Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Nye språkmodeller trenes på norske aviser
Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.
Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.
De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.
Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.
Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.
– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.
– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.
Datatilsynet advarer: Tiktok fortsetter å sende personopplysninger til Kina
Tiktok fortsetter å sende informasjon til Kina. Det er i strid med avgjørelsene fra flere europeiske datatilsyn.
Tiktok sendte denne uken epost til norske brukere om at de kommer til å fortsette å sende informasjon til Kina. Der skriver de at de vil fortsette å gjøre opplysninger tilgjengelige for sine ansatte i Kina, skriver Datatilsynet i en pressemelding.
Det er til tross for at flere europeiske tilsynsmyndigheter har reagert på praksisen.
Datatilsynet i Irland påla tidligere i år Tiktok å stanse overføringen av europeiske brukeres opplysninger til Kina med umiddelbar virkning. Kinesisk lovgivning åpner for at myndighetene kan kreve å få utlevert opplysningene.
– Praksisen kan ha negative konsekvenser for personvernet siden kinesisk lovgivning potensielt kan kreve at dataene deles med kinesiske myndigheter. Samtidig er det vanskelig å forutse om disse dataene faktisk vil utleveres til kinesiske myndigheter i fremtiden, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.
Datatilsynet ber norske tiktokbrukere om å tenke gjennom om de vil fortsette å bruke Tiktok og andre tjenester som sender personopplysninger til land utenfor EU.
De oppfordrer også folk til å sjekke om appen har tilgang til kamera, mikrofon, kontakter og lokasjon, og om man mener at alle tilganger er nødvendig.
Arbeidstilsynet lanserer flerspråklig chatbot mot sosial dumping
Den nye løsningen kan svare på 12 språk og gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få korrekt og tilgjengelig informasjon på eget språk, ifølge en pressemelding. Tiltaket skal forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
– Utenlandske arbeidstakere er blant de mest sårbare i arbeidslivet. Når man verken kjenner regelverket eller språket, er risikoen for å bli utnyttet større. Veiledning på eget språk er en nøkkel til å nå denne gruppen, uttaler direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
Chatboten er tilgjengelig på norsk og elleve andre språk som er vanlig blant utenlandske arbeidstakere i Norge: engelsk, bulgarsk, estisk, fransk, latvisk, litauisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og ukrainsk.
Staten betaler 45 mill. for historisk KI-avtale
Kopinor og Nasjonalbiblioteket har i dag signert en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for avtalen. Norge er først i verden med å få på plass en slik avtale, ifølge en pressemelding.
Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og landets aviser.
Den gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. De trente språkmodellene vil fritt kunne tas i bruk av private og offentlige aktører som utgangspunkt for å utvikle KI-tjenester.
- Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en uttalelse.
Tidlig i 2026 vil Nasjonalbiblioteket lansere de første språkmodellene som er trent på innholdet som omfattes av avtalen.
PTS: Rundt 60.000 telefoner kan ikke ringe nødnummer
Etter at mobiloperatørene Telenor Sverige, Tele2 og Tre har avviklet sine 2G- og 3G-nett i Sverige er det nå rundt 60.000 mobiltelefoner som ikke kan ringe det felles svenske nødnummeret 112 via operatørens eget nett.
Det viser tall fra det svenske Post og teletilsynet (PTS), skriver Telekomnyheterna.
Problemet gjelder 4G-telefoner som mangler Volte Emergency - teknologien som gjør det mulig å foreta taleanrop til nødnumre på 4G-nettet. Disse telefonene har vanlig Volte-teknologi, og kan derfor ringe ordinære numre, men altså ikke 112.
PTS har tidligere bestemt at alle telefoner som ble rammet av dette, skulle blokkeres fra å ringe i de svenske mobilnettene, og 7.000 telefoner ble blokkert allerede 1. desember, da alle operatørene bortsett fra Telia la ned sine 2G-nett. De siste rundt 60.000 telefonene vil etter planen bli blokkert andre februar.
Telia legger ned sitt 2G-nett ved utgangen av 2027, men PTS har ikke villet løse problemet med manglende Volte Emergency ved å la de rammede telefonene rutes over til Telia-nettet gjennom såkalt nødroaming.
PTS har pålagt berørte operatører å identifisere hvilke telefoner som er rammet, og å informere kundene sine. Myndigheten vil ikke publisere noen samlet liste over berørte modeller, fordi problematikken ifølge PTS avhenger av kombinasjonen av telefonmodell, operatør og nett, noe som kan gjøre en liste over modeller misvisende.
Axios og Reuters: Tiktok har undertegnet avtale om salg til amerikanske investorer
Tiktok har undertegnet en avtale med amerikanske investorer om å selge selskapets amerikanske del, ifølge et internt notat som Axios og Reuters har fått se.
Det dreier seg om en avtale om salg av Tiktoks amerikanske del til et join venture under kontroll av amerikanske investorer, skriver nyhetsnettstedet Axios, som har fått se et internt notat.
Også nyhetsbyrået Reuters har fått se notatet, som er ført i pennen av Tiktoks daglige leder Shou Chew.
I notatet fremgår det at Oracle, Silver Lake og Abu Dhabi-baserte MGX til sammen skal eie 45 prosent av joint venture-samarbeidet. Nesten en tredel av selskapet skal eies av investorer som er tilknyttet noen av investorene i Tiktoks nåværende kinesiske eierselskap Bytedance, og 19,9 prosent skal eies av Bytedance selv.
Det amerikanske joint venture-samarbeidet skal drives som uavhengig enhet og ha ansvar for blant annet databeskyttelse, sikkerhet og moderering av innhold.
Avtalen skal være på plass 22. januar, ifølge notatet.
Det hvite hus og kinesiske myndigheter ble i september enige om en prinsippavtale om å selge Tiktoks amerikanske del til et joint venture kontrollert av en amerikansk investorgruppe bestående av Andreessen Horowitz, Silver Lake, og Oracle.
Striden rundt Tiktoks virksomhet i USA går flere år tilbake i tid og har vært knyttet til bekymringer for USAs nasjonale sikkerhet.
Dansk etterretning peker mot Russland etter cyberangrep
To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.
– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.
Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.
Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.
– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.
Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.
– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.
Lanserer landets første siving-studie i kvanteteknologi
Fra høsten 2026 blir det mulig å studere til å bli sivilingeniør innen kvanteteknologi i Bergen. Dermed er UiB først i landet med en slik grad.
− Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen ifølge en pressemelding fra universitetet.
Troen er stor på kvanteteknologien, både innen kryptografi, datakraft og sensorteknologi. Nå er målet å finne konkrete områder for å anvende teknologien.
− Sivilingeniørprogrammet skal gi studentene mulighet til fordypning innen anvendte områder som hav, energi, bioteknologi, nanoteknologi og cybersikkerhet. Prosjektarbeid vil gjennomføres i tett samarbeid med både forskningsmiljøer og næringsliv, med særlig vekt på laboratoriearbeid, simuleringer og eksperimentelle prosjekter, skriver UiB.
Nyheten kommer dagen etter at regjeringen la frem planer om å investere en milliard norske kroner i kvanteforskning.
Styrker nødmeldingstjenesten på Svalbard: Alle nødtelefoner skal besvares
En ny løsning skal sørge for at alle nødanrop til politiet på Svalbard besvares, også ved feil eller store hendelser.
Fra 6. januar skal Troms Politidistrikt støtte den daglige driften ved sysselmannens operasjonssentral, slik at alle nødanrop til politiet - via 112, 02800 og 79021222 - automatisk settes over til Troms hvis de ikke besvares raskt nok på Svalbard.
For å få dette til er det både gitt opplæring til ansatte ved Troms politidistrikt, og gjort flere tekniske og praktiske forbedringer på samband, telefoni, varslingssystemer og kartstøtteverktøy, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en melding.
Bredbåndsselskap kjøper seg opp i Nord-Norge
Bredbåndskonsernet Teneo, som ble etablert i 2022, da kraftselskapene Nordkraft, Trollfjord Kraft og Andøy Energi skilte ut bredbåndsvirksomhetene sine, og samlet dem i et eget selskap, har kjøpt 98 prosent av bredbåndsvirksomheten til Hammerfest Energi.
Hammerfest Energi Bredbånd har ifølge bransjenettstedet Telecom Revy, 5000 kunder, og Teneo-konsernet får etter oppkjøpet rundt 35.000 kunder. Det gjør dem til en av Nord-Norges største bredbåndsaktører.
Det blir få endringer både for ansatte og kunder hos Hammerfest Energi Bredbånd. Teneo skriver i en melding at ingen mister jobben som følge av overtakelsen, og selskapet vil fremdeles ha kontoradresse sammen med Hammerfest-Energi i Hammerfest, selv om morselskapet nå holder til i Stokmarknes.
Hammerfest Energi beholder en to prosent eierandel i bredbåndsselskapet, og vil ha observatørplass i selskapets styre.