Nyhetsstudio

I USA har karttjenesten Google Maps nå endret navnet på Lake Ontario til Lake America i tråd med president Donald Trumps presidentordre.

I nabolandet Canada, som deler den store innsjøen med USA, er det imidlertid fortsatt det over 400 år gamle navnet Lake Ontario som gjelder.

Det samme gjelder i andre land, som Norge. Det er kun i USA at navneendringen har funnet sted. Årsaken er at endringen gjort av den føderale databasen for geografiske navn, US Geographic Names Information System (GNIS).

Google opplyser at folk i Canada fortsatt vil se det urfolk-tilknyttede navnet på sine mobiltelefoner og datamaskiner.

Google Maps-konkurrent Apple Maps, som kommer ferdig installert på Apples iphoner, avventer foreløpig navneendringen. På norske telefoner vises imidlertid begge navnene i Apples karttjeneste: Lake Ontario (Lake America).

Like for like

Det var torsdag at president Donald Trump undertegnet en presidentordre om å omdøpe innsjøen Lake Ontario til Lake America. Beslutningen ble tatt mens de to nabolandene står midt i en opprivende handelskonflikt.

Fredag for halvannen uke siden brøt handelssamtalene mellom de årelange handelspartnerne sammen. Statsminister Mark Carney fastslo at «De ba om for mye og tilbød for lite».

Dermed var det klart for flere runder med like for like: Trump varslet 50 prosent straffetoll på kjøretøy, bildeler og stål fra nabolandet, hvorpå regjeringen i Ottawa varslet innføring av straffetoll på over 700 varer fra USA, blant annet stål og hvitevarer. Torsdag undertegnet Trump presidentordren der Lake Ontario får nytt navn – riktignok kun i det føderale USA.

Canada er USAs nest største handelspartner etter Mexico, og i fjor utvekslet de varer og tjenester for nærmere 8200 milliarder kroner.

«Nå og for alltid»

Canadiske ledere har snarere latterliggjort Trumps navneendring enn å la seg provosere.

Ontarios provinsstatsminister Doug Ford svarte lørdag med å sette opp et stort skilt på innsjøens canadiske kystlinje med det tydelige budskapet «Lake Ontario. Nå og for alltid».

– Lenge etter at Trump er borte, kommer den fortsatt til å bli kalt Lake Ontario, sier Ford i en video i sosiale medier.

Våren 2024 tok en gruppe svindlere med seg en eldre kvinne til Dubai og tømte bankkontoen hennes for millioner av kroner. En antatt bakmann sitter på tiltalebenken i september.

Den eldre kvinnen trodde det var politimenn fra Økokrim som skulle hjelpe henne med å få tilbake en sum penger, som tok henne med til Dubai, skriver E24.

Svindlerne skal ha trukket millioner av kroner fra kvinnens konto mens de oppholdt seg der.

De to mennene er dømt i lagmannsretten til fengsel i henholdsvis tre år og fem måneder og to år og ni måneder.

De to dømte mener at de kun var løpegutter, og i januar i år ble en antatt bakmann pågrepet ved en tilfeldighet. Det skjedde i en tilfeldig kontroll i Oslo.

Politiet mener at nok en bakmann sitter fengslet i utlandet og håper at også han vil være på plass på tiltalebenken i september. Det er ikke kjent hvordan noen av dem stiller seg til siktelsen.

Politiet mener også at ytterligere to personer er involvert i nettverket.

Den fornærmede kvinnen fikk erstattet tapet på 5 millioner kroner av DNB. Det er nå banken som er fornærmet i saken.

Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.

– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.

Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.

Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.

Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.

Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.

Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.

KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)

Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.

Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.

Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.

Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.

I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.

Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.

Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.

Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.

Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.

45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.

Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.

USA hevder å ha avdekket og stanset en større kinesisk hackeroperasjon blant annet rettet mot den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet, Senatet og Nasa.

Ifølge FBI og det amerikanske justisdepartementet er det tatt beslag i domener brukt av to hackerplattformer kalt QScan og QTRouter.

Rettsdokumenter viser angivelig at de to plattformene ble skapt og driftet av den statsstøttede kinesiske gruppen QTFY, som er hyret av Nanjing Xinjiuwei Network Technology Company i Kina.

– Statsstøttede ondsinnede hackere som angriper amerikansk kritisk infrastruktur vil bli stoppet og straffeforfulgt, sier justisminister Todd Blanche.

Kinas ambassade i Washington har ikke besvart spørsmål fra Reuters i saken, men kinesiske myndigheter avviser rutinemessig anklager om at de står bak hacking i andre land.

Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.

Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.

Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.

- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.

Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.

Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.

– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.

Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.

– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.