Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Norsk Tipping: Oddsen åpen igjen etter dataangrep
Oddsen hos Norsk Tipping er åpen igjen etter at den en periode var stengt søndag som følge av et dataangrep.
Det opplyser Norsk Tipping til NTB.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sa pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB da.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Det var en fare for at ingen fikk satt penger på disse kampene slik som normalt. Det rekker man imidlertid nå.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Norsk Tipping utsatt for dataangrep – stenger Oddsen
Norsk Tipping ble søndag utsatt for et dataangrep, som førte til problemer med nettsiden og appen. Oddsen er midlertidig stengt etter angrepet.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sier pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Per nå får ingen satt penger på disse kampene slik som normalt.
– Vi jobber med å få oddsen opp igjen, og vi håper at vi får satt i gang igjen så raskt som mulig, sier Simsensen.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.
Apple stupte mens Amazon klatret på Wall Street
Aksjene til teknologigigantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen stengte i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.
Pilene pekte i hver sin retning for de to selskapene gjennom hele handelsdagen fredag.
Da børsene tok helgen var fasiten en nedgang på 7,35 prosent for Apple, mens Amazon steg hele 15,3 prosent.
Amazon leverte et solid kvartalsresultat, mye sterkere enn det markedet hadde forventet. Mye var takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.
Beste på 18 år
De toneangivende indeksene på USA-børsene gikk svakt i pluss da de stengte for helgen. Dow Jones endte opp 0,53 prosent, og S&P 500 steg med 0,7 prosent.
Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, fikk en tydeligere oppgang med 1 prosent opp.
Microsoft fortsatte oppgangen etter å ha klatret over 15 prosent torsdag – selskapets beste handelsdag på 18 år. Fredag var oppgangen noe mer dempet, men selskapet tok helg med en oppgang på 3 prosent.
Microsoft-medvinden kan ifølge ekspertene tilskrives signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.
Meta svakt i pluss
Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent torsdag etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.
Fredag åpnet Meta handelen oppover før den til slutt landet på opp 3,2 prosent.
Datatilsynet: Stortinget bør stanse salget av smartbriller
Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.
– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.
De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.
– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.
Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.
Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.
Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.
Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall
Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.
Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.
Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.
Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.
Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.
Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal
Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.
De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.
Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.
Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.
Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.
Konkurransetilsynet: Elkjøp får kjøpe Eplehuset
Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.
Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.
Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.
Vurderte å si nei
Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.
– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.
Har fått ny informasjon
Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.
– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.
Fortsetter under Eplehuset-navnet
Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.
– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.
De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.
EU med megasatsing på KI-fabrikker – går inn med 110 milliarder kroner
EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.
Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.
Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.
– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.
Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.
Meta-aksjen faller etter svakt kvartalsresultat
Meta-aksjen stupte onsdag rundt 7 prosent etter kvartalsresultater som viste et lavere overskudd per aksje enn ventet.
Overskuddet per aksje landet på 6,18 dollar i andre kvartal sammenlignet med analytikernes anslag på 7,22 dollar, ifølge analyseselskapet LSEG.
Fra april til juni var inntektene på 15,85 milliarder dollar, tilsvarende over 152 milliarder kroner. Det er en nedgang på 14 prosent fra 18,34 milliarder dollar i samme periode i fjor – tilsvarende 176 milliarder kroner.
I etterhandelen på Wall Street faller Meta-aksjen rundt 7 prosent etter tallslippet.
IT-giganten Microsoft slapp også sine tall onsdag. Selskapet overgikk analytikernes forventninger, med inntekter på 90 milliarder dollar, noe over anslagene på 87,6 milliarder dollar.
I tillegg ble overskuddet per aksje 4,74 dollar sammenlignet med de 4,24 dollar som analytikerne hadde ventet.