Nyhetsstudio

Mandag begynner skolen for de fleste barn. Med et nytt skoleår følger også nye regler – både for barnehager og skoler.

Selv om noen tjuvstarter før helga, er det altså skolestart på mandag de aller fleste steder i landet.

Noen av de viktigste endringene gjelder skjermbruk og kunstig intelligens (KI) i undervisningen. Utdanningsdirektoratet har laget nye anbefalinger om bruk av KI, men de er ikke helt ferdige. Derfor vil de komme med en utdyping i løpet av høsten.

De foreløpige anbefalingene slår fast at elever fra 1. til 7. trinn i all hovedsak ikke skal få bruke KI, mens elevene på 8. til 10. trinn kan bruke KI gradvis og forsiktig. På videregående skoler er rådet at elevene bør lære en hensiktsmessig bruk av KI til faglig arbeid.

Det blir nå også presisert at skjermbruken skal være særskilt varsom og ikke dominere undervisningen for elever på 1. til 4. trinn. Dette følger opp rapporten som Skjermbrukutvalget la fram i 2024, der de la vekt på at det er viktig å sørge for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker både i skoler og barnehager.

Mer gratis SFO

Opplæringsloven er også endret slik at det nå er lovfestet rett til tolv timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn. Tidligere var dette en midlertidig ordning.

Ordningen er også utvidet til å gjelde elever fra fjerde trinn i områder som har «særskilte levekårsutfordringer». Dette gjelder over 4000 elever i 14 utvalgte kommuner og 25 bydeler.

– Vi ser at altfor mange barn må gå hjem når skoletimene er ferdige i fjerde trinn fordi foreldrene ikke har råd til å betale for SFO, sa stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll i SV til NTB da endringene ble gjort kjent.

En annen endring er at besøk hos skolehelsetjenesten og helsesykepleier ikke lenger skal regnes som fravær. Dette gjelder både for grunnskolen og i videregående skoler. Det ble en god del debatt om fraværsgrensen da regjeringen før forrige skoleår endret reglene slik at omtrent alt fravær ble regnet med i grensen på 10 prosent.

I de gamle reglene sto det eksplisitt at besøk hos helsesykepleier ikke skulle regnes som fravær, men i de nye reglene i fjor var dette ikke presisert, noe som førte til ulik praksis, og at elever unngikk å benytte skolehelsetjenesten.

Også endringer for barnehager

Forskriften for finansiering av private barnehager er endret og setter nye rammer for tilskudd og drift av disse.

I tillegg kan nå barnehagelærere fra Steinerhøyskolen ansettes som pedagogiske ledere i alle typer barnehager uten å måtte ta tilleggsutdanning.

Barnehageeiere kan heretter søke om tilskudd for at ansatte kan ta barnehagelærerutdanning mens de er i jobb, mens inntektsgrensen for gratis kjernetid er økt. Ordningen gir 20 timers gratis oppholdstid per uke for to-, tre-, fire- og femåringer i husholdninger med lav inntekt.

Utdanningsdirektoratet fikk for øvrig i sommer i oppdrag fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) å oppdatere rammeplanen for barnehager. Hun ønsker seg mer bruk av bøker og høytlesing og mindre skjermbruk. Arbeidet er i gang, og nye endringer er i vurdering, men ikke allerede fra i høst.

Flere andre endringer

Utdanningsdirektoratets oversikt viser også til en rekke andre endringer. Blant disse er:

* Skoler må nå dele mer informasjon om elever som bytter skole. Dette skal blant annet gjøre det lettere for den nye skolen å ta imot elever med voldshistorikk og å ivareta medelever og ansatte.

* Fylkeskommunen har nå plikt til å ta inn søkere etter søknadsfristene hvis de flytter til eller fra et tiltak utenfor hjemmet etter barnevernsloven, eller kommer tilbake til Norge etter ufrivillig utenlandsopphold.

* Læreplanen i matematikk er endret for å gjøre balansen mellom regning, utforsking og problemløsing tydeligere.

* Rettighetene til elever som får fjernopplæring i samisk, styrkes også, samt at læreplanene for fag- og yrkesopplæring er endret.

Latvia utstedte natt til fredag et varsel om luftfare eller trussel for de østlige delene av landet og meldte at en drone var skutt ned i landets luftrom. Finland innførte restriksjoner for skip og fly.

De finske restriksjonene gjaldt for skips- og flytrafikken øst i Finskebukta.

Varslene fra de to Nato- og EU-landene, som begge grenser mot Russland, ble lagt ut på X av landenes væpnede styrker, melder Reuters.

Varselet for Latvia gjaldt områder som ligger nær grensen mot Russland og Belarus.

– Et fall i aksjeverdiene til de store KI-selskapene vil påvirke oljefondet veldig mye, sier oljefondsjef Nicolai Tangen. Men så langt har oljefondet tjent stort på disse selskapene.

Onsdag legges halvårsresultatene fram, dagen etter at sjefen for fondet, Nicolai Tangen, ba publikum under Arendalsuka om å forberede seg på et kraftig fall eller i verste fall en total utslettelse av hele fondet.

Tangen viste blant annet til at aksjene under det store børskrakket i 1929 hadde falt med 80 prosent og utelukket ikke at noe slikt kan skje på nytt.

– Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt, sa Tangen.

KI-boble

Det siste året har mange i finansbransjen snakket om at det er en boble i KI-bransjen, at selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens er gitt en kunstig høy verdi av aksjemarkedet, og at det vil ende med en korreksjon. Oljefondet er tungt eksponert mot disse selskapene som blant annet dreier seg om Googles eierselskap, Alphabet, Meta, Amazon og Apple.

– Før så hadde du jo forskjellige ting som på en måte kunne gå galt med hvert selskap. Nå er det jo én ting som på en måte kan torpedere mye. Og det er jo nytt, sier Tangen til NTB.

Tangen sier det nå er en konsentrasjon i aksjemarkedet rundt teknologiselskapene som aldri har skjedd før. Hvis det virkelig dreier seg om en boble, og den skulle sprekke, vil det få vide konsekvenser.

– Effekten vil være veldig stor, fordi så mye av fondet er linket opp i de aksjene. Og det er der veldig mye av fortjenesten har kommet de siste årene, sier han videre.

Rammer alle

Statens pensjonsfond utland (SPU), som oljefondet egentlig heter, hadde en avkastning på minus 1,9 prosent i første kvartal i år. Fondets verdi falt med 1270 milliarder kroner og lå per 31. mars på 19.998 milliarder kroner.

Tirsdag ettermiddag var verdien passert 22.200 milliarder kroner.

Det er inntil 3 prosent av overskuddet i fondet som regjeringen etter handlingsregelen kan legge inn i statsbudsjettet. For inneværende år utgjør det om lag 600 milliarder kroner, eller omtrent hver fjerde krone. Under Tangens presentasjon tirsdag skisserte han hvordan denne summen kunne bli halvert etter et sammenbrudd i aksjekursene.

Og rammes KI-aksjene vil det dra med seg hele finansverdenen, tror Tangen.

– Det er en så stor del av aksjemarkedet at du kan ikke få et fall i AI-aksjene uten at det påvirker hele markedet, sier Tangen til NTB.

Strakk regjeringen

Under paneldebatten om oljefondets framtid tirsdag var de tidligere finansministrene Siv Jensen (Frp) og Kristin Halvorsen (SV) kritiske til regjeringens bruk av oljepenger de siste årene.

Kristin Halvorsen var finansminister fra 17. oktober 2005 til 20. oktober 2009 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Siv Jensen var finansminister fra 16. oktober 2013 til 24. januar 2020 i Erna Solbergs regjering.

– Nå kaller vi snart alt for et krisetiltak. Alt skal løses med litt ekstra penger. Det er aldri noen som snakker om hvordan dette skal dekkes inn på noen måte. Jeg mener det er ufornuftig. Jeg mener at nå må politikerne ta seg sammen. Nå må de voksne komme på jobb, og så må de begynne å prioritere, tordnet Siv Jensen og viste til at én av ti kroner i budsjettet kom fra oljefondet i hennes tid i Finansdepartementet.

– Nå er det blitt sånn at hvis det oppstår et problem, enten det er strømpris, eller bensin og diesel, så er det om å gjøre å kaste flest mulig milliarder på det uten noen form for utredninger. Dette ville ikke skjedd i Sivs og min tid, la Kristin Halvorsen til.

EUs nye helsedataforordning (EHDS) kan medføre ekstra kostnader for norske kommuner på opptil 1,6 milliarder kroner de neste to årene.

Det viser en rapport fra Menon Economics, gjort for KS, for å kartlegge hvilke konsekvenser det kan få å innføre EUs nye helsedataforordning (European Health Data Space) i Norge.

Rapporten viser at gevinstene ved et felles lovverk forutsetter betydelig innsats og innebærer nye forpliktelser for kommunene. Det vil bli krav til mer strukturert dokumentasjon, tilpasninger i fagsystemer, opplæring og endrede arbeidsprosesser. Kommunene får også et utvidet ansvar som helsedatainnehavere.

I første fase er kostnadene anslått til mellom 656 millioner og 1,6 milliarder kroner. For Norge som helhet kan de samlede kostnadene fram til 2029 bli opptil 3,3 milliarder kroner.

Rapporten råder kommunene til å allerede nå starte det systematiske arbeidet med egne journalsystemer, stille klare krav i anskaffelser og bygge nødvendig kompetanse for å møte de nye forpliktelsene.

Flere fordeler

KS støtter det felles regelverket, fordi det vil kunne bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

– Men det forutsetter en del arbeid før vi kommer dit. Vi er bekymret for de økonomiske og administrative konsekvensene i en allerede presset økonomisk hverdag for kommuner og fylkeskommuner, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland, i en pressemelding.

På kort sikt vil den nye loven gjøre hverdagen litt lettere og litt tryggere, for eksempel hvis man har behov for å hente ut medisiner på resept på reise i Europa.

På lang sikt vil en forordning gjøre det lettere å forske på alle mulige sykdommer med helsedata fra forskjellige land. Det vil være spesielt viktig for sjeldne sykdommer, der det er få tilfeller i hvert enkelt land, men der samlede tilfelle i Europa vil kunne gi bedre svar.

Skal løse KI-floken

I juni uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at EHDS er et av de mest konkrete prosjektene for å løse KI-floken i Europas helsevesen. KI-floken er utfordringene helsesektoren får ved bruk av kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre pasientbehandling.

KI-bruken vekker alvorlige bekymringer knyttet til personvern, pasientsikkerhet, juridisk ansvar og etikk. EHDS-regelverket skal sikre trygg og effektiv deling av helsedata på tvers av landegrenser.

Helse- og omsorgsdepartementet har et forslag til ny lov på høring, med frist 28. september i år. KS vil bruke rapporten i sitt høringssvar og i dialogen med regjeringen og Stortinget.

Tusenvis av innbyggere er rammet av dataangrepet mot Lørenskog kommune, der blant annet pasientjournaler ble lekket. Fagforbundet ber om nasjonal skylagring.

– Det er en sak vi har jobbet tett med Justis- og beredskapsdepartementet om, og vi etterlyser fortgang, sier Trond Finstad, leder for kontor og administrasjon i Fagforbundet, til Fagbladet.

Fagforbundet har sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL) lenge bedt om at alle offentlige instanser skal lagre data i en nasjonal skytjeneste.

– En nasjonal skyløsning vil gi vesentlig bedre sikkerhet, men det er vanskelig å si om en nasjonal løsning kunne forhindret et konkret dataangrep. Hackere bruker metoder som er i stadig utvikling, sier han.

Dataangrepet mot Lørenskog kommune skjedde ved at en ansatt i kommunen gikk inn på det som så ut som en helt vanlig nettside, og lastet ned en fil. Hackere kom seg dermed inn på kommunens servere.

Da angrepet ble kjent i mai, trodde kommunen først at ingen sensitive personopplysninger var på avveie. I juli kom det fram at blant annet pasientjournaler og barnevernssaker er lekket på det mørke nettet. Flere tusen innbyggere er rammet.

Skatteetaten har avdekket omfattende svindelforsøk med fiktive fradrag der kunstig intelligens er brukt til å lage falsk dokumentasjon.

– Vi ser at det blir enklere å lage dokumentasjon som virker troverdig ved hjelp av kunstig intelligens, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Skatteetaten har så langt anmeldt fem tilretteleggere og varslet flere saker med tilleggsskatt og anmeldelser etter disse kontrollene.

De har også avdekket feilaktige fradrag for over 2 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 440 millioner kroner i skattemessig verdi.

Gjennomsnittsstraffen som følge av Skatteetatens anmeldelser i fjor var på over 12 måneder i fengsel.

På dagens slagmark dominerer ikke jetfly og panservogner. I økende grad er det droner som har tatt over. Og dronene blir i økende grad styrt av kunstig intelligens (KI), skriver BBC News, som forteller om noen av de siste nyvinningene på dronefronten i en videoreportasje.

Blant annet fortelles det om hvordan nye droner kan benyttes når både GPS og kommunikasjon er jammet. Shield AI forteller om utviklingen av KI-styrte fly, og tror KI-styrte fly vil ta over. De mener også at de fleste militærmakter vil styre i retning av KI-dronesystemer på 1-5 millioner droner i løpet av få år.

EOS Defence systems forteller om lasersystemer som kan ødelegge 40 flyvende droner per minutt til, lave kostnader. (hf)

For tredje gang på kort tid kan Norsk Tipping ha blitt utsatt for et dataangrep fredag kveld.

Det kan igjen se ut som et såkalt tjenestenektangrep, og de jobber med Telenor med å løse problemet, sier pressekontakt Pål Enger i Norsk Tipping til NRK.

Nettsidene var oppe igjen like etter klokken 21.

Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et tjenestenektangrep (DDoS-angrep), som er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere. Angrepet varte i cirka to timer.

Tirsdag kveld meldte flere at det ikke var mulig å komme inn på Norsk Tipping. Årsaken var et tilsvarende angrep som to dager tidligere.

Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.

Feilen i apotekenes IT-system er nå rettet. Det betyr at alle kan hente ut medisiner på resept igjen, opplyser Apotekforeningen.

– Nå er det mulig å ekspedere resepter i apotekene igjen. Feilen er løst, men vi overvåker utover ettermiddagen og kvelden om driften er stabil, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til NTB litt etter klokka 16.30 fredag ettermiddag.

– Alle som skal hente ut medisiner på resept, skal nå få det de trenger. Apotekene får tak i reseptene og ekspedert legemidlene, fortsetter han.

Soldal innrømmer at IT-problemene har satt landets apoteker i en veldig vanskelig situasjon.

– Det er en fortvilt situasjon når de ikke kan løse sin aller viktigste oppgave, nemlig å ekspedere legemidler. Vi må bare beklage for situasjonen som har oppstått.

Tidligere fredag understrekte han at i akutte tilfeller så kunne apotekene hjelpe folk med å hente ut medisiner likevel.

IT-systemet eies av Apotekforeningens datterselskap Difa, og som er driftet av Capgemini.

Allerede i 11.30-tiden kunne Soldal fortelle at feilen skulle være rettet, men at systemene måtte restartes. Halvannen time senere ble det fastslått at det tok lengre tid enn først estimert å gjenopprette systemene.

Utover ettermiddagen viste det seg at feilen fortsatt var vanskelig å rette.

– Feilen er identifisert, men det har dessverre vist seg vesentlig vanskeligere å gjenopprette systemene enn det Capgemini først estimerte, skrev Apotekforeningen i en oppdatering om situasjonen klokka 15.30 fredag ettermiddag.

I en rangering av global internett-hastighet kommer Norge på 12.-plass. Det viser en rapport fra Speedof.me, som sier de har millioner av tester fra nettlesere rundt om i verden.

Den globale median-hastigheten på nedlastning på internett har de målt til 33,9 Mbit/s. Den Norske median-hastigheten er på 85,4 Mbit/s, mens den raskeste aktøren i Norge, Altibox, er målt til en median hastighet på 159 Mbit/s. Globalconnect er målt til 154, Telia til 119 og Telenor til 102 Mbit/s.  

USA topper lista med 144 Mbit/s. Foran Norge finner vi Sør-Korea, Canada, Danmark, Irland, Portugal, Island, Sveits, Luxembourg, Frankrike og Belgia. Vi noterer oss også at Finland (78,8) og Sverige (61,3) er bak Norge på lista.

Om vi rangerer målingen på operativsystem, er Apple IOS raskest (139 Mbit/s), foran Apple Mac OS, Linux, Windows og Android (53 Mbit/s).