Nyhetsstudio

Asiatiske børser faller mandag, preget av stigende oljepriser og økt uro for ytterligere opptrapping i krigen mellom USA og Iran.

Knapt en time etter handelsstart er den japanske Nikkei 225-indeksen ned 4,6 prosent, mens den bredere Topix-indeksen faller 4,4 prosent.

Kospi-indeksen i Seoul i Sør-Korea er ned 3,7 prosent.

Børsene har svingt kraftig siden USA angrep Iran. Nikkei 225 er siden begynnelsen av mars ned drøyt 12 prosent.

Nedgangen følger kraftige fall på Wall Street fredag, som markerte den femte uken på rad med nedgang – den lengste tapsrekken på nær fire år.

Australske S&P/ASX 200 er ned 1,2 prosent. Hang Seng i Hongkong er ned 1,7 prosent og Shanghai Composite faller 0,7 prosent.

Samtidig stiger oljeprisene kraftig. Den amerikanske referanseoljen West Texas Intermediate øker med 2,28 dollar til 101,92 dollar fatet, mens Brent crude stiger 2,88 dollar til 115,45 dollar fatet. Før krigen lå Brent rundt 70 dollar.

På Wall Street falt S&P 500 med 1,7 prosent fredag og avsluttet sin svakeste uke siden krigen startet. Dow Jones-indeksen falt 793 poeng, også det 1,7 prosent, og er nå mer enn 10 prosent under toppnivået fra forrige måned. Nasdaq-indeksen falt 2,1 prosent.

S&P 500 er nå 8,7 prosent under rekordnivået fra januar. Teknologiselskaper som Amazon og Nvidia var blant de største bidragsyterne til nedgangen.

Amerikanske KI-selskaper er verdsatt betydelig høyt i forhold til hva de tjener. Hvis «KI-boblen» sprekker, kan oljefondet falle med en tredel, ifølge oljefondssjefen.

– Jeg er ikke kjempebekymret, sier oljefondets KI-sjef Stian Kirkeberg til NTB.

Oljefondet oppfordrer alle sine ansatte til å ta i bruk kunstig intelligens (KI), og Kirkeberg mener at teknologien så langt har vist at den har en verdi.

Blant annet bruker ansatte i oljefondet KI før det tas investeringsbeslutninger, sier han, men understreker at det er mennesker som tar beslutningene.

Den høye verdsettelsen av KI-selskaper gjør at flere frykter at optimismen rundt teknologien kan være en «boble». For enn så lenge har ikke KI levert tilstrekkelig til det som er forventet.

Det er fondet oppmerksomme på, men ikke bekymret for, sier oljefondssjef Nicolai Tangen. Han viser til at fondet eier stort sett vekten av disse selskapene som er i indeks.

– Kan ta fondet ned en tredel

BCG publiserte nylig en analyse som viste at norske bedriftsledere har tre ganger så høye forventninger som europeiske for hva KI skal bidra til med tanke på inntektsvekst og kostnadskutt.

I den advarte konsulentselskapet om en mulig KI-verdiboble: «Et gap mellom forventet verdi og faktisk bunnlinjeeffekt».

– Vi har ikke noe sterkt syn på om dette er en boble eller ikke, sier Tangen til NTB.

Oljefondet har likevel vurdert den såkalte KI-boblen som en risiko som potensielt kan føre til et fall på 35 prosent av verdien til verdens største fond, meldte Bloomberg nylig.

I skrivende stund har oljefondet en verdi på over 20.000 milliarder kroner.

– Vi leverer jo risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser jo i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sier oljefondssjefen.

Fjerner «kjedelig» arbeid

I et frokostseminar hos oljefondet 24. mars, viste Tangen, Kirkeberg og andre ansatte hvordan de har tatt i bruk teknologien.

Sjefen selv mener at KI bør brukes til å fjerne «kjedelige ting» og ramser opp eksempler: lese gjennom eposter, struktur av podkasten sin og andre gjentakende oppgaver.

– Nå er jo jeg en av dem som har minst repetitive tasks i fondet, sier Tangen.

Kirkeberg sier at de ansatte i oljefondet primært bruker teknologien til å hente inn informasjon som hjelper dem å ta bedre beslutninger.

Han sier at på sikt kan investeringsbeslutninger bli tatt av KI-systemer under tilsyn av mennesker. KI-sjefen sier at denne måten å jobbe på gjør at man får bedre tid til å fokusere på det viktigste.

– For eksempel bruke det til å finne hvilke dokumenter du skal jobbe med, så kan du fokusere og ta en ordentlig deep dive ned i dem. Istedenfor å lese gjennom 30 andre dokumenter som egentlig ikke betyr noe for deg.

Selvrapporterer KI-effektivitet

Tangen mener KI er det viktigste som skjer i verden nå og oppfordrer det norske næringslivet til å ta teknologien i bruk. Han og KI-sjef Kirkeberg mener også at de ansatte er blitt mye mer effektive av å bruke teknologien.

– Så langt fra starten og over år har vi hatt en 23 prosent mer effektivisering av ansattes tid, sier Kirkeberg.

– Hvordan blir dette målt? Er det selvrapportering?

– Vi har funnet ut at det beste er at vi spør de ansatte, så det går på egenrapportering. Så vet vi at det tallet sannsynligvis ikke er riktig. Noen overdriver, noen underdriver.

En omfattende analyse gjort av ActivTrak viste nylig at mens forventningen til KI er at arbeidsmengden skal ned, har tusenvis av kontorarbeidere fått mer å gjøre, melder The Wall Street Journal.

Ifølge Kirkeberg er det «ekstremt vanskelig» å måle hvordan man blir mer effektiv. Det kommer an på hvordan man jobber, sier han.

– Men vi antar at fra gang til gang så er denne over- og underdrivingen den samme. Så vi ser på forskjellen der. Og vi er klare over at det ikke blir en akademisk riktig tilnærming, men det er det beste vi kan komme med som fungerer for oss.

To droner har falt til bakken nær Kouvola sørøst i Finland, opplyser forsvarsdepartementet. En av dem er identifisert som ukrainsk.

Forsvarsdepartementet beskriver det som en mistenkt krenkelse av deres territorium, ifølge Reuters.

– Droner har forvillet seg inn på finsk territorium. Vi ser svært alvorlig på saken. Sikkerhetsmyndighetene har reagert umiddelbart, sier forsvarsminister Antti Häkkänen i en uttalelse.

Etter at de startet etterforskning av hendelsen, opplyste forsvarsdepartementet at den ene dronen er identifisert som ukrainsk.

Nødetatene fikk først melding om en flyulykke ved Kouvala, men da de kom til stedet, ble det klart at det ikke var personer å redde, og saken ble overlatt til politiet.

Tidligere denne uken krenket ukrainske militærdroner latvisk og estisk luftrom. I det siste har Ukraina angrepet en rekke russiske mål med droner, blant annet energianlegg på Russlands kyst i Østersjøen, nær både Finland og Estland.

I januar sa lederen for Finlands militære etterretning at de fryktet at droner kan ende i Finland som følge av Russlands jamming av ukrainske langdistansedroner.

Hackere med forbindelse til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens personlige epost. En kilde i USAs justisdepartement bekrefter innbrudd.

Kilden bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at FBI-direktør Kash Patels epost er kompromittert, men går ikke i detalj.

FBI har foreløpig ikke svart på nyhetsbyråets forespørsel om å kommentere saken. Hackerne i en gruppe som kaller seg Handala Hack Team har på sin nettside publisert bilder av direktøren og hans angivelige CV.

Hackergruppen sier at Patel «nå vil finne sitt navn på listen over vellykket hackede ofre».

Reuters har ikke verifisert hvorvidt epostene som er publisert av Handala, faktisk stammer fra Patels kommunikasjon. Men et utdrag av materialet som er lastet opp av hackerne og undersøkt av Reuters, viser tilsynelatende en blanding av personlig og profesjonell korrespondanse mellom årene 2010 og 2019.

En ikke navngitt kilde i justisdepartementet sier til Reuters at materialet som er publisert, fremstår autentisk.

19. mars oppga det amerikanske justisdepartementet at det hadde beslaglagt fire domener som tilrettela for iransk etterretnings forsøk på å bedrive hacking tilknyttet «psykologiske operasjoner og transnasjonal undertrykkelse». Blant domenene var Handala Hack.

USA gikk sammen med Israel til krig mot Iran 28. februar.

Tiktok fikser problemet som gjorde at Aftenposten denne uken ble felt i PFU.

I løpet av april skal Tiktok lansere en funksjon som gjør det mulig for medier og innholdsskapere å moderere eget søkefelt, opplyser Subjekt-redaktør Danby Choi til Medier24.

Plattformen innfører også umiddelbart en midlertidig løsning for å skru av søkefeltet for medier som ønsker det.

Myndighetskontakt for Tiktok i Norge, Kjartan Sverdrup, bekrefter de nye grepene overfor Medier24.

Det skjer etter at Aftenposten denne uken ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage fra Choi – for første gang på sju år. Da avisen publiserte en sak på Tiktok, dukket sensitive opplysninger opp som algoritme-genererte søkeforslag. Det gjorde at Aftenposten ble felt på punkt 4.1 i Vær varsom-plakaten, som omhandler saklighet og omtanke.

Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.

Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.

Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)

Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.

Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.

Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)

En morgen i 2019 gikk en hjertekirurg inn i operasjonsrommet ved Boston Childrens Hospital mer forberedt enn noen gang. Han skulle utføre en risikofylt operasjon for å gjenoppbygge et barns hjerte, skriver IEEE Spectrum.

Kirurgen hadde en ekstra fordel: Han hadde allerede gjennomført prosedyren på dette barnet et dusin ganger – virtuelt. Han visste derfor nøyaktig hva han skulle gjøre før første snitt ble gjort. På forhånd hadde et team av ingeniører og kirurger bygd en modell av hjertet og tilhørende blodårer ved hjelp av MRI- og CT-skanninger.

Slike digitale tvillinger kan gjøre mer enn å identifisere medisinske problemer. Det kan gi detaljert innsikt, som i dette tilfellet ga suksess. Denne type prosedyrer er blitt rutine ved sykehuset i Boston. (hf)

En føderal dommer sier den amerikanske regjeringens svartelisting av KI-selskapet Anthropic trolig er ulovlig. Tiltaket blir dermed satt til side.

Trump-administrasjonen svartelistet selskapet etter at det uttrykte bekymring for hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet ville bruke Anthropics teknologi. Torsdag ga dommer Rita Lin selskapet medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot regjeringen.

Dermed stanses president Donald Trumps ordre om at ingen føderale etater kan bruke teknologien fra Anthropic, som står bak språkmodellen Claude. Kjennelsen i den føderale domstolen i Nord-California innebærer også at kategorisering av Anthropic som en risiko for rikets sikkerhet i leverandørkjeder oppheves. Dette er en kategorisering som vanligvis er forbeholdt bedrifter fra ikke-vennlige fremmede stater.

– Vi er takknemlig for at retten har handlet raskt og fornøyd med at de er enige om at Anthropics syn trolig vil vinne fram, sier en talsperson for selskapet, som er en stor aktør innen kunstig intelligens (KI).

Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.

Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.

Selskapet OpenAI utsetter på ubestemt tid sine planer om å tilby KI-generert erotisk innhold.

Det opplyser selskapet selv torsdag. Ifølge avisa Financial Times har både investorer og ansatte vært bekymret for konsekvensene av planene.

To ikke navngitte kilder sier til avisa at det har vært utfordrende å trene den seksuelt eksplisitte versjonen av prateroboten ChatGPT. Noen av utfordringene skal være knyttet til bruk av treningsdata med seksuelt innhold.

Det var i fjor høst at OpenAI varslet at de ville tillate seksuelle samtaler for voksne brukere av ChatGPT. Toppsjef Sam Altman sa at de ville «behandle voksne brukere som voksne».

Siden den gang har konkurrenten xAI fått mye kritikk for seksuelt innhold generert av KI-verktøyet Grok. Bakgrunnen er noen brukere laget nakenversjoner av bilder av virkelige personer. Torsdag sluttet Nederland seg til landene som har forbudt Grok. En domstol i Amsterdam sier forbudet gjelder inntil tjenesten slutte å lage og spre seksualisert innhold uten samtykke

I januar varslet EU gransking av Grok siden verktøyet var blitt brukt til å lage KI-genererte overgrepsbilder av barn.