Nyhetsstudio

Elever fra Arendal, Drammen og Oslo er finalister i forskerkonkurransen «Holbergprisen i skolen».

Holbergprisen står bak den årlige forskningskonkurransen for elever i den videregående skolen, med mål om å vekke ungdommers interesse for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Fredag ble årets finalister kunngjort. De har alle tatt tak i temaer som angår både unge i Norge i dag og samfunnet for øvrig.

Samtidig ble Heidi Elisabeth Klynderud ved Vestby videregående skole i Akershus fylke tildelt årets lærerpris for sin rapport «Vår vandring med freidig mot – å finne elevstemmen i en oppgave med tydelige rammer».

– Dette er en interessant rapport som kan være med på å styrke læreres valg som undervisere i fremtiden, uttaler juryen.

Ungt perspektiv

Sigurd Hornnes Odden og Filip Torsvik ved Arendal videregående skole i Agder, er i finalister med prosjektet «Eksistensfilosofi og kognitiv psykologi – en integrert forståelse». Prosjektet tar utgangspunkt i spørsmål ungdom har om fremtiden, sendt inn på ung.no. Her forsøker elevene å forstå fremtidsangsten som kommer til uttrykk i spørsmålene, fra både et filosofisk og et psykologisk perspektiv.

Så er Alva Lohne Pahle ved Blindern videregående skole i Oslo i finalen med prosjektet «Fra nyhet til narrativ: Hvordan mediene former vår forståelse av terror». Hun har sett på mønstre i medienes fremstilling av to ulike terrorangrep i Norge: Philip Manshaus’ angrep mot en moské Bærum i 2019 og masseskytingen mot utesteder i Oslo i 2022, begått av Zaniar Matapour.

Siste finalist er prosjektet «Det koster ingenting. Det er derfor det er dyrt» av Abdikarim Fuaad Ali, Elnathan Shegaw Anagaw og Wakman Konarai ved Drammen videregående skole i Buskerud. De har undersøkt konsekvenser av elevers bruk av kunstig intelligens i skolearbeidet, mer spesifikt hvilken betydning bruken av KI har for elevers læring og mestringstro.

Kreative tilnærminger

Rundt 1000 elever på 20 utvalgte skoler deltar i den nasjonale konkurransen. Årets elevprosjekter inkluderer forskning på innen- og utenforskap, psykisk helse, teknologi, tillit og medienes makt.

– Elevene imponerer meg med sine mange kreative tilnærminger til temaene som interesserer dem, sier leder i Holbergprisen i skolens fagjury Åsta Dyrnes Nordø.

Først 3. juni kunngjør kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hvem som får 1., 2. og 3. premie, på henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner. Seremonien finner sted på Bergen katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Forskere ved Institutt for energiforskning får to millioner kroner fra regjeringen for å studere hvordan elektronene i en klasse av magnetiske materialer som inneholder sjeldne jordartsmineraler oppfører seg.

Svært presise beregningsmodeller kan gi svar på om elektronene i materialene kan danne en tilstand som kalles en kvantespinnvæske. Hvis slike materialer kan eksistere, vil de kunne brukes i kvantedatamaskiner. Dette ifølge ei pressemelding fra kunnskapsdepartementet, der det deles ut 253 millioner kroner til forskning som skal gi nyskapende kunnskap. (hf)

EU-landene har blitt enige om å forby KI-verktøy som brukes til å framstille seksualiserte bilder, såkalte deepfakes, uten samtykke.

EU-landene og forhandlere i EU-parlamentet har blitt enige om forbudet, opplyser Kypros, som for tiden har formannskapet i EU.

I deepfakes kan en persons ansikt og stemme på overbevisende vis settes inn i en pornografisk video. Fremskritt innen kunstig intelligens har gjort det betydelig enklere å produsere svært overbevisende kunstig innhold.

Det planlagte forbudet skal også omfatte produksjon av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn.

Deling av intimt eller manipulert materiale uten samtykke, inkludert deepfakes, ble kriminalisert som en form for digital vold i EU i 2024.

Før endringene kan tre i kraft, må avtalen formelt godkjennes av EU-parlamentets forsamling i plenum og EU-landene. Dette regnes vanligvis som en formalitet.

Hvis tiltaket blir godkjent, har selskaper frist til 2. desember 2026 med å tilpasse seg forbudet.

, styremedlem i Stockholm AI og gründer av militær-KI-selskapet Echo Alpha, mener å vite hvordan Sverige kan bli ledende innen ansvarsfull kunstig intelligens (KI). Men det krever at svenskene slutter å delta i techselskapenes rotterace og begynner å bygge en egen vei framover, skriver Dagens PS.

– Stockholm er Europas Silicon Valley. Det er hit investorene ser. Vi har gode selskap og entreprenører som bygger for framtiden, sier Leylani, som lister opp tre områder der KI kan gjøre størst forskjell i Sverige:

Hurtigere vitenskapelige gjennombrudd, Demokratisert kunnskap og styrket entreprenørskap. Han mener KI kan aksellererere forskning på måter som tidligere ikke var mulig. KI kan også bidra til å spre kunnskap globalt. Til slutt mener han at KI ikke vil gi massearbeidsløshet, men en ny kultur for nyskapning, ettersom færre mennesker kan gjøre mer. (hf)

Den tidligere Nav-direktøren Hans Christian Holte blir ny sjef for KI Norge.

– Norge må bli bedre til å ta i bruk mulighetene kunstig intelligens gir på en systematisk måte, sier Holte i en pressemelding.

KI Norge ble lansert i fjor av Digitaliseringsdepartementet. Det skal være en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor, skriver direktoratet.

Det er satt av 10 millioner kroner til etableringen.

E24 omtalte ansettelsen først.

– KI Norge skal være Norges KI-motor for å sikre rask og ansvarlig utvikling og innføring av kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til avisen.

En EU-forordning for bruk av KI som er på vei, vil være med å sette rammene for reglene for bruken også i Norge.

– Potensialet i KI er veldig stort, men det er en del å passe på, sier Holte.

Holte har lang erfaring med lederstillinger i offentlig sektor. Før han var Nav-sjef, var han direktør i Skatteetaten.

Han fikk sparken som Nav-sjef etter at Nav fikk refs fra Riksrevisjonen for å ha gitt feilinformasjon.

Telenor vant konkurransen om en kontrakt med forsvarssektoren og Nasjonal sikkerhetsmyndighet til en verdi av 750 millioner kroner.

Dette betyr at etter 23 år med andre leverandører, har Telenor vunnet denne viktige forsvarsavtalen.

Rammeavtalen har en varighet på fire år med opsjon på forlengelse på inntil tre år. Den omfatter mobil- og fasttelefoni inkludert administrasjonsverktøy, sentralbord og mye annet.

Den maksimale verdien som kan anskaffes på rammeavtalen, inkludert alle opsjoner, utgjør 950 millioner kroner.

Sikkerhet

Avtalen stiller svært strenge krav til sikkerhet, robusthet, dekning og kvalitet i en skjerpet geopolitisk situasjon, ifølge en pressemelding fra Forsvarsmateriell.

Tjenestene skal understøtte automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser og være teknisk og operativt robuste i beredskap, krise og krig.

– For oss har det vært særdeles viktig med en langsiktig avtale med en solid og innovativ partner. Telenor leverer på alle kriterier og kan vise til en meget god dekning nå og fremover, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Forsyningssikkerhet

Telenor har kontroll over egen nasjonal infrastruktur og har svært høy nasjonal arealdekning. I tillegg er dekning i kystnære områder, og særlig i nord der Forsvaret opererer, av avgjørende betydning, heter det i pressemeldingen.

– Vi er stolte og ydmyke. Telenors ambisjon er å være hele Norges sikkerhetsnett, og år over år investerer vi tungt for å lykkes med ambisjonen. Forsvarssektoren får nå tilgang til Norges mest omfattende og robuste kommunikasjonsnett, bygget for å fungere også i krevende situasjoner, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.

Etter datainnbruddet i læringsplattformen Canvas mottok datatilsynet en rekke meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

– Dette fremstår som et alvorlig avvik med potensielt store mengder personopplysninger på avveie, sier senioringeniør Fredrik Christensen i Datatilsynet i en pressemelding.

Datatilsynet har til nå mottatt i underkant av 20 avviksmeldinger fra ulike universiteter og høyskoler i landet, men har ikke tilstrekkelig informasjon til å stadfeste hvilke behandlingsansvarlige som faktisk er påvirket av dette bruddet.

– Av avviksmeldingene vi har mottatt fremgår det at personopplysninger som er på avveie kan inkludere navn, epostadresse, student-ID og meldinger som er sendt i Canvas. Det er per nå ikke mulig for oss å stadfeste hvor mange personer som kan være berørt av bruddet, sier Christensen.

Instructure, selskapet som driver Canvas, opplyste 1. mai at de hadde vært utsatt for et nytt cyberangrep. Læringsplattformen brukes av over 7000 læresteder over hele verden.

Canvas ble også utsatt for hacking i september i fjor. Den gang tok den kjente hackergruppa ShinyHunters på seg ansvaret.

Det norske selskapet IXT er en mobil virtuell nettverksoperatør – MVNO – med virksomhet i hele verden. De spesialiserer seg på å sikre kommunikasjonen for ting – IOT. Nå forteller selskapet at de har integrert Zscaler Zero Trust Network Access i mobilplattformen sin.

Løsningen gjør det mulig for bedrifter å håndheve sikkerhetspolicyer på internettilknyttede ting (IOT) og enheter i driftsmiljøer (OT) på SIM-nivå, uten behov for VPN-infrastruktur eller programvareagenter på endepunkter.

All trafikk på enheter inspiseres i henhold til reglene før den når målet. Ved å fjerne eksponerte porter og avvise innkommende forbindelser er løsningen utformet for å redusere angrepsflatene betydelig.

Teknisk direktør Henning Solberg i IXT sier at VPN-er ble utformet for å forbinde brukere på laptoper til bedriftsnettverk. De ble aldri utformet for tusenvis av hodeløse enheter i kraftnett, avløsrenseanlegg og fabrikkgulv.

– Med denne integrasjonen bringer vi den samme Zero Trust-arkitekturen som Zscaler leverer til Fortune 500-IT-miljøer direkte til OT- og IoT-enheter over mobilnett. For organisasjoner som står overfor krav til etterlevelse av NIS2, er denne integrasjonen utformet for å støtte viktige krav med en redusert angrepsflate, ingen VPN-avhengigheter, fullstendig trafikkinspeksjon og revisjonsklare kontroller – alt fra ett enkelt SIM, sier han.

En gruppe amerikanske forlag saksøker Meta og anklager dem for å ha stjålet millioner av deres bøker og artikler til å trene opp Metas språkmodell Llama.

Forlagene som tar Meta til retten, er Elsevier, Cengage, Hachette ALHG.PA, Macmillan og McGraw Hill MH.N.

– Metas omfattende brudd på opphavsretten er ikke fremskritt for samfunnet, og KI vil aldri bli fullt ut realisert dersom teknologiselskapene prioriterer piratsider fremfor forskning og kreativitet, sier president Maria Pallante i Det amerikanske forlagsforbundet.

Saksøkerne argumenterer for at Metas KI-program utgjør en trussel mot yrket til forfattere og forleggere ved at denne teknologien blant annet kan benyttes til å lage KI-genererte oppsummeringer av bøkene slik at leserne ikke trenger å kjøpe dem.

I søksmålet har forlagene lagt ved konkrete eksempler der de har bedt Metas KI-verktøy om å lage bøker basert på flere av verkene i forlagenes katalog. Dét kunne Meta-programmet fikse på null komma niks. Da de spurte verktøyet hvordan den klarte det, svarte den at den hadde blitt foret med originalmaterialet.

Meta sier i en uttalelse at de vil gjøre alt for å slå tilbake mot søksmålet.

– KI skaper banebrytende innovasjoner, produktivitet og kreativitet hos både enkeltpersoner og bedrifter. Og flere domstoler har med rette kommet fram til at å trene KI med materiale beskyttet av opphavsrett kan anses som lovlig bruk, sier Meta i en uttalelse.

Vodafone Group har inngått en avtale verdt 50,25 milliarder kroner for å kjøpe CK Hutchisons del av VodafoneThree. De to selskapene eier 51/49 prosent av selskapet, skriver Mobile World Live.

Begrunnelsen for kjøpet oppgir Vodafone å være at de vil kunne utnytte «alle synergier» ved å eie selskapet alene. Det handler om vekst i kontantstrøm, enklere styring og integrasjon.

Selskapet oppgir å kunne oppnå årlige synergier verdt 8,8 milliarder kroner fra handelen fra 2030. Handelen er ventet å bli gjennomført i andre halvdel av 2026. (hf)