Nyhetsstudio

Russland vil i løpet av de neste månedene gjennomføre hyppigere angrep mot Vesten og Nato i den pågående hybridkrigen, vurderer dansk etterretning.

Forsvarets efterretningstjeneste (FE) regner også med at konsekvensene for de berørte landene kommer til å bli større enn tidligere.

– Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for personskader, heter det i vurderingen, som ble lagt fram på en pressekonferanse i København torsdag.

FE vurderer også at det er lav, men økt risiko for at Russland vil gjennomføre et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland.

– Det er usannsynlig at Russland vil innlede en egentlig invasjon av et Nato-land, men vi kan ikke utelukke det, sier FE-sjef Thomas Ahrenkiel.

Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus deltok også på pressekonferansen. Han understreker at det ikke er snakk om et militært angrep på Danmark.

Det er bare en drøy uke siden en russisk fregatt avfyrte et bluss mot et dansk helikopter i internasjonalt farvann utenfor Gedser på øya Falster sør i Danmark.

Dansk sikkerhetspoliti advarte tidlig i september mot at Russland forbereder sabotasje mot danske virksomheter.

Danske myndigheter åpnet i fjor for at ukrainske selskaper skal kunne produsere våpen og annet militært materiell på dansk jord.

Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.

Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.

Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.

– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.

Advart mot hybridkrig

Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.

Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.

Polske kampfly på vingene

Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.

18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.

Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.

– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.

– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

IT, helse og klima

Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.

Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.

Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.

Prosjektene

Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.

En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.

For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.

Si superintelligens, ikke kunstig intelligens. Det er ordren som USAs utenriksdepartement har gitt til sine diplomater når de skal snakke om KI.

Ordren er et resultat av at president Donald Trump denne uken i en tale i FNs generalforsamling kunngjorde at KI skal få nytt navn på engelsk i USA.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence» (AI), altså kunstig intelligens (KI) på norsk, til «super intelligence» (SI) eller superintelligens på norsk, fortalte han.

– Bruken av ordet kunstig gjør intelligens falsk, det får det til å høres falskt ut, men det er ikke falskt. Faktisk er det utrolig, sa Trump.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende begrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

– Etter presidentens tale i generalforsamlingen ber vi om at alle henvisninger om «kunstig intelligens» endres til «superintelligens» i våre dokumenter og uttalelser. Vi skal bruke «SI» i alle bemerkninger, uttalelser og pressemateriell fra nå av, står det i en e-post fra departementets diplomatiledelse.

I et møte om KI i FNs sikkerhetsråd onsdag brukte de amerikanske representantene begrepet SI.

Meta har vist frem nye KI-briller uten kamera. Selskapet lanserer også andre duppeditter.

Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde den nye brillekolleksjonen på selskapets årlige konferanse Connect onsdag.

– Nesten 2 milliarder mennesker verden rundt bruker briller. Vi tror at flesteparten av dem i årene som kommer vil oppgradere til KI-briller, sa Zuckerberg.

Brillene han viste frem er i likhet med de eksisterende KI-brillene med kamera, fra Ray-Ban. Men de nye blir altså uten kamera. De beholder imidlertid lydfunksjon og lanseres i midten av oktober.

Zuckerberg viste også frem en liten håndholdt enhet kalt Meta Charm, som bruker Metas nye KI-assistent Muse. Denne lille dingsen har en skjerm på rundt 2 tommer og har 5G-nettverksforbindelse. Den kommer i salg til jul.

– Vi pakket hele Muse-opplevelsen, inkludert stemmebruk og avatarer i nåtid, i noe som er så lite at det passer på et nøkkelknippe og som man alltid kan snakke med, sa Zuckerberg.

Et tredje produkt han viste frem var nye VR-briller, som blir lansert våren 2027.

Nyheten om at Meta lanserer KI-briller uten kamera kommer etter at kritikere har kalt de eksisterende brillene med kamera «pervo-briller». Men kamerautstyrte KI-briller blir fortsatt en del av porteføljen.

Smartbriller med kamera lar brukeren ta bilder, filme videoer, lytte til musikk, foreta telefonsamtaler, oversette tekst og samhandle med en KI-assistent.

Dette er noen av de av de ventede hendelsene i dag, torsdag 24. september 2026.

Uendret rente? I dag får vi svaret

De fleste makroøkonomer venter at Norges Bank i dag kommer til å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Prisveksten har dempet seg noe, men inflasjonen er fremdeles over målet på 2 prosent, samtidig som lønnsvekst og internasjonale renter holder igjen. Også i Sverige kommer sentralbanken med sin rentebeslutning.

Herrelandslaget i aksjon på Ullevaal

I kveld tar herrelandslaget i fotball imot danskene på Ullevaal stadion i Oslo. Det er første landskamp etter VM-suksessen i sommer, og første kamp i Nations League. Norge er uten seier i en tellende kamp mot Danmark gjennom hele historien. Det er spilt 16 kamper mellom landene i EM-, VM- og OL-kvalifisering. De sju siste kampene har endt uavgjort eller med dansk seier.

Togstreiken fortsetter – 168 togavganger innstilt

I forbindelse med streiken blant lokførere er det fanemarkering på Jernbanetorget i Oslo klokken 11. Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund og Handel og Kontor deltar. Samtidig er det varslet 168 innstilte avganger i dag. Partene har gjort det klart at det ikke er kontakt og at det ikke er en løsning i sikte.

Sesongavslutning for kongeskipet

Etter kong Haralds bortgang er det nå kong Haakon som skal stå for den tradisjonsrike debarkeringen av kongeskipet Norge, noe som markerer slutten på sesongen. Dette skjer i dag, og dronning Sonja er også til stede. Kongen mottar i dag også ambassadører fra Island, Italia, Danmark og Litauen i audiens.

Kinas president i Washington

Kinas president Xi Jinping er i Washington på et tre dager langt statsbesøk på invitasjon fra Donald Trump. Xi ble tatt imot av Trump i natt norsk tid. I dag starter det offisielle programmet. Samtalene vil trolig dreie seg om både kunstig intelligens, handelskonflikter og Iran-krigen. Det er Xis første besøk til USA siden han møtte daværende president Joe Biden i California i 2023. I mai besøkte Trump Beijing, og her benyttet han anledningen til å invitere Xi på et statsbesøk.

Netanyahu taler i FN

FNs generalforsamling og høynivåuke fortsetter i dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder sitt innlegg under hoveddebatten. Også palestinernes president Mahmoud Abbas skal tale. Han er imidlertid nektet visum for andre år på rad og holder derfor sitt innlegg digitalt. Netanyahu holder sitt innlegg etter klokken 15 norsk tid, mens Abbas taler først etter klokken 21.

Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.

Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.

Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.

I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.

Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.

Entur, Vy, Ruter og en rekke apper og nettsider for reiseplanlegging landet rundt var utilgjengelige i nesten en time onsdag morgen.

Problemene startet like før klokka 6 onsdag morgen, opplyser Vy til NRK.

Rundt en time senere virket reiseplanleggerne igjen. Vy bekrefter overfor NTB at reiseplanleggeren deres fungerer igjen, men advarer om at det kan være problemer med billettkjøp i appen. Det er imidlertid mulig å kjøpe billett på togene.

– De som har greie på dette, jobber med å få det løst, sier pressevakt i Vy, Åge-Christoffer Lundeby.

Dersom reiseplanleggerne skal gå ned igjen, er det ingen annen måte å følge med på avganger, ifølge Lundeby.

– Nei, det er det dessverre ikke. Det er av største viktighet at det er åpent.

Det er ikke kjent hva som forårsaket problemene. Det statseide selskapet Entur har utviklet reiseplanleggere for kollektivtransporten rundt om i landet.

Da NTB like etter klokka 6.30 prøvde å planlegge reiser hos nasjonale Entur , AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Fram i Møre og Romsdal og Kolumbus i Rogaland, fungerte de ikke. Heller ikke togselskapet GoAheads planlegger virket.

Problemene oppsto samtidig som mange togavganger er innstilt som følge av den pågående lokførerstreiken. 169 avganger er innstilt onsdag som følge av arbeidskonflikten.

Etter det Digi erfarer, henter reiseplanleggerne som ble rammet, sine reisedata fra et system i Banenor, og det er her feilen skal ha oppstått.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og New York-ordfører Zohran Mamdani deler en interesse for å begrense bruken av kunstig intelligens i skolen, og diskuterte dette tirsdag.

– Vi er veldig begeistret for å møtes i dag og diskutere politikken vi har rundt kunstig intelligens, og hvordan vi kan sikre at barn får alle verktøyene og all kontakten med lærere de trenger, sier Mamdani til VG.

I likhet med Norge har New York innført begrensninger på bruk av KI i skolen. Støre og Mamdani diskuterte saken med småskoleelever på Beekman Hill International-skolen et drøyt steinkast fra FN-bygningen i New York.

– Han er en veldig interessant politiker, og mye ute blant folk her i byen. Han tar hverdagen på alvor, sier Støre.

Statsministeren er i byen for å delta på FNs høynivåuke. Med seg i bagasjen hadde han også en signert Martin Ødegaard-drakt til Arsenal-supporteren Mamdani.

USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.

– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.