Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Aker selger Cognite for over 30 milliarder kroner
Aker Solutions skriver i en børsmelding at selskapet selger teknologiselskapet Cognite.
Selskapet verdsettes til over tre milliarder dollar, tilsvarende rundt 30 milliarder norske kroner, melder Dagens Næringsliv.
Danske myndigheter: Trussel fra russiske cyberangrep har økt
Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.
Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.
Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.
Ber om penger for Lørenskog-data
En gruppe ber om penger for data som skal være hentet ut i angrepet mot Lørenskog kommune i begynnelsen av mai. Gruppen har publisert bilder av pass og dokumenter som angivelig skal stamme fra angrepet. Digi har vært i kontakt med Lørenskog kommune. De har ikke besvart våre henvendelser.
Australia vil skjerpe loven for å tvinge tekselskaper til å overholde 16-årsgrense
Australia etterforsker flere tekselskaper for brudd på landets 16-årsgrense i sosiale medier. Nå vil regjeringen doble bøtene og gi et tilsynsorgan flere fullmakter til å gå etter lovbryterne.
Forslagene ble mandag lagt fram i nasjonalforsamlingen i Canberra. De innebærer at boten for å bryte forbudet oppjusteres til 99 australske dollar, tilsvarende cirka 680 kroner – noe som er dobbelt så høyt som tidligere.
Følges med argusøyne
Facebook- og Instagram-eier Meta, Snapchat, Tiktok og Googles YouTube er under etterforskning i Australia for ikke å rette seg etter forbudet, som trådte i kraft i desember i fjor.
Australia var da det første landet i verden som innførte et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Men undersøkelser fra tilsynsmyndigheten eSafety har vist at mange barn fortsatt har tilgang, eller de har klart å lage nye kontoer etter at de forrige ble slettet.
En rekke land har de siste månedene varslet lignende forbud, noe som gjør at utviklingen i Australia følges med argusøyne, blant annet i Norge.
Rett til innsyn
Statsminister Anthony Albanese varslet mandag at regjeringen ikke kommer til å gi seg i kampen for å få forbudet til å fungere. Han oppfordret samtidig den borgerlige opposisjonen til å stemme ja til forslagene.
De skal også gi myndighetene rett til å kreve innsyn i selskapenes interne dokumenter og e-postutvekslinger. Slik skal det bli lettere å dokumentere lovbrudd og rettsforfølge selskapene.
– Vi setter i dag foten ned for sosiale medier-selskapene og forsterker de endringene som vi har gjort, og som vi er forberedt på å gjøre, sa statsministeren til pressen mandag.
– I dag legger vi fram lovforslag som går enda lenger for å sikre at selskapene gjør alt som står i deres makt for å hindre at barn under 16 år bruker plattformene deres, sa han videre.
– Skitne triks
Ingen av de store selskapene som er under etterforskning, hadde kommentert saken mandag.
Da Australias kommunikasjonsminister Anika Wells la fram forslagene i nasjonalforsamlingen, anklaget hun selskapene for å bruke «skitne triks» for å undergrave forbudet.
– I dag sender Australia et budskap til disse selskapene: Vi ser hva dere gjør, og vi er ikke her for å leke. Hvis dere ønsker å gjøre forretninger med Australia, så skal dere rette dere etter australske lover. Og hvis dere ikke gjør det, så vil dere merke konsekvensene, sa hun.
(©NTB)
SV vil forby Meta-briller
SV-leder Kirsti Bergstø krever et forbud mot Metas smartbriller, som hun mener åpner for skjult overvåking og misbruk.
– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø til Klassekampen.
Smartbrillene, utviklet av Meta i samarbeid med Ray-Ban og Oakley, har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent.
– Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen.
VG trykket for få dager siden en kronikk fra SV om tematikken.
Bergstø er særlig bekymret for at brillene skal brukes til å filme folk uten samtykke. SV-lederen oppfordrer ifølge Klassekampen digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til å regulere teknologien – og presiserer at unntak kan vurderes for personer med særskilte behov.
Ifølge bransjebladet Digi har Tung i et svar til Stortinget blant annet hevdet at eksisterende norsk regelverk allerede gir tilstrekkelig beskyttelse mot ulovlig overvåkning.
Tidligere i år ble Meta saksøkt for personvernbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets KI-briller, ifølge TechCrunch.
I en stevning i USA hevdet advokatfirmaet Clarkson Law Firm at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for analyse.
Meta opplyste da at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse – og at dette forklares i Metas personvernregler.
(©NTB)
Konkurransetilsynet vurderer å forby Elkjøps oppkjøp av Eplehuset
Konkurransetilsynet vurderer å forby Elkjøps oppkjøp av Eplehuset.
Oppkjøpet kan føre til svekket konkurranse innen salg av Apple-produkter til privatkunder, opplyser tilsynet i en pressemelding mandag kveld.
– Vi er bekymret for at redusert konkurranse kan føre til økte priser, redusert utvalg og dårligere service for kundene, og har derfor varslet selskapene om at vi vurderer å gripe inn mot oppkjøpet, sier prosjektleder Johannes Hjartlie i Konkurransetilsynet.
Sterk posisjon
Konkurransetilsynet viser til at Elkjøp allerede har en sterk posisjon innen salg av forbrukerelektronikk.
– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sier avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.
Tilsynet er særlig bekymret for at et oppkjøp vil fjerne konkurransepresset mellom to nære konkurrenter, og at hindringene for nye aktører som ønsker å etablere seg, vil øke. De legger også vekt på at kundene vil kunne få færre valgmuligheter.
Elkjøp: – Overrasket
Elkjøp stiller seg uforstående til Konkurransetilsynets evaluering.
– Vi er overrasket over Konkurransetilsynets foreløpige vurdering. Vi har gjennom hele prosessen samarbeidet tett med tilsynet og lagt frem et omfattende grunnlag som vi mener burde gitt Konkurransetilsynet tilstrekkelig informasjon og kunnskap om markedet og dermed virkningene av oppkjøpet, til å avslutte saken, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, til HandelsWatch.
Elkjøp kjøpte Eplehuset i slutten av februar i år og varslet deretter rutinemessig Konkurransetilsynet. Det er tilsynet som tar en markedsmessig vurdering ved større oppkjøp. De to selskapene har 15 dager på å kommentere tilsynets innvending. Fristen for tilsynets endelige vedtak er 15 virkedager etter at tilsvarene er mottatt.
Kistefos selger 1881 til Finland for over 400 millioner kroner
Det finske selskapet Fonecta Group kjøper de norske selskapene Digitale Medier 1881, Opplysningen 1881 og Hjemmesidehuset for om lag 38 millioner euro.
Avtalen med investeringsselskapet Kistefos ble signert søndag kveld, og gjennomføringen ventes rundt 7. juli 2026. Oppkjøpet gir Fonecta Group en nordisk tilstedeværelse i Finland, Norge og Sverige.
Kistefos-representant Gunnar Jacobsen sier i en pressemelding fra Fonecta Group at de er stolte av det de har oppnådd som eiere siden 2007.
– Vi håper at 1881 vil fortsette sin suksess under den nye eieren, sier han.
1881-gruppen er en ledende leverandør av digitale katalogtjenester i Norge, med over 140 års historie.
– Ved å kombinere 1881-gruppens sterke posisjon i Norge med Fonecta Groups ledende posisjoner i Finland gjennom Fonecta og i Sverige gjennom Hitta.se, skaper vi en sterkere plattform for både forbrukere og bedrifter i hele Norden, sier administrerende direktør Asgeir Ohr i 1881-gruppen i pressemeldingen.
Kistefos, som er investeringsselskapet til Christen Sveaas, kjøpte seg inn som aksjonær i 1881-gruppen i 2007, da Opplysningen og Kistefos-selskapet Carrot Communications slo seg sammen. I 2017 kjøpte Kistefos 1881.no, eiendomspriser.no og regnskapstall.no, skriver Finansavisen.
Skatteetatens nettsider har problemer to dager før siste innleveringsfrist
Skatteetatens nettsider er nede, to dager før den siste innleveringsfristen for skattemeldingen. Regnskap Norge reagerer.
«Noen kan oppleve problemer med å logge seg inn. Hvis det gjelder deg, prøv igjen senere», heter det i en feilmelding på Skatteetatens nettsider.
– Dette er ugreit. Den siste tiden har vært krevende for næringslivet i forbindelse med omleggingen fra Altinn 2 til Altinn 3. Nå kommer dette på toppen og skaper ytterligere usikkerhet og heft rett før siste frist, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Den ordinære fristen for næringslivet er 31. mai, men det er også mulig å søke om utsettelse til 30. juni.
(©NTB)
Sør-Korea lanserer storsatsing på KI
Sør-Koreas president Lee Jae-myung kunngjorde mandag en storsatsing på KI-datasentre og databrikker verdt tusenvis av milliarder kroner.
Presidenten kunngjorde planene sammen med lederne for Samsung Electronics og SK Hynix, to av verdens største produsenter av minnebrikker.
De to selskapene skal bygge to nye fabrikker hver sørvest i landet.
– Vi må sikre hovedelementene i KI raskere enn noe annet land. Halvledere, fysisk KI og KI-datasentre er de tre bærebjelkene i vårt store sprang fremover, sa presidenten.
Totalt er det snakk om investeringer verdt tilsvarende 6630 milliarder kroner. Prosjektet har en tidshorisont på nær ti år.
– Perfekt tidspunkt
Sør-Korea ønsker med satsingen å slutte seg til USA og Kina som en av verdens ledende KI-stormakter.
Med særlig Kina i førersetet når det gjelder rask utvikling av teknologiindustrien, anser Sør-Korea timingen for å være «nå eller aldri», ifølge sjefanalytiker Lian Jye Su i Omdia.
– Dette er det perfekte tidspunktet for Sør-Korea for å utnytte sin strategiske fordel og gjøre investeringer, ettersom KI-boblen kan sprekke og etterspørselen kan avta, sier han til nyhetsbyrået AFP.
Kinesiske selskaper drar fordel av lave arbeidskraftkostnader og stor etterspørsel innenlands, men det kan likevel være visse grenser for landets teknologivekst, mener Su.
– Folk er mindre ivrige etter å bli i overkant avhengige av kinesiske databrikker, noe koreanske leverandører nå ønsker å satse ekstra tungt på.
Vil sikre seg
Etablerte asiatiske databrikkeprodusenter kan dra nytte av KI-bølgen delvis fordi de forblir innovative, mener halvlederekspert Jim Handy ved analyseselskapet Objective Analysis.
– Det gir dem en lønnsomhet som bidrar til å skape en konkurransefordel overfor dem og de mindre selskaper som ikke kan opprettholde samme utgiftsnivå og investeringer, sier Handy.
Med mandagens kunngjøring ønsker de sørkoreanske databrikkeprodusentene å bruke sin nåværende kontantbeholdning til å utvide produktporteføljen, mener han.
Dette kan gjøre at de blir mindre avhengige av det nåværende brennhete markedet for minnebrikker og unngå det økonomer kaller «hollandsk syke». Begrepet har sin bakgrunn i Nederland, der staten på 1960-tallet brukte inntektene fra landets gassforekomster til å øke de offentlige utgiftene. Det førte til inflasjon. Kostnads- og lønnsøkningen førte til nedlegging av konkurranseutsatt industri.
Financial Times: Apple vil kjøpe minnebrikker fra Kina
Apple driver lobbyvirksomhet for å få grønt lys for kjøp av minnebrikker fra kinesiske CXMT, skriver Financial Times.
Enorme KI-investeringer og bygging av datasentre har drevet prisen på dataminne til himmels. Det bidrar i sin tur til å sende prisen på datamaskiner, mobiltelefoner og annet høyteknologisk utstyr oppover.
Torsdag varslet Apple prisøkning på en rekke av sine mest populære produkter, som Macbook og Ipad. Markedet reagerte med å sende aksjekursen nedover. Totalt ble markedsverdien av selskapet redusert med 263 milliarder dollar, ifølge den britiske finansavisen.
Ifølge Financial Times driver den amerikanske teknologigiganten nå lobbyvirksomhet overfor president Donald Trumps regjering for å få klarsignal til å kjøpe kinesiskproduserte minnebrikker. Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon har satt minneprodusenten CXMT på en svarteliste fordi selskapet angivelig har bånd til den kinesiske hæren.
Å sikre leveranser av minnebrikker fra kinesiske produsenter som CXMT eller YMTC kan bidra til å avhjelpe en vanskelig forsyningssituasjon for Apple. Selskapet har tradisjonelt brukt amerikanske Micron eller sørkoreanske Samsung og SK Hynix som leverandører av minnebrikker.