Nyhetsstudio

En dansk tråler mistenkes for å ha kappet Altibox Carriers NO-UK-kabel mellom Norge og Storbritannia.

Telecom Revy skriver at bruddet skjedde om ettermiddagen 25. februar vest for Egersund på norsk sokkel i Nordsjøen. Et kabelskip arbeider nå på bruddstedet med å reparere skaden.

Kort tid etter hendelsen ble det klart at en dansk fiskebåt hadde vært i området da forbindelsen på kabelen ble brutt, og undersøkelser med en fjrernstyrt undervannsdrone bekreftet mistanken om at tråling var årsaken til bruddet, opplyser Andreas Veggeland, kommunikasjonssjef for tele i Lyse til Telecom Revy.

– Vi har nå ingen grunn til å tro at dette er sabotasje. Alt tyder på at det er et uhell, sier han.

Veggeland sier at ingen kunder har merket noe til kabelbruddet, fordi trafikken er blitt rutet over på andre kabler. Han opplyser at målet er å reparere kabelen i løpet av fredag.

To amerikanske datasentre i De forente arabiske emirater og Bahrain er satt ut av spill som følge av iranske droneangrep.

Amazon Web Services (AWS) bekrefter overfor Financial Times at to av deres datasentre i Emiratene er «direkte truffet» av droner, noe som har slått ut tjenester i regionen, blant annet nettbanker.

Et AWS-datasenter i Bahrain er også rammet som følge av angrep fra Iran, og Amazon har i flere dager jobbet med å gjenopprette tjenestene, skriver avisen.

Det iranske nyhetsbyrået Fars, som har bånd til Revolusjonsgarden, bekrefter at Amazons og Microsofts datasentre i regionen er mål for iranske angrep.

Microsoft opplyser at de foreløpig ikke er rammet.

– Iranerne ser på datasentre som en del av konflikten, sier Matt Pearl i tankesmia Center for Strategic and International Studies.

Nkoms avdelingsdirektør for marked og tjenester, Kamilla Sharma, skriver i en melding at det etter høringsrunden om ny bredbåndsregulering, ligger an til frivillig, uregulert, åpning av fibernettene - med unntak av tre firbereiere på Nordvestlandet som vil bli regulert.

Hun understreker imidlertid at Nkom kommer til å følge nøye med på hvordan åpningen av fibernettene fungerer.

– Dersom åpningen ikke gir målbare resultater i praksis, vil Nkom vurdere om det er behov for ytterligere regulatoriske tiltak, inkludert utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling, sier Sharma.

Nkom skriver at arbeidet med frivillig åpning nå går inn i en fase der fibereiernes løsninger skal settes ut i livet, og at de derfor vil følge utviklingen enda tettere fremover.

Oppfølgingen innebærer blant annet:

Jevnlige møter med netteierne i perioden frem mot lansering av den enkeltes grossisttilbud, blant annet for å følge opp fremdrift, priser, vilkår, grossistavtaler, grensesnitt og etableringen av markedsplasser.

Jevnlig rapportering på utvalgte indikatorer som for eksempel pris, feilrettingstider, antall grossistkunder og markedsandeler. Nkom mener dette gir grunnlag for både kortsiktig og langsiktig overvåking av hvordan konkurransen utvikler seg.

Tett dialog med potensielle tilgangskjøpere, for å bidra til at etterspørselssiden blir ivaretatt.

- Målet er at frivillig åpning skal gi velfungerende markeder. Samtidig gjør en tydelig oppfølging det lettere å gripe inn raskt hvis utviklingen tilsier at mer regulering trengs, sier Sharma.

Flere studier tyder på at ganske mange av oss er skeptiske til personlige råd fra KI-roboter. Samtidig viser blindtester at kunstig intelligens kan gi bra svar.

Forskere ved Pennsylvania State University og University of Toronto har nylig gjennomført en studie der de blant annet ser på om folk foretrekker å få støtte fra mennesker eller kunstig intelligens (KI). Funnene, publisert i Communications Psychology, viser at når testutvalget fikk velge, foretrakk de å få empati fra andre mennesker.

De 153 personene som var med, skulle deretter vurdere ulike svar gitt i fire ulike settinger, og si hvordan svarene fikk dem til å føle seg. Noen svar var skrevet av kvalifiserte mennesker, andre av KI. I denne blindtesten svarte utvalget gjennomgående at KI-svar fikk dem til å føle seg mer hørt enn svarene som var formulert av et menneske.

– Dette er interessante funn som vi kjenner igjen fra andre studier: Deltakere som opplever svar fra KI som mer empatisk og mer forståelig, og at man kanskje til og med føler seg mer «hørt» av en algoritme enn av en person, sier psykolog og avdelingsdirektør Sveinung Tornås i avdeling innovasjon/Divisjon Digital transformasjon hos Helsedirektoratet til NTB.

Ja takk til tekniske råd

En annen studie i samme gate tyder generelt på at ganske mange er skeptiske til råd fra KI-roboter. I artikkelen « Me vs. the Machine?» i Scientific Reports for ett år siden har amerikanske forskere gjennomført fem småstudier med totalt 1722 deltakere. Der skulle deltakere blant annet rangere i hvilken grad de ønsket å motta råd fra et menneske eller en chatbot på ulike områder.

Generelt foretrakk de aller fleste råd fra et menneske heller enn råd fra KI hvis de skulle få råd om mellommenneskelige relasjoner og personlig utvikling. Svært mange vil også ha råd fra et menneske om personlig studie- og karrierevalg, økonomi og lov og rett. Folk virket litt mer på gli til å søke KI-råd om reiser, underholdning, matlaging/oppskrifter og ikke minst teknologi.

– Jeg tenker at en del av dette handler om at vi er i en veldig tidlig fase, og at teknologiutviklingen går kjempefort, sier Tornås.

Mennesker er nemlig generelt ganske skeptiske til endringer og nye måter å gjøre ting på.

KI med best svar om dating

I undersøkelsen ble deltakere også bedt om vurdere to råd til personer som føler at det er vanskelig å være seg selv når de er på stevnemøter.

Det ene rådet var skrevet av et menneske, mens det andre var en omformulering av det samme rådet, skrevet av en chatbot. Så lenge deltakerne ikke visste noe om hvor rådene kom fra, slo KI-varianten av rådet menneskevarianten på effektivitet, kvalitet og følelsen av å komme fra hjertet.

Når deltakere visste hvilke råd som var skrevet av KI, vant imidlertid rådet skrevet av et menneske.

– At man får forskningsresultater som kanskje kan virke litt selvmotsigende, det tror jeg også har veldig mye å gjøre med at vi er litt sånn i startgropen å bli kjent med KI, sier Tornås.

Kunstig medfølelse

Psykologen finner det fascinerende at vi, i kommunikasjon med en maskin, kan oppleve oss sett, hørt og forstått.

– For mange av oss så er det jo ennå ganske ukjent å skulle snakke med en maskin. Det er kanskje bare er et tidsspørsmål før mange av oss i en del sammenhenger syns det er fungerer godt nok å kommunisere med en algoritme eller snakke med et system, sier Tornås.

– Jeg syns for eksempel det er mye mindre komplisert når jeg møter KI-chatboten i banken i dag, enn jeg syns det var for ti år siden. Jeg har øvd meg på måten å stille spørsmål på og blitt vant til måten den svarer på.

– Når det gjelder helsespørsmål, så tror jeg det kommer, vi har bare ikke vent oss til det ennå. For KI blir aldri lei av å høre på deg. Den er tilgjengelig 24/7. Den gir deg alltid svar, og du får alltid svar som egentlig løfter deg litt opp, sier Tornås.

KI i helsevesenet

Helse- og omsorgsdepartementet ba i fjor Helsedirektoratet om se på muligheter for en offentlig KI-tjeneste som svarer på helserelaterte spørsmål fra innbyggerne.

– Jeg syns det er utrolig gøy å jobbe med og i en organisasjon hvor man ønsker å være helt i frontlinjen med veldig komplisert teknologi, sier Tornås.

Han understreker likevel at det er altfor mye med teknologien som foreløpig er altfor usikkert til at vi kan stole på den alene.

– Særlig hvis vi trekker KI inn på arenaer hvor det er spørsmål om liv og død, alvorlige helseutfordringer, men også generelt for områder som kommunikasjon om den enkeltes helsetilstand. Vi må være sikre nok på at algoritmene gir gode nok svar og kunne dokumentere dette, sier Tornås.

Slik situasjonen er i dag ville det vært nødvendig med et menneskelig overblikk i tillegg, og de er langt å kunne droppe det.

– Vi sparer jo ikke noe helsepersonell hvis vi bruker KI til å lage forslag til svar, og så må noen likevel godkjenne svaret etterpå. Så vi er på vei, men jeg tror fortsatt at vi er et stykke unna disse løsningene i praksis, sier han.

En feil i sikkerhetsoppdateringen førte onsdag til at 2100 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle maskinene skal reinstalleres torsdag.

Onsdag opplevde mange ansatte ved UiO at deres stasjonære datamaskin gikk i svart. Ledelsen ved universitetet opplyser at dette gjaldt 2100 Windows-maskiner, skriver Uniforum.

I en epost fra kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir det opplyst at årsaken er en feil i en sikkerhetsoppdatering. Alle maskinene skal reinstalleres i løpet av torsdagen, heter det i meldingen.

Alle berørte ble anbefalt å bruke en alternativ enhet torsdag, som trolig betyr en bærbar datamaskin.

Professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum (KHM), som var en av dem som opplevde problemet, mener dette kan gå ut over viktige arbeidsoppgaver.

– Her på KHM står vi blant annet midt i svært hektiske prosesser med arbeid fram mot åpningen av Vikingtidsmuseet. Hver time betyr mye når man ikke får gjort det man skal, sier hun.

Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.

– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.

– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.

Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.

Oneco har inngått en rammeavtale med Telenor Towers om entreprenørarbeid i Telenors mobilnett. Arbeidene omfatter både utbygging, modernisering og drift over hele landet, skriver Telecom Revy.

Avtalen gjelder i fem år, inkludert tre opsjonsår, og er verd 150 millioner kroner om alle oppsjonene blir benyttet.

Falsk informasjon og desinformasjon sprer seg i sosiale medier og gjør jobben verre og vanskeligere for hjelpeorganisasjoner. I konfliktsteder som Ukraina og Midtøsten har det eskalert.

– Med teknologiske virkemidler og kunstig intelligens har desinformasjon blitt vanvittig mer skalerbart. Evnen til manipulering er blitt mer sofistikert. Ubalansen er stor mellom de som sprer desinformasjon, de som jobber for å motvirke det og vi som er avhengig av tillit for å yte humanitær innsats. Det er så mye krefter i sving, sier Scott Mclisky Sandvik som er seniorrådgiver i Røde Kors.

Røde Kors er klar med den nye rapporten World Disaster Report som i år handler om hvordan feil- og desinformasjon rammer beredskap og humanitær respons i kriser og konflikt. Den viser hvordan arbeidet til de humanitære aktørene påvirkes.

Foto av håndhilse

Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors er helt avhengig av tillit i lokalsamfunnet, tillit til informasjonen som skal gis, og at den er riktig.

– I det digitale samfunnet vi har nå, så sliter vi med å formidle de humanitære prinsippene som er grunnlaget vårt. Det skjer blant annet på grunn av feil og desinformasjon. Det innskrenker vår evne til å jobbe, og det setter våre medarbeidere i en økende fare, sier Sandvik.

I Ukraina var møtet mellom den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov og den tidligere presidenten Peter Maurer i den internasjonale Røde Kors-komiteen en ekstrem vekker for hvilke reaksjoner bilder og hvordan de blir presentert i forskjellige sosiale medier, kan påvirke.

Fotoet fra 2022 viste et viktig møte som blant annet handlet om utveksling av krigsfanger mellom Russland og Ukraina.

– Håndhilse-bildet bidro til trusler og angrep på ukrainsk Røde Kors i biler når de for eksempel passerte checkpoint. Vi så at våre medarbeidere var i fare. Det ble nødvendig med en massiv informasjonskampanje for å motvirke dette og si at humanitære aktører hjelper alle sivile på tvers av frontlinjen der det er behov, forteller han.

Gisler i Gaza

I Israel og Palestina har utfordringen med desinformasjon vært veldig vanskelig i flere år, og i Israel har man sett utfordringer med tillit til Røde Kors.

– Ryktene har gått blant annet i sosiale medier om at vi ikke ønsket å besøke gislene da de var fanget i Gaza, og at vi ikke brydde oss eller ville gi dem helsehjelp. Det er feil, understreker Sandvik.

Han sier at de fra første dag hadde bedt om tilgang til gislene. Men som humanitær aktør kan de ikke tvinge seg forbi væpnede aktører som nekter tilgang til gislene.

I Libanon har det i lang tid vært mye hatprat om syriske flyktninger. Digitale medier og sosiale medier har forsterket den effekten og skapt voldshendelser, ifølge Røde Kors. Under konflikten i 2024 var det stor ryktespredning som satte flyktningene i farlige situasjoner.

– Ryktene fortalte at grensen til Syria var åpnet, og så at den skulle stenges. Så folk flyktet til grensen, og så var det ikke riktig, sier Sandvik.

Eskalerer

Situasjonen i Midtøsten har eskalert ytterligere etter at krigen mot Iran startet. Scott Mclisky Sandvik, som selv har jobbet flere år i Midtøsten-området, sier at det er veldig mye desinformasjon i denne regionen.

– Det er veldig mange parter og aktører som har en interesse av å spre tvil om mange ting, sier han.

Rapporten fra Røde Kors ser nå på hva som skal til for å gjøre situasjonen bedre for dem som skal motta hjelp, og de som skal gi hjelp.

– Vi må jobbe med tillit til informasjon som en del av vårt beredskapsarbeid. Lokalansatte må trenes til å identifisere hva som er desinformasjon, og hvordan de skal reagere.

Han viser til at rapporten også omtaler at samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskap og de humanitære aktørene, er kritisk. Blant annet ønsker man å få utviklet politikk, standarder og normer for å beskytte humanitær tilgang, humanitære prinsipper og etisk bruk av teknologi.

Opensignal har kåret Telenors mobilnett til Norges beste. Utmerkelsen, som ble overrakt Birgitte Egebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge under en seremoni på Mobile World Congress i Barcelona tirsdag, er basert på toppscore når det gjelder mobilhastighet, nettverkskvalitet og dekning.

- Telenors kunder i Norge opplever de raskeste gjennomsnittlige hastighetene for nedlasting og opplasting – både på tvers av alle mobilteknologier samlet og på 5G-nettet, sier Sam Fenwick, hovedanalytiker i analysebyrået Opensignal.

Selskapet måler og analyserer mobilnettenes ytelse og kundeopplevelse, basert på data om blant annet nedlastings- og opplastingshastigheter, dekning og generell pålitelighet.

Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.

– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.

Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.

– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.

Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.

– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.