Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
To briter dømt for ett av Storbritannias største datainnbrudd noensinne
To briter er dømt til fem og et halvt års fengsel for dataangrep mot Transport for London (TfL) i 2024. Angrepet er et av Storbritannias største datainnbrudd noensinne.
Thalha Jubair (20) fra London og Owen Flowers (18) fra West Midlands vest i landet ble begge dømt i Woolwich Crown Court i London torsdag. De erkjente straffeskyld i juni for å ha skaffet seg tilgang til navn og kontaktopplysninger til rundt sju millioner kunder.
Da dommer Mark Turner avsa dommen, sa han at handlingene hadde forårsaket svært alvorlige forstyrrelser og i hovedsak var motivert av «brautende egoisme».
Angrepet kostet TfL rundt 25 millioner pund (drøyt 328 millioner kroner) og satte organisasjonens tjenester ut av drift i tre måneder. Påtalemyndigheten sa at hackerne «kunne ha stengt ned TfL fullstendig». Transport for London er organet som har ansvar for kollektivtrafikken i byen med rundt ni millioner innbyggere.
Begge mennene er knyttet til det kriminelle miljøet Scattered Spider. Leder for Nasjonal enhet for bekjempelse av cyberkriminalitet (NCA) Paul Foster kalte domfellelsen «den største strafferettslige forfølgelsen av nettforbrytere i britisk historie».
George Lucas omfavner KI-bruk i film: – Gjør det mye enklere
«Star Wars»-skaper George Lucas slutter seg til rekken av filmskapere positive til den økende bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon.
– Kunstig intelligens gjør det mye enklere for oss å lage filmer, sier Lucas (82) i et intervju med bransjebladet A Rabbit's Foot.
Han sammenligner dagens motstand mot KI-teknologi med skepsisen til da bilen ble oppfunnet.
– Det er omtrent som å sitte her og si: «Jeg mener hest og kjerre er det beste. Disse bilene går i stykker, de trenger bensin, de skaper alle slags problemer, og snart lager de dem om til stridsvogner som kommer til å drepe mennesker. Det er forferdelig.
George Lucas mener vi ikke kommer oss unna kunstig intelligens, som han sier «er fremskritt, det er fremtiden».
– Det er ingenting du kan gjøre med det.
Han erkjenner at det finnes en risiko, men insisterer på at KI faktisk kan bidra til løsningen.
– Hvis du vil ha KI som kan fortelle om noe er falskt og hvor det kommer fra, kan KI gjøre det. Mennesker kan ikke det, vi er ikke så smarte.
TSMC investerer 100 milliarder dollar i Arizona
Den taiwanske teknologigiganten TSMC skal investere 100 milliarder dollar i den amerikanske delstaten Arizona.
Beløpet tilsvarerr omtrent 970 milliarder kroner. Med det er selskapets samlede investeringsplaner i USA på totalt 265 milliarder dollar.
TMSC er verdens største produsent av mikrobrikker. Mikrobrikkene brukes i alt fra telefoner til prosessorer og har vært en av de store vinnerne i det globale KI-kappløpet.
Investeringen skal brukes på å bygge «fire eller flere» fabrikker i Arizona.
KI-giganten Nvidia skal utvikle roboter for japansk skipsbygging
Nvidia og Kawasaki Heavy Industries skal i fellesskap utvikle KI-drevne roboter til bruk i skipsbyggingsbransjen, ifølge toppsjefen.
– Målet er å bruke roboter til sveising, maling, inspeksjon og materialhåndtering, sier Nvidias toppsjef Jensen Huang.
I en uttalelse sier selskapet Kawasaki at Japans skipsbyggingsindustri står overfor alvorlige utfordringer, inkludert et synkende antall fagarbeidere og arbeidskraftsmangel som følge av fallende fødselstall og en aldrende befolkning.
– Globale miljøkrav og etterspørsel etter skip med lavt eller null karbonutslipp gjør det til en pressende prioritet for hele bransjen å øke byggekapasiteten og forbedre produktiviteten, ifølge Kawasaki.
Buffett: Stans i donasjon til Gates-stiftelsen skyldes ikke Epstein-kobling
Den 95 år gamle mangemilliardæren Warren Buffett sier at han sluttet å donere til Bill Gates' stiftelse fordi barna hans nå er klare til å fordele formuen hans.
Han antyder derfor at han ikke droppet donasjoner til Gates Foundation i år på grunn av avsløringene om langt større koblinger mellom Gates og seksualforbryteren Jeffrey Epstein.
– Jeg sier til de tre barna at det er deres penger, og det er deres ansvar å gjøre det godt, sa han i et intervju med amerikanske CNBC onsdag.
– Han gjorde feil
Tirsdag ble det kjent at Buffett ikke donerer aksjer i sitt konsern Berkshire Hathaway til Gates Foundation, slik han har gjort de siste årene. Istedenfor donerer han 12 millioner B-aksjer til de fire stiftelsene som ledes av hans tre barn.
Spekulasjonene begynte umiddelbart om hvorvidt avsløringene om tettere forbindelser mellom Gates og Epstein enn tidligere kjent hadde noe med saken å gjøre. Buffett hadde følgende å si om saken:
– Det er usmakelig, og han gjorde feil, men jeg har også gjort feil i alle mulige ansettelser og valg av venner. I etterkant har jeg funnet ut på et eller annet vis at de ikke var personene jeg trodde de var.
Godt forhold til Gates
Samtidig sier han at selv om det var rett å stanse donasjonene til Gates-stiftelsen, fikk han besøk av Microsoft-milliardæren for tre uker siden, og at de to har hatt et godt vennskap.
Buffett ønsker nå at alle aksjene hans i Berkshire Hathaway skal være fordelt til stiftelser innen 2034 og bemerket blant annet at hans eldste barn, datteren Susie, da vil være 81 år gammel.
4 av 10 studenter foretrekker KI fremfor pensumbøker
Pensumboken står fremdeles sterkt, men kunstig intelligens er på få år blitt studentenes nest mest foretrukne læringsverktøy. Menn, og dem som stemmer Frp, er blant de mest ivrige KI-brukerne.
69 prosent av studentene foretrekker pensumbøker, mens 41 prosent oppgir at de heller bruker kunstig intelligens, viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono.
Professor og leseforsker Marte Blikstad-Balas er ikke overrasket over at mange studenter foretrekker KI. Hun påpeker at undersøkelsen sier mindre om hvordan studentene faktisk bruker verktøyet når de skal lære.
— KI kan brukes på måter som fremmer læring, men også på måter som hemmer den. Det kommer helt an på hva studentene faktisk gjør med disse språkmodellene, sier hun.
Undersøkelsen viser også at det er ulikheter i bruken av KI avhengig av kjønn og politisk ståsted. Kvinner svarer i større grad enn menn at de foretrekker pensumbøker, mens menn i større grad enn kvinner foretrekker KI-verktøy og YouTube-videoer.
Bare én av fire studenter som oppgir å stemme Rødt eller SV, foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer. For studenter som oppgir å stemme Høyre eller Frp, svarer over 50 prosent at de foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer.
Rekordfall på Wall Street – IBM-aksjen stupte 26 prosent
Etter skuffende salgstall for årets andre kvartal falt IBM-aksjen med så mye som 26 prosent rett etter børsåpning tirsdag.
Foreløpige inntekter for andre kvartal endte på 17,2 milliarder dollar, opplyste IBM i en melding tirsdag. Analytikerne estimerte et resultat på 17,9 milliarder dollar, ifølge Bloomberg.
Særlig salget fra IBMs infrastrukturavdeling ble hardt rammet, med et fall på 7 prosent.
Selskapet opplyser at de fremdeles gjennomgår regnskapene, og at de endelige resultatene, som legges fram neste uke, kan avvike noe.
Aksjene falt med opptil 26 prosent til 215,67 dollar på New York-børsen. Det er det største fallet som har skjedd i løpet av en enkelt handelsdag siden 1968.
Over 157.000 mobiltelefoner i Oslo sentrum under feiringen av landslaget
Oslo kommunes mobiltelling registrerte på det meste 157.201 mobiltelefoner i Oslo sentrum under feiringen av fotballandslaget mandag kveld.
Det opplyser operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt. Toppen ble registrert klokken 21.21.
Politiets egne tellinger viste tidligere rundt 88.000 mennesker i området fra Universitetsplassen til Slottsplassen. Anslaget ble gradvis oppjustert gjennom kvelden, fra rundt 12.000 personer ved 19-tiden.
Den store publikumstettheten førte til utfordringer da landslagets busser skulle kjøre gjennom sentrum. Politiet ba derfor publikum trekke mot Rådhusplassen og Akershusstranda etter feiringen på Slottsplassen.
Landslaget ble mandag kveld hyllet etter den historiske kvartfinalen i fotball-VM.
Nato fordømmer russiske dataangrep
Nato fordømmer dataangrep, som de mener Russland står bak med hensikt om å sabotere infrastruktur og offentlige institusjoner.
Det kommer fram i en uttalelse fra alliansen.
– Denne aktiviteten utgjør en trussel mot de alliertes sikkerhet, heter det.
Alliansen oppfordrer Russland til å stanse aktiviteten, som de sier strider mot enigheten om akseptabel digital atferd.
Russland har foreløpig ikke uttalt seg om anklagene.
Kaller inn ambassadører
Blant andre Tyskland, Frankrike og Finland kaller inn Russlands ambassadører etter anklager om omfattende russiske dataangrep mot minst ti europeiske land.
Mandag sier Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot at den russiske ambassadøren i Paris vil bli kalt inn på teppet i løpet av de nærmeste dagene. Bakgrunnen er en anklage om en russisk kampanje, der dataangrep har blitt rettet mot flere europeiske land, blant dem Frankrike.
– Vi vil offentlig fordømme en omfattende cyberkampanje gjennomført av Russland mot minst ti europeiske land, sier Barrot til kringkasteren BFM TV.
Informasjonsinnhenting og sabotasje
Han sier videre at Frankrike også skal innføre sanksjoner mot ni enkeltpersoner og fire organisasjoner for å ha stått bak angrepene. Barrot sier den russiske sikkerhetstjenesten FSB koordinerte dataangrepene.
Angrepene rettet seg mot departementer, bedrifter og tjenesteoperatører, med mål om «enten å innhente informasjon eller sabotere operasjoner, for eksempel jernbaneinfrastruktur, slik som var tilfellet i Polen», legger han til.
Utenriksministeren ønsker ikke å gå nærmere inn på detaljene.
Han forteller videre at Frankrike har klart å «avdekke disse angrepene».
– Vi har styrket forsvaret vårt mot disse dataangrepene betydelig, tilføyer Barrot.
– Uakseptabelt
Mandag gjorde også det tyske utenriksdepartementet det klart at de kommer til å kalle inn Russlands ambassadør på teppet.
– Dataangrep mot Tyskland, EU, partnere og Ukraina er uakseptabelt og må møtes med besluttsomhet, inkludert med ytterligere sanksjoner, skriver det tyske utenriksdepartementet på X.
Også Finland gjør som Frankrike. Ifølge den finske sikkerhetstjenesten Supo skal dataangrepene være særlig rettet mot energisektoren og forsvarsindustrien. Den finske utenriksministeren Elina Valtonen sier at innkallingen er et svar på «Russlands ondsinnede cyberaktiviteter».
– Finland fordømmer Russlands skadelige cybervirksomhet, skriver hun på X.
Samtidig vurderer EU-landene å legge til 250 personer, selskaper og organisasjoner på unionens sanksjonsliste, ifølge EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas.
Sanksjonene skal diskuteres på et utenriksministermøte mandag.
Det gjenstår fortsatt noen åpne spørsmål før EU godkjenner den 21. brede sanksjonspakken mot Russland, sier Kallas.
Platebransjen foreslår KI-merking
Platebransjen foreslår digitale etiketter som viser om en låt er helt skapt av kunstig intelligens, eller om KI bare er brukt som hjelpemiddel.
En svart boks med store bokstaver «KI» skal vise at låten er «KI-generert». En hvit boks med «ki» i små bokstaver skal brukes for låter som er «KI-assistert».
Forslaget kommer i en felles uttalelse fra en rekke amerikanske aktører, blant dem Recording Industry Association of America (RIAA), Grammy-organisasjonen, fagforeningen SAG-AFTRA, som organiserer blant annet skuespillere, og organisasjonen Human Artistry Campaign.
– Den nye merkingen vil hjelpe lyttere med å skille mellom helt KI-skapte innspillinger og musikk der menneskelige artister bare har brukt KI i begrenset omfang, heter det i pressemeldingen.
Initiativet kommer etter en kraftig økning av KI-generert musikk på strømmetjenester, der rapporter viser at en stor andel nye opplastinger er helt eller delvis skapt med KI.
Det er uvisst om eller når plattformene begynner å bruke merkingene.