Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Stoppet svindelsamtaler for 250 millioner kroner
I løpet av årets tre første måneder stoppet Telia mer enn åtte millioner svindelanrop fra å nå norske mobilkunder, som tilsvarer forhindret estimert tap på rundt 250 millioner kroner. Selskapet ser samtidig en økning i målrettede svindelforsøk via SMS, skriver Telia i en pressemelding.
Telia har estimert hvor store summer som kunne gått tapt hvis svindlerne hadde nådd frem til sine ofre via mobilen. Basert på 8,4 millioner blokkerte svindelanrop i første kvartal, Finanstilsynets svindelstatistikk og anslåtte konverteringsrater estimerer Telia at deres svindelfiltre har forhindret tap på rundt 250 millioner kroner.
– Det er svært store summer vi snakker om her, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe digital svindel, på tvers av bransjer og sektorer, sier Moen. (hf)
Fløy opp mobilmast til Alvdals siste grend uten dekning
Ti-femten runder med helikopter var det som skulle til for å gjøre ferdig den mest synlige delen av Alvdals nyeste mobilmast på fjelltoppen Strålsjøåsen. Frammøtte beboere fikk se en spektakulær operasjon med presis helikopterflyging og montører hengende titalls meter over bakken, skriver nettavisen «Alvdal mitt i væla».
Mobilutbyggingen er gjort mulig gjennom kraftmidler, og er en del av et samarbeidsprosjekt mellom seks kommuner i Nord-Østerdal hvor hver kommune nå har fått en ny mobilmast hver.
Prosjektleder Pål Lukashaugen i Telenor sier det gjenstår en del arbeid, men forsøker å gjøre jobben ferdig før sommerferien. Når signalet skrus på, får rundt 20 fastboende og mange brukere av området mobildekning og en sikrere hverdag. (hf)
20 mill. for innendørs mobildekning
Satsbygg brukte 20 millioner kroner på innendørs mobilanlegg i det nye Livsvitenskapsbygget i Oslo. Det er blitt et symbol på en kostnadskamp som nå samler eiendomsbransjen mot mobiloperatørene, skriver Telecom Revy, som siterer Estate Nyheter.
Kjernen i saken er at gårdeiere tvinges til å finansiere infrastruktur som operatørene deretter bruker til å hente abonnementsinntekter – uten at eiendomssiden har noe de skulle ha sagt. Entra mener resultatet nesten alltid er høyere leiepriser, uten at leietakerne nødvendigvis får en tilsvarende gevinst tilbake. (hf)
Starlink øker farten – fortsatt bak fiber
Starlink-kunder fikk høyere bredbåndshastigheter i 2025, viser en ny rapport fra Ookla, gjengitt av Fierce Network. Forbedringen skyldes at SpaceX skjøt opp over 120 Falcon 9-raketter i fjor, og økte satellittflåten til nær 10.000 aktive satellitter.
Median nedlastingshastighet var 133,8 megabit per sekund (Mbit/s), mens opplastingen lå på 19,3 Mbit/s. – Opplinken har vært der satellitt har slitt, sa Sue Marek, redaktør i Ookla, til Fierce Network.
Starlink har også klart å redusere det tradisjonelle tilkoblingsgapet mellom by og land i 29 amerikanske stater. I disse statene oppfyller en høyere prosentandel av Starlinks brukere på landsbygda FCCs minimumskrav for bredbåndstjenester sammenlignet med brukere i byområder.
Til tross for at Starlink ofte assosieres med grisgrendte områder, har tjenesten også fått fotfeste i tettbygde strøk. I stater som Florida, Massachusetts og New Jersey er det flere Starlink-brukere i byområder enn på landsbygda. Dette skyldes delvis at noen urbane kunder ikke er fornøyde med sine faste bredbåndsleverandører og ser på Starlink som et pålitelig alternativ eller backup. (hf)
Deloitte: Norske bedrifter sliter med KI-kompetanse til tross for høye ambisjoner
Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.
84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.
Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».
Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.
Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.
Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.
Telenor med enklere TV‑produkter
Telenor lanserer to nye TV‑produkter, T‑We Classic og T‑We & Streaming, som skal gjøre det enklere for kundene å forstå, velge og tilpasse underholdningen sin. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Poengsystemet er fjernet, og prisene skal være gjort mer forutsigbare. De nye abonnementene koster henholdsvis 699 og 849 kroner i måneden. T‑We & Streaming er spesielt utviklet for dem som kombinerer strømming og lineær-TV, og inkluderer flere strømmetjenester fra start. T‑We Classic retter seg mot kunder som foretrekker en tradisjonell TV‑opplevelse, men som også ønsker fleksibilitet til å velge mer innhold ved behov.
I tillegg til de nye produktene, tilbyr Telenor også Streamix, som ble lansert i fjor. Dette produktet er rettet mot kunder som kun ønsker strømming og ikke trenger TV‑boks eller lineær‑TV. Med disse tre produktene dekker Telenor, ifølge seg selv, nå hele spekteret av seervaner i Norge, og gir kundene mulighet til å bytte mellom strømmetjenester og kanaler hver måned. (hf)
Bygger bredbånd til Sveio og Ulvik
Vestland fylkeskommune har tildelt kontrakter for bygging av bredbånd til Sveio og Ulvik. Pengene som fordeles er fra bredbåndsstøtten i 2024. Kinsarvik Breiband AS og Telenor Norge skal bygge bredbånd. Også Haugaland Kraft Fiber leverte tilbud, men vant ikke fram, ifølge Doffin.no.
Totalt sett er kontrakten på 17 millioner kroner og Vestland fylkeskommune lyste ut konkurransen på vegne av kommunene Ulvik og Sveio om etablering og drift av bredbåndsnett, samt leveranse av innholdstjenester. (hf)
Telefónica selger i Mexico
Et partnerskap mellom Oxio, et teleselskap som spesialiserer seg på det som kalles plattform som tjeneste, og Newfoundland Capital, kjøper Movistar Mexico fra den spanske globale teleoperatøren Telefónica, skriver TelecomTV.
Handelen er en del av Telefónicas exit fra Latin-Amerika og salgssummen er rundt 450 millioner dollar. Det skal også være samtaler om å selge Beyond One, en digital tjenesteleverandør som opererer Virgin Mobiles virtuelle mobilnett i landet, for rundt 520 millioner dollar.
Movistar er Mexicos tredje største teleselskap etter America Movil-eide Telcel og AT&T. Handelen ventes å bety at Movistar skal over på Oxios digitale plattform, noe som skal gi en mer fleksibel, skybasert digital driftsmodell. (hf)
Telia kjøper mobiloperatøren Telness
Telia Sverige har inngått avtale om å kjøpe den digitale mobiloperatøren Telness fra Nordic Communications Group AB for å styrke sin posisjon blant småbedrifter og entreprenører. Planen er at Telness skal fortsette som eget varemerke under Telias bedriftsvirksomhet, skriver Telia i en pressemelding.
– Telness har gjort en imponerende reise og blitt et populært valg blant entreprenører og hurtigvoksende bedrifter, særlig innenfor den digitale økonomien, sier Fredrik Stenberg, sjef for Telia Sveriges bedriftsvirksomhet.
Telia har ikke oppgitt hva de betaler for Telness, ei heller hvor mange kunder Telness har. Det de derimot forteller, er at det er inngått en langsiktig avtale om tilgang til den tekniske plattformen Seamless OS med Telness Technologies. (hf)
Telenor saksøkes for minst 130 millioner kroner av kunder i Myanmar
Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.
Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.
De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.
Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.
Over 1200 numre
Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.
– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.
Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.
Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.
– Var ikke et reelt valg
Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.
– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.
Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.
– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skriver han.
Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.
Solgte seg ut etter kuppet
Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.
Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.
Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.
Telenors engasjement i Myanmar er også gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker å se på eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.