Nyhetsstudio

Norsk Tjenestemannslag (NTL) ble tirsdag utsatt for et dataangrep mot sentrale IT-systemer. Systemene ble satt ut av drift, og gjenoppretting pågår.

Ifølge NTL dreier det seg om et såkalt ransomwareangrep (løsepengevirus).

– Systemene inneholder sensitive data, herunder personopplysninger. Angriperne har hatt tilgang til disse, og vi jobber ut fra at opplysningene kan være på avveie, skriver NTL i en pressemelding.

Både Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet, og NTL opplyser at de håndterer saken i samarbeid med leverandører og ekstern ekspertise for å redusere virkningene for de berørte.

– Medlemmer og eventuelt andre informeres direkte, og de vil motta oppdatert informasjon etter hvert som vi vet mer.

NTL er fagforbundet for ansatte i staten og virksomheter med offentlig tilknytning. Forbundet er tilsluttet LO og har over 59.000 medlemmer.

NTL skriver på sine nettsider onsdag at tjenestene medlemsnett og innmelding er midlertidig nede.

– Selvbetjeningsfunksjonene på medlemsnett, innmelding, kurspåmelding og lignende er midlertidig utilgjengelige på grunn av serverproblemer, skriver forbundet.

Tieto har stengt ned tilgangen til Bruktbilverdi etter at leverandøren, Autovista, er rammet av et alvorlig dataangrep. Tjenesten leveres via infotorg.no og er en åpen portal som brukes til å gi et verdiestimat ved kjøp og salg av biler: – Infotorg, våre data og kunder er helt uberørt av dataangrepet. Vi leverer kun videreformidling av Bruktbilverdis tjenester. Vi har stengt API mot dem inntil videre, sier Renate Morken i Tieto til Digi.

Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk er utsatt for et dataangrep, og en hackergruppe sier de har krevd 25 millioner dollar fra selskapet.

Hackergruppen FulcrumSec sier de ikke har lyktes i utpressingsforsøket, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

De påstår at de har hatt tilgang til selskapets systemer i mer enn to måneder, og at de har stjålet mer enn en terrabyte med data. Materialet består ifølge gruppen av sensitive opplysninger om legemidler, også om legemidler som ennå ikke er på markedet, samt opplysninger om medarbeidere, leger og pasienter.

Gruppen ser nå angivelig på muligheten for å selge deler av materialet ettersom Novo Nordisk har nektet å imøtekomme deres krav.

Reuters har ikke klart å uavhengig verifisere om dokumentene som er publisert på gruppens nettsider er ekte.

I en uttalelse sier selskapet at de er klar over «påstanden» om at data fra selskapet er offentliggjort.

– Vi tar dette alvorlig og opprettholder fortsatt driften av våre plattformer. Vi er i kontakt med de relevant myndigheter, heter det i uttalelsen.

Novo Nordisk står blant annet bak diabetes- og slankemedisinene Ozempic og WeGovy. Selskapet er Danmarks største og omsatte for nær 500 milliarder kroner i fjor.

Løsepengekravet på 25 millioner dollar tilsvarer rundt 250 millioner norske kroner.

Novo Nordisk meldte selv om hackerangrepet forrige uke. Selskapet vedgikk at hackerne hadde hatt tilgang til selskapets interne IT-systemer.

Det er mye bruk av kunstig intelligens blant de 26 ulike doktorgradsprosjektene som nå får 58 millioner kroner på deling fra regjeringen. Blant prosjektene er fremtidens forvaltning av sjøområder, læring og produktivitet i byggebransjen, og samhandling mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske lidelser.

I Skatteetaten skal en ansatt ta doktorgrad på bruk av kunstig intelligens for beslutningstaking i offentlig sektor. I Øygarden kommune skal en ansatt forske på bruk av generativ KI og digital teknologi i utvikling av kritisk lesing i leseopplæringen.

I Kristiansand skal det forskes på økt kvalitet og arbeidsflyt med KI-metoder. Tolletaten skal se på datadrevet risikovurdering og beslutningsstøtte. I Øygarden skal det forskes på bruk av generativ KI og digital teknologi i utvikling og kritisk lesing.  Sykehusinnkjøp HF skal se på bruk av KI i innkjøpsprosesser. (hf)

For å møte behovene til seniorene tilbyr Telia gratis hjelp i butikk for alle kunder over 67 år. Målet er en tryggere og enklere hverdag med mobiltelefon og digitale tjenester, skriver selskapet i en pressemelding.

Mange er usikre når det kommer til å beskytte seg mot telefonsvindel, overføre kontakter og innhold fra gammel til ny telefon eller hvordan man oppretter sterke passord.

– Vi vet at mange seniorer setter pris på å kunne komme inn i en butikk og få hjelp. Derfor tilbyr vi litt ekstra til våre eldre kunder, sier John Sebastian Schmidt Slørdahl, leder for privatmarkedet på mobil i Telia Norge. Telia har 42 butikker over hele landet.

Kunder med ny mobil eller som vil flytte over innholdet sitt får hjelp til oppsett av mobil og SIM/eSIM, innlogging til sosiale medier og viktige apper, overføring av kontakter, bilder og apper, montering av inkludert skjermbeskytter, samt hjelp til oppdateringer, sikkerhetskopi og sikkerhet.

– Digital inkludering og å øke digitale ferdigheter hos alle generasjoner er et ansvar vi ønsker å ta, og dessuten et viktig mål for bærekraftsarbeidet vårt, sier Slørdahl. (hf)

𝗣𝗿𝗼𝗯𝗹𝗲𝗺𝗲𝘁 𝗲𝗿 𝗷𝗼 𝗶𝗸𝗸𝗷𝗲 𝗮𝘁 𝗼𝗳𝗳𝗲𝗻𝘁𝗹𝗶𝗴 𝘀𝗲𝗸𝘁𝗼𝗿 𝗯𝗿𝘂𝗸𝗲𝗿 𝗞𝗜 𝗳𝗼𝗿 𝗹𝗶𝘁𝗲 (𝗲𝗹𝗹𝗲𝗿 𝗳𝗼𝗿 𝗺𝘆𝗸𝗷𝗲). 𝗨𝘁𝗳𝗼𝗿𝗱𝗿𝗶𝗻𝗴𝗮 𝗸𝗷𝗲𝗺 𝗱𝗲𝗿𝘀𝗼𝗺 𝘃𝗶 𝗯𝗿𝘂𝗸𝗮𝗿 𝗞𝗜 𝘂𝗸𝗿𝗶𝘁𝗶𝘀𝗸.

– Når kunstig intelligens kan gi oss betre tjenestar, smartare arbeidsprosessar og potensielt frigjere tid i offentlig sektor – då er det sjølvklart at vi skal bruke KI, skriver Tekna-leder Elisabet Haugsbø på Linkedin.

Men vi må greie å roe ned den "halleluja-stemninga" litt... Bruk av verktøyet (KI) kan ikkje bli eit krav i seg sjølv. Målet må vere rett bruk og dermed rett enderesultat – ikkje bruk i seg sjølv. Når regjeringen (fortsatt) har mål om at 80 prosent av offentleg sektor skal ta i bruk KI, er det heilt avgjerande at vi samtidig greier å stille følgande spørsmål:

- Kva problem skal teknologien faktisk løyse?
- Kva utfordringar er det vi prøvar å fikse eller forbedre?
- Korleis sikrar vi at dei ansatte har kompetansen, medvirkninga og rammene som trengs?
KI må aldri erstatte kritisk tenking, faglig skjønn eller ansattes evne til å utføre sjølvstendig arbeidet. 𝗧𝗲𝗸𝗻𝗼𝗹𝗼𝗴𝗶 𝘀𝗸𝗮𝗹 𝘀𝘁𝘆𝗿𝗸𝗲 𝗳𝗮𝗴𝗮 𝗼𝗴 𝗳𝗮𝗴𝗹𝗲𝗴 𝗸𝗼𝗺𝗽𝗲𝘁𝗮𝗻𝘀𝗲 – 𝗶𝗸𝗸𝗷𝗲 𝘀𝘃𝗲𝗸𝗸𝗲 𝗱𝗲𝗻!

(hf)

KI-agenter, programmer som skal kunne gjøre en del oppgaver selvstendig, er tek-selskapenes nyeste satsningsområde. Nå har Microsoft betalingsmodellen klar.

For å holde tritt med de skyhøye kostnadene til maskinvare og strøm, er planen at kundene skal betale for hver gang de bruker den nye KI-agenten.

Det ble kjent da den amerikanske teknologikjempen tirsdag lanserte Copilot Cowork – en KI-agent som selvstendig kan utføre kontoroppgaver som å skrive dokumenter, lage regneark og sende eposter. Tanken er at den skal fungere som en assistent som kan handle på vegne av brukeren.

Verktøyet krever fortsatt et betalt Microsoft 365 Copilot-abonnement, men nå faktureres hver oppgave separat, basert på hvor mye datakraft den bruker.

I likhet med konkurrerende verktøy fra Google og Amazon kan den få en oppgave og så jobbe med den på egen hånd, noen ganger i flere timer.

Microsoft sier at en kunde brukte den til å sammenligne nesten 4.000 dokumenter i løpet av noen timer.

Årsaken til den nye prismodellen handler om kostnader: å kjøre disse KI-systemene krever langt mer datakraft enn en søkemotor eller en chatbot, og bruken kan variere mye fra bruker til bruker.

For å hindre uforutsette kjemperegninger må tjenesten skrus på aktivt, og selskaper kan sette tak på bruken for enkeltansatte eller for hvert team eller avdeling.

Romfartsselskapet Space X blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor.

Nyheten om oppkjøpet kommer kun to dager etter at Elon Musks romfartsselskap gikk på børs i USA, noe som umiddelbart gjorde det til et av verdens høyest verdsatte.

Selskapet Anysphere er eierselskapet til KI-oppstartsbedriften Cursor. Tjenesten brukes særlig til koding og utvikling. SpaceX sier de venter at oppkjøpet kan fullføres i årets tredje kvartal.

Cursor ble grunnlagt i 2022 og har raskt fått en rekke kunder som bruker kunstig intelligens til utvikling og automatisert koding. De inngikk nylig avtaler med Anthropic og Google om å leie datakraft verdt 26 milliarder dollar hos deres datasentre.

Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Den franske innenlandske etterretningstjenesten DGSI avslutter samarbeidet med det kontroversielle amerikanske teknologiselskapet Palantir.

Bakgrunnen er frykten for å bli avhengige av USA, som Frankrike har begynt å anse som en upålitelig partner.

– Vi kan ikke akseptere ny strategisk avhengighet i den digitale sfæren, sa statsminister Sébastien Lecornu i en video der han kunngjorde offentlige investeringer verdt 655 millioner euro (7,25 milliarder kroner) i utviklingen av fransk KI-industri.

I forrige uke valgte amerikanske myndigheter å sperre tilgangen til Fable-modellen til KI-giganten Anthropic for ikke-amerikanske brukere.

– Frankrike burde ikke være avhengig av godvilje fra enkelte partnere, som kan stenge tilgangen til kunstig intelligens, sa Lecornu.

Palantir ble grunnlagt av Peter Thiel, som lenge har hatt tette bånd til Trump-administrasjonen. Staters bruk av selskapets produkter har blitt svært kontroversielt i Europa, blant annet på grunn av potensialet for masseovervåking, brudd på individets rettigheter og personvernshensyn.

Det norske Forsvaret vurderer å ta Palantir i bruk, skriver blant annet Morgenbladet.

Frankrikes statsminister varsler investeringer på 7,2 milliarder kroner i kunstig intelligens de neste årene, blant annet i en KI-chat for ansatte i staten.

Statsminister Sébastien Lecornu kunngjorde tirsdag 655 millioner euro i KI-investeringer fram mot 2030. Blant annet skal det lages en digital helseassistent knyttet til det statlige helseforsikringsselskapet Ameli.

– Som elektrisiteten i sin tid, og som internett for 30 år siden, så endrer kunstig intelligens allerede livene våre, skriver Lecornu i sosiale medier.

De neste årene skal det lages en ny plattform for å gjøre tilgang til offentlig data enklere og en felles chat for alle offentlig ansatte.

– Vi kan enten bli utsatt for denne revolusjonen, eller vi kan lede den, skriver han.

Under et KI-toppmøte i Paris i Februar la president Emmanuel Macron fram sin visjon for å få fart på KI-utviklingen i Frankrike, som blant annet innebar nedkutting av byråkrati.