Nyhetsstudio

Den taiwanske teknologigiganten TSMC melder om en rekordhøy nettofortjeneste i tredje kvartal, som overgikk prognosene på grunn av KI-drevet etterspørsel.

TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company) er verdens største kontraktsprodusent av databrikker som brukes til KI og blant annet smarttelefoner.

På kundelisten står blant annet Nvidia og Apple, selskaper som har investert stort i brikker, servere og datasentre.

Nettofortjenesten for de tre månedene fram til september steg med 39,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, til en sum tilsvarende 148 milliarder kroner.

Det er en kvartalsrekord for selskapet, og de overgikk prognosene med god margin. Omsetningen i tredje kvartal var opp 30 prosent, også det høyere enn prognosene.

Altinn-brukere opplever på nytt problemer med at de får tilsendt flere like SMS-varsler. Også onsdag oppsto lignende problemer.

– Vi opplever dessverre igjen feil med SMS-varsel. Vi er på saken og driver med feilsøking, sier Benjamin Moe, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), til VG.

Også onsdag oppsto det problemer med at brukere fikk tilsendt flere likelydende SMS-varsler fra offentlige instanser. Rett før klokken 22 ble det meldt at feilen var løst.

Digdir åpnet for meldinger torsdag morgen, men problemet oppsto på nytt etter hvert.

– Vi har stanset nye meldinger som går ut fra Altinn, men folk kan fortsette å få meldinger, sier Moe.

Microsoft har kjøpt et nytt «Envisioning Theater» i Shanghai og flere oppdateringer globalt fra det norske teknologiselskapet Cyviz for 44,5 millioner kroner, melder Cyviz. Totalt har Microsoft kjøpt Cyviz-løsninger for 445 millioner kroner de siste fem årene.

Teknologien brukes i Microsofts globale nettverk av innovasjons-sentre og det de kaller Envisioning Theaters. Slike har de i ni byer: Dallas, Detroit, Irvine i Los Angeles, St. Lois, Washington DC, London, München, Zürich og Tokyo.  Microsoft bruker innovasjonssentrene til kundedemoer.

– Vi er stolte over å se at vårt langsiktige samarbeid med Microsoft fortsetter å vokse. Det bekrefter deres tillit til Cyviz som en strategisk partner, og vår felles ambisjon om å levere de beste løsningene for innovasjon, samarbeid og kundeopplevelser, sier Espen Gylvik, CEO i Cyviz. (hf)

En rekke store teknologiselskaper, blant dem AMD, Arista, ARM, Broadcom, Cisco, HPE Networking, Marvell, Meta, Microsoft, Nvidia, Oracle og OpenAI, har gått sammen i initiativet Ethernet for Scale-Up Networking (ESUN). Målet er å utvikle Ethernet-teknologi som kan håndtere de økende kravene fra kunstig intelligens (KI) i datasentre, skriver Network World.  

– KI-arbeidslaster endrer moderne datasenterarkitekturer, og nettverksløsninger må utvikles for å møte de økende kravene, skriver direktør Martin Lund i Ciscos maskinvaregruppe i et blogginnlegg. (hf)

Lørdag 18. oktober arrangeres festivalen «Big Tech må vekk» i Oslo. Gjennom kunst, musikk, workshops og en serie panelsamtaler vil festivalen utfordre dominansen til teknologigigantene i hverdagen vår.

– Det er mange som er opptatt av hvordan Big Tech har fått enormt mye makt, spesielt med alliansen mellom Trump og de amerikanske tek-milliardærene, sier Astrid Bragstad Gjelsvik, initativtaker og primus motor for festivalen, som arrangeres av Attac Norge.

– Målet for festivalen er å gjøre det usynlige i det digitale synlig, og skape et rom for samtale, refleksjon og handling.

Spørsmålene som løftes fram på festivalen er:
Hvem bestemmer egentlig over vår digitale hverdag?
Hvem kontrollerer den infrastrukturen vi alle er avhengige av?
Og hvordan kan vi som borgere, brukere og skapere ta den digitale makten tilbake?

Festivalen foregår på kulturhuset Hausmania i Oslo. På dagtid blir det panelsamtaler med kunstutstilling med performance og film. Hackeriet, et samlingssted for teknologi-interesserte som har åpent hver lørdag og tirsdag, kommer også til å være mulig å besøke under festivalen. (hf)

Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter vil forstyrre forsyningskjeder og gi høyere priser på databrikker, biler og våpen, advarer vestlige selskaper.

Kina begrenset eksporten av sjeldne jordarter i april som svar på Trump-administrasjonens tollpolitikk, noe som førte til forsinkelser for bilproduksjonen og at vestlige selskaper ble nødt til å hamstre materialer, skriver Financial Times.

Restriksjonene ble strammet ytterligere til i forrige uke, og USAs president Donald Trump har som svar truet med å øke tollen på varer fra Kina til 100 prosent.

Sjeldne jordmetaller har vært et viktig stridspunkt i handelssamtaler mellom de to landene og er avgjørende for produksjonen av alt fra smarttelefoner til militært utstyr og teknologi. De produseres og bearbeides nesten utelukkende i Kina.

Store konsekvenser

Kinas innstramming «ventes å få vidtrekkende konsekvenser for leveranser av rammede produkter til Tyskland og Europa», sier en talsperson for den tyske bilindustrigruppa VDA til Financial Times. Bransjeorganisasjoner for forsvarsindustrien sier forsyningskjedene må bli mer motstandsdyktige og uavhengige.

Innstrammingene kan forsinke produksjonen av våpendeler også selv om det er gjort tiltak for å fylle opp lagrene, ifølge ledere i forsvarsindustrien. Ifølge Financial Times har flere store våpenprodusenter jobbet med å fylle lagrene i mer enn to år allerede.

Danmark har tatt til orde for et samlet svar fra EU på Kinas restriksjoner og samarbeid med USA for å legge press på Beijing.

Norske Nammo er ikke blant våpenprodusentene som blir hardt rammet.

– Vi har i all hovedsak ikke kinesiske leverandører i våre forsyningskjeder – av åpenbare grunner. Derfor er vi i liten grad berørt av disse problemstillingene, sier kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold i Nammo til NTB.

Kan trappes ned

Forrige uke syntes alt å ligge til rette for handelskrig mellom verdens to største økonomier, og børsene reagerte svært negativt.

Men etter helga har USAs finansminister Scott Bessent og det kinesiske næringsdepartementet forsøkt å berolige investorer på begge sider av Stillehavet. De har trukket fram at landenes forhandlingsgrupper samarbeider godt og muligheten for at de finner en løsning, skriver Reuters.

– 100 prosent-tollen trenger ikke å skje. Forholdet er, trass i kunngjøringen forrige uke, godt. Kommunikasjonslinjene er åpne igjen, så vi får se hvor det bærer, sa USAs finansminister Scott Bessent til Fox News mandag.

Videre påpekte han at tolløkningen ikke vil tre i kraft før 1. november, og at amerikanerne fortsatt venter at Trump og Kinas president Xi Jinping skal møtes i slutten av oktober.

Det har imidlertid vært tøft språk i uttalelser fra begge sider.

Kinas næringsdepartement bekreftet mandag at partene har snakket sammen i helga og påpeker at tidligere forhandlinger har endt i tollpauser. Men USA advares om at de «ikke kan be om samtaler mens de samtidig truer med nye restriktive tiltak», ifølge Reuters.

– Vi har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er i dag. Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sa Tuva Sverdstad, fungerende avdelingsdirektør i Nav til VG onsdag.

SMS-en er sendt til personer som skulle ha denne, men feilen er at den har blitt sendt flere ganger, opplyser Nav. Nå melder Digitaliseringsdirektoratet at problemet er løst. – Nå har vi gode nyheter, Problemet er løst, sier Benjamin Moe, pressekontakt i Digdir, til VG.

Altinn har nå lagt ut melding på sin nettside hvor de beklager ulempen det har medført at noen har fått det samme SMS-varselet i innboksen mange ganger i dag. (hf)

Nav, Altinn og Digitaliseringsdirektoratet har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er fra dem. De undersøker nå saken.

– Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sier fungerende avdelingsdirektør Tuva Sverdstad i Nav til VG.

SMS-ene er sendt ut til personer som skal ha dem, men feilen er altså at meldingene er sendt flere ganger, understreker Nav.

Altinn bekrefter også problemene på sine nettsider.

– Det jobbes med å løse saken, skriver de i en driftsmelding.

Benjamin Moe i Digitaliseringsdirektoratet sier til VG at de har samme problem. Han sier de er i kontakt med tjenesteleverandøren for å løse problemet.

– Dette er altså ikke svindelmeldinger, men genuine meldinger som skal sendes ut, bare med duplikater, sier Moe.

(©NTB)

Til tross for at flere partier gikk til valg på å styrke Datatilsynet, la Arbeiderpartiet i dag frem et budsjettforslag med en beskjeden økning på 7,8 prosent i tilsynets budsjett.

AP selv ville styrke Datatilsynet, kommer det frem av partiprogrammet.

Økningen på om lag 6,6 millioner skal dekke den raskt økende arbeidsmengden, men også nye oppgaver tilsynet får i forbindelse med KI-forordningen. Det betyr blant annet samarbeid med Digitaliseirngsdirektoratet om KI Norge og en ny regulatorisk KI-sandkasse.

Personvernnemnda, som er klageorgan for Datatilsynet, får derimot en betydelig budsjettøkning på hele 45 prosent. Økningen fra 2,8 til 4,1 millioner i budsjett. Midlene skal øke saksbehandlingskapasiteten.

Regjeringen foreslår å kutte bredbåndsstøtten med mer enn 90 prosent, fra årets 415 millioner kroner til 34 millioner kroner i 2026.

Digitaliseringsdepartementet skriver i en melding at den i stedet vil prioritere å ruste opp mobilnettene.

Regjeringen dobler bevilgningen til sikkerhets- og beredskapstiltak i mobil- og bredbåndsnettene, som i det i 2026-budsjettet foreslås å sette av 421 millioner kroner til.

Bredbåndsmidlene skal fra 2026 kunne brukes til å bygge ut mobildekning langs viktige transportårer, skriver Digitaliseringsdepartementet.

Det gjelder også de rundt 120 millioner kronene fylkene har i ubrukte bredbåndsmidler fra tidligere år.

Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av husstandene i Norge tilbud om bredbånd med 100 megabit per sekund, mens litt over 96 prosent har tilbud om gigabitbredbånd. Samtidig har over 99 prosent av husstandene 5G-dekning på mobil.

Da regjeringen la fram sin digitaliseringsstrategi i 2024 satte de et mål om gigabit-bredbånd til alle i løpet av 2030. Nkom beregnet i sommer at det vil kreve statsstøtte på 9,6 milliarder kroner å gi så raskt bredbånd til de 97.000 husstandene som manglet dette ved utgangen av 2024.