Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Skepsis til SpaceX mobilplaner
Sjefen i det Musk-dominerte selskapet SpaceX, Gwynne Shotwell, vil konkurrere direkte med mobiloperatørene i USA med mobilsatellittene selskapet ønsker å skyte opp i løpet av neste år. Ideen er å plassere små basestasjoner for mobilnett (småceller) nær Starlink-mottakere og skape et stort nettverk på den måten.
Analytikere er skeptiske til at SpaceX egentlig vil klare å konkurree med etablerte mobiloperatører med bakkabaserte nett uten å ha tilgang til bredbåndsnett, avtale med mobiloperatører eller ved å kjøpe mer dyrt spektrum, skriver Light Reading.
Huawei for dyrt å erstatte i Europa
Mobilorganisasjonen GSMA risikerer å gjøre seg til fiende av EU, Ericsson og Nokia. I en rapport argumenterer de for at forbud mot bruk av den kinesiske teleprodusenten Huawei vil være alt for dyrt. Kostnaden er estimert til 35 milliarder euro, skriver Light Reading.
Redaktør Iain Morris i Light Reading skriver at GSMA i stor grad er finansiert av Huawei, blant annet fordi Huawei er en av de aller største utstillerne på Mobile World Congress. Huawei sier at de ikke har hatt noen rolle i arbeidet med rapporten. Dette gjør GSMA til en dårlig kilde, mener Morris, som likevel understreker at det ikke betyr at rapporten tar feil.
EU er frustrert over at mange medlemsland gjør lite eller ingen ting for å fjerne kinesisk utstyr fra telenettene. Frykten er at utstyret kan gi kinesiske myndigheter bakdører som eksempelvis kan gjøre det lett å avlytte politikere, slik USA avlyttet den tyske statslederen Angela Merkel for noen år siden.
Flere med master synes det er vanskelig å få jobb
Over halvparten av nyutdannede med mastergrad opplever at det er vanskeligere enn ventet å få relevant jobb, viser en ny undersøkelse. Andelen har gått opp.
Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), skriver Khrono.
52 prosent oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid som samsvarer med kvalifikasjonene. Det er en økning fra 37 prosent ved forrige undersøkelse i 2023. Kun 17 prosent sier det har vært lettere enn ventet.
Blant nyutdannede med mastergrad innen realfag og samfunnsfag opplever to av tre at overgangen til arbeidslivet ble vanskeligere enn de hadde sett for seg.
Prosjektleder Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu sier de ikke kan slå fast med sikkerhet hva som forklarer at overgangen ble vanskeligere i 2025 enn i tidligere år.
– Det kan handle om den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet, men vi kan heller ikke utelukke at kunstig intelligens erstatter enkelte innstegsjobber, sier hun.
Datainnbrudd hos Ryde – alle kundekontoer berørt
Samtlige brukere av tjenestene til elsparkesykkelselskapet Ryde er rammet av et datainnbrudd.
– Uvedkommende skaffet seg tilgang til systemene våre og kopierte ut enkelte opplysninger om kundene våre. Det gjelder alle som har en konto hos oss, skriver de i en pressemelding.
Selskapet melder om at de har iverksatt tiltak for å begrense konsekvensene av hendelsen.
Datainnbruddet skjedde natt til 2. august. Omfanget av innbruddet er ikke fastslått, men selskapet opplyser at informasjon om mobilnummer, epostadresse, fødselsdato og enkelte sifre i betalingskort kan være på avveie. Forholdet er politianmeldt.
Data tilknyttet brukernes bevegelser skal ikke være lekket. Heller ikke konkret betalingsinformasjon skal berørt.
– Du trenger ikke gjøre noe med kontoen din, og du trenger ikke sperre kortet ditt. Fullstendige kortnumre ligger ikke hos oss, men hos betalingsleverandøren vår, står det i pressemeldingen.
– Det eneste vi ber deg om er å være oppmerksom. Den som har opplysningene kan ta kontakt og virke troverdig ved å vise til en betaling du faktisk har gjort, med riktig beløp, dato og de fire siste sifrene i kortet ditt, står det videre.
Ryde er et norsk selskap etablert i Oslo i 2019. De tilbyr utleie av elektriske sparkesykler i flere byer i Norge og andre land. I Oslo er det 16.000 elsparkesykler til utleie, ifølge kommunen. Av disse har Ryde 5333 sykler.
SpaceX falt 13,6 prosent på børsen
Aksjeverdien på SpaceX stupte over 13 prosent i børshandelen på Wall Street onsdag.
Verdifallet skjer etter skepsis til om selskapets store investeringer i KI kommer til å gi avkastning.
Dette til tross for at SpaceX rapporterte et inntektshopp på 92 prosent i andre kvartal, drevet av avtaler om KI-databehandling og vekst i Starlink-satellittjenesten. Analytikere peker på bekymringer knyttet til pengebruk, etter at utgiftene oversteg 18 milliarder dollar for samme kvartal.
Blant de toneangivende amerikanske børsene var det bare Dow Jones som endte i grønt onsdag, med en økning på 0,49 prosent.
S&P 500 avsluttet dagen med en nedgang på 0,17 prosent.
Nasdaq falt 0,83 prosent.
Norsk Tipping: Ingen mistanke om hvor angrepene kommer fra
Norsk Tipping er blitt rammet av to dataangrep de siste dagene. De vet ikke hvem som står bak, men har anmeldt angrepene.
Det sier senior kommunikasjonsrådgiver Anne Marit Sletten til NRK.
Det dreier seg om tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et angrep, og tirsdag skjedde et nytt dataangrep.
Utover trafikkork på nettsiden og i appen har ikke hendelsene hatt andre konsekvenser for Norsk Tipping.
– Ved ekstraordinære hendelser som de siste dagene, samarbeider vi godt med Telenor for å filtrere bort angrepstrafikken, sier Sletten.
Første språkmodeller trent på norske aviser
Nasjonalbiblioteket lanserer mandag 10. august et nytt sett norsktrente språkmodeller. For første gang er opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser brukt i både grunntrening og fintrening av språkmodeller på bokmål og nynorsk. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung deltar på lanseringen.
Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å utvikle språkmodeller på bokmål, nynorsk og samiske språk, og har gjort dette mulig ved å bevilge midler til å kompensere norske aviser for bruk av deres innhold i trening av modellene.
Målet er å gi språkmodellene bedre ytelse i moderne norske språk, samtidig som produktene respekterer opphavsrett og teksteierskap. Med dette går Norge foran i en bærekraftig utvikling av tryggere og etisk forankrede generative språkmodeller til fri bruk for både offentlig og privat sektor.
China Mobile selger seg ned i True
China Mobile avviser at de har tenkt å selge hele sin eierandel på 7,8 prosent av den thailandske mobiloperatøren True. Telenor solgte tidligere i år 24,95 prosent av sin andel av True, og eier nå 5,35 prosent av selskapet.
Den kinesiske mobiloperatøren forteller at de kun vil selge en liten andel av sin aksjepost. Uttalelsen er et svar for å avkrefte en artikkel fra Bloomberg som hevdet at de planlegger å selge hele andelen, skriver Light Reading.
SpaceX-inntekter opp med 92 prosent i andre kvartal
SpaceX opplyste onsdag at inntektene steg 92 prosent i årets andre kvartal og overgikk analytikernes forventninger med rundt 1 milliard dollar.
Det kommer fram i selskapets første kvartalsrapport siden børsnoteringen i juni. Avtaler om KI-databehandling og vekst i satellittjenesten Starlink drev fram resultatene, opplyser selskapet i en melding.
Samtidig investerer SpaceX stort, med 18 milliarder dollar eller 171,7 milliarder kroner i andre kvartal.
Derfor kjøpte Telenor Enivest for rekordpris
Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.
Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning.