Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
OpenAI-sjefen ber om regulering av KI-bransjen
Sam Altman, som er sjef for ChatGPT-selskapet OpenAI, sier det haster med å få på plass regulering av kunstig intelligens.
På en bransjekonferanse i New Delhi sier Altman at man bør vurdere å opprette en internasjonal organisasjon etter mal fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
– For eksempel blir det snart ekstremt kapable og åpent tilgjengelige biomodeller som kan brukes til å utvikle nye patogener. Vi trenger en innfallsvinkel på samfunnsnivå for å forsvare oss mot dette, sa han.
Altman står fast på at «demokratisering» av kunstig intelligens er den sikreste veien til framskritt for menneskeheten, men vedgår at det trengs reguleringer.
Storbritannia innfører 48 timers frist for å ta ned intime bilder lagt ut uten samtykke
Storbritannia kommer framover til å kreve at teknologigiganter fjerner intime bilder som er lagt ut uten samtykke innen 48 timer, eller risikere store bøter.
I verste fall kan selskapene risikere at tjenestene deres blokkeres i Storbritannia, ifølge landets regjering.
Målet til statsminister Keir Starmers nye tiltak er å beskytte kvinner og jenter, som er særlig utsatt for misbruk gjennom at private bilder kan deles på internett på få sekunder. Derfra kan de også misbrukes til å skape KI-genererte nakenbilder.
– Internett er frontlinjen i kampen mot vold mot kvinner og jenter i det 21. århundre, sier Starmer i en uttalelse.
Det er naturlig nok allerede forbudt å legge ut slike bilder på nett i Storbritannia, men ofre har meldt om store vansker med å få sosiale medier-plattformer til å ta dem ned.
Medietilsynet Ofcom vurderer også hvorvidt de skal behandle ulovlige deling av intime bilder på samme måte som terroristinnhold og overgrepsmateriale av barn.
Teneo vil kjøpe Vesterålskraft Bredbånd
Vesterålskraft vurderer å selge datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd AS for å frigjøre penger til investeringer i strømnettet. Prosessen fram mot et mulig salg har pågått i flere måneder, skriver Vesterålen.
I januar skrev Telecom Revy at selskapet kan være verd 400 millioner kroner. Vesterålskraft Bredbånd har snaut 6.500 kunder, og det er i stor grad mengden av kunder som ligger til grunn for verdien. Teneo har nær 30.000 kunder og beskriver seg som det største nordnorskeide bredbåndsselskapet.
Direktør for forretningsutvikling i Teneo AS, Arild Fredriksen, sier de ikke kommer til å flytte arbeidsplasser fra Sortland til Stokmarknes som følge av et eventuelt kjøp. Fredriksen mener et lokalt eierskap vil sikre kompetanse og beredskap i landsdelen.
Vesterålskraft as, som eier bredbåndsselskapet, er eid av Sortland kommune med 54 prosent og Lofotkraft med 46 prosent. (hf)
Stopp for mobilmast-prosjekt i Solheimsdalen
En klage fra en grunneier har gjort det problematisk å få ført fram strøm til den nye mobilmasta som er planlagt i Solheimsdalen, skriver nettavisa Tysnes.
Før jul meldte Tysnes at arbeidet med få opp den nye mobilmasta i Solheimsdalen var i gang. Prosjektleder Pål H. Lukashaugen sa da at prosessen hadde tatt lengre tid enn planlagt, men at de nå var i gang. To måneder seinere har prosjektet igjen stoppet opp.
En grunneier klagde på faren for stråling fra mobiler og mobilmaster. Klagen ble avvist av statsforvalteren, men samme grunneier stopper fremføring av strømkabelen fordi den må krysse et sameie der vedkommende er medeier. Det har ikke stoppet Telenor fra å føre opp hytte og mast mens de prøver å finne en løsning på strømframføring. (hf)
5G Americas legger ned etter 20 år
Bransjeorganisasjonen 5G Americas har besluttet å avvikle virksomheten 27. februar 2026, skriver selskapet i en pressemelding.
Siden oppstarten har 5G Americas vært en sentral aktør for utviklingen av 3G, 4G/LTE, 5G og 5G-Advanced i Nord- og Sør-Amerika. Organisasjonen har vært en viktig kilde til teknisk lederskap, publisert innflytelsesrike hvitbøker, og arrangert bransjeledende fora som har fremmet veksten av det trådløse økosystemet på den vestlige halvkule.
– Det har vært et privilegium å lede 5G Americas og samarbeide med noen av de mest dedikerte lederne i bransjen, sier direktør Viet Nguyen i meldingen. Han uttrykker også stolthet over organisasjonens rolle i å forme narrativet rundt 5G og legge grunnlaget for fremtidige teknologier som 5G Advanced og 6G.
5G Americas takker sine medlemsbedrifter, styremedlemmer, partnere og det bredere trådløse samfunnet for deres støtte og samarbeid gjennom årene. Organisasjonen vil i de kommende ukene fullføre sine gjenværende initiativer og avslutte driften innen slutten av februar 2026. (hf)
Smartoptics med rekordomsetning i fjerde kvartal
Smartoptics Group ASA rapporterer rekordomsetning på 219 millioner kroner i fjerde kvartal 2025, en økning på 37,7 prosent fra året før. Bruttomarginen for kvartalet var 46,1 prosent, noe som er en nedgang fra 49,0 prosent i fjerde kvartal 2024. Driftsresultatet (ebitda – inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) endte på 28,6 millioner kroner, opp fra 19 millioner året før.
– 2025 har vært et fenomenalt år for Smartoptics. Vi leverte sterk vekst, forbedret lønnsomhet og betydelig strategisk fremgang, sier konsernsjef Magnus Grenfeldt i meldingen. Han legger til at etterspørselen økte mot slutten av året, spesielt innen optiske enheter som leverte et rekordkvartal.
Selskapet, som har hovedkontor i Oslo, melder om sterk etterspørsel i USA, særlig drevet av investeringer innen datasentre og kunstig intelligens. EMEA-regionen viste også forbedring kvartal for kvartal i andre halvdel av året, mens APAC-aktiviteten fortsatte å være mer prosjektbasert. Nye kunder utgjorde over 15 prosent av fakturerte kunder i 2025, og kundelojaliteten forble høy.
– Ser vi fremover, vil etterspørselen etter båndbredde fortsette å vokse, og KI øker behovet for skalerbare, høykapasitets optiske nettverk på tvers av datasentre, metro- og regionale miljøer, sier Grenfeldt.
Styret i Smartoptics vil foreslå et utbytte på 0,60 kroner per aksje på den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2026, uendret fra året før. (hf)
Bill Gates trekker seg som taler på KI-toppmøte
Etter å ha blitt omtalt i Epstein-dokumentene, trekker tidligere Microsoft-sjef Bill Gates seg som taler ved et KI-toppmøte i India.
– Etter nøye overveielse, og for å sikre at fokus er rettet mot KI-toppmøtets viktigste prioriteringer, vil Gates ikke være en av hovedtalerne, sier stiftelsen hans, Gates Foundation, i en uttalelse.
Stiftelsen sier den fortsatt står fast ved sitt arbeid i India for «å fremme våre felles helse- og utviklingsmål».
KI-muligheter og -trusler
På AI Impact Summit i New Delhi torsdag skal Indias statsminister Narendra Modi og flere teknologitopper snakke om muligheter og trusler knyttet til kunstig intelligens (KI).
Gates-stiftelsen sier sjefen for deres Afrika- og India-kontorer tar over som taler i stedet for Gates.
Den tidligere Microsoft-sjefen sa denne måneden at han angrer på «hvert minutt» han tilbrakte med den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Gates' ekskone Melinda French Gates har sagt at hennes tidligere ektemann fremdeles har spørsmål han må svare på om forholdet til Epstein. Ekteparet gikk hver til sitt i 2021.
– Angrer og beklager
I Epstein-dokumentene har finansmannen og overgriperen skrevet i et utkast til en epost at forholdet til Gates strakte seg fra «å hjelpe Bill med medisiner for å håndtere konsekvensene av sex med russiske jenter, til å tilrettelegge for hans forbudte stevnemøter med gifte kvinner».
– Jeg angrer på hvert minutt jeg tilbrakte med ham, og jeg beklager, sa Gates i et intervju med australske 9News.
– Den eposten ble aldri sendt. Den er falsk. Jeg vet ikke hva han tenkte der. Forsøkte han å angripe meg?
En talsperson for Gates sier at det eneste dokumentene viser, er at Epsteins frustrasjon over at han ikke hadde noe vedvarende forhold til Gates, og hvor langt han var villig til å gå for å fange og sverte andre.
Hacker fikk brukerinformasjon om 1,2 millioner franske bankkontoer
Eiere av 1,2 millioner bankkontoer ble rammet i et dataangrep mot en nasjonal bankkontodatabase i Frankrike, ifølge landets myndigheter.
Angrepet startet i slutten av januar da noen fikk tak i passordet til en ansatt og tok seg inn i systemene. Der ble «deler av filene med alle kontoene som er åpne i franske kontoer», rammet, ifølge landets finansdepartement.
Blant dataene som hackeren fikk tilgang til, er kontonummer, navn på kontoeier og adresser, heter det i en uttalelse onsdag.
100-millioners Telenor-avtale til Site Service
Site Service har inngått en ny landsdekkende entreprenøravtale med Telenor Towers, ifølge Linkedin-siden til Site Service. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på ytterligere tre, og en estimert verdi på rundt 100 millioner kroner.
Gjennom avtalen skal Site Service levere tjenester for etablering og utbygging av teleinfrastruktur over hele landet. Dette inkluderer oppføring av master, tekniske hytter og fundamenter, samt fremføring av tele- og elektroinstallasjoner.
Site Service har lang erfaring med bygging og utvikling av teleinfrastruktur for både Telenor og andre kunder. Avtalen gjelder for hele Norge og vil bidra til å sikre stabil fremdrift i utbyggingen av fremtidens telekommunikasjonsnett. (hf)
Norske gründere fyller kassa med svenske penger
Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.
3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)