Anne-Kat vier standupshow til kunstig intelligens
Anne-Kat. Hærland tar fatt i teknologifrykten i nytt show. – KI er blitt den nye flåtten, sier humorveteranen (52).
Anne-Kat. har brukt de siste to årene – når hun ikke har skapt overskrifter på «Farmen Kjendis» eller vunnet «Alle for alle» – på å lære seg alt hun klarer om kunstig intelligens.
Hun kaller det «et nyttig verktøy som gjør deg smartere».
– Nei, KI er ikke «juks», det heller. Det samme sa folk da internett kom, minner hun om.
Anne-Kat. sier hun er «innmari nysgjerrig» og lærer seg alt hun kan om KI for sin egen del.
– Så resulterte det i et show fordi yrket mitt ble gøy igjen.
– Vet lite
Budskapet tar hun hele veien med seg inn i comebackshowet til senhøsten, som har fått tittelen «Don't Panic! En guide til kunstig intelligens». Det er hennes sjette soloforestilling og den blir å se på Edderkoppen scene i Oslo fra 21. november.
Hun testet KI som tema allerede i noen forestillinger i fjor, der hun var én av flere standupkomikere på scenen, og sier til NTB:
– Jeg innså at publikum visste mindre om KI – som vil gripe inn i livene deres fra vugge til grav – enn jeg trodde.
– Dobbeltsjekk
Det overrasket Anne-Kat., som har satt seg grundig inn i den nye teknologien – som blir sagt å være «menneskehetens siste oppfinnelse» før maskinene overtar.
– Det er allerede i gang. Folk flest vil snart oppleve sin første ubehagelige opplevelse, som for eksempel stemmesvindel. Vi har et presidentvalg i USA som er «Patient Zero» når det kommer til KI, siden det er det første etter at KI kom for fullt.
Hun maner folk om å dobbeltsjekke alt man lurer på om er ekte – og har rådet klart:
– Spør ChatGPT! Alt du er usikker på, kan du spørre om er sant. Folk har ikke lært seg å dobbeltsjekke ennå, selv om de har hatt 20 år på seg til å lære hvor viktig det er.
– En assistent
Anne-Kat. er lite imponert når lovgiverne varsler at de vil ta steg, samtidig som de er evig på etterskudd fordi det teknologiske landskapet «endrer seg sekund for sekund».
– Jeg blir litt lei av å se debatter der det synses om KI uten at deltakerne egentlig kan noe. Vi er i det siste minuttet før AGI melder seg, sier hun og sikter til en type kunstig intelligens som matcher vår egen – eller til og med går forbi den.
– Men vi kommer til å venne oss til det, akkurat som vi vennet oss til internett og deretter google. Vi må lære oss til å tenke på KI som en assistent, som gir deg bedre svar jo mer du kan og klarer å stille den spørsmål om, sier Hærland.
Øyenvitne
Kunstig intelligens har vært her i årtier. Men teknologien meldte seg for alvor i 2021, da de første modellene fra OpenAI kom, og enda mer da ChatGPT gjorde sin entré i fjor.
Selv tok Anne Kat de første KI-skrittene på tampen av koronatiden. Hun fant fram til dataforum, og begynte å følge med på utviklingen – så hun sikret seg tidlig tilgang.
– Jeg var øyenvitne til den teknologiske utviklingen.
I dag bruker hun 50–60 programmer til å lage alt hun ikke hadde tid til før, og som i sceneshowene gir henne visuelle punchlines i tillegg til det hun sier. KI kan også hjelpe henne med å gjøre research på sekunder – der hun før brukte timer og dager.
Japansk og tysk
– Du hører at det er meg, sier Anne-Kat. Hærland og trykker fram stemmen sin som snakker japansk og tysk.
Den har hun selv klonet. Men hun er ikke redd for å bli arbeidsløs og hevder at humor og kunst generelt ikke kan erstattes.
– Om KI lager 100 vitser, er kanskje én morsom. Menneskene har alltid sittet rundt et leirbål og fortalt historier; det å oppleve noe sammen sitter sterkt i oss. Derfor vil ekte, menneskelige opplevelser være ettertraktet, tror hun om framtiden.
Hærland sier det er «mengder av gladnyheter» når det kommer til KI, og er lei av hvordan mediene illustrerer med «Terminator»-bilder når de skriver om teknologien.
– Vi lever i et samfunn der alt handler om kjøp og salg, og frykt selger. KI er blitt den nye flåtten, hevder hun med tydelig adresse til clickbaittabloider.
Bredside mot influenserne
Anne-Kat. Hærland synes sosiale medier er kjedelige, og legger ikke skjul på at hun er lite imponert over fremveksten av bloggere og influensere. Nå ironiserer hun om at de går utfordrende tider i møte.
– Siden alle kan fremstå som slanke og pene vil innholdet telle mest. Samtidig har alle også muligheten til å bli mange ganger smartere. For noen betyr det at de ved hjelp av ChatGPT kan bli rene genier, for andre at de vil komme seg opp på et akseptabelt, fungerende nivå. Det gleder jeg meg til, for det har vært mye dumt, sier hun og kommer med en direkte hilsen:
– Til alle bloggere og influensere, dere vet selv hvem dere er: Å krabbe dere over akkurat 100-tallet i IQ innen desember bør være et realistisk mål.
Anthropic varsler søksmål etter Pentagon-utestengelse – OpenAI inngår Pentagon-avtale
Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, varsler søksmål mot Pentagon etter å ha blitt kastet ut. Samtidig har konkurrenten OpenAI, som står bak ChatGPT, avtale med Pentagon.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet». Pentagon ville ha fri tilgang til å bruke Anthropics KI-teknologi til bruk i masseovervåking og til bruk i fullstendig autonome våpensystemer.
– Med umiddelbar virkning kan ingen kontraktør, leverandør eller partner som samarbeider med USAs militære, gjennomføre noen som helst slags kommersiell aktivitet med Anthropic, sa Hegseth i en uttalelse da han stemplet selskapet som «en forsyningsledd-risiko for nasjonal sikkerhet».
Anthropics ville ikke gå med på Pentagons krav. Selskapet begrunner det med at kravene bryter med selskapets retningslinjer for KI-bruk. Nå varsler selskapet søksmål mot Pentagon.
– Ingen form for skremsel eller straff fra forsvarsdepartementet vil få oss til å endre mening om innenlandsk masseovervåking eller fullstendige autonome våpen. Vi skal utfordre enhver kategorisering som risiko i forsyningsledd, i retten, står det i en uttalelse fra Anthropic.
Pentagons beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Kort tid etter uttalelsen fra Anthropic kunngjorde OpenAIs toppsjef Sam Altman at hans selskap har inngått en avtale med Pentagon om å bruke OpenAIs KI-modeller i klassifiserte skybaserte nettverk.
– I alle våre møter har forsvarsdepartementet vist stor respekt for sikkerhet og et ønske om å være partner for rå oppnå en best mulig løsning, sa Altman.
SpaceX sikter mot verdens største børsnotering
Romfartsselskapet til verdens rikeste mann Elon Musk fortsetter sine planer for børsnotering.
SpaceX planlegger å sende inn et utkast til søknad om børsnotering neste måned, opplyser kilder til Bloomberg.
Med det er de i rute til å gå på børs i juni, trolig med rekordnotering. Kilder opplyser at selskapet tar sikte på en verdivurdering på 1750 milliarder dollar.
SpaceX drøfter fortsatt flere hensyn og kan ende med å utsette søknaden også, sier kildene.
Juni kan bli en måned med flere enorme børsnoteringer i USA. I tillegg til SpaceX kan det ligge an til at KI-gigantene OpenAI og Anthropic noteres da.
Trump nekter alle føderale etater å bruke KI-leverandøren Anthropic
Den amerikanske staten får ikke lenger bruke KI-verktøy fra Anthropic som Claude, sier Trump. Partene har vært uenige om bruken den siste tiden.
USAs president Donald Trump skriver fredag kveld at han pålegger alle statsansatte å stoppe å bruke KI-verktøy fra Anthropic, som den populære tjenesten Claude.
Anthropic har tidligere nektet forsvarsdepartementet å bruke tjenestene sine til masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen. De har møtt hard motstand fra Pentagon og hadde frist til å snu i saken fredag kveld.
Tidligere fredag varslet de at de ikke kom til å bøye av for kravene. Nå kutter Trump båndene. Det blir en overgangsperiode på seks måneder for å fase ut tjenestene.
– Anthropic får skjerpe seg og bidra til utfasingen, ellers kommer jeg til å bruke hele presidentmakten for å få dem til å gjøre det, med omfattende sivile og strafferettslige konsekvenser, skriver Trump.
OpenAI i mål med finansieringsrunde – henter inn 110 milliarder dollar
OpenAI er i mål med en finansieringsrunde der det er hentet inn 110 milliarder dollar, opplyser selskapet. Amazon har gitt nesten halve bidraget.
110 milliarder dollar tilsvarer knappe 1050 milliarder kroner. Netthandelgiganten Amazon står for 50 milliarder dollar, mens japanske Softbank og databrikkegigant Nvidia gir 30 milliarder dollar hver, skriver Bloomberg.
Selskapet er nå verdsatt til 730 milliarder dollar, ikke inkludert pengene som er hentet inn.
Investeringen fra Amazon innebærer et strategisk partnerskap som innebærer bruk av hverandres tjenester.
OpenAI og konkurrenten Anthropic har trappet opp pengeinnsamlingen i år i forsøk på å støtte opp om dyre satsinger på brikker og datasentre for å utvikle kunstig intelligens.
Tidligere i februar hentet også Anthropic inn penger fra investorer, blant dem Nvidia og Microsoft.
Oljefondsjefen tjente 7,6 millioner i fjor
Nicolai Tangen, som er sjef for oljefondet, hadde i fjor en årslønn på 7,6 millioner kroner.
Det er en økning på 2,7 prosent fra året før, da lønna var 7,4 millioner kroner.
Fredag slapp oljefondet sin årsrapport med nøkkeltallene fra i fjor.
Men Tangen er ikke den i oljefondets ledergruppe som tjener mest. E24 viser til at de to som leder aksjeinvesteringene, Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, begge hadde en fastlønn på 13,4 millioner kroner. I tillegg hadde de en prestasjonslønn på like i overkant av 1,6 millioner kroner.
Nær rekordavkastning
Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, fikk en avkastning på 2362 milliarder kroner i fjor. Det er den nest høyeste avkastningen noensinne i kroner. Avkastningen var på 15,1 prosent.
Samtidig økte også fondet aksjeavkastningene på 19,3 prosent.
– Solid lønnsomhet i selskapene og optimisme knyttet til kunstig intelligens, bidro til oppgangen i aksjemarkedet, skriver fondet.
Økte verdien
Fondets verdi økte med 1526 milliarder kroner i løpet av året. Per fredag formiddag var verdien på 20.949 milliarder kroner.
Oljefondets investeringer var ved utgangen av året fordelt med 71,3 prosent i aksjer, 26,5 i rentepapirer, 1,7 prosent i unotert eiendom og 0,4 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Ny strategi for eiendomsinvestering
Hovedstyret i Norges Bank har fastsatt en ny strategi for eiendomsforvaltningen. Frem til nå har det stort sett blitt investert i tradisjonelle eiendommer knyttet til kontor og detaljhandel i forhåndsbestemte land og byer.
– Fremover vil Norges Bank ha en bredere tilnærming til eiendomsinvesteringene og investere i flere sektorer og geografiske områder. Norges Bank vil i større grad investere i unotert eiendom gjennom eksterne forvaltere, fond og andre indirekte investeringsstrukturer, skriver de.
Tidligere Lyse-sjef innstilt som ny styreleder i DNB
Tidligere Lyse-sjef Eimund Nygaard kan bli valgt til ny styreleder i DNB på generalforsamlingen i april.
Valgkomiteens leder Camilla Grieg mener Nygaards lange erfaring i bransjen gjør at han kan bidra til å utvikle DNB videre.
Hun viser til at han har ledet Lyse-gruppen gjennom endringer og vekst i 27 år, og har bidratt til å utvikle Lyse fra en lokal kraftprodusent til en stor nasjonal aktør innen energi og telekom.
– Jeg setter stor pris på tillitserklæringen fra valgkomiteen og ser fram til å overta som styreleder, sier Nygaard.
Ny styreleder skal velges på generalforsamlingen 21. april. Da takkes samtidig Olaug Svarva av etter åtte år i vervet.
Fem teleoperatører satser på KI-selskap
Fem av verdens største teleoperatører – Deutsche Telekom, e&, Singtel, SK Telecom og Softbank – har gått sammen om å etablere Syntelligence AI, melder Telecom TV. Selskapet skal utvikle KI-verktøy for å bekjempe spam-anrop og forbedre kundeopplevelsen. De fem er også grunnleggerne av Global Telco AI Alliance (GTAA), som ble stiftet i 2024.
Tidligere Meta- og Amazon-leder Prateek Choudhary blir administrerende direktør. – Telekombransjen går inn i en ny fase drevet av raske fremskritt innen KI, sa Choudhary ved lanseringen.
Fortsatt utfall i deler av Vest-Finnmark
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet melder at det er noe bedring for mobil- og bredbåndsnettene i Finnmark etter tiltak som er gjennomført, skriver NRK.no.
Det er fortsatt redusert og manglende mobildekning i områder på Seiland og Kvaløya, rundt Skaidi, Repparfjorddalen og Kvalsund i Hammerfest, samt i områder rundt Snefjord i Måsøy.
29 kunder er fortsatt berørt på bredbånd/TV i Hammerfest, Porsanger, Lebesby og Gamvik. DAB og digitalt bakkenett for TV er berørt i Hasvik og Måsøy, samt digitalt bakkenett i Loppa.
Elektronisk nese finner eggstokk-kreft
Ved hjelp av maskinlæring kan en elektronisk nese lukte seg fram til tidlige tegn på eggstokk-kreft i blodet. Ifølge en studie er den kunstig intelligens-baserte metoden både hurtig og treffsikker, skriver Forskning.se.
Kreft i eggstokkene oppdages ofte først når sykdommen har kommet langt, noe som gjør prognosen dårligere. En årsak er at symptomene er diffuse og lett kan forveksles med vanligere og mindre alvorlige lidelser. Nå utvikler forskere ved Linköpings universitet en elektronisk nese som skal gjøre det mulig å identifisere sykdommen tidligere – og dermed starte behandling.
Forskerne i Linköping benytter en prototyp utrustet med 32 sensorer som reagerer på ulike flyktige stoffer fra prøvene. I utviklingen har de laget en algoritme som skiller eggstokk-kreft fra livmorkreft og fra friske i en kontrollgruppe.
Datainnbruddet hos Telia: Vergefullmakter, arbeidskontrakter og pass ligger ute
Vergefullmakter, pass, arbeidskontrakter og lønnsslipper er blant dokumentene som er lagt ut på det mørke nettet etter datainnbruddet hos Telia.
Mandag ble det kjent at navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune var blitt stjålet og publisert på det mørke nettet.
En rekke privatpersoner er også rammet, viser Bergens Tidendes gjennomgang av det publiserte materialet.
Det er blant annet publisert dokumenter som viser navngitte personer som har fått oppnevnt verge, og et søk på ordet «vergefullmakt» ga over 199 treff.
BT har også funnet Telia-ansattes passord, private bilder, arbeidskontrakter, lønnsslipper, adgangskoder til bygninger og kontrakter for bredbånd, TV og telefon.
Det er også publisert bilder av privatpersoners pass som har ligget lagret i Telias systemer. Et av disse er passet til Telia-kunden Sidsel Margrethe Bøckman, som BT har snakket med. Hennes pass har tilsynelatende ligget i Telias systemer siden 2021.
– Vi skjønner veldig godt at dette oppleves både utrygt og belastende for kunden, sier Telias informasjonssjef Daniel Barhom, som forsikrer om at de har beklaget til Bøckman.
Telia har ikke svart BT på spørsmål om hvorfor passet lå lagret hos dem etter fem år.