Nyhetsstudio

Innbyggere slipper å betale avgiften for å bruke Starlink i Iran, ifølge en kilde i SpaceX Bloomberg har snakket med.

Ahmad Ahmadian, direktør ved den amerikanske gruppen Holistic Resilience som jobber med å sikre iranere nettilgang, sier til Bloomberg at iranere som har mottakere, slipper å betale abonnementsavgift for Starlink.

En kilde med kjennskap til Starlinks operasjoner bekrefter dette, men ber ifølge avisen om å ikke identifiseres ettersom informasjonen ikke er offentlig.

SpaceX vil ikke selv åpent bekrefte Bloombergs opplysninger.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon. Hvor mange som er drept i demonstrasjonene, er ikke kjent og vanskelig å fastslå.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Musk har tidligere involvert seg i konflikter og krig med å tilby gratis Starlink. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker. Det har også blitt brukt i Myanmar og Sudan.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Arbeiderpartiet tar til orde for å sette en stopper for Elons Musks KI-tjeneste Grok i Norge og viser til andre land som har innført forbud.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn. Verktøyet ble nylig forbudt i Malaysia og Indonesia.

– Når Elon Musks verktøy blir brukt til å spre overgrepsmateriale, må vi være helt tydelige på at dette ikke hører hjemme i Norge, sier stortingsrepresentant Hashim Abdi (Ap).

Han viser til landene som har innført forbud, samt EU-kommisjons granskning.

– Andre land har gått foran og sagt stopp, og jeg mener at Norge må gjøre det samme. Vi kan ikke sitte stille mens det lanseres KI-verktøy som normaliserer overgrep mot barn, sier han.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

Teknologikonsernet 99x Group varsler at de har kjøpt opp selskapet Increo, som har kontorer i Trondheim og Oslo.

Increo, som har rundt 40 ansatte, blir det fjerde selskapet 99x Group kjøper det siste året. Konsernet har i perioden kjøpt opp også selskapene Solvr, Gture og Republic Factory. Det oppgis at konsernet nå har over 100 ansatte i Norge og mer enn 600 internasjonalt.

Formålet med oppkjøpet er ifølge administrerende direktør i 99x Group, Odd Sverre Østlie, å styrke konsernets kapasitet til å levere komplekse digitale prosjekter. Increo skal fortsette under eget navn, og Morten Wikstrøm blir sittende som daglig leder.

Det fremgår ingen informasjon i pressemeldingen om kjøpesum eller verdsettelse av transaksjonen.

– Hvordan brukes kunstig intelligens i fysioterapi? Hvem har ansvaret for kvalitetssikringen? Hvordan ivaretas pasientens rettigheter når dokumentasjon automatiseres? Spørsmålene kommer fra seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, pasient og skribent, Mette Borgen, i denne ytringen i Fysioterapeuten.

– Jeg ba nylig om innsyn i egne journaler fra flere behandlere. Kvaliteten var komisk lav, mangelfull eller inneholdt pussige formuleringer som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Det som overrasket meg, var å lese en journal som inneholdt helseopplysninger som ikke var mine, fordi behandler hadde delt helseopplysninger om seg selv i en konsultasjon.

Feilen har oppstått som følge av bruk av KI-verktøy i journalføringen. Verktøy som ikke skiller mellom hvem som sier hva i en samtale – og der output ikke i tilstrekkelig grad er kvalitetssikret før den blir stående som journalførte fakta.

Det er skremmende å oppleve. Journalen er ikke et internt notat. Den er et juridisk dokument, skriver Borgen, som slår fast at kunstig intelligens brukes som skrivehjelp, beslutningsstøtte, journalassistent og språklig støtte i klinisk arbeid. – Den har ingen forståelse, ingen intensjon og ingen etisk dømmekraft. Nyttig, men kan også være misvisende. (hf)

Iranere har for første gang på over fire dager greid å ringe til utlandet. De forteller at Teheran nå er full av tungt utstyrt opprørspoliti.

Ifølge AP har en av deres journalister i Dubai blitt ringt opp av kilder i Iran, men de har ikke greid å ringe tilbake. Flere andre medier melder også at de igjen har fått telefonkontakt med mennesker i Iran.

APs kilder forteller i korte samtaler at det nå er utplassert tungt utstyrt opprørspoliti, med hjelmer, skjold, køller og skytevåpen, i Teheran sentrum. De har også sett medlemmer av Revolusjongardens frivillige Basij-styrke, som i likhet med opprørspolitiet bærer skytevåpen og køller. Også sivile politifolk er synlige i bybildet.

Brann og hærverk

På gatene kan man ifølge øyenvitner også se folk som utfordrer sikkerhetsfolk i sivile klær som stopper tilfeldige forbipasserende.

Flere banker og offentlige kontorer er blitt påtent under demonstrasjonene, mens minibanker er knust, ifølge kildene. De sier også at banker sliter med å gjennomføre transaksjoner ettersom nettet fortsatt er nede.

– Det er nå 108 timer siden Iran innførte en landsdekkende nedstenging av internett, noe som har isolert iranerne fra resten av verden og fra hverandre, skrev nettobservatøren NetBlocks på X tirsdag morgen.

Butikkene i Teheran skal være åpne, men det er få folk ute. Planen er at Teherans store basar, der protestene begynte 28. desember, også skal holde åpent. En av kildene sier han har snakket med flere butikkeiere som sier de har fått ordre om å åpne igjen.

Ingen av APs kilder ønsker å bli identifisert i frykt for represalier.

– Trump bryr seg ikke

Mange iranere skal fortsatt være bekymret for et mulig amerikansk angrep. Frykten skyldes at president Donald Trump tidligere har truet med å gripe inn hvis regimet brukte vold mot demonstrantene.

– Kundene mine snakker om Trumps reaksjon mens de lurer på om han planlegger et militært angrep, sier butikkeier Mahmoud, som bare vil oppgi fornavnet sitt.

– Jeg forventer ikke at Trump eller noe annet fremmed land bryr seg om iranernes interesser, føyer han til.

Mandag sa Trump at Iran nå ønsker å forhandle, mens iranske myndigheter meldte at det var opprettet en kommunikasjonslinje med Washington. Det hvite hus' talsperson påpekte samtidig at nye amerikanske luftangrep mot Iran fortsatt er blant alternativene på Trumps bord.

– Tusenvis drept

Reza, en taxisjåfør som også bare vil omtales med fornavn, sier at protestene fortsatt opptar mange.

– Folk, særlig unge, føler håpløshet, men de snakker om å fortsette protestene, sier han.

Iran International, en britisk-basert organisasjon, meldte tirsdag at minst 12.000 mennesker er drept under protestene. Tallet er ikke bekreftet og langt høyere enn hva andre organisasjoner har meldt.

Oslo-baserte Iran Human Rights opplyste mandag at minst 648 mennesker er blitt drept i protestbølgen siden romjulen, men at tallet trolig er mye høyere. Tallet omfatter kun drepte som organisasjonen har verifisert direkte, eller gjennom to uavhengige kilder.

Ettersom nett- og telefonforbindelsen i Iran er stengt, er det vanskelig å få verifisert hvor mange som i realiteten er drept.

Økonomi i fritt fall

Demonstrasjonene begynte 28. desember da forretningsdrivende i Teherans store basar viste sin misnøye med at iransk økonomi er i fritt fall, og de har siden spredt seg til flere titall byer, spesielt vest i landet.

Verdien på den iranske valutaen rijal har stupdykket det siste tiden, og prisstigningen har vært skyhøy. Iranske myndigheter forsøkte å dempe misnøyen med kontantutbetalinger, men det har ikke hjulpet. Etter hvert har protestene blitt stadig mer politiske og rettet seg mot prestestyret som med autoritære midler har styrt Iran siden revolusjonen i 1979.

Finsk og spansk protest

Tirsdag besluttet både Spania og Finland å kalle iranske ambassadører inn på teppet.

At Iran har kuttet nettforbindelsen betyr at regimet kan «drepe og undertrykke i stillhet», mener Finlands utenriksminister Elina Valtonen.

– Dette kommer vi ikke til å tolerere. Vi står sammen med folket i Iran, både kvinner og menn, skriver hun på X.

Ifølge Valtonen forsøker Finland sammen med EU å finne ut hvordan det iranske folket kan få friheten tilbake.

Samme dag sa Tysklands statsminister Friedrich Merz at det iranske regimet kan nærme seg slutten.

– Hvis et regime bare kan beholde makten gjennom voldsbruk, er det i realiteten ferdig, sier han.

Splittet opposisjon

Forskere har imidlertid pekt på at regimet har greid å holde på makten under flere tidligere protestbølger, at det har kontroll på militæret og sikkerhetsstyrkene, og at opposisjonen er splittet. Hvis regimet skulle falle, er det frykt for at det vil føre til kaos.

Iranske myndigheter sier på sin side at nettet ble stengt etter at «terrorister» begynte å angripe sikkerhetsstyrker og demonstranter. Det har helt siden protestene startet, anklaget USA og Israel for å ha provosert fram volden.

Det ble tirsdag også meldt at sikkerhetsfolk er på jakt etter Starlink-terminaler – som brukes i private hjem til å få nettforbindelse.

Nord i Teheran er det meldt om raid mot boligblokker med parabolantenner. Selv om parabolantenner for satellitt-TV er ulovlige, har mange i hovedstaden dem i hjemmene sine, og myndighetene har de siste årene i stor grad gitt opp å håndheve forbudet.

Stamfiber AS og Lyse Tele AS vil gjerne bygge nett til alle i Leirfjord. Styreleder Arne Langset i Leirfjord Bredband opplyser at de to aktørene har meldt interesse innen fristen 31. desember for oppkjøp av det kommunale fiberselskapet, skriver Helgelands Blad.

Stamfiber eies av en rekke større nettaktørere, blant annet kraftselskaper fra Trøndelag og nordover. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Leirfjord Bredband og Stamfiber om samarbeid og kjøp av ledig fiber i hovednettet gjennom Leirfjord.

Styrelederen sier salget er en komplisert affære på grunn av betingelser i ulike statstilskudd opp gjennom årene. De neste ukene skal det forhandles, og Langset vil ikke si noe om hvor mye penger de forventer å få inn. (hf)

Da Cloudflare kom i skade for å gjøre en feil som førte til endringer i DNS-registre torsdag, ble mange Cisco-rutere slått ut. Cloudflare trakk endringen, men analytikere har pekt på at hendelsen er en ubehagelig påminnelse om hvor sårbart noen bedriftsnettverk har blitt,  skriver Networkworld. Feilen beskrives som en sekvenserings-endring som forvirret flere systemer.

Robert Kramer, analytiker hos Moor Insights & Strategy, sier DNS ofte betraktes som et løst problem, men at mange bedrifters utstyr kjører gammel eller forenklet DNS-kode som aldri har blitt testet mot denne type feil.

Cloudflare beskriver problemet som et resultat av en liten kodeendring, en endring analytikere sier var helt innenfor standardene i industrien. (hf)

Hvorfor snakkes det så lite i Norge om faren ved å miste kontrollen over utviklingen av superintelligent KI? Det er stipendiat Kristian Wold, universitetslektor Trym Lindell, dekan Laurence Habib og professor Edmund Henden ved Oslomet som stiller spørsmålet i en kronikk i Klassekampen.

– Inga Strümke skriver i Aftenposten 21. desember at trusselen fra kunstig intelligens (KI) ikke er at systemene blir superintelligente, men at vi mennesker blir superavhengige. Vi er enige i at det er en viktig del av bildet, men undrer oss stort over at det snakkes så lite i Norge om faren ved å miste kontrollen over utviklingen av superintelligent KI, skriver kronikkforfatterne.

130.000 forskere, politikere og andre har signert et opprop mot utvikling av kunstig superintelligens (KSI) før vi er sikre på at det er trygt. Flere av verdens ledende KI-forskere og ledere av teknologiselskap advarer om at KSI kan bli en eksistensiell trussel for menneskeheten. (hf)

Den siste tiden har det vært omfattende jamming av satellitt-internettjenesten Starlink, som enkelte opposisjonelle i Iran bruker, ifølge eksperter.

Regimet i Iran har forsøkt å fullstendig sperre internettilgangen i landet etter hvert som protestene i Iran har tiltatt.

Sperringen av internett som leveres via kabler i bakken til PC-er og mobilmaster, hadde mandag pågått i over tre og en halv dag, ifølge nettilgang-overvåker NetBlocks.

Iranske myndigheter har også forsøkt å blokkere tilgangen til det satellittbaserte alternativet Starlink, ifølge flere eksperter nyhetsbyrået AFP har snakket med.

– Aldri sett lignende omfang

Professor Kave Salamatian ved Universitetet i Savoie i Frankrike, som er medforfatter av en rapport om nettilgang i Iran, sier han aldri før har sett så intensive forsøk på jamming som av Starlink i Iran.

Jamming er bevisst forstyrrelse av radiosignaler, ofte ved å sende kraftig støy på samme frekvens for å blokkere kommunikasjon, som GPS eller mobilnett.

Amir Rashidi, direktør for digitale rettigheter ved menneskerettsgruppa Miaan, sier til TechRadar at han aldri i løpet av sine 20 år med forskning på nettilgang har sett lignende omfang av blokkering av internett.

Nyhetsbyrået Reuters har vært i kontakt med flere personer som bruker Starlink. En av dem, i Vest-Iran, sa han kjente til dusinvis av personer som bruker Starlink, og at brukere i grensebyer stort sett ikke er påvirket.

Kritisk verktøy i krig

Starlink har vært et kritisk verktøy i flere konflikter og kriger de siste årene. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker.

I Myanmar, hvor militærjuntaen gjentatte ganger har kuttet internettet, har opprørsgrupper, hjelpeorganisasjoner og medisinere brukt Starlink til kommunikasjon. I Sudan har Starlink også blitt brukt av begge sider i en årelang borgerkrig på grunn av langvarige strømbrudd.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Lasteskipet Fitburg, som mistenkes for å ha kappet tre undersjøiske fiberkabler mellom Finland og Estland, får forlate Finland, etter å ha ligget i arrest vest for Helsinki siden nyttårsaften.

Kapteinen på det tyrkisk-eide skipet, er etter det Helsingin Sanomat skriver, russisk. Men det er et annet av besetningsmedlemmene som er arrestert mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.

Dette besetningsmedlemmet skal være fra Aserbajdsjan, men det er ikke opplyst hvilken stilling han har om bord.

Tre medlemmer av besetningen har imidlertid fått reiseforbud, men det er ikke oppgitt om den russiske kapteinen er en av dem.

Ifølge finsk politi består mannskapet på Fitburg av borgere fra Russland, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.