Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Lanserer ren 5G direkte til laptopen
Telenor i Sverige har lansert et produkt de har kalt 5G Laptop Connect, ifølge en pressemelding. At en bærbar datamaskin er koblet direkte til mobilnettet er det ikke noe nytt med. Det spesielle her er at maskinen er koblet direkte til det rene 5G-nettet, eller 5G standalone (SA) som det heter på bransjespråket. Ren 5G betyr at det ikke benytter 4G-nettet for å koble opp datasesjonen.
Fordelene Telenor Sverige peker på, er at ansatte i mindre grad trenger å bruke wifi-nett. I tillegg blir det mulig å kjøpe tjenester som prioritering i nettet, garantert båndbredde og økt sikkerhet. (hf)
96 prosent har tilgang på 1 Gbit/s bredbånd
Tall fra Digdir, digitaliseringsdirektoratet, viser at andelen husstander som har tilbud om bredbånd med 1 gibabit per sekund kapasitet, har nådd 96 prosent. Det er en oppgang fra 95 prosent i 2023. Målet til regjeringen er at alle skal ha tilgang til bredbånd med høy hastighet, definert som 1 Gbit/s innen 2030.
På nettstedet til Digdir finner vi 14 nøkkelindikatorer fra strategien «Fremtidens digitale Norge». Her finner vi at Norges plassering på Digital Goverment Index er 5, ned fra fjerdeplass i 2023. Målet for 2030 er å være best. Vi finner også at 71 prosent av kommunene har evaluert, forbedret eller fornyet sine styringssystemer for informasjonssikkerhet. Og at 60 prosent av bedriftene rapporterer et underdekket IKT-kompetansebehov. 44 prosent av statlige virksomheter benytter kunstig intelligens i sin oppgaveløsning. Her er målet for 2030 100 prosent. (hf)
Advokat reagerer på Skatteetatens kopiering av telefoner
Antall saker der Skatteetaten kopierer data fra mobiltelefoner har økt kraftig. Skatteadvokat Bettina Banoun mener etaten misbruker sin makt.
I fjor kopierte Skatteetaten data i totalt 75 sakskomplekser, ifølge tall Dagens Næringsliv (DN) har fått. Det er en økning fra 51 året før. Hittil i år har Skatteetaten kopiert data i 24 saker.
Når Skatteetaten har kontroll, viser verken til noen mistanke eller en beslutning fra retten før den krever kopi av innholdet på telefoner, ifølge avisen. Den profilerte skatteadvokaten Bettina Banoun mener praksisen er ulovlig.
– Det er et frislipp hos Skatteetaten som er hårreisende, sier hun til DN.
– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier hun.
Skattekrimsjef Erik Nilsen mener de har hjemmel i skatteforvaltningsloven, og at tilgangen er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem.
– For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten. Telefoner og PC-er som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer, skriver Nilsen i en e-post til DN.
Han kaller denne tilgangen helt avgjørende for å kunne gjennomføre bokettersyn.
Tidligere Nav-sjef søker jobben som KI-direktør
Tidligere Nav-direktør og sjef for Skatteetaten Hans Christian Holte (61) har søkt på jobben som direktør for den nyopprettede etaten KI Norge.
Holte, som er en av 47 søkere til jobben, bekrefter til Klassekampen at han står på søkerlisten.
– Jeg søker jobben fordi jeg synes det er et stort og viktig oppdrag. Det er et område i veldig rask utvikling, og et område som har potensielt stor betydning for Norge og offentlig sektor i Norge, sier han til avisen.
Den nye KI-direktøren får en nøkkelrolle i gjennomføringen av nasjonal KI-politikk de kommende årene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har sagt at regjeringen vil øke satsingen på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
Holte gikk i november i fjor av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før han begynte som Nav-direktør i 2020 hadde han ledet han Skatteetaten siden 2013.
Kontrollkomiteen ber Riksrevisjonen undersøke Telenors Myanmar-virksomhet
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber Riksrevisjonen undersøke hvordan Telenor drev sin virksomhet i Myanmar fram til den ble solgt.
Dette skjer i forbindelse med at Telenor er blitt saksøkt av tidligere kunder i Myanmar, som fikk sine kundedata overlevert til landets militærjunta. Kontrollkomiteen har hatt dialog med regjeringen om saken.
– At en statseid norsk gigant i praksis har bidratt til en brutal militærjuntas overvåking, fengsling og i verste fall drap på egne borgere, er svært alvorlig og ikke akseptabelt, sier Jonas Andersen Sayed (KrF).
Novo Nordisk inngår KI-samarbeid med OpenAI
Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.
KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.
– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.
Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.
OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.
Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.
Booking.com har hatt datainnbrudd – kundedata kan ha blitt lekket
Et ukjent antall navn, samt kontakt- og hotellreservasjonsinformasjon har havnet i feil hender etter et datainnbrudd hos bookingsiden Booking.com.
Hackerne har ikke fått tilgang til betalingsopplysninger, skriver The Guardian.
Plattformen melder at de «merket seg noe mistenkelig aktivitet som innebar at uautoriserte tredjeparter klarte å få tilgang til noen av våre gjesters bookinginformasjon. Da vi oppdaget aktiviteten, handlet vi for å begrense skadeomfanget.»
Pinkoden for de gjeldende reservasjonene er blitt oppdatert, og de rammede kundene har fått beskjed.
Det har vært stadig flere forsøk på datainnbrudd hos booking.com, og det er et økende antall svindler på plattformen.
Bygger nasjonale KI-servere med Arm
Den sør-koreanske teleoperatøren SK Telecom har inngått samarbeid med brikkeprodusenten Arm og Rebellions. Målet er å utvikle inference-servere med brikker fra Arm, myntet på nasjonal (suveren) kunstig intelligens og datasentre myntet på telekom, skriver TelecomTV.
Foreløpig er samarbeidet kun en intensjonsavtale som kombinerer Arm AGI CPU med Rebellions RebelCard. Den kombinerte løsningen skal så testes og verifiseres av SKT i deres KI-datasentre. Arm AGI CPU ble lansert for noen få uker siden og er designet sammen med Meta med agentisk KI-infrastruktur i tankene. (hf)
Amazons «eldre» lesebrett blir ubrukelige
Flere modeller av Amazons lesebrett Kindle blir snart ikke mulig å oppdatere med nye ebøker, noe som har opprørt nettgigantens kunder.
Det dreier seg om Kindle-modeller fra 2012 eller tidligere, som Amazon slutter å støtte teknisk fra og med 20. mai. Det kommer fortsatt til å gå an å lese ebøker som man allerede har lastet ned, men etter den datoen kan ikke nytt materiale laste ned, skriver BBC.
De berørte kundene har fått beskjed om endringen i en epost, der de blir takket for å være «langvarige Kindle-kunder».
Flere av disse kundene har tatt til sosiale medier for å lufte frustrasjonen over Amazons beslutning, ifølge BBC.
– Kindle er et tekst-utstyr! Den trenger ikke oppdateringer, skriver en kunde på X.
Kindle ble lansert i 2007 og brukes av millioner over hele verden.
(©NTB)
Stoppet svindelsamtaler for 250 millioner kroner
I løpet av årets tre første måneder stoppet Telia mer enn åtte millioner svindelanrop fra å nå norske mobilkunder, som tilsvarer forhindret estimert tap på rundt 250 millioner kroner. Selskapet ser samtidig en økning i målrettede svindelforsøk via SMS, skriver Telia i en pressemelding.
Telia har estimert hvor store summer som kunne gått tapt hvis svindlerne hadde nådd frem til sine ofre via mobilen. Basert på 8,4 millioner blokkerte svindelanrop i første kvartal, Finanstilsynets svindelstatistikk og anslåtte konverteringsrater estimerer Telia at deres svindelfiltre har forhindret tap på rundt 250 millioner kroner.
– Det er svært store summer vi snakker om her, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe digital svindel, på tvers av bransjer og sektorer, sier Moen. (hf)