Australias folkevalgte sier ja til å forby sosiale medier for barn
Underhuset i den australske nasjonalforsamlingen har stemt for et lovforslag som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier.
102 folkevalgte sa ja til forslaget, og 13 stemte nei. Forslaget er nå sendt videre til senatet – eller overhuset – der det er ventet en avstemning torsdag.
Hvis forslaget blir banket gjennom også der, blir Australia verdens første land som innfører et slikt forbud.
Lovendringen vil gjøre det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Store bøter
Hvis loven blir vedtatt, får plattformene ett år på seg til å finne ut hvordan de skal innføre aldersbegrensningen. Et verifiseringssystem som inkluderer ansiktsgjenkjenning eller bruk av ID-papirer, er blant forslagene som ligger på bordet.
Hvis de ulike tjenestene etter det første året ikke hindrer barna fra å ha kontoer, vanker det bøter på opptil 50 millioner australske dollar, et beløp som tilsvarer om lag 360 millioner kroner.
En komité i det australske senatet støttet denne uken lovforslaget, men la inn en betingelse om at sosiale medieplattformer ikke kan tvinge brukere til å sende inn personlige data som pass eller annen digital identifikasjon for å bevise alderen sin.
Australias statsminister Anthony Albanese, som håper på økt oppslutning i forkant at neste valg, har stått i bresjen for lovendringen. Han hevder overdreven bruk av sosiale medier utgjør en risiko for barns fysiske og psykiske helse.
– Trenger ikke være negativt
Her hjemme i Norge foreslo regjeringen nylig å innføre 15-årsgrense i sosiale medier ved å endre personopplysningsloven. Aldersgrensen i Norge er i dag 13 år, men vanskelig å håndheve.
Tobias Judin i Datatilsynet understreker imidlertid at ikke alt med sosiale medier er negativt for barn og unge. Han er seksjonssjef for Datatilsynets internasjonale seksjon.
– Sosiale medier kan også understøtte barns rettigheter. Det er viktig for barns ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og det legger til rette for at barn i vanskelige situasjoner kan søke fellesskap, sier Judin til NTB.
– Sosiale medier i seg selv trenger derfor ikke være negativt. I stedet trenger vi mer innsats på aspekter som innholdsmoderering, anbefalingsalgoritmer og overvåking. Det er tross alt her problemene ligger, sier han.
Selv om det finnes muligheter for aldersverifisering, er ingen metode skråsikker, understreker Judin.
– Det er alltid en mulighet for omgåelse. Dessuten vil aldersverifiseringen innebære at flere personopplysninger behandles, noe som også kan være en risiko. Derfor er det aller beste å gjøre tjenestene trygge for alle brukere i stedet.
Emiratene skal investere over 400 milliarder kroner i Tyskland – blant annet i datasentre
De forente arabiske emirater varsler investeringer for 40 milliarder euro i Tyskland, blant annet i datasentre.
Det ble kunngjort da Emiratenes president, Mohamed bin Zayed al-Nahyan, ble tatt imot til statsbesøk i Berlin torsdag.
Rapport: Lørenskog kommune brukte 26 dager på å reagere på varsel om kommende datainnbrudd
Deloitte har lagt fram en 33 siders lang rapport om dataangrepet i Lørenskog kommune. Selskapet peker på manglende kompetanse som en av mange grunner til at innbruddet kunne skje.
Hackerne har publisert 1,8 terabyte med stjålne data i etterkant av angrepet som skjedde i vår.
Materialet omfatter blant annet opplysninger fra barnevernssaker, pasientjournaler og elevmapper, samt dokumenter om kritisk infrastruktur.
I rapporten kommer det fram at det tok 26 dager fra det første varselet kom, til det første tiltaket ble iverksatt, skriver NRK.
– Det er ikke unormalt at det tar den tiden, men når man får slike signaler, handler det om hvilken kapasitet man har til å håndtere det, sier Bjørn Jonassen i Deloitte.
– Det er klart at hvis man hadde hatt folk som er trent og er vant til å jobbe med dette, så kunne angrepet vært redusert, sier han.
Manglende sletting av filer etter bytte av IKT-system har også bidratt til at store mengder data har blitt liggende tilgjengelig for hackerne.
Videre peker rapporten på mangler som for få folk og manglende kunnskap om IT-sikkerhet. Dessuten blir det påpekt at ansatte med andre primæroppgaver fikk ansvar for sikkerheten. Alt dette blir oppgitt som årsaker til at det gikk så galt som det gjorde.
Nkom vil gjøre det enklere å bytte internettleverandør
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.
– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.
– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.
Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.
Mange vil betale for strømmetjeneste uten KI-musikk
22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.
Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.
Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.
Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.
Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.
– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.
Dette gjør vi
* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.
* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.
* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.
* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.
* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.
* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.
* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.
KI-briller blir forbudt i Oslo-skolen
Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.
– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.
Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.
– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.
Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.
Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.
– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.
(NTB)
Dataangrep mot Norsk Tipping: Systemene er oppe igjen
Flere av Norsk Tippings tjenester ble utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep onsdag kveld.
Torsdag ettermiddag opplyser pressekontakt Roar Jødahl i Norsk Tipping til NRK at systemene er oppe og går igjen.
Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.
Hvem som står bak angrepet, er ukjent.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner. Det har vært flere slike angrep mot offentlige tjenester den siste tiden.
Apple lanserer brettbar iPhone
Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.
Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.
Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).
Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.
Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.
Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.
1000 telefoner i luften foran domkirken
Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.
Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.
– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.
– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.
Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem på 88 timer
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.
Eks-sjef for forskning i Nokia kritiserer selskapet
Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.
Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.
Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)