Nyhetsstudio

Spotify har innført et nytt verifiseringssystem som skal hjelpe brukerne deres å skille menneskelige musikere fra KI-generert innhold.

Den svenske musikkstrømmegiganten skriver i en melding torsdag at deres merke «Verified by Spotify» – markert med en grønn hake – vil begynne å vises på artistprofiler og i søkeresultater i løpet av de kommende ukene. Merket signaliserer at en profil er gjennomgått og oppfyller Spotifys krav til autentisitet.

Profiler som primært legger ut KI-generert musikk eller KI-genererte personer, vil ikke få noe merke.

– I KI-æraen er det viktigere enn noen gang å kunne stole på autentisiteten til musikken du hører på, skriver Spotify.

For å få verifisering må artister vise lytterengasjement over tid, følge Spotifys regler og vise ekte tilstedeværelse både på og utenfor plattformen, som konserter, merchandise og tilknyttede sosiale medier-kontoer.

Musikk laget ved bruk av kunstig intelligens har blitt stadig mer utbredt på ulike strømmeplattformer og har flere ganger toppet listene over de mest strømmede låtene.

Oljefondets sjef Nicolai Tangen fikk tidligere i vår mye oppmerksomhet da han i et intervju med Aftenposten sa at det ikke betyr noe for ham om musikken han hører på er laget av mennesker eller KI.

Strømmeplattformen Deezer opplyste i forrige uke at kunstig genererte låter nå utgjør 44 prosent av all musikk som lastes opp hos dem daglig.

Trump-administrasjonen motsetter seg en plan fra selskapet Anthropic om å utvide tilgangen til en ny kraftig KI-modell, skriver avisa Wall Street Journal.

Den amerikanske næringslivsavisa siterer opplysninger fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

KI-modellen Mythos er utviklet av Anthropic, som i starten av april advarte om at den potensielt kan misbrukes av aktører som står bak dataangrep. Grunnen er at modellen klarer å finne svakheter og sikkerhetshull i programvare som mennesker tidligere ikke har oppdaget.

På grunn av dette har Anthropic så langt bare gitt om lag 50 selskaper og organisasjoner tilgang til Mythos. Blant dem er store amerikanske tek-selskaper og banker.

Ifølge Wall Street Journal ønsker Anthropic nå å gi ytterligere 70 aktører tilgang til modellen. Men administrasjonen til USAs president Donald Trump motsetter seg angivelig denne planen. En av begrunnelsene skal være sikkerhetshensyn.

Tidligere har flere medier omtalt reaksjonene på Mythos i banknæringen. Det er bekymring for at Mythos og andre nye KI-modeller kan gjøre verdens finanssystemer mer utsatt for dataangrep.

Tysklands sentralbank oppfordret denne uka EU til å kontakte USA og Anthropic og be om å få tilgang til Mythos. Tilgang til modellen kan gjøre det mulig å finne sikkerhetshull og «tette» dem før hackere kan utnytte dem.

Sigvart Voss Eriksen, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 1500 aksjer i Telenor til kurs 151,30 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 12.420 aksjer.

Jon Omund Revhang og Rita Skjærvik, konserndirektører og primærinnsidere i Telenor ASA, har kjøpt henholdsvis 330 og 650 aksjer i Telenor til kurser på henholdsvis 152,30 kroner og 151,10 kroner per aksje. Nye beholdninger etter transaksjonen er 25.651 og 25.781 aksjer.

Dan Ouchterlony, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 29. april 2026 kjøpt 2911 aksjer i Telenor til kurs 151,70 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 34.759 aksjer. (hf)

Datatilsynet frykter at personvern blir forbeholdt de rike etter at Schibsted innførte en løsning der leserne må betale for å slippe persontilpassede annonser.

Schibsted har denne uken sendt ut informasjon til abonnentene om at de kan samtykke til bruk av data som skal brukes til å vise dem personlige annonser, eller betale 39 kroner i måneden for å slippe dette. Det gjelder blant annet Aftenposten og VG.

Datatilsynet sier de har blitt kontaktet flere ganger etter dette og kritiserer den nye personvernløsningen til Schibsted i en pressemelding torsdag.

– Dette er ikke gode nyheter for personvernet for folk flest. Personvern er en menneskerett som man ikke skal måtte betale for, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.

– Vi er bekymret for at personvernet på internett skal bli forbeholdt de rike, at det blir en luksusvare, sier hun.

– Presset

Hun sier personvernet til også andre grupper blir presset av denne typen løsninger og trekker fram barn og unge og andre sårbare grupper som ikke har mulighet til å betale eller finne personvernvennlige alternativer.

Datatilsynet viser til at personvernforordningen krever at virksomheter henter inn frivillig samtykke når personopplysninger skal brukes.

– Datatilsynet stiller spørsmål ved om samtykket reelt sett er frivillig dersom alternativet er å betale. En kan føle seg tvunget til å samtykke, særlig om en har dårlig råd, sier Line Coll.

Datatilsynet sier de har vært i dialog med Schibsted om dette tidligere og bedt dem vente til arbeidet som nå skjer i EU er ferdigstilt.

Uenige

TV 2 har også snakket med Forbrukerrådet, som mener endringene Schibsted innfører kan være ulovlige.

Til kanalen sier Schibsted at de er uenige med Datatilsynet og Forbrukerrådet.

– Vi er uenige i det premisset. Løsningen er utviklet etter grundige juridiske vurderinger og innenfor det handlingsrommet som i dag finnes i Europa. Vi er heller ikke alene om å vurdere det på denne måten, sier kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby i Schibsted til TV 2.

Han viser til at en rekke andre europeiske storaviser har innført lignende modeller. Han mener også det er for sent å vente på EU.

– Vi er kjent med arbeidet som pågår i EU og følger dette tett. Samtidig er dette en utvikling som allerede påvirker oss nå, og som har konkrete konsekvenser for finansieringen av journalistikken, sier Bache Nordby.

Han sier han har forståelse for at abonnenter reagerer, men mener personvern fortsatt gjelder for alle brukere.

– Det er viktig å understreke at samtykket kun gjelder om personopplysninger kan brukes til å tilpasse annonser. Samtykke er ikke en «fribillett» – personvernregelverket setter fortsatt klare begrensninger for hvordan data kan brukes.

Apple utvider nå arbeidet med neste generasjons mobilnett – 6G – og søker en rekke nye ingeniører i USA og Europa, melder SDX Central. Stillingsutlysningene gjelder blant annet utvikling av 6G-modemer i San Diego og Sunnyvale, samt en radiofrekvensarkitekt i München. Lønningene er stipulert til mellom 1,9 og 3,4 millioner kroner, og det etterspørres 20 års bransjeerfaring.

Selskapet samarbeidet nylig med Ericsson om en 6G-demonstrasjon under Mobile World Congress. Demonstrasjonen inkluderte en live-simulering av multiradio-tilgangsteknologi (RAT), og spektrumdeling mellom 5G og 6G.

Marie Hogan, leder for 6G porteføljestrategi hos Ericsson, understreket viktigheten av spektrumdeling som en mekanisme for gradvis innføring av 6G. Dette synet deles av Apple og andre partnere, som mener tiden er moden for utvikling av 6G-spesifikasjoner.

Norske sykehus kan i verste fall måtte stenge MR-maskiner dersom Iran-krigen fører til langvarig heliummangel.

Heliumproduksjonen i Qatar er stengt som følge av krigen. Landet står vanligvis for rundt en tredel av verdens heliumproduksjon, og det er ventet knapphet framover, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det blir alvorlige konsekvenser hvis helseforetakene ikke får helium. Da må de i verste fall stenge ned MR-maskinene, sier Harald Johnsen, divisjonsdirektør for støttetjenester og administrative kjøp i Sykehusinnkjøp.

Helium brukes blant annet i produksjon av databrikker og i sykehusenes MR-maskiner. Brikkeprodusentene i Asia er de største forbrukerne, mens MR-maskiner er blant de største medisinske bruksområdene. I MR-maskiner brukes helium til å kjøle ned kraftige magneter.

Foreløpig har ikke mangelen slått inn. Årsaken er lagerkapasitet og lang transporttid. Norske sykehus får nå helium fra produsenter i USA og Algerie.

Helium utvinnes som et biprodukt i produksjonen av flytende naturgass. Equinor opplyser at det ikke er aktuelt å starte heliumproduksjon i Norge.

– Det har aldri vært vurdert og det er nokså lite sannsynlig at det ville kunne blitt en business case ut av det, sier pressetalsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor.

Norske virksomheter får nå mulighet til å følge CO₂-avtrykket fra sitt nettverksutstyr i sanntid. Ifølge Globalconnect kobler selskapets nye funksjon i kundeportalen Mint nettverksdata direkte med klimadata.

– Kundene våre slipper å basere seg på grove estimater. I stedet kan de se det faktiske CO₂-avtrykket fra nettverksutstyret sitt direkte i kundeportalen, sier Juhee Kim, produktansvarlig for Mint-portalen i Globalconnect, til selskapets pressemelding.

Verktøyet gir virksomheter tilgang til aktivitetsbaserte utslippstall, noe som gjør det mulig å føre et presist klimaregnskap helt ned på enhetsnivå for hver lokasjon. Dette gir mulighet til å overvåke effekten av teknologivalg i sanntid, og synliggjør hvordan konsolidering av tjenester, oppgradering av maskinvare eller forlengelse av utstyrets levetid påvirker det samlede klimaavtrykket.

Lanseringen markerer første skritt mot en mer automatisert ESG-rapportering. I første omgang er tjenesten tilgjengelig i Norge, men Globalconnect planlegger å rulle ut løsningen i resten av Norden. Dette initiativet kommer som svar på økende krav til ESG-rapportering, hvor behovet for valide klimadata er større enn noen gang. ESG står for environmental, social, og governance. ESG-rapportering er dokumentasjon av en virksomhets arbeid med miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. (hf)

Elektronikkgiganten Samsungs driftsresultat i første kvartal var mer enn åtte ganger høyere enn i fjor.

Det er først og fremst selskapets produksjon av mikrobrikker til kunstig intelligens (KI) som har drevet veksten. Ifølge CNBC har Samsung Electronics omsetning økt med rundt 70 prosent i første kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i fjor.

Dermed slår selskapet markedsanalytikernes forventninger både når det gjelder omsetning og driftsresultat, ifølge LSEG.

Driftsresultatet lå på rundt 359 milliarder kroner.

Etterspørselen fra blant annet KI-sentre har lenge vært enorm, noe som har bidratt til høyere prisnivåer.

Metas aksjer falt fem prosent etter at det i kvartalsregnskapet ble meldt om nye investeringer i kunstig intelligens (KI).

Selskapet falt med 5 prosent i ettermarkedet etter at de amerikanske børsene stengte.

For bare en uke siden kom det fram at Meta planlegger å si opp ti prosent av selskapets ansatte. Det tilsvarer rundt 8000 medarbeidere.

Meta hadde en omsetning i første kvartal på 56,31 milliarder dollar. Det tilsvarer 359,5 milliarder kroner.

Analytikerne hadde forventet en omsetning på 55,45 milliarder dollar.

IT-selskapet Microsoft overgikk forventningene, fremgår det av kvartalsrapporten som ble framlagt onsdag.

Selskapet er verdens fjerde høyest verdsatte børsselskap.

Overskuddet per aksje ble 4,27 dollar i kvartalet, sammenlignet med de 4,06 dollar som analytikerne i snitt ventet ifølge analyseselskapet LSEG, melder CNBC.

Omsetningen endte på 82,89 milliarder dollar, noe som var bedre enn forventede 81,39 milliarder dollar ifølge LSEG.