Nyhetsstudio

Samme dag som kong Harald døde, iverksatte Telenor tiltak for å bedre mobilkapasiteten ved Slottsplassen i Oslo. Også Telia tar grep.

– Vi har gjort tiltak rundt Slottet for å bedre kapasiteten, som det var nødvendig å gjøre da kongen døde, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til NTB.

Enkelte tiltak var allerede i drift tidlig fredag ettermiddag, kun noen timer etter at kong Harald døde. Nå jobber de med resten av Oslo sentrum. Onsdag 9. september ventes det store folkemengder til gravferden.

Telia hadde også tiltak i sving forrige uke.

Flere tiltak

– Vi forventer svært mange mennesker i Oslo sentrum under gravferden, og har derfor gjort flere tiltak for å styrke mobilkapasiteten i området, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia til NTB.

Han sier de kommer til å overvåke trafikken i mobilnettet kontinuerlig under gravferden, og gjøre nødvendige justeringer ved behov.

– Blant annet setter vi ut en mobilvogn som vil bidra med økt kapasitet og bedre dekning rundt Slottsplassen og deler av Karl Johan. I tillegg forsterket vi kapasiteten på basestasjonen som dekker Slottsplassen allerede i forrige uke.

– Vi har også fått på plass dedikerte nettverksressurser, et slags «mobilnett i mobilnettet», for enkelte medier og andre utvalgte aktører på Slottsplassen, sier Barhom.

Kan ikke love

Telenor sier det er vanskelig å anslå hvor mange som kommer til å møte opp i Oslo sentrum, men påpeker at det fra før er et av de stedene i landet med best dekning og størst kapasitet.

– Vi har gått gjennom hele traseen hvor båren skal fraktes og hvor publikum kommer til. Vi går gjennom og ser hvilke basestasjoner vi har underveis. Det er behov for enkelte tiltak underveis, og det har vi delvis gjort.

Likevel kan han ikke love perfekte forhold.

– Kommer det plutselig 25.000 på Stortorget, for eksempel, så kan det gå dårlig.

Enkelte av tiltakene som settes i kraft er midlertidige nå under tronskiftet, mens andre er permanente, opplyser Amundsen.

Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.

Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.

Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.

Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.

I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.

Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.

– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.

Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.

– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.

– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.

Nettsidene til en rekke universiteter er utsatt for et dataangrep.

– Flere i universitets- og høyskolesektoren er under et DDoS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver seniorrådgiver Camilla Chausse ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.

Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Ifølge Khronos kartlegging gjaldt det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.

Klokken 15.35 var nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og OsloMet er oppe igjen.

Den prorussiske hackergruppen Server Killers har påtatt seg ansvaret for angrepet. De melder på Telegram at de har rammet flere norske universiteter og høyskoler, skriver VG.

I forrige uke erklærte gruppen cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid, skrev TV 2.

DDoS-angrep, eller tjenestenektangrep, er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.

Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.

Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.

- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.

Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.

– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.

Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.

Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.

Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.

Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.

Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.

Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.

Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.

Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.

Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.

Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.

– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.

(©NTB)

USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.

Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.

– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.

Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».

Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.

– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.

Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.

Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.

Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.

Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.

Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.

Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.

Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.

bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.

Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.

Lørdag kveld har en hackergruppe utført dataangrep mot flere tjenester innen høyere utdanning og forskning, bekrefter tjenesteleverandøren Sikt overfor Khrono.

– Sikt er utsatt for et pågående tjenestenektangrep (DDoS) lørdag 29. august. Flere av våre tjenester, blant annet Feide, kan være tidvis utilgjengelige, skriver Sikt i en driftsmelding.

Sikt er tjenesteleverandør i kunnskapssektoren og et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. De jobber med å kartlegge omfanget og iverksette tiltak.

Ifølge Khrono påstår en russisk hackergruppe at de har utført tjenestenektangrep mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og Universitetet i Oslo.

Denne uka var det et omfattende dataangrep som rammet en rekke offentlige tjenester i Norge.

Angrepet startet natt til mandag og stoppet først onsdag kveld, ifølge Digdir. Også dette angrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.