intelligens (KI) i India. Det melder selskapet i en pressemelding.
– Gjennom vårt nye Strategic AI Venture Fund investerer Qualcomm i selskaper som driver frem neste kapittel av KI i India, sa konsernsjef Cristiano Amon.
Fondet skal støtte selskaper innen bilindustri, tingenes Internett, robotikk og mobilteknologi. Qualcomm har investert i Indias oppstartsmiljø siden 2007 og har støttet over 40 selskaper. Blant tidligere porteføljeselskaper finner vi Jio, Indias største mobiloperatør, og MapMyIndia, en leverandør av digitale kart og navigasjonsløsninger.
Qualcomm ser på India som et av verdens mest dynamiske innovasjonssentre og mener at landets oppstartsmiljø vil ha en kritisk rolle i å drive fremtidens innovasjon innen edge AI. (hf)
Ericsson og Mastercard sammen om digital betaling
Ericsson og Mastercard har inngått et samarbeid for å forenkle og utvide digitale betalingstjenester globalt, melder selskapene i en pressemelding. Integrasjonen av Ericssons fintech-plattform med Mastercard Move skal gjøre det enklere for teleoperatører, banker og fintech-selskaper å tilby digitale lommebøker og betalingstjenester – særlig i markeder med lav bankdekning.
– Ved å integrere med Ericssons fintech-plattform åpner vi nye veier for å skalere innovative betalingstjenester og nå underbetjente samfunn, sier Pratik Khowala, global leder for overføringstjenester i Mastercard.
Ifølge Ericsson skal utrullingen starte i Midtøsten og Afrika. (hf)
Illustratør reagerer på KI-bruk i barnebok
I Unni Lindells andre bok om Frøken Snushane er omslaget en illustrasjon generert av kunstig intelligens. Illustratør Flu Hartberg mener dette er usolidarisk.
I den første boken i Unni Lindells serie om Frøken Snushane ble illustrasjonen på forsiden tegnet av illustratør Odin Helheim. Bok nummer to, som kom ut på Bonnier forlag i forrige uke, har derimot en illustrasjon generert av kunstig intelligens (KI).
– Det er usolidarisk, kynisk, tarvelig og stygt, sier Flu Hartberg til Klassekampen.
Hartberg, som er illustratør og leder gruppa Kiki (Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig Intelligens), er overrasket over at Lindell har godtatt KI-bruken.
– Det er veldig skuffende at en medkunstner ikke yter noen motstand mot utviklingen – hun kan bli byttet ut med KI, hun òg. Det er usolidarisk av både henne og forlaget, sier han.
Bonnier bekrefter at omslaget er laget ved hjelp av KI, ettersom Helgheim ikke hadde kapasitet til å jobbe med omslagsdesignet, og sier det er basert på Lindells egne skisser og ikke på Helgheims illustrasjoner.
Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen skriver i en sms til avisen at forlaget skiller mellom KI som støtteverktøy og selvstendig opphav.
«Det er viktig at mennesket står som kreativ opphavsperson og tar de avgjørende kunstneriske valgene. Der KI overtar det skapende ansvaret, beveger vi oss inn i et mer problematisk landskap» skriver Henriksen.
Tung: Vil ta opp barnas nettsikkerhet på internasjonalt KI-møte
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ta opp beskyttelse for barn og felles kjøreregler for KI-bruk under et internasjonalt møte i India denne uka.
– Kunstig intelligens (KI) kan gjøre hverdagen vår enklere og tjenestene bedre. Men KI kan også misbrukes og skape nye sårbarheter slik bruken av Grok mot barn har vist oss. Det er en felles jobb å ta i bruk kunstig intelligens slik at folk har tillit til at våre rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt, sier hun i en melding fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Under møtet i New Delhi, som starter 18. februar, møter hun internasjonale statsledere, som Frankrikes Emmanuel Macron og Brasils Luiz Lula Da Silva, i tillegg til flere ministre. Møtet er også en arena for sjefene i de store globale teknologiselskapene.
Det er også planlagt møter med enkeltnasjoner, blant annet Tyskland og Frankrike som er i forsetet for å utvikle europeiske KI-løsninger.
Nkom advarer mot for stor tillit til mobil og smartklokke i vinterfjellet
Store deler av Sør-Norge har vinterferie denne uka, og mange planlegger fjell- eller hytteturer. Men forholdene i fjellet er ikke alltid optimale for mobilen.
– Mobilen er et viktig sikkerhetsverktøy, og vi ser at mange planlegger turen som om mobilen er en garanti. Det kan være forskjellen på en ubehagelig situasjon og en alvorlig hendelse, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Kulda i fjellene kan føre til at mobilbatteriet tappes raskere, og forholdene garanterer ikke alltid dekning.
Vollstad råder folk å ikke lage planer som forutsetter at mobilen alltid virker, ei heller stole blindt på kart og apper på telefonen. Hun anbefaler å ta med kart og kompass.
Vollstad har en sjekkliste med fem regler for mobilvett:
1. Ikke stol blindt på mobilen.
2. Hold telefonen varm – og spar på batteriet.
3. Smartklokke kan gi grovere posisjon enn mobil.
4. Husk: 112 kan ringes selv uten abonnement.
5. Skal du på langtur? Ta med egnet utstyr.
Folke-TV-en er nå 65 tommer
– TV-salget øker for andre året på rad, etter nedgangen i 2022 og 2023. Skjermene blir stadig større, og den nye folke-TVen er igjen 65 tommer, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikk for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.
Salget av TV-er økte til 332.000 enheter i 2025, fra 317.000 i 2024, tilsvarende 4,7 prosent. I tillegg til volumøkningen blir skjermene stadig større.
– I 2025 er 53 prosent av TV-skjermene som selges over 56 tommer, og 65-tommeren er dermed tilbake på tronen som folke-TVen, sier Røsholm. (hf)