Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
EU varsler tøffere grep mot skytjeneste-giganter
Store leverandører innen skytjenester, som Amazon og Microsoft, kan komme til å møte et strengere regelverk fra EU på grunn av sin dominerende stilling.
EU har satt i gang en gransking om hvorvidt de to datagigantene bør anses som «portvoktere» på skytjenester, varslet EUs digitalkommissær Henna Virkkunen onsdag.
Definisjonen innebærer strengere krav om å åpne tjenestene for andre aktører.
Amazon hevder at deres skytjeneste AWS allerede er tilstrekkelig åpen.
– Å definere oss som portvokter er ikke verdt risikoen for å kvele innovasjon eller øke kostnadene for europeiske bedrifter, sier en talsperson for AWS til nyhetsbyrået AFP.
Tidligere onsdag tapte Amazon en sak i EU-domstolen om å bli unntatt strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
EU-domstol gir ikke Amazon fritak fra dataregler
Underretten i EU avviser Amazons forespørsel om å bli unntatt fra strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
Amazon har motsatt seg at EU slår fast at selskapet er en «veldig stor» nettplattform. Slike plattformer er i tråd med EUs regler påkrevd å gjøre mer for å slå ned på ulovlig og skadelig innhold.
EUs terskel er at plattformene har mer enn 45 millioner månedlige brukere i unionen.
Amazon har i retten argumentert for at nettbutikker som Amazon Store ikke utgjør systematiske risikoer.
Men Underretten, unionens nest fremste domstol, avviser dette. Risikoene viser seg gjennom «spredning av ulovlig innhold eller ved å krenke grunnleggende rettigheter, blant dem kundevern», skriver domstolen i en pressemelding.
Domstolen avviser også alle andre argumenter fra Amazon.
(©NTB)
Altibox Carrier får ny markedsdirektør
Luke Fox er ansatt som markedsdirektør (CCO) i fiberinfrastruktur-selskapet Altibox Carrier.
Fox har jobbet 27 år i telekombransjen, og kommer fra stillingen som leder for Cienas globale team for hyperskala-partnerskap. Ciena er et amerikansk teknologiselskap som leverer optiske nettverksløsninger.
Altibox Carrier skriver at ansettelsen markerer et avgjørende steg i selskapets mål om å utvide sin bakkebaserte og undersjøiske infrastruktur for hyperskala-nettverk i Norden, og at Fox i sin nye jobb vil styrke selskapets satsing på å møte den økende internasjonale etterspørselen etter avansert datainfrastruktur.
Nederland stanser inngrep i kinesisk databrikkeprodusent
Nederlandske myndigheter tok i forrige måned kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Nå snur de.
Det skjer etter det nederlandske myndigheter omtaler som konstruktive samtaler med Kina.
Suspenderingen av inngripenen er ment som en vennlig gest, sier Nederlands Vincent Karreman i en uttalelse.
Det var i midten av oktober at nederlandske myndigheter tok kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Det betydde at selskapet kunne fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men at alle beslutninger i bedriften kunne blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.
Kinas utenriksdepartement gikk hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kalte det diskriminerende og unødvendig.
(©NTB)
Flere svensker kan ikke ringe nødnummer når 3G-nettet stenger
Et ukjent antall svensker mister muligheten til å ringe landets nødnummer 112 når de svenske 3G-nettene stenger første desember. Det melder det svenske post- og teletilsynet (PTS), som har startet en gransking av saken.
Ny Teknik har omtalt saken.
Problemet skal gjelde visse eldre 4G-telefoner, men foreløpig er det uklart hvilke modeller det gjelder, og hvor mange telefoner det er snakk om.
mobiloperatørene Tre, Telenor og Tele2 har blitt bedt om å svare på hvor omfattende problemet er i deres nett i løpet av dagen i dag.
Ifølge PTS er problemet knyttet til volte, som er en standard for å sende tale som data på 4G-nettet. I dag er volte automatisk aktivert i alle smarttelefoner, men enkelte eldre modeller kan ikke gjøre nødsamtaler via 4G/Volte. Disse er da avhengig av 3G-nettet for å kunne ringe 112, skriver PTS.
I Norge la vi ned 3G-nettet i 2021.
Norge blant land med høy betaling fra mobilkunder
Analytikerne i Tefficient har levert sin 46. analyse av mobile datatrender og –drivere i 40 land. Konsumet av mobildata økte i de fleste land, målt over en 12-månedersperiode, unntatt i Tyrkia og Qatar. Det er folk fra Saudi-Arabia som bruker mest, med folk fra Latvia som nummer to.
Rundt 54 prosent av de undersøkte markedene opplevde vekst i betaling per kunde per måned, arpu. Dette til tross for vekst i databruk hos 92 prosent av markedene. Norge, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia er i en gruppe land med relativt høy betaling per GB. Canada topper denne delen av statistikken.
Norge er i den lavere delen av rangeringen når det gjelder mobil databruk per kunde (utenom M2M) per måned med 15,1 GB. Finland med 46,3 GB er på tredjeplass etter Saudi-Arabia og Latvia. Svenskene bruker 27,8 GB per måned. (hf)
Tyske myndigheter vil forby kinesiske komponenter
Den tyske regjeringen vil innføre en ny lov for å begrense kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur.
Det melder Politico.
Forrige uke gikk lovforslaget gjennom parlamentet. Loven gir rett til å forby komponenter fra spesifikke leverandører i enkelte sektorer, om de kan vurderes som en cybersikkerhetsrisiko.
Det er ikke uvanlig i telekomsektoren, der tyske myndigheter allerede har mulighet til å forby enkelte komponenter.
Den nye loven gjelder også andre sektorer, som energi, transport og helse. Det er spesielt Huawei som ser ut til å være mål for lovgiverne
Meta vant monopolsak i USA
Teknologigiganten Meta sikret seg ikke ulovlig monopol i sosiale medier ved å kjøpe Instagram og WhatsApp, slår en føderal dommer i USA fast.
Dommeren James Boasberg avviste tirsdag det amerikanske konkurransetilsynets monopolsøksmål mot Facebook-eier Meta og satte dermed punktum for en fem år lang dragkamp i det amerikanske rettsvesenet.
Konkurransetilsynet hevdet at Meta kjøpte Instagram i 2012 og WhatsApp i 2014 for å kvitte seg med konkurrenter, noe Boasberg ikke er enig i.
Dommeren viser til at Meta møter tilstrekkelig konkurranse fra rivaler som Tiktok og Youtube og at selskapet derfor ikke kan sies å ha monopolmakt i markedet for sosiale medier.
Identiske funksjoner
I sin kjennelse viser han videre til at amerikanere nå bare benytter 17 prosent av tiden de er på Facebook til å se innhold fra venner, mens det tilsvarende tallet for Instagram er 7 prosent.
Brukerne ser i stedet på såkalte reels, korte videoer fra fremmede, anbefalt av kunstig intelligens og styrt av algoritmer.
– Facebook, Instagram, Tiktok og Youtube har dermed utviklet seg til å ha nesten identiske hovedfunksjoner, påpeker Boasberg.
Meta gleder seg over kjennelsen og opplyser at de nå ser fram til å samarbeide med Trump-administrasjonen og investere i USA.
Før rettssaken startet i april, besøkte Metas toppsjef og grunnlegger Mark Zuckerberg gjentatte ganger Det hvite hus i et forsøk på å overtale president Donald Trump til å hindre at FTC fikk føre saken.
Tilbakeslag
Dommen blir sett på som et tilbakeslag for amerikanske konkurransemyndigheter som har ført en aggressiv kamp mot store teknologiselskaper, men med blandede resultater i retten.
Amerikanske myndigheter har blant annet åpnet sak mot Google, Apple og Amazon.
En annen amerikansk dommer avviste i september et forsøk fra myndighetene på å splitte opp Google, etter at søkemotorgiganten ble funnet å ha sikret seg ulovlig monopol.
Dommeren i den saken viste til at Googles grep om søkemotormarkedet var truet av nye aktører som ChatGPT og andre KI-selskaper.
Open AI dømt for brudd på opphavsrett i Tyskland
Tysk rett har slått fast at Open AI har brutt opphavsretten ved å trene sin KI-modell på sangtekster uten tillatelse, melder Kode24. Norske Tono kaller dommen historisk.
Dommen fra forrige uke er den første store og prinsipielle i Europa som setter grenser for hvordan generativ KI kan bruke musikk og tekster.
Det er den tyske rettighetsorganisasjonen GEMA som har fått medhold i søksmålet mot Open AI. Dommen gjelder brudd på opphavsretten til ni kjente tyske sangtekster.
Retten slo fast at både lagringen av sangtekstene i modellens parametere og gjengivelsen av tekstene i Chat GPT sine svar utgjør opphavsrettskrenkelser, opplyser Willy Martinsen i Tono til Kode24.
Rettighetsorganisasjonen Tono innkrever vederlag for offentlig bruk av musikk og distribuerer inntektene til komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag.
Dommen fra lagmannsretten i München slår også fast at det er Open AI som er ansvarlig for innholdet chatboten genererer, og ikke brukerne, som Open AI mente.
– Det er en historisk og viktig seier for musikkskapere og et viktig skritt på veien mot bedre regulering av kunstig intelligens, sier administrerende direktør Karl Vestli i Tono.
Martinsen understreker at dommen er viktig fordi det som skjer i Tyskland, får presedens for hele Europa. Dommen er ikke rettskraftig ennå, og det er uklart om Open AI vil anke.
EU-kommisjonen vurderer hardere konkurranseregler for tech-giganter
Skytjenestene til tech-gigantene Amazon og Microsoft kan bli underlagt strengere regler i EU, melder EU-kommisjonen.
Under et teknologitoppmøte i Berlin sier teknologikommissær Henna Virkkunen at de to selskapenes rolle skal bli grundig gjennomgått og reglene eventuelt skjerpet.
– Skytjenester er av avgjørende betydning for Europas konkurransedyktighet og motstandskraft. Vi ønsker at denne strategiske sektoren skal vokse på en åpen og rettferdig måte, også når det kommer til konkurransevilkår, sa EUs antitrust-sjef, kommisjonens visepresident Teresa Ribera.