Chatbot skal ha utløst åndelige vrangforestillinger
Flere personer hevder at Open AIs språkmodell Chat GPT har utløst åndelige og religiøse vrangforestillinger hos deres nærmeste. I en reportasje fra Rolling Stone forteller en 27 år gammel lærer at kjæresten hennes begynte å bruke chatboten for å strukturere hverdagen – men at det raskt utviklet seg til noe langt mer.
– Han sa at KI-en lærte ham å snakke med Gud – og etter hvert at han selv var Gud, forteller hun.
Chat GPT skal ha beskrevet ham som et «barn av spiralgalaksen» og en «elvevandrer», og gjentatte bekreftelser på hvor «kosmisk og banebrytende» han var.
Videre forteller en kvinne at hennes ektemann, en mekaniker, opplevde at chatboten ble selvbevisst og kalte ham «gnistbæreren» – fordi han angivelig hadde vekket den kunstige intelligensen til live. Han skal ha utviklet en egen KI-persona døpt Alumina, som angivelig skal ha gitt ham både tegninger til en teleportasjonsenhet og tilgang til et «eldgammelt arkiv» med kunnskap om universets skapere – fiktiv teknologi og idéer hentet fra klassisk science fiction.
Open AI har ikke kommentert det magasinet omtaler som et fenomen, men selskapet har nylig trukket tilbake en oppdatering som gjorde språkmodellen for smigrende og ettergivende i tonen. Eksperter advarer om at generative modeller som Chat GPT kan bekrefte brukerens virkelighetsoppfatning framfor å utfordre den – og dermed bidra til å forsterke psykologiske vrangforestillinger hos enkelte.
Cybersikkerhetsmiljø advarer mot stor angrepsaktivitet
Et bredt nasjonalt cybersikkerhetsmiljø advarer nå om at norske virksomheter utsettes for stor digital angrepsaktivitet.
Angrepene retter seg særlig mot Microsoft 365-kontoer i virksomhetene, ifølge Sikkert.no, som er et samarbeid mellom offentlige aktører.
– I flere tilfeller skjer angrepene gjennom phishingmetoder som fanger opp både passord og påloggingssesjon, slik at angriperne kan få tilgang selv om tofaktorautentisering er aktivert, opplyser de.
Angriperne kan få tilgang til epost, dokumenter i Sharepoint, Teams-møter og annen informasjon knyttet til virksomheten.
Det økte antallet kompromitterte Microsoft 365-kontoer sees på tvers av bransjer og sektorer.
Telia får toppkarakter for klimaarbeid
Telia har fått toppkarakteren «A» i CDPs årlige vurdering av leverandøroppfølging på klima (Supplier Engagement Assessment, SEA). Resultatet plasserer Telia blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid. Selskapet har som mål å nå netto nullutslipp innen 2040, skriver selskapet i en pressemelding.
Telias toppkarakter plasserer selskapet blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid.
Siden 2018 har Telia redusert utslippene i verdikjeden med 35 prosent, og sikter mot minst 50 prosent reduksjon innen 2030. Ved utgangen av 2025 hadde leverandører som står for 62 prosent av innkjøpsvolumet satt vitenskapsbaserte klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) eller tilsvarende.
– De aller fleste av Telias utslipp kommer fra leverandørkjeden, og derfor er samarbeid med leverandører nøkkelen til effektive klimatiltak. Denne anerkjennelsen fra CDP viser at vi er på riktig vei, i en tid der det haster mer enn noen gang å få fart på overgangen til en utslippsfri og bærekraftig økonomi, sier Camilla Watz Johannessen, bærekraftsansvarlig i Telia Norge. (hf)
SpaceX med milliardtap før mulig børsnotering
Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.
Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.
Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.
Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.
Starlink viktig
Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.
Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.
Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.
Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.
Oppgradert Starship klar
SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.
Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.
Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.
Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.
OpenAI sikter på børsnotering til høsten
KI-selskapet jobber med en hemmelig søknad om børsnotering, som ventes å bli kunngjort om kort tid.
Målet for OpenAI er å børsnoteres i New York så tidlig som september, opplyser ikke navngitte kilder til Wall Street Journal. Selskapet forbereder seg på å søke om børsnotering i løpet av de kommende ukene, forteller kilder til avisen og Reuters.
Toppsjef Sam Altman har flere ganger ivret for rask notering på New York-børsen, mens finansdirektør Sarah Friar har sagt det kan ta noe mer tid. Nå ligger det an til mulig notering i september, skriver WSJ.
Et av de store spørsmålene er om selskapet, som står bak ChatGPT, klarer å skape nok inntekter til å dekke de store kostnadene til drift og investeringer i selskapet. Nylig bommet de på flere mål både på resultat og brukere.
Ifølge Altman selv vil OpenAI forplikte seg til å bruke 1,4 billioner dollar på infrastruktur i løpet av de neste åtte årene. Allerede har selskapet nedjustert tallet til 600 milliarder dollar innen 2030.
OpenAI hadde en inntekt på 13,1 milliarder dollar i 2025, melder CNBC.
Selskapet er heller ikke den klare eneren i KI-løpet lengre. Claude-skaperen Anthropic har vokst raskere enn sin rival de siste månedene. Også Google nevnes som en av de fremste konkurrentene.
OpenAI avsluttet nylig en ny runde med finansiering i april og brakte inn 122 milliarder dollar. Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.
Det er ventet flere enorme børsnoteringer i USA i år. I tillegg til OpenAI, er det ventet at SpaceX og KI-giganten Anthropic skal gå på børs.
Staten gir 2,2 milliarder i lån til datasenter
Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.
Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.
Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.
Ventet å bli lønnsomt
Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.
Aker er førende eier i prosjektet.
Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.
Strømsluk
Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.
– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.
Sopra Steria-konsulent anker ikke snikfilming-dom
Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.
Telia med mobilpant hjemmefra

Enklerer å få penger for gamle mobiler, samtidig som man gjør et smart miljøvalg, kaller Telia den nye ordningen for pant på mobiltelefoner.
Med den digitale panteløsningen får kundene tilsendt en ferdig, gjenbrukbar panteeske med returetikett, sender mobilen gratis inn, og når mobilen er mottatt og godkjent får kunden pantebeløpet trukket fra faktura om man kjøper ny telefon. Alternativt får kunden beløpet refundert til betalingskortet man betaler ny telefon med. I butikk kan man alltid pante mobiler og bruke pengene på varer i butikk eller få tilgodelapp.
– Svært mange har gamle mobiler liggende hjemme. Ved å gi folk muligheten til å pante ubrukte mobiler også digitalt gjør vi det enda enklere å rydde i skuffen, få penger for noe som bare ligger og støver og samtidig bidra til mindre elektronisk avfall, sier Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.
– Med Mobilpant går telefonen din inn i en kontrollert verdikjede der den blir testet, slettet og gjort klar for å brukes igjen av noen andre. (hf)
Gjenvalg til styret i Telenor
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 19. mai 2026 vedtatt å gjenvelge Pieter Knook og Grethe Bergly som styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 19. mai 2026. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling, ifølge en børsmelding.
I tillegg har bedriftsforsamlingen gjenvalgt Gyrid Skalleberg Ingerø som nestleder i styret i Telenor ASA frem til utløpet av hennes nåværende periode.
Styret i Telenor ASA skal i henhold til selskapets vedtekter bestå av minst fem og maksimum tretten medlemmer. Styret består etter bedriftsforsamlingens valg av ti medlemmer, inkludert de tre ansattvalgte medlemmene, som følger:
• Jens Petter Olsen (styreleder)
• Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder)
• Ottar Ertzeid
• Marianne Dahl
• Mats Granryd
• Pieter Knook
• Grethe Bergly
• Sune Jakobsson (ansatt valgt)
• Irene Vold (ansatt valgt)
• Roger Rønning (ansatt valgt)
(hf)
Sterk Snapchat-økning på 17. mai
På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.
Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.
– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.
TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)
Elon Musk tapte søksmål mot OpenAI – varsler anke
OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.
Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.
Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.
Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.
Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.
Opprettet konkurrent
Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.
OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.
I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.
KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.
Milliardbeløp
Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.
I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.
Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.