Nyhetsstudio

Én av tre småbedrifter frykter cyberangrep, ifølge en ny rapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Nå lanserer Eidsiva Digital personlige rådgivere som skal hjelpe små og mellomstore bedrifter med digitalisering og sikkerhet – uten ekstra kostnad.

– Vi ser at SMB-markedet har tilgang på avansert teknologi, men trenger mer menneskelig støtte. Våre rådgivere skal være en sparringspartner som sikrer at bedrifter lykkes med digitalisering og står bedre rustet, sier Even Kyseth, direktør for bedriftsmarked i Eidsiva Digital. 

Senior kommunikasjonsrådgiver Martin Hoff Pedersen sier til Digi Telekom at de starter med fem rådgivere med solid teknisk kompetanse innen sikkerhet, nettverk og fiber.

–  Så vidt vi vet er dette første gang norske SMB-er får tilgang til en leverandør som tilbyr både fiber, sikkerhet og kompetanse på samme nivå som store sikkerhetsleverandører, men tilpasset småbedrifters behov og økonomi, sier Hans Marius Tessem, leder for kundesuksess i Eidsiva Digital. (hf)

Kobbernettet ble stengt ned 2. september, etter 170 år. De færreste merket noe til dette, det var i august bare 2500 brukere igjen i Norge. Men siden dette er en viktig del av Norges historie – fra telegraf til telefon og senere faks, ISDN og bredbånd – så synes jeg det fortjener litt omtale, skriver Johannes Klemsdal i nettavisen Lindesnes.

Stortinget vedtok i 1854 at det skulle bygges telegraflinjer i Sør-Norge, og spesifikt langs kysten fra svenskegrensen via Oslo til Mandal. Dette var på plass allerede i 1855. Telefonen kom litt senere, og dukket først opp i Oslo i 1880. I Mandal bys historie kan vi lese at Mandal Telefonselskap ble dannet i 1892, da med 32 abonnenter. Mandal og Omegns Aktietelefonselskap overtok driften i 1918. «Telefonbygget» på Støkkan kom så i 1935, og sentralen ble automatisert i 1941. Da Televerket tok over selskapet 1. januar 1968, var det et av de siste private telefonselskapene i Norge. (hf)

Ookla, selskapet bak Speedtest, har publisert resultater for målinger av hastighet i mobil- og fastnett i Norge i første halvår. Telenor har totalt sett det beste mobilnettverket. De har en median nedlastningshastighet på 183,12 Mbit/s og en median 5G-hastighet på 255,4 Mbit/s.

På fastnettsiden vinner Globalconnect, med en median nedlastningshastighet på 195,01 Mbit/s og en median opplastningshastighet på 183,95 Mbit/s. Telenor har for øvrig inngått avtale om å kjøpe Globalconnects fibernett til privatmarkedet.

Trondheim har det raskeste mobilnettet, med median nedlastningshastighet på 303,56 Mbit/s, mens Bodø har raskest median fastnett-hastighet med 217,48 Mbit/s. (hf)

IDC har talt opp antallet elektroniske dingser som passer på håndleddet. Her kommer Huawei på topp i andre kvartal 2025, med 9,9 millioner enheter. Det gir størst markedsandel med 20,2 prosent.

På de neste plassene ligger Xiaomi med 9,5 millioner enheter og Apple med 7,4 millioner. Det er et større sprang til Samsung på fjerdeplass med 3,2 millioner og BBK med 3,0 millioner enheter. Totalt ble det solgt 49,2 millioner håndledd-dingser – som i hovedsak er smartklokker.

 (hf)

Telia Norge registrerte en kraftig vekst i utenlandske turister i mobilnettet denne sommeren. I juni, juli og august var det 12 prosent flere gjester enn i fjor, og i juli alene ble 1,8 millioner utenlandske kunder logget på. 

Turistene brukte også 26 prosent mer mobildata enn i fjor. Samtidig har andelen turister som benytter 4G Tale økt til over 80 prosent.

Topp ti-lista over turister med utenlandske mobilabonnementer: Sverige, Tyskland, Polen, Storbritannia, Frankrike, USA, Nederland, Danmark, Finland og Spania. (hf)

En ny, supertynn variant av iPhone – iPhone Air – er lansert av Apple. De kunngjør også nye Airpods og ny Apple Watch.

Den nye mobilen var ett av flere nye produkter som den amerikanske tek-giganten lanserte tirsdag.

Iphone Air har et kamera med 48 megapiksler og en ny prosessor. Også flere andre nye telefoner i serien iPhone 17 har kameraer med denne oppløsningen – i tillegg til nye og forbedrede skjermer.

De sier iPhone Air vil koste fra 999 dollar, iPhone 17 Pro vil koste fra 1099 dollar, mens en vanlig iPhone 17 vil koste 799 dollar.

En ny smartklokke, Apple Watch Series 11, kan blant annet overvåke brukerens blodtrykk. Nye øreplugger kalt Airpods Pro 3 har en funksjon som muliggjør «live» oversettelse. De skal også ha vesentlig bedre aktiv støykansellering enn forrige utgave, samt være resistente mot svette under trening.

I tillegg lover Apple bedre batteritid og sensorer som gjør at ørepluggene kan overvåke brukerens hjerterytme.

De nye iPhonene er de første som Apple lanserer siden Donald Trump igjen ble president og igangsatte sin tollkrig.

Ifølge nyhetsbyrået AP ventes de nye mobilene å bli laget i Kina og India – til Trumps store misnøye.

Det er ikke kjent når Apples nye dingser kommer til Norge.

En ukrainsk mann er siktet av amerikanske myndigheter for cyberkriminalitet og etterlyst blant annet for løsepengevirus-angrepet mot Norsk Hydro i 2019.

Det skriver Kripos i en pressemelding. Dusøren amerikanske myndigheter har satt er på 10 millioner dollar, som tilsvarer 100 millioner kroner.

– Mannen er allerede etterlyst av Tyskland og Frankrike, og han regnes som et høyt prioritert mål internasjonalt. Han er også lagt inn på listen over Europols mest ettersøkte personer. Kripos støtter den internasjonale etterlysningen, heter det i meldingen.

Norsk politi mener mannen har vært involvert i flere store globale cyberangrep, og at han har tjent betydelige summer på dette.

Hackerangrepet mot Hydro skjedde 19. mars 2019. Selskapet nektet å betale utpresserne løsepenger for å få tilgang til egne datasystemer. Kostnadene for angrepet havnet likevel på 800 millioner kroner.

Kripos har etterforsket angrepet i samarbeid med franske, britiske og ukrainske politimyndigheter. Det har blant annet blitt gjennomført to aksjoner i Ukraina hvor flere personer ble pågrepet, og det arbeides med straffeforfølgning av ulike personer i flere land.

– Det kriminelle nettverket har vært godt organisert, med klare, definerte roller og et strengt hierarki. I tillegg til de som lager skadevaren, infiserer virksomheter, utfører angrepene og senere presser virksomhetene for penger, er det også et stort apparat for å håndtere pengene, beskriver Kripos.

Svenske musikeres opphavsrettsorganisasjon har inngått en avtale med KI-selskaper – som dermed lovlig kan trene KI-systemer på opphavsrettsbeskyttet musikk.

Det kunngjorde rettighetsorganisasjonen Stim, som representerer over 100.000 låtskrivere, komponister og musikkforlag, tirsdag.

Ifølge pressemeldingen er det verdens første slike avtale. Den innebærer ifølge TT at opphaverne får erstatning i form av royaltyinntekter – både når KI-systemene trenes opp, og når de KI-genererte verkene spres og konsumeres.

Vil kunne spores

Den nye lisensen inkluderer krav om teknologi som kan spore KI-generert innhold, for å sikre åpenhet og at opphavspersoner får betalt.

– Vi etablerer en skalerbar og rettferdig modell for hele bransjen. Ved å ta i bruk verdens første kollektive KI-lisens viser vi at det er mulig å møte teknologiske endringer uten å undergrave menneskelig kreativitet, sier Lina Heyman, konstituert direktør i Stim, ifølge Reuters.

KI-lisensen skal nå innføres gradvis. Først ut til å bruke den er det nyetablerte svenske selskapet Songfox.

Svenskenes KI-lisens kommer som en reaksjon på den raske veksten i bruk av generativ KI i kreative bransjer. Det har ført til søksmål fra artister, forfattere og rettighetshavere som anklager KI-selskaper for å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale uten samtykke eller kompensasjon.

Stort potensial

Ifølge CISAC, som er den internasjonale sammenslutningen av opphavsrettsorganisasjoner, kan kunstig intelligens føre til at musikkskaperes inntekter reduseres med opptil 24 prosent innen 2028.

Samtidig anslås det at verdien av generativ KI innen musikk kan nå en årlig verdi på nesten 17 milliarder dollar innen 2028. CISAC representerer fem millioner skapere og har norske Tono som medlem.

Ny EU-lov svikter

Så sent som i august klaget flere europeiske opphavsrettsorganisasjoner over at EUs nye Artificial Intelligence Act (AI Act) ikke gikk langt nok i å beskytte verkene deres, meldte Euro News.

Blant annet stilles det ikke krav nettopp om lisensiering, og at det er rettighetshaverne som må reservere seg mot bruk. Det er også uklart om opphavsretten i det hele tatt gjelder dersom treningen av KI-modeller skjer utenfor EU.

– Hvis dette blir stående, blir det umulig å ivareta musikkskapere og andre kreative yrker. Det vil være ekstremt skadelig, og vi, sammen med et samlet kreativt Europa, ber nå innstendig EU om å snu, het det fra Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Internasjonal i Tono, i en uttalelse da.

Den svenske regjeringen foreslår en stor satsning på nasjonal cybersikkerhet. I penger planlegger regjeringen å satse 300 millioner kroner i 2026, 350 millioner kroner i 2027 og 400 millioner kroner i 2028, skriver det svenske Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

Pengene skal fordeles mellom det nasjonale cybersikkerhetssenteret (NCSC), Försvarets radioanstalt (FRA), samt kommuner og regioner.

– Det handler om å bygge opp Sveriges motstandskraft mot digitale trusler i en tid da cyberangrep blir vanligere og får mer alvorlige konsekvenser, sier minister for sivilt forsvar, Carl-Oskar Bohlin. (hf)

Den svenske Post- och telestyrelsen har fått 275 tekniske sluttrapporter for bredbåndsstøtten som ble betalt ut i 2021. 159 av rapportene er godkjent. Myndighetene har krevd tilbakebetalt støtten fra 132 prosjekter, til sammen 685 millioner kroner, skriver Telekomnyheterna.

I 2021 ble det fordelt nærmere 1,6 milliarder svenske kroner i bredbåndsstøtte i Sverige.

Akkurat som tidligere år, er det Open Infra og Globalconnect som står for 95 prosent av kravene om tilbakebetaling av bredbåndsstøtte. Open Infra står for 85 prosent av kravene og Globalconnect for 10 prosent.

Bakgrunnen for tilbakebetalingene i 2021 er i hovedsak at det allerede var fiber installert i mange husstander. (hf)