Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Bitcoin steg til ny rekord
Kryptovalutaen Bitcoin steg til rekordhøye nivåer torsdag, drevet av etterspørsel fra investorer og en kryptovennlig politikk fra Trumps-administrasjonen.
Verdens største kryptovaluta steg til en topp på 116.046,44 dollar klokken 23.37 norsk tid. Den slo dermed rekorden på 113.734,64 dollar, som ble satt tidligere samme dag.
Bitcoin har nå steget med rundt 24 prosent så langt i år.
I mars undertegnet USAs president Donald Trump en ordre om å etablere en strategisk reserve av kryptovalutaer. Han har også utnevnt en rekke kryptovennlige personer, deriblant finansmannen Paul Atkins som sjef for finanstilsynet SEC og David Sacks som Det hvite hus' spesialrådgiver for kryptovaluta og kunstig intelligens.
Pasientopplysninger lå synlig i garderobevindu på Ahus
En bunke papirer med helseopplysninger om flere pasienter ved Ahus lå tilgjengelig i et vindu i en garderobe. Datatilsynet er varslet om hendelsen.
I papirene sto flere hemmelige opplysninger om 50 pasienter, blant annet fullt navn, fødselsdato og diagnoser, skriver Romerikes Blad.
Det var i mai at en bunke med papirer som inneholdt helseopplysninger ble lagt igjen i en garderobe. Sykehuset opplyser at papirene nå er makulert, men at det er uvisst hvor mange som har sett dem.
Sykehuset har varslet Datatilsynet om hendelsen.
– Ahus ser alvorlig på slike avvik og er opptatt av å sikre pasientopplysninger på best mulig måte, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
De berørte pasientene har ikke blitt orientert om hendelsen.
Avisen har tidligere omtalt at papirer med pasientopplysninger har blitt funnet på steder der de ikke skal være. Deriblant i et garasjehus og på et toalett.
Ekspert spår økt etterspørsel for live-konserter i KI-æraen
KI skaper bekymring i musikkbransjen etter at et ikke-eksisterende band har fått millioner av avspillinger. Ekspert spår økt etterspørsel for live-musikk.
Det har vekket oppsikt de siste ukene etter at bandet The Velvet Sundown kom ut av intet med millioner av Spotify-avspillinger. Men det har vist seg at bandet egentlig ikke eksisterer, og at musikken er KI-generert.
Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) tror vi bare ser starten på en æra med slik KI-generert musikk, skriver NRK.
– For det første vil jeg si et band som later som de er ekte, men som ikke eksisterer, er problematisk i seg selv, sier NOPA-styreleder Ole Henrik Antonsen til NRK.
– Men spesielt er det problematisk for de som eier og lager musikk, fordi et slikt band hadde aldri blitt til uten at kunstig intelligens kan trene på musikernes musikk.
Lars Løberg Monstad, som har forsket på KI i musikk ved Universitetet i Oslo, tror det vil komme et punkt hvor man ikke klarer å høre om musikk er KI-skapt eller ikke.
– Og at da tror jeg konserter med ekte musikere som spiller på ekte instrumenter kan bli mer populært, sier han.
– Du kan bruke KI som hjelpemiddel til mange ting, men du bør ikke lage alt. Da mister man det kreative, og da har man bare en maskin som skaper noe for seg.
Kinesisk tjenestemann ble lokket i honningfelle og truet til å spionere
Kinesisk sikkerhetstjeneste sier de har avdekket tre forsøk på spionasje. Én tjenestemann ble lokket i en såkalt honningfelle under en utenlandsreise.
Ifølge Kinas sikkerhetsdepartement (MSS) har utenlandsk etterretning blitt stadig mer aktive i Kina, i takt med at landets forhold til USA og andre vestlige land har forverret seg.
Ifølge MSS lot en tjenestemann på reise i utlandet seg nylig friste av en utenlandsk agents «forførende skjønnhet» og ble lokket i en «nøye uttenkt honningfelle».
Etter hjemkomsten til Kina ble mannen presset med «intime bilder» og tvunget til å overlevere offisielle dokumenter. Dette ble avslørt, og mannen ble deretter dømt til fem års fengsel for spionasje.
Myndighetene oppfordrer nå alle statsansatte til å være på vakt.
Spillegjeld
– Enkelte tjenestemenn har forårsaket alvorlig skade ved å lekke hemmeligheter på grunn av manglende overbevisning, svekket disiplin og manglende etterlevelse av regler. Dette har skadet landets sikkerhet og interesser, slår MSS fast.
En annen offentlig ansatt fotograferte i hemmelighet fortrolige dokumenter som han solgte til utenlandske etterretningstjenester for å dekke spillegjeld, ifølge MSS.
I en tredje sak mistet en lovende ung tjenestemann jobben etter å ha delt hemmeligstemplet informasjon med en slektning, som deretter videreformidlet til en utenlandsk etterretningstjeneste.
Den kinesiske sikkerhetstjenesten har ikke opplyst hvilke lands etterretningstjenester de tre mennene har bistått.
– Absurd forsøk
I forrige måned anklaget Kina amerikanske CIA for «et absurd forsøk» på å rekruttere kinesiske borgere ved hjelp av «amatørmessige» videoer lagt ut i sosiale medier.
I april hevdet Kina å ha avslørt tre amerikanske agenter i forbindelse med et dataangrep under de asiatiske vinterlekene som ble holdt i Harbin nordøst i Kina.
Måneden før opplyste MSS at en tidligere ingeniør var dømt til døden for å ha lekket statshemmeligheter til en fremmed makt, men uten å oppgi hvilket land det var snakk om.
EU innleder ny gransking av Tiktok
EU innleder en ny gransking av Tiktok, som har innrømmet at brukerdata fra Europa likevel har vært lagret på dataservere i Kina.
EU ga tidligere i år Tiktok-eier Bytedance en bot på drøyt 6,2 milliarder kroner etter å ha konkludert med at brukerne av den populære videodelingsappen risikerte å bli spionert på av kinesisk etterretning.
Nå innledes ny gransking etter at Tiktok i april informerte at begrensede brukerdata fra EU var blitt lagret på dataservere i Kina.
Tiktok forsikret tidligere at brukerdata fra Europa ikke ble lagret i Kina.
Opec: Ingen topp i oljeetterspørselen før 2050
Organisasjonen av oljeeksporterende land (Opec) tror at etterspørselen etter olje kommer til å fortsette å vokse til minst 2050.
I sin årlige rapport om utsiktene for oljeetterspørselen anslår Opec at den kommer til å vokse med 18,6 prosent – fra 103,7 millioner fat per dag i 2024 til rundt 123 millioner fat per dag i 2050.
Oljekartellet kaller også innsatsen for å gå over til mer fornybar energi en «fantasi som ikke virker».
Økningen i etterspørselen blir drevet fram av økonomisk vekst, økende befolkning og urbanisering, nye energiintensive industrier som kunstig intelligens og energibehovet til verden, mener Opec, som ikke ser en topp i etterspørselen i horisonten.
Prognosen fra Opec skiller seg fra den fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i juni. IEA, som har flere oljekonsumerende land blant sine medlemmer, tror at den globale etterspørselen etter olje begynner å gå ned i 2030.
Linda Yaccarino går av som X-direktør
Etter to år som direktør i X går Linda Yaccarino av. Det skriver hun selv på plattformen.
– Etter to fantastiske år har jeg bestemt meg for å gå av som direktør i X, skriver Yaccarino selv i et innlegg på plattformen.
Hun har vært administrerende direktør de siste to årene. Siden Elon Musk kjøpte opp plattformen i 2022, har den gjennomgått store endringer.
– Jeg er utrolig stolt av de ansatte i X. Firmaet har gått gjennom en helomvending som best kan beskrives som bemerkelsesverdig, sier Yaccarino.
(©NTB)
Altibox Carrier får ny eier
HitecVision går inn som 50 prosent eier i Altibox Carrier, som i dag er et heleid datterselskap av Lyse. Eierskapet blir organisert som en joint venture.
Altibox Carrier eier og opererer i dag flere strategiske fiberruter mellom Norge og Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og Skagenfiber, samt landbasert infrastruktur fra Oslo til Stavanger. Kundebasen består av ledende globale aktører innen datasenter og skytjenester.
– Sammen skal vi videreutvikle selskapet til en ledende leverandør av høykapasitets fibernett for det globale markedet. Med HitecVision får vi en partner med sterk gjennomføringsevne og dokumentert erfaring innen både energi og digital infrastruktur, sier påtroppende konsernsjef i Lyse, Rosalie Poen, i en pressemelding.
Stavanger-selskapet planlegger å investere i både videreutvikling av eksisterende nett, bygging av nye strategiske ruter med forhåndssignerte kunder, samt oppkjøp av mindre og mellomstore fiberaktører i Norden.
Transtema blir driftsleverandør for NTE Telekom
Transtema Norge har signert en avtale med NTE Telekom for drift, leveranse og utbygging av selskapets bredbåndsinfrastruktur i Trøndelag.
Ordreverdien er foreløpig usikker siden avtaleperioden er løpende og uten volumforpliktelser, men konsernsjef i Transtema, Henning Sveder ser frem til samarbeidet.
Joar Pynten, leder leveranse i NTE Telekom, sier i en pressemelding at Transtema vil spille en viktig rolle i deres arbeid med bredbåndsinfrastrukturen.
Apple anker EU-bot på 500 millioner euro
Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.