Australias folkevalgte sier ja til å forby sosiale medier for barn
Underhuset i den australske nasjonalforsamlingen har stemt for et lovforslag som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier.
102 folkevalgte sa ja til forslaget, og 13 stemte nei. Forslaget er nå sendt videre til senatet – eller overhuset – der det er ventet en avstemning torsdag.
Hvis forslaget blir banket gjennom også der, blir Australia verdens første land som innfører et slikt forbud.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Store bøter
Hvis loven blir vedtatt, får plattformene ett år på seg til å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En komité i det australske senatet støttet denne uken lovforslaget, men la inn en betingelse om at sosiale medieplattformer ikke kan tvinge brukere til å sende inn personlige data som pass eller annen digital identifikasjon for å bevise alderen sin.
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant at neste valg, har stått i bresjen for lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
– Trenger ikke være negativt
Her hjemme i Norge foreslo regjeringen nylig å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år, men vanskelig å håndheve.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene ligger, sier han.
Selv om det finnes muligheter for aldersverifisering, er ingen metode skråsikker, understreker Judin.
– Det er alltid en mulighet for omgåelse. Dessuten vil aldersverifiseringen innebære at flere personopplysninger behandles, noe som også kan være en risiko. Derfor er det aller beste å gjøre tjenestene trygge for alle brukere i stedet.
Tekniske problemer for flere nettsteder
En rekke store nettsteder som Vipps, BankID og Telenor opplever tekniske problemer mandag ettermiddag.
Litt over klokka 16 hadde rundt 200 brukere meldt inn problemer med Vipps, viser oversikten på Downdetector.com.
Både Vipps og BankID melder imidlertid selv at alle tjenestene fungerer som normalt.
Andre store nettsteder som SparebankenNorge og Xbox og andre Microsoft-tjenester har også tekniske problemer. Microsoft opplyser at de jobber med å løse problemene, skriver NRK.
Ifølge NRK er også flere av deres systemer nede.
Øst politidistrikt skriver at det er problemer med politiloggen.
– Politiloggen er ustabil, så vi sliter tidvis med å få lagt ut informasjon. Vi oppdaterer så fort og godt vi kan, skriver oppdragsleder Kent Bele.
Årsaken til problemene er ikke kjent.
Store jobbkutt i amerikanske tekselskaper til tross for KI-boom
Amerikanske teknologiselskaper har kuttet nesten 140.000 stillinger siden starten av 2026, skriver Financial Times.
Teknologibransjen står for mer enn en tredjedel av de annonserte nedbemanningene i USA i denne perioden, ifølge en analyse Financial Times har gjort. Nesten like mange teknologiarbeidere har mistet jobben så langt i år som i hele fjor.
Amazon, Oracle, Meta og Microsoft står for nesten 50.000 av kuttene, tilsvarende rundt seks prosent av deres samlede arbeidsstyrke.
Situasjonen for teknologiarbeidere står i kontrast til et amerikansk arbeidsmarked som ellers holder seg overraskende godt med en ledighet på 4,2 prosent, ifølge tall fra Bureau of Labor Statistics.
Samtidig med nedbemanningene i tekbransjen, er det varslet rekordstore investeringer i kunstig intelligens (KI). De fire store «hyperscalerne» – Amazon, Alphabet, Meta og Microsoft – planlegger samlede investeringer på 725 milliarder dollar i datasenterinfrastruktur i år.
Kina kritiserer USA for «sverting og sanksjonstrusler» mot kinesiske KI-selskaper
Kina oppfordrer USA til å stanse «sverting og sanksjonstrusler» mot kinesiske KI-selskaper, og varsler at landet vil iverksette tiltak.
– Det er kjent at mange amerikanske selskaper innen kunstig intelligens har hentet ut kunnskap fra kinesiske modeller under forskning, utvikling og trening, sier det kinesiske handelsdepartementet i en uttalelse mandag.
De oppfordrer USA til å stanse «sverting» og «sanksjonstrusler» mot kinesiske selskaper innen kunstig intelligens. Departementet varsler videre at Kina vil iverksette tiltak mot «amerikanske handlinger som skader kinesiske interesser», ifølge uttalelsen.
KI-gigantene pøser ut penger på lobbyvirksomhet
USAs ledende KI-selskaper har de siste månedene brukt rekordbeløp på lobbyvirksomhet i Washington, skriver Financial Times. Selskapene forsøker å begrense regulering og påvirke amerikanske regler knyttet til datasentre og kontroll av avanserte KI-modeller.
OpenAI nesten doblet sine utgifter til føderal lobbyvirksomhet til rekordhøye 2,22 millioner dollar i første halvår, mens Anthropic nesten tredoblet utgiftene til 3,53 millioner dollar, ifølge offentlige rapporter. Google og Microsoft brukte omtrent like mye som de har gjort de foregående årene, henholdsvis rundt 6,5 og fem millioner dollar viser rapportene.
Ifølge lobbyister og politiske eksperter reflekterer økningen at KI-bransjen står overfor flere politiske kamper og bygger opp en mer permanent tilstedeværelse for påvirkningsarbeid i Washington.
Brikkeprodusent opp med over 500 prosent under børsnotering i Kina
Minnebrikkeprodusenten CXMT ble Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap mandag etter rekordbørsnotering.
Aksjene til minnebrikkeprodusenten ChangXin Memory Technologies (CXMT) gikk opp med over 500 prosent i løpet av formiddagen mandag. Selskapets markedsverdi nådde 3500 milliarder yuan eller 4950 milliarder kroner. CXMT ble dermed Fastlands-Kinas mest verdifulle selskap.
Kina satser stort på hjemmeprodusert maskinvare for å styrke sin posisjon i KI-kappløpet mot USA. CXMT er verdens fjerde største produsent av såkalte DRAM-minnebrikker som brukes i bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og annen elektronikk, og har en markedsandel på 8 prosent.
Børsnoteringen er Kinas største for et teknologiselskap på fastlandet noensinne og overgår de 46,3 milliarder yuan (65,5 milliarder kroner) som selskapet Semiconductor Manufacturing International Corp (SMIC) hentet inn i 2020.
Ifølge Financial Times har analytikere advart om at etter hvert som den kinesiske produksjonen øker, kan prisene på minnebrikker falle, noe som ville utgjøre en trussel mot etablerte DRAM-produsenter som Samsung og SK Hynix.
Reuters: KI-verktøy hacket selskap på eget initiativ – tok en uke før det ble oppdaget
To KI-modeller fra OpenAI gjennomførte et dataangrep mot teknologiselskapet Hugging Face over flere dager, uten at OpenAI oppdaget det.
Det tok flere dager før OpenAI skjønte at deres egen agent sto bak angrepet, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters.
Agenten forsøkte å bryte ut av sitt isolerte testmiljø hos OpenAI rundt 9. juli. Innbruddet hos Hugging Face begynte 11. juli og varte til 13. juli, ifølge Thomas Wolf, medgründer av Hugging Face.
De to selskapene kommuniserte for første gang om dataangrepet rundt 20. juli, ifølge Wolf og tre personer med kjennskap til etterforskningen.
OpenAIs tap av kontroll over KI-agenten reiser spørsmål om selskapets sikkerhetsprosedyrer, mener eksperter på cybersikkerhet.
– Betyr det at de lot den operere uten tilsyn og ikke visste hva den gjorde? Eller visste de kanskje det, men visste ikke hvordan de skulle stoppe den? Begge deler er like farlig og urovekkende, sier ledende etterretningsspesialist Marley Smith ved World Ethical Data Foundation til Reuters.
OpenAI sier angrepet var enestående og at det «markerer et viktig øyeblikk for KI-sikkerhet». Selskapet gjennomgår hendelsen og vil publisere en teknisk rapport.
Vellykket test av SpaceX-rakett
SpaceX testet natt til lørdag den kraftige Starship-raketten. Den vellykkede testen er den første siden selskapet ble børsnotert.
– Starship er intakt, flyter i sjøen og sender telemetridata, sier SpaceX-sjef Elon Musk etter testen, som er den 13. i rekken for den kraftige raketten.
I romfartsselskapets hovedkvarter jublet de ansatte mens de fulgte med på at raketten landet i Indiahavet.
– Dette er et drømmescenario for teamet som prøver å få data om varmeskjoldet. Det er første gang vi har fått en intakt Starship-rakett ned i sjøen, sier talsperson Dan Huot.
Hovedmålet var å se hvordan Starship oppfører seg etter justeringer av designet. Det var tredje generasjon av raketten som nå ble testet.
Den øverste delen av totrinnsraketten plasserte ut 20 Starlink-satellitter i løpet av den rundt en time lange ferden.
SpaceX har kontrakt med den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa om å lage en modifisert versjon av Starship som skal brukes til å lande på månen.
EU: Tiktok beskytter ikke barns rettigheter godt nok
EU-kommisjonen sier at Tiktok ikke beskytter barns privatliv godt nok, siden voksne gis tilgang til mindreåriges kontoer.
Dette utsetter barn for bøllete oppførsel, uønsket tilnærming og regelrett mobbing, sier kommisjonen.
Granskingen inngår i kommisjonens offensiv mot de store teknologiselskapene, som Meta og Apple, for å sikre at de overholder EUs regler på området.
Tiktok har nå anledning til å forsvare seg mot kritikken og utdype hvordan selskapet arbeider for å innfri EUs krav.
Hvis kommisjonen ikke er fornøyd med svaret fra det kinesiske selskapet, er neste skritt at det utstedes en beslutning om manglende overholdelse og en mulig bot som oppad kan tilsvare 6 prosent av den årlige omsetningen.
Kommisjonen kom i februar til at Tiktok hadde forbrutt seg mot en annen regel i den digitale kjøreboka til EU. Den gang gjaldt innvendingen avhengighetsskapende design som kan svekke den fysiske og mentale helsen til brukerne, særlig mindreårige.
Kraftig fall for tek-giganter på Wall Street
Både Tesla og Google-eier Alphabet falt kraftig på børsen torsdag etter at de la fram skuffende kvartalstall.
Elbilprodusenten Tesla falt 14,5 prosent gjennom dagen, etter at kvartalsrapporten de la fram onsdag kveld viste at de tjener mindre enn ventet samtidig som utgiftene øker.
Samtidig falt Alphabet med 6,9 prosent etter at de i kvartalsrapporten onsdag offentliggjorde høyere utgifter til investeringer samt negativ kontantstrøm.
Børsene ble også trukket ned av oljeprisen, som har steget kraftig det siste døgnet.
Teknologiindeksen Nasdaq falt 2,2 prosent, den brede S&P-indeksen endte ned 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones dalte med 1 prosent.
Reuters-kilder: India har beordret mobiltjenester avslått
Indiske myndigheter har beordret teleselskaper til å skru av mobildata i sentrale deler av New Delhi i forbindelse med demonstrasjonene i landet, ifølge to Reuters-kilder.
De siste dagene har studentdemonstrasjonene i India eskalert etter at politiet brukte tåregass og batonger mot demonstrantene, og 178 personer ble skadet.
Under onsdagens demonstrasjoner ble tilgang til internett slått av, og folk ble brutalt banket opp, ifølge talsperson for demonstrantene, Ashutosh Ranka. Nå oppgir to kilder til Reuters at indiske myndigheter har beordret mobildata avslått.
En rekke uregelmessigheter i eksamenssystemet har gjort at tiltroen til systemet har forvitret. Blant annet måtte 2 millioner kandidater til medisinstudiet ta en prøve på nytt etter at oppgaver ble lekket.
Helt siden juni har demonstrantene krevd utdanningsminister Dharmendra Pradhans avgang.
Med tiden har demonstrasjonene utviklet seg til å bli en bredere opposisjonsbevegelse. Demonstrantene krever flere muligheter for unge og protesterer mot arbeidsledighet og det de beskriver som statsminister Narendra Modis stadig mer autoritære måte å styre landet på.