Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Riksrevisjonen hevdet at KI kunne spare 155.000 årsverk – tallet stammet fra ChatGPT
I en rapport om bruk av KI i staten skrev Riksrevisjonen at 155.000 årsverk i offentlig sektor kan erstattes av KI. Tallet var hentet fra ChatGPT.
I en forskningsartikkel i tidsskriftet Stat og Styring får både metoden og bruken av tallet kritikk, skriver Aftenposten.
– Vi stiller spørsmål ved hvordan et slikt høyst usikkert og spekulativt tall blir løftet fram uten særlige forbehold av for eksempel en statlig aktør som Riksrevisjonen, sier Ståle Grut, en av artikkelforfatterne.
Spesielt kritisk er forskerne til at språkmodeller skal kunne kutte 15.000 årsverk i barnehager og SFO-er.
Riksrevisjonen skrev ikke i rapporten at tallet 155.000 stammet fra ChatGPT. Deres påstand kommer fra et notat fra konsulentselskapet Menon Economics. I notatet skriver selskapet åpent om metoden de bruker.
– Tallet 155.000 er først og fremst ment som en illustrasjon på effektiviseringspotensialet som ligger i å ta i bruk kunstig intelligens i staten, skriver Annette Gohn-Hellum, ansvarlig ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen i en epost.
Hun skriver videre at Riksrevisjonen nå har gått gjennom rapporten på nytt for å se om det er noe de burde ha gjort annerledes.
– Vi ser nå at vi burde forklart tallet bedre, blant annet at KI var brukt for å komme fram til tallet.
Telia forlenger tilbudet til Bredband2-eierne
Den 18. juli 2025 offentliggjorde Telia Company et bud på alle aksjene i Bredband2. Prisen var 3,25 svenske kroner per aksje, noe som verdsetter selskapet til rundt 3,11 milliarder kroner. De fem største aksjonærene i Bredband2, som til sammen har 50,2 prosent av aksjene, hadde da akseptert budet. Også styret i selskapet anbefalte kjøpet.
Nå forlenger Telia perioden aksjonærene kan akseptere tilbudet fra Telia til den 30. januar 2026, skriver Telia Company. (hf)
Bygger gigantfabrikk for optiske komponenter
Den raske utbyggingen av datasentre for kunstig intelligens krever tilsvarende rask produksjon av optiske transceivere til i nettverkene som frakter data. Produsenten AOI har planer om å øke produksjonen av 800 Gbit/s tranceivere for datasentre med en ny fabrikk på nær 20.000 kvadratmeter i Texas i USA, skriver Fierce Network.
Den samme fabrikken vil bli brukt til å produsere 1,6 Tbit/s transceivere når etterspørselen etter denne kapasiteten øker og ordrene kommer inn. Planen er en produksjon på 100.000 enheter for 800 G per måned. Analytikerne i Dell’Oro mener markedet for denne type komponenter vil være på rundt 5 millioner tranceivere per år. AOI er en konkurrent til norske Smartoptics. (hf)
KI-boom førte til rekordfortjeneste for TSMC
Den taiwanske teknologigiganten TSMC melder om en rekordhøy nettofortjeneste i tredje kvartal, som overgikk prognosene på grunn av KI-drevet etterspørsel.
TSMC (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company) er verdens største kontraktsprodusent av databrikker som brukes til KI og blant annet smarttelefoner.
På kundelisten står blant annet Nvidia og Apple, selskaper som har investert stort i brikker, servere og datasentre.
Nettofortjenesten for de tre månedene fram til september steg med 39,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, til en sum tilsvarende 148 milliarder kroner.
Det er en kvartalsrekord for selskapet, og de overgikk prognosene med god margin. Omsetningen i tredje kvartal var opp 30 prosent, også det høyere enn prognosene.
Nye SMS-problemer for Altinn
Altinn-brukere opplever på nytt problemer med at de får tilsendt flere like SMS-varsler. Også onsdag oppsto lignende problemer.
– Vi opplever dessverre igjen feil med SMS-varsel. Vi er på saken og driver med feilsøking, sier Benjamin Moe, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), til VG.
Også onsdag oppsto det problemer med at brukere fikk tilsendt flere likelydende SMS-varsler fra offentlige instanser. Rett før klokken 22 ble det meldt at feilen var løst.
Digdir åpnet for meldinger torsdag morgen, men problemet oppsto på nytt etter hvert.
– Vi har stanset nye meldinger som går ut fra Altinn, men folk kan fortsette å få meldinger, sier Moe.
Ny Microsoft-avtale for norske Cyviz
Microsoft har kjøpt et nytt «Envisioning Theater» i Shanghai og flere oppdateringer globalt fra det norske teknologiselskapet Cyviz for 44,5 millioner kroner, melder Cyviz. Totalt har Microsoft kjøpt Cyviz-løsninger for 445 millioner kroner de siste fem årene.
Teknologien brukes i Microsofts globale nettverk av innovasjons-sentre og det de kaller Envisioning Theaters. Slike har de i ni byer: Dallas, Detroit, Irvine i Los Angeles, St. Lois, Washington DC, London, München, Zürich og Tokyo. Microsoft bruker innovasjonssentrene til kundedemoer.
– Vi er stolte over å se at vårt langsiktige samarbeid med Microsoft fortsetter å vokse. Det bekrefter deres tillit til Cyviz som en strategisk partner, og vår felles ambisjon om å levere de beste løsningene for innovasjon, samarbeid og kundeopplevelser, sier Espen Gylvik, CEO i Cyviz. (hf)
Teknologigiganter i ny allianse for nettverk i KI-datasentre
En rekke store teknologiselskaper, blant dem AMD, Arista, ARM, Broadcom, Cisco, HPE Networking, Marvell, Meta, Microsoft, Nvidia, Oracle og OpenAI, har gått sammen i initiativet Ethernet for Scale-Up Networking (ESUN). Målet er å utvikle Ethernet-teknologi som kan håndtere de økende kravene fra kunstig intelligens (KI) i datasentre, skriver Network World.
– KI-arbeidslaster endrer moderne datasenterarkitekturer, og nettverksløsninger må utvikles for å møte de økende kravene, skriver direktør Martin Lund i Ciscos maskinvaregruppe i et blogginnlegg. (hf)
Festival mot Big Tech
Lørdag 18. oktober arrangeres festivalen «Big Tech må vekk» i Oslo. Gjennom kunst, musikk, workshops og en serie panelsamtaler vil festivalen utfordre dominansen til teknologigigantene i hverdagen vår.
– Det er mange som er opptatt av hvordan Big Tech har fått enormt mye makt, spesielt med alliansen mellom Trump og de amerikanske tek-milliardærene, sier Astrid Bragstad Gjelsvik, initativtaker og primus motor for festivalen, som arrangeres av Attac Norge.
– Målet for festivalen er å gjøre det usynlige i det digitale synlig, og skape et rom for samtale, refleksjon og handling.
Spørsmålene som løftes fram på festivalen er:
Hvem bestemmer egentlig over vår digitale hverdag?
Hvem kontrollerer den infrastrukturen vi alle er avhengige av?
Og hvordan kan vi som borgere, brukere og skapere ta den digitale makten tilbake?
Festivalen foregår på kulturhuset Hausmania i Oslo. På dagtid blir det panelsamtaler med kunstutstilling med performance og film. Hackeriet, et samlingssted for teknologi-interesserte som har åpent hver lørdag og tirsdag, kommer også til å være mulig å besøke under festivalen. (hf)
Brikkeindustri i trøbbel på grunn av kinesisk mineralbrems
Kinas eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter vil forstyrre forsyningskjeder og gi høyere priser på databrikker, biler og våpen, advarer vestlige selskaper.
Kina begrenset eksporten av sjeldne jordarter i april som svar på Trump-administrasjonens tollpolitikk, noe som førte til forsinkelser for bilproduksjonen og at vestlige selskaper ble nødt til å hamstre materialer, skriver Financial Times.
Restriksjonene ble strammet ytterligere til i forrige uke, og USAs president Donald Trump har som svar truet med å øke tollen på varer fra Kina til 100 prosent.
Sjeldne jordmetaller har vært et viktig stridspunkt i handelssamtaler mellom de to landene og er avgjørende for produksjonen av alt fra smarttelefoner til militært utstyr og teknologi. De produseres og bearbeides nesten utelukkende i Kina.
Store konsekvenser
Kinas innstramming «ventes å få vidtrekkende konsekvenser for leveranser av rammede produkter til Tyskland og Europa», sier en talsperson for den tyske bilindustrigruppa VDA til Financial Times. Bransjeorganisasjoner for forsvarsindustrien sier forsyningskjedene må bli mer motstandsdyktige og uavhengige.
Innstrammingene kan forsinke produksjonen av våpendeler også selv om det er gjort tiltak for å fylle opp lagrene, ifølge ledere i forsvarsindustrien. Ifølge Financial Times har flere store våpenprodusenter jobbet med å fylle lagrene i mer enn to år allerede.
Danmark har tatt til orde for et samlet svar fra EU på Kinas restriksjoner og samarbeid med USA for å legge press på Beijing.
Norske Nammo er ikke blant våpenprodusentene som blir hardt rammet.
– Vi har i all hovedsak ikke kinesiske leverandører i våre forsyningskjeder – av åpenbare grunner. Derfor er vi i liten grad berørt av disse problemstillingene, sier kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold i Nammo til NTB.
Kan trappes ned
Forrige uke syntes alt å ligge til rette for handelskrig mellom verdens to største økonomier, og børsene reagerte svært negativt.
Men etter helga har USAs finansminister Scott Bessent og det kinesiske næringsdepartementet forsøkt å berolige investorer på begge sider av Stillehavet. De har trukket fram at landenes forhandlingsgrupper samarbeider godt og muligheten for at de finner en løsning, skriver Reuters.
– 100 prosent-tollen trenger ikke å skje. Forholdet er, trass i kunngjøringen forrige uke, godt. Kommunikasjonslinjene er åpne igjen, så vi får se hvor det bærer, sa USAs finansminister Scott Bessent til Fox News mandag.
Videre påpekte han at tolløkningen ikke vil tre i kraft før 1. november, og at amerikanerne fortsatt venter at Trump og Kinas president Xi Jinping skal møtes i slutten av oktober.
Det har imidlertid vært tøft språk i uttalelser fra begge sider.
Kinas næringsdepartement bekreftet mandag at partene har snakket sammen i helga og påpeker at tidligere forhandlinger har endt i tollpauser. Men USA advares om at de «ikke kan be om samtaler mens de samtidig truer med nye restriktive tiltak», ifølge Reuters.
Sms-problemet hos Nav og Altinn er løst
– Vi har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er i dag. Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sa Tuva Sverdstad, fungerende avdelingsdirektør i Nav til VG onsdag.
SMS-en er sendt til personer som skulle ha denne, men feilen er at den har blitt sendt flere ganger, opplyser Nav. Nå melder Digitaliseringsdirektoratet at problemet er løst. – Nå har vi gode nyheter, Problemet er løst, sier Benjamin Moe, pressekontakt i Digdir, til VG.
Altinn har nå lagt ut melding på sin nettside hvor de beklager ulempen det har medført at noen har fått det samme SMS-varselet i innboksen mange ganger i dag. (hf)