Nyhetsstudio

Kriger interesserer leserne av Store norske leksikon. Det gjør også klegg, «Skal vi danse» og paven, skal vi tro årets statistikk.

Ofte er det saker som krever litt bakgrunnsinformasjon eller kontekst, som gjør at folk slår opp i SNL, mener sjefredaktør Erik Bolstad i en pressemelding fra det tradisjonsrike leksikonet. I sin tid prydet mange tjukke bind bokhyllene hjemme hos folk, nå er artiklene å finne på nett.

Når litt spesialiserte, nerdete temaer blir diskutert blant folk – enten i sosiale medier eller de mer tradisjonelle mediene – blir det hopp i lesingen av leksikonsakene. I mars ville mange for eksempel lese seg opp på begrepet barnedemens, som ble kjent gjennom NRK-serien Team Pølsa.

Den største økningen i lesing i april gjaldt snylteklubbe (cordyceps). For dem som ikke er helt med: Årsaken var trolig at sesong 2 av serien «The Last of Us» begynte på HBO Max. I seriens univers har soppen snylteklubbe (cordyceps) mutert og gjør mennesker til zombie-aktige skikkelser.

Grønland og Trump

Artikler knyttet til skolens pensum er også ofte blant de mest leste artiklene. Ofte henger jo det også sammen med nyhetsbildet, som da USAs president Donald Trump fikk særdeles stor interesse for Grønland.

– Den alvorlige verdenssituasjonen er svært synlig hos oss. I år har artikler om fascisme, konflikten mellom Israel og Iran, og Grønland vært veldig mye lest, sier Bolstad.

Rundt pavens dødsfall ved påsketider var det mange som ville lese om både pavevalg, Den katolske kirke og pave Frans. Også kristendommen var det mange som ville lære mer om.

Kleggen kommer!

Men når det nærmer seg sommer, er det gjerne andre ting som fenger:

– Heldigvis ser vi at folk tar skikkelig ferie i juli, da leses det om måker og klegg, sier sjefredaktøren.

Bolstad er også glad for å se at folk har tatt SNLs lillebror – Lille norske leksikon – i bruk.

– Når leserne våre er inne i kompliserte artikler, er det helt tydelig at de klikker seg mellom den mer kompliserte SNL-teksten, og den enklere versjonen i Lille norske.

Da NRK sendte serien «Katastrofe» fikk SNL-artikkelen solstorm et kraftig oppsving – og i Lille norske kunne man finne en enklere versjon om samme tema.

Høytidssugne

Alle de store feiringene vi har her i landet, ser ut til å kreve stadig oppdatert informasjon. Folk slo opp på det norske flagget og bunader rundt 17. mai, de ville vite mer om id-al fitr i mars, og samer ble tastet inn rundt 6. februar. Fastelavn og Lucia-dagen er også med blant de mest leste.

20-årsjubilanten til TV 2 – serien « Skal vi danse» – klatret langt opp på lista i november, bare slått av kunstig intelligens, første verdenskrig, den franske revolusjon og hinduisme. Noe for enhver smak!

20. desember oppgir SNL at den mest leste saken dagen før var lungefibrose – same dag som kronprinsesse Mette-Marit åpnet om sin egen helsetilstand.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.

Tiktok fortsetter å sende informasjon til Kina. Det er i strid med avgjørelsene fra flere europeiske datatilsyn.

Tiktok sendte denne uken epost til norske brukere om at de kommer til å fortsette å sende informasjon til Kina. Der skriver de at de vil fortsette å gjøre opplysninger tilgjengelige for sine ansatte i Kina, skriver Datatilsynet i en pressemelding.

Det er til tross for at flere europeiske tilsynsmyndigheter har reagert på praksisen.

Datatilsynet i Irland påla tidligere i år Tiktok å stanse overføringen av europeiske brukeres opplysninger til Kina med umiddelbar virkning. Kinesisk lovgivning åpner for at myndighetene kan kreve å få utlevert opplysningene.

– Praksisen kan ha negative konsekvenser for personvernet siden kinesisk lovgivning potensielt kan kreve at dataene deles med kinesiske myndigheter. Samtidig er det vanskelig å forutse om disse dataene faktisk vil utleveres til kinesiske myndigheter i fremtiden, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Datatilsynet ber norske tiktokbrukere om å tenke gjennom om de vil fortsette å bruke Tiktok og andre tjenester som sender personopplysninger til land utenfor EU.

De oppfordrer også folk til å sjekke om appen har tilgang til kamera, mikrofon, kontakter og lokasjon, og om man mener at alle tilganger er nødvendig.

Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk, ifølge en pressemelding. Tiltaket skal forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. 

– Utenlandske arbeidstakere er blant de mest sårbare i arbeidslivet. Når man verken kjenner regelverket eller språket, er risikoen for å bli utnyttet større. Veiledning på eget språk er en nøkkel til å nå denne gruppen, uttaler direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

Chatboten er tilgjengelig på norsk og elleve andre språk som er vanlig blant utenlandske arbeidstakere i Norge: engelsk, bulgarsk, estisk, fransk, latvisk, litauisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og ukrainsk.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har i dag signert en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for avtalen. Norge er først i verden med å få på plass en slik avtale, ifølge en pressemelding.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og landets aviser.

Den gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. De trente språkmodellene vil fritt kunne tas i bruk av private og offentlige aktører som utgangspunkt for å utvikle KI-tjenester.

- Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en uttalelse.

Tidlig i 2026 vil Nasjonalbiblioteket lansere de første språkmodellene som er trent på innholdet som omfattes av avtalen.

Etter at mobiloperatørene Telenor Sverige, Tele2 og Tre har avviklet sine 2G- og 3G-nett i Sverige er det nå rundt 60.000 mobiltelefoner som ikke kan ringe det felles svenske nødnummeret 112 via operatørens eget nett.

Det viser tall fra det svenske Post og teletilsynet (PTS), skriver Telekomnyheterna.

Problemet gjelder 4G-telefoner som mangler Volte Emergency - teknologien som gjør det mulig å foreta taleanrop til nødnumre på 4G-nettet. Disse telefonene har vanlig Volte-teknologi, og kan derfor ringe ordinære numre, men altså ikke 112.

PTS har tidligere bestemt at alle telefoner som ble rammet av dette, skulle blokkeres fra å ringe i de svenske mobilnettene, og 7.000 telefoner ble blokkert allerede 1. desember, da alle operatørene bortsett fra Telia la ned sine 2G-nett. De siste rundt 60.000 telefonene vil etter planen bli blokkert andre februar.

Telia legger ned sitt 2G-nett ved utgangen av 2027, men PTS har ikke villet løse problemet med manglende Volte Emergency ved å la de rammede telefonene rutes over til Telia-nettet gjennom såkalt nødroaming.

PTS har pålagt berørte operatører å identifisere hvilke telefoner som er rammet, og å informere kundene sine. Myndigheten vil ikke publisere noen samlet liste over berørte modeller, fordi problematikken ifølge PTS avhenger av kombinasjonen av telefonmodell, operatør og nett, noe som kan gjøre en liste over modeller misvisende.

Tiktok har undertegnet en avtale med amerikanske investorer om å selge selskapets amerikanske del, ifølge et internt notat som Axios og Reuters har fått se.

Det dreier seg om en avtale om salg av Tiktoks amerikanske del til et join venture under kontroll av amerikanske investorer, skriver nyhetsnettstedet Axios, som har fått se et internt notat.

Også nyhetsbyrået Reuters har fått se notatet, som er ført i pennen av Tiktoks daglige leder Shou Chew.

I notatet fremgår det at Oracle, Silver Lake og Abu Dhabi-baserte MGX til sammen skal eie 45 prosent av joint venture-samarbeidet. Nesten en tredel av selskapet skal eies av investorer som er tilknyttet noen av investorene i Tiktoks nåværende kinesiske eierselskap Bytedance, og 19,9 prosent skal eies av Bytedance selv.

Det amerikanske joint venture-samarbeidet skal drives som uavhengig enhet og ha ansvar for blant annet databeskyttelse, sikkerhet og moderering av innhold.

Avtalen skal være på plass 22. januar, ifølge notatet.

Det hvite hus og kinesiske myndigheter ble i september enige om en prinsippavtale om å selge Tiktoks amerikanske del til et joint venture kontrollert av en amerikansk investorgruppe bestående av Andreessen Horowitz, Silver Lake, og Oracle.

Striden rundt Tiktoks virksomhet i USA går flere år tilbake i tid og har vært knyttet til bekymringer for USAs nasjonale sikkerhet.

To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.

– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.

Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.

– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.

Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.

– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.

Fra høsten 2026 blir det mulig å studere til å bli sivilingeniør innen kvanteteknologi i Bergen. Dermed er UiB først i landet med en slik grad.

− Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen ifølge en pressemelding fra universitetet.

Troen er stor på kvanteteknologien, både innen kryptografi, datakraft og sensorteknologi. Nå er målet å finne konkrete områder for å anvende teknologien.

− Sivilingeniørprogrammet skal gi studentene mulighet til fordypning innen anvendte områder som hav, energi, bioteknologi, nanoteknologi og cybersikkerhet. Prosjektarbeid vil gjennomføres i tett samarbeid med både forskningsmiljøer og næringsliv, med særlig vekt på laboratoriearbeid, simuleringer og eksperimentelle prosjekter, skriver UiB.

Nyheten kommer dagen etter at regjeringen la frem planer om å investere en milliard norske kroner i kvanteforskning.

En ny løsning skal sørge for at alle nødanrop til politiet på Svalbard besvares, også ved feil eller store hendelser.

Fra 6. januar skal Troms Politidistrikt støtte den daglige driften ved sysselmannens operasjonssentral, slik at alle nødanrop til politiet - via 112, 02800 og 79021222 - automatisk settes over til Troms hvis de ikke besvares raskt nok på Svalbard.

For å få dette til er det både gitt opplæring til ansatte ved Troms politidistrikt, og gjort flere tekniske og praktiske forbedringer på samband, telefoni, varslingssystemer og kartstøtteverktøy, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en melding.