Bruken av BankID-appen øker kraftig
I 2024 har BankID-appen økt fra 2,1 til 3,6 millioner brukere. Det er grunn til feiring, fordi det betyr at færre bruker kodebrikke, melder BankID.
Den gode, gamle kodebrikken er mer utsatt for misbruk. Økt bruk av appen betyr også at systemene deres får mer og bedre analysedata, som igjen gjør dem bedre rustet til å stanse svindelforsøk, ifølge BankID.
– Kanskje betyr det også at færre nordmenn bannet lavt for seg selv på Polet eller Posten fordi de innså at de hadde lagt igjen legitimasjonen hjemme. Kjekt å ha leg på mobilen, skriver BankID i et innlegg på Linkedin.
Sporveiens teknologi bygger på 4G – ikke 5G
Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.
Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.
Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.
I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)
Kryptodatasentre konverterer til KI
I USA er trenden nå at datasentre som opprinnelig ble bygd for å «grave ut» kryptovaluta som bitcoin, nå går over til å bli sentre for kunstig intelligens, skriver Wired.
Ifølge nettstedet er dette tilfelle over hele USA. Store datasentre klarer ikke å tjene godt nok på utvinning av kryptovaluta, og har oppdaget at kapitalkostnadene er lavere ved å få KI-selskaper inn med sine GPU-er.
Datasentrene har allerede bygningene og strømforsyningen. Dermed er det ut med utvinningsutstyret for kryptovaluta og inn med leietakere som selv investerer i KI-optimaliserte datamaskiner. (hf)
EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles KI-databruk
EU-kommisjonen har besluttet å starte etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data. – Kan kvele innovasjon, sier Google.
Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.
AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.
Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.
– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.
Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.
Google mener at EU med denne etterforskningen risikerer å kvele innovasjon i et marked som er mer konkurransepreget enn noensinne.
– Europeere fortjener å dra nytte av det nyeste innen teknologi, og vi vil fortsette å samarbeide tett med nyhetsmedier og kreative næringer i overgangen til KI-æraen, sier en talsperson for Google til AFP.
En av tre sliter digitalt
Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.
– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.
18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.
42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.
24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.
31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.
25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.
19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.
(hf)
Snart har alle i Møre og Romsdal bredbånd
Kompetanse- og næringsutvalget har bevilget 21,7 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Møre og Romsdal, i områder som fremdeles mangler godt tilbud. Med dette tar fylket et nytt skritt mot målet om hundre prosent dekning, skriver fylkeskommunen på sitt nettsted.
Hele 99,4 prosent av husstandene hadde i 2024 tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd i Møre og Romsdal. 96,8 prosent kan få 1 Gbit/s. Pengene er en del av det statlige tilskuddet, som kan fullfinansiere prosjektene uten krav om kommunal medfinansiering.
Det er 15 områder i 10 kommuner som får støtte. Fem leverandører skal stå for utbygginga, som skal sikre minst 300 Mbit/s nedlastning. Leverandørene må åpne nettene for andre innholdsleverandører. (hf)
Mobilkunder vil betale for satellitt-kommunikasjon
En undersøkelse utført av GSMA Intelligence blant 12.000 mobiltelefonbrukere i 12 land viser at halvparten kunne tenke seg å bytte til en operatør som også tilbyr samtaler direkte fra mobil til satellitt – D2D, skriver Mobile Europe. Dette fordi de forventer at satellittene vil fylle dekningshull i det bakkebaserte mobilnettet.
Undersøkelsen viser også at 60 prosent vil betale mer for D2D satellitt-tjenester. Det bør nevnes at undersøkelsen er bestilt og betalt av satellittselskapet Viasat.
Mer enn en tredjedel av forbrukerne sier de mister basis mobiltjenester minst to ganger i måneden. Vekstmarkeder som India og Indonesia er mer villige til å betale for satellitt-kommunikasjon enn mer utviklede land. (hf)
Serverpriser øker med mangel på minne
Blant de som tjener på den voldsomme etterspørselen etter utstyr til kunstig intelligens (KI) i datasentre er Samsung. Det sørkoreanske selskapet ser ut til å være en av vinnerne fordi etterspørselen etter minnebrikker til KI overstiger produksjonen, skriver SDXCentral.
Ifølge The Register ventes prisene på servere å øke med 15 prosent. Det er selskaper som Hewlett Packard Entreprise (HPE) og Dell som ventes å tjene på dette. Prisøkningen vil også ramme PC-markedet, men da med «bare» fem prosent.
The Korea Herald skriver at de forventer at Samsung Electronics vil ta tilbake sin status som verdens ledende DRAM-leverandør. (hf)
Trump: Nvidia får sende H200-brikker til Kina
USAs president Donald Trump sier han vil tillate Nvidia å sende sine H200-brikker til godkjente kunder i Kina og andre land.
– Salget blir tillatt under betingelser som sikrer fortsatt sterk nasjonal sikkerhet, skrev Trump i et innlegg på Truth Social-plattformen mandag.
H200-brikkene er avanserte databrikker som brukes til kunstig intelligens og databehandling.
Det amerikanske handelsdepartementet ferdigstiller detaljene, og den samme tilnærmingen vil gjelde for AMD, Intel og andre amerikanske selskaper.
DNB har tekniske problemer med nettbank og betalingstjenester
DNB-kunder vil mandag ettermiddag oppleve problemer med flere nettbanktjenester på grunn av en teknisk feil.
– Vi opplever for tiden teknisk feil på flere nettbanktjenester, blant annet pålogging, aksjehandel og betalingstjenester, skriver banken på nettsiden sin klokken 15.57.
Videre opplyses det at DNB jobber for å løse problemet.
Det er uvisst hvor lenge problemet kommer til å vare.
Også fredag hadde banken problemer. Da gjaldt det ustabilitet og utilgjengelighet for flere korttjenester.
Riksadvokaten: Cyberkriminalitet blir ikke etterforsket godt nok av politiet
Politiets innsats mot cyberkriminalitet har ikke vært god nok, og det er behov for flere tiltak, ifølge Riksadvokaten.
Mange saker om cyberkriminalitet blir ikke etterforsket av politiet, og alvorlige saker blir ikke prioritert høyt nok, skriver Riksadvokaten i en rapport.
Cyberkriminalitet skjer i digitale rom, og det kan for eksempel være datainnbrudd, phishing og identitetstyveri.
Sammen med Det nasjonale statsadvokatembetet har Riksadvokaten gjennomgått politiets arbeid med dette i perioden september 2023 til august i fjor.
Hovedfunnene som trekkes fram, er:
* Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med Riksadvokatens føringer.
* Mange saker etterforskes ikke, og alvorlige saker etterforskes ikke tilstrekkelig.
* Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.
* Manglende ressurser er blant årsakene til at saker henlegges.
Riksadvokaten peker på flere tiltak for å bedre arbeidet, som å åpne for digitale anmeldelser av kriminalitet rettet mot datasystemer, konsultasjon med Kripos og langsiktige tiltak for kompetanseheving.