Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Telia kjøper Global Connect-kunder i Finland
Telia Finland tar ved årsskiftet over rundt 10.000 privatkunder fra Global Connects fibervirksomhet. Det bekrefter selskapene i en felles uttalelse i Finland. Overtakelsen kommer etter høstens beskjed om at Telia blir tjenesteleverandør i Global Connects finske fibernett, skriver svenske Telekomnyheterna.
Telia hadde ved utgangen av tredje kvartal 625.000 bredbåndskunder i Finland. Global Connects finske direktør, Helena Bergstrand, sier de er glade for å ha funnet et nytt hjem for forbrukerdelen av selskapet, og at kundeoverføringen er en del av en strategisk omstilling.
Fra før har Digi fortalt at Global Connect i Norge har solgt sitt fibernett i privatmarkedet, med 140.000 kunder og kabler til Telenor. Den handelen er på seks milliarder kroner, og venter på myndighetenes godkjenning. Det er ikke kjent hva Telia betaler for kundene de overtar i Finland. (hf)
Ex Ice-sjef inn i styret til mobilknøtt som vil bli stor
Tidligere sjef i mobilselskapet Ice, Eivind Helgaker, har tatt plass i styret til det Bardu-baserte mobilselskapet Saga Mobil, som har rundt 8000 kunder.
Det nye styret møttes nylig i Bodø, og selskapet har en målsetting om å vokse ut av Nord-Norge til å bli en nordisk aktør, skriver Telecom Revy.
Saga tok tidligere i år steget fra tjenesteleverandør til MVNO-operatør med ny plattform utviklet av Cisco/Working Group Two, og ansatte Rolf Paulsen, med bakgrunn fra Mobit og Nortel, som ny daglig leder.
Som MVNO planlegger selskapet å lansere en rekke nye tjenester, og Paulsen sier til Telecom Revy at målet er å vokse til å bli et nasjonalt selskap, som også har ambisjoner om å være en nordisk aktør.
Nye Open Signal-tall: Nå har Telenor best 5G-dekning
Telia har i flere år kommet best ut når Open Signal har målt 5G-dekningen til de norske mobilselskapene. Men i årets måling sniker Telenor seg for første gang foran konkurrenten, med 5,9 mot 5,8 poeng av 10 mulige. Det skriver Telecom Revy.
Telia erklærte seg ferdig med oppgraderingen av sitt 5G-nett i desember i fjor, mens Telenor ikke regner med å bli ferdige før sommeren 2026.
Når det kommer til samlet mobildekning er Telenor enda et hestehode foran, med 8,6 poeng, mot 8,1 poeng til Telia.
I begge dekningskategoriene ligger Ice et stykke bak, men selskapet holder fremdeles på med å bygge ut sitt mobilnett, og bruker Telenors nett der de ikke selv har dekning.
Mens Telenor vant kategoriene innen fart og dekning, hevder Ice og Telia seg godt i flere kategorier innen opplevd bruk av mobilnettet.
Nokia omorganiserer og kutter 5000 årsverk
Nokia-sjef Justin Hotard, selskapets første amerikanske topp, har lagt fram planer for omorganisering. Mobildivisjonen har ikke levert de resultatene som er ønsket. Nå skal antallet forretningsområder ned fra fire til to.
En av dem, nettverksinfrastruktur eksisterer allerede og blir stort sett uforandret. Det inneholder fastnett, IP og optisk utstyr. Her holder nykjøpte Infinera til, skriver Light Reading.
Den andre divisjonen vil hete mobil infrastruktur (MI). Her finner vi dagens radio-enhet, altså mobilnettsalget som genererte 7,5 milliarder euro i fjor. I tillegg kommer Nokias sky- og nettverksenhet, som i fjor omsatte for 2,5 milliarder euro. Den tredje enheten som går inn her er Nokia Technologies som lisensierer ut intellektuelle eiendeler. Her ble det generert 1,1 milliarder euro i overskudd, fra 1,4 milliarder i omsetning i fjor. Dette er den mest profitable delen av Nokia, isolert sett. (hf)
Stenges ute fra myndigheters nettsteder
Myndigheters nettsteder kan være vanskelige å bruke, særlig om sidene har bevegelige menyer og et vanskelig språk. Tester som gjøres for å oppdage slike problemer, finner ikke de fleste av dem, ifølge en ny studie fra Högskolan i Skövde i Sverige.
Resultatet er at et hundretusentalls svensker kan gå glipp av viktig samfunnsinformasjon, skriver Forskning.se.
Det er særlig personer med lesevansker eller dårlig syn som i praksis kan miste tilgangen til informasjon om samfunnet om nettstedene er dårlig laget. Om dårlig design kombineres med byråkratisk språk, er risikoen stor for at brueren gir opp. 725.000 svensker har funksjonsnedsettinger som påvirker muligheten til å tilegne seg informasjon på nettet. (hf)
UD anmeldte Telenor til PST for mulige brudd i Myanmar
UD anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, melder Panorama. PST etterforsket saken, men henla den.
– Saken ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.
Det var Panorama som først omtalte saken.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Stortingskomiteen ba om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en rekke spørsmål knyttet til regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.
I svaret til Stortinget datert torsdag svarer utenriksministeren at UD 15. juni 2023 anmeldte Telenor til politiet «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåking i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma».
– Understreker alvoret
Leder i kontrollkomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), sier til Panorama at saken er alvorlig og at svaret fra regjeringen vil bli tema i et møte tirsdag neste uke.
– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.
– Jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken, kan det ikke være tvil om, sier Amundsen videre.
Solgte til militærstyrt selskap
I det seks sider lange svaret til Stortinget redegjør Eide for hvordan Telenor tilbake i 2020, etter krav fra myndighetene i Myanmar, installerte et såkalt LIG-system, som ville gjøre myndighetene i stand til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.
Etter militærkuppet i februar 2021 nektet imidlertid Telenor å skru på systemet og opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen for at de bestemte seg for å selge datterselskapet.
Etter militærkuppet i februar 2021 inngikk Telenor om sommeren avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen. Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. desember informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt det lokale selskapet Shwe Byain Phyu som har koblinger til landets militære ledelse.
Norske sanksjoner
Mange land, deriblant Norge, innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet. Det var på grunn av disse, og basert på informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet.
I samtalene hadde UD gitt klart uttrykk for de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.
– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.
Politiet vil bruke ansiktsgjenkjenning – nå skal forslaget ut på høring
Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.
Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.
– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.
Må oppfylle EU-krav
Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.
– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.
I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
Sammenlignes med ansiktsfoto i register
Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.
– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.
I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.
– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.
Krangler om 24 meters mobilmast i Fredrikstad
I Fredrikstad kommune krangles det i Fredrikstad Blad om oppføring av ei 24 meter høy mobilmast som Lyse Tele ønsker å sette opp. I et debattinnlegg signert Erik Skauen og Gunhild Vigdisdatter skrives det at «nå skal også lekeområdene og turskogen til de som bor på Holte/Buskogen ødelegges av en 24 meter høy telemast».
Det skrives videre at «Og nå stiller vi spørsmål til om det er gjort en grundig nok vurdering til at man skal tillate en telemast i et område som er regulert til friluftsområde på Holte/Buskogen».
Direktør for byutvikling i Fredrikstad kommune, Per-Erik Torp, skriver i et leserinnlegg at uttalelsene kan være med på å skape et inntrykk av at Fredrikstad kommune har godkjent at det etableres en telemast på dette området. Han understreker at kommunen ikke har mottatt en søknad. – Vi har derfor heller ikke tatt stilling til hvorvidt en søknad skal innvilges eller ikke. (hf)
Direktører i Telenor kjøper aksjer
Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har ifølge en børsmelding blitt tildelt 2663 aksjer i Telenor til 147,92 kroner per aksje. Dette ser ut til å være en del av lønnsavtalenhennes. Hun har nå 24.237 aksjer i selskapet hun leder.
Torbjørn Wist, finansdirektør (CFO) i Telenor ASA, har den 20. november kjøpt 1738 aksjer i Telenor til kurs 143,8 kroner per aksje. Etter transaksjonen har Wist nå 28.576 aksjer i selskapet, ifølge Euronext.
Bredbånd via mobil øker kraftig i India
Fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i India ventes å nå 21,4 millioner abonnenter mot slutten av 2030. Det er en årlig vekst på 21,4 prosent de fem årene. Veksten i bredbånd via mobilnettet kommer i områder der det er stor etterspørsel etter bredbånd med høy hastighet, men dårlig utbygd fibernett, ifølge analytikerne i Globaldata.
De venter at fast trådløst bredbånd vil øke andelen av bredbåndsforbindelsene fra 15,3 prosent i 2025 til rundt 28 prosent i 2030. De to mobiloperatørene Bharti Airtel og Reliance Jio markedsfører sine tilbud om bredbånd via mobilnettet som henholdsvis Xstream AirFiber og JioAirFiber. (hf)