Nyhetsstudio

Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.

Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.

Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.

- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.

Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.

Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.

– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.

Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.

– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.

Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) er inne i sitt tredje døgn. Tjenestenektangrepet går i bølger, og for øyeblikket er de aktuelle løsningene i drift.

Angrepet som startet natt til mandag er det tredje og største på kort tid. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Det siste om situasjonen nå onsdag morgen er at angrepet ennå pågår, løsningene er oppe og går og stabile, men vi jobber fortsatt med å håndtere angrepene, sier pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB.

Dette har ifølge ham også vært situasjonen natta gjennom.

Ifølge den siste oppdateringen klokka 1.40 natt til onsdag har angrepet pågått stort sett hele tirsdagen med unntak av en liten pause.

– Leverandørene på eSignering har gjort tiltak slik at denne tjenesten fungerer som normalt igjen nå.

– ID-porten har fortsatt begrensninger, og vi vet at det allerede er, og begynner å bli kritisk for flere kunder og tjenester. Vi har dessverre ikke noe estimat for når vi kan slippe opp enda litt mer.

Konsernsjef Rosalie Poen i Lyse har brukt sitt første år på å stramme inn, satse milliarder på strøm- og mobilnett og gjøre beredskap til en stadig større del av lederjobben, skriver Kapital/Finansavisen.

For telekom har Poen ambisiøse planer. Lyse kjøpte Ice i 2022 og samlet senere Ice, Altibox og store deler av fibervirksomheten i Lyse Tele.

– Vi skal være utfordreren til Telenor i Norge. Å bli det nest største telekomselskapet i Norge og ha hovedkontor i Stavanger hadde vært bra, sier Poen.

Ved utgangen av 2025 hadde Lysekonsernet 2410 ansatte; 26,7 milliarder kroner i omsetning og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner. Stadig mer av virksomheten regnes som samfunnskritisk, og toppsjefen konstaterer at digitaliseringen utvikler seg i enorm fart.

Telekomvirksomheten investerte alene 3,6 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig i mobilnett og fiber. 

Frykten for å bli hacket har ført til at noen benytter gammel teknologi som cyberkriminelle ikke kan bryte seg inn i. Ett eksempel er Mikko Hyppönen. Han benytter ikke Hotmail eller Gmail, men den gamle epostvarianten Eudora, skriver BBC News.

Han foretrekker Eudora av mange grunner. Selv om programvaren er langt fra perfekt sikker, er det ingen hackere som kjenner til den alderstegne eposten. Hyppönen kaller dette «security by antiquity». Andre kaller det «security by obsolescence». I begge tilfeller handler det om å stole på eldre teknologi som viser seg å være tryggere enn nyere alternativer. (hf)

Med Nvidia med på lasset tror SpaceX at datasentre i rommet vil nå betydelig skala i 2028. De første datasentrene for kunstig intelligens vil være i bane rundt jorda i fjerde kvartal 2027, ifølge Elon Musks planer, skriver Light Reading.

Elon Musk har tidligere sagt at de har planer om å sette én million datasenter-satellitter i bane for å håndtere kunstig intelligens. Planen er å benytte komponenter fra Nvidia i satellittene. Ifølge Musk har Nvidia laget en rom-optimalisert versjon av sitt KI-system Vera Rubin NVL72. Dette er samme GPU som blant annet vil bli brukt i Tydal Data Center. (hf)

I en felles uttalelse ber FN og Røde Kors innstendig om regler mot autonome våpen som på egen hånd kan velge angrepsmål og drepe mennesker.

– Vi er nå farlig nær å krysse en moralsk rød linje: at maskiner på egen hånd velger ut mennesker som mål, står det i uttalelsen fra FN-sjef António Guterres og Den internasjonale Røde Kors-komiteens president Mirjana Spoljaric.

Bekymringen dreier seg om droner og andre typer våpen som utstyres med kunstig intelligens (KI). Den teknologiske utviklingen gjør at slike våpen gradvis kan operere mer selvstendig.

Delvis autonome våpensystemer finnes allerede og er brukt i Ukraina, Sudan, Gaza og Iran. Enkelte anti-missil-systemer opererer helt selvstendig.

– Et kappløp

– Autonome våpensystemer er ikke noe som tilhører en fjern framtid, sier Guterres og Spoljaric.

Et kappløp i retning utvikling av slike våpen er i full gang, advarer de.

Innføring av internasjonale regler for å håndtere situasjonen skal drøftes på et møte i Genève neste uke, ifølge nyhetsbyrået Reuters. I november skal det avgjøres om forhandlinger om juridisk bindende regler for autonome våpen igangsettes.

Guterres og Spoljaric ber landene om å begynne å forhandle og raskt vedta regler med tydelige forbud og restriksjoner.

Russisk KI-drone

Så langt er det ikke bekreftet at det i dag finnes våpen som velger ut mål på slagmarken og angriper mennesker uten menneskelig innblanding i prosessen. Det er dette som kalles «dødelige autonome våpen» eller «drapsroboter».

Men forsvaret i Ukraina mener Russland har tatt i bruk angrepsdroner som opererer selvstendig når de nærmer seg målet. Ukrainske eksperter har undersøkt vraket av en slik drone, som drepte tre personer ved en bensinstasjon i juli, skriver The New York Times.

– Dette er en risiko for hele verden. Om noen få år vil vi leve i en «Terminator»-film. Det er ingen spøk: Maskiner tar avgjørelser om å angripe, sier Serhij Minajev, lederen for luftvernet i byen Zaporizjzja, til den amerikanske avisen.

Lange diskusjoner

Internasjonale samtaler om mulige regler eller forbud mot «drapsroboter» har pågått helt siden 2014.

Den gang fantes ikke kunstig intelligens som kunne gjøre det mulig å bygge slike våpen. Men aktivister og eksperter forsøkte å være i forkant og advarte om følgene av den teknologiske utviklingen.

Også i 2023 ba António Guterres og Røde Kors-president Spoljaric om innføring av internasjonale restriksjoner og forbud.

Om det vil lykkes å få nye regler på plass, er foreløpig høyst usikkert. Blant dem som har gått imot nye juridisk bindende regler, er USA og Russland. Og hvis landene i Genève skal starte forhandlinger, må alle landene være enige om det.

Tjenestenektangrepet mot Digdir behøver verken å skyldes svak sikkerhet eller å stå i forbindelse med Russland, mener to sikkerhetseksperter.

Angrepet som startet mandag, er det tredje mot Digdirs innloggingstjenester denne sommeren og det hittil største. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn, skriver Digi.

Professor i cybersikkerhet Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo sammenligner tjenestenektangrep med en tautrekkingskamp. Hvor store angrep en virksomhet kan motstå, er i stor grad et spørsmål om hvor mye den er villig til å betale for beskyttelse, mener han.

– Det finnes ingen enkle triks for å motstå disse angrepene. Man kan selvfølgelig bruke masse penger, som vil dempe forstyrrelsen, men aldri fjerne den helt, sier Jøsang.

Sikkerhetsanalytiker Hans-Petter Fjeld i selskapet Defendable påpeker at også selskaper som Google, Microsoft og Amazon kan få problemer ved store DDoS-angrep. Han mener det ikke er grunnlag for å slå fast at angrepet er statsstøttet.

– Det trenger absolutt ikke være statssponset, angrepet kan like gjerne være utført av skoleungdom fra Rælingen, sier Fjeld.

Tjenestene var tilbake i stabil drift tirsdag ettermiddag. Digdir-direktør Frode Danielsen sier hendelsen skal evalueres, og at direktoratet vil vurdere ytterligere tiltak.

Alle låter som prøver seg på de australske hitlistene, må fra denne uken av være «i all vesentlighet menneskeskapt» for å kvalifisere.

Den australske platebransjeorganisasjonen Australian Recording Industry Association (Aria) opplyser ifølge BBC at de nye retningslinjene skal bidra til å «fremheve den menneskelige siden ved kunstnerisk virksomhet».

Beslutningen ble tatt etter en kontrovers om en coverversjon av Madonnas 1989-hit «Like A Prayer», som den australske DJ-en Josh Fawaz sto bak.

Låten toppet hitlistene i Australia etter at den ble sluppet i april og er strømmet over 48 millioner ganger bare på Spotify.

Men Fawaz ble ifølge Rolling Stone Australia møtt med bred fordømmelse fra det australske musikkmiljøet for bruken av generative KI-verktøy i produksjonen av låten.

DJ-en hadde først oppført seg selv som artist og onkelen Fadi Fawaz, mest kjent som avdøde George Michaels partner, på synth og produksjon. Senere la han til KI-kreditering på låten for vokal og trommer, skriver The Guardian.

– Jeg bruker KI som verktøy. Alt jeg bryr meg om er å gi lytterne mine god musikk, skrev Josh Fawaz på Instagram.

Ifølge de nye australske reglene kan KI-verktøy fortsatt brukes som hjelpemiddel, men mennesker må ha skrevet sangen og stå for hovedvokal og primærinstrumenter.

Digitaliseringsministeren vil ha strengere regulering av smartbriller. Hun oppfordrer offentlig og privat sektor til å vurdere bruken av brillene på arbeidsplassen.

– Vi ser at folks privatliv og personvern settes under press av ny teknologi. Jeg vil derfor regulere smartbriller og lignende enheter strengere enn i dag, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Setter inn ekspertgruppe

Tung forteller også at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi, som smartbriller.

– Det er en klar trend at kunstig intelligens kombineres med kamera og mikrofon som bygges inn i ting som briller, ørepropper, capser og ting vi mennesker bruker til daglig. Da må vi unngå at utstyret brukes til å overvåke andre i det offentlige rom, sier ministeren.

Ekspertgruppen skal finne alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller og andre enheter som nå kommer med kamera. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer.

Tung oppfordrer ledere i offentlig og privat sektor til å vurdere om det skal være lov eller ikke å bruke smartbriller i deres lokaler og på deres arbeidsplass.

Enormt potensial for misbruk

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad sier til NTB at de er glade for at regjeringen nå varsler at de vil se på et forbud mot teknologi som muliggjør ansiktsgjenkjenning i offentlig rom.

Videre understreker han at potensialet for misbruk er enormt, og at Forbrukerrådet forventer at ekspertgruppen også tar opp dette.

– Vi oppfordrer brillebutikkene som selger disse produktene, til å stanse salget inntil det er avklart om brillene er lovlige. Vi er også overrasket over at kjedene i det hele tatt har valgt å inngå denne typen samarbeid med Meta, sier Myrstad.

Handler ikke om hva vi ikke liker

Kirsti Bergstø i SV sier til NTB at det er bra at Tung nå ser behovet for forbud mot ansiktsgjenkjenning, men det er for spakt.

– Da vi tok opp dette først, fikk vi høre at vi "ikke kan forby alt vi ikke liker". Dette handler ikke om hva vi liker, men om å beskytte privatlivet ditt og mitt mot en teknologi som har kommet raskere enn reglene.

Hun utdyper videre at ansiktsgjenkjenning er en viktig del av problemet, men ikke hele problemet og nevner blant annet skjult opptak.

– Regjeringa må være villig til å gå lenger og vurdere et forbud mot selve brillene. Så må vi finne løsninger for de som trenger teknologien som hjelpemiddel, sier Bergstø.