Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet

Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.

Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.

Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.

– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.

Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».

Skrev ned tanker

Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.

De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.

Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.

Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.

Bekrefter oppfatninger

Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.

Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.

Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.

Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.

– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.

Store språkmodeller

Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.

– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.

Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.

ChatGTP svarer

Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:

«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.

Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».

Kan gjøre feil

«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.

Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.

Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.

17:30 - NTB

Google skal investere over 60 milliarder kroner i Tyskland

Google kommer de neste fire årene til å gjøre sin største investering i Tyskland noensinne, kunngjorde de tirsdag.

Investeringene skal gå over fire år og selskapet anslår selv å skape 9000 nye jobber hvert år til 2029.

Selskapet skal blant annet etablere et nytt datasenter i Dietzenbach og utvide eksisterende datasentre i blant annet München, Frankfurt og Berlin.

Planene hylles av visekansler og finansminister Lars Klingbeil.

– Dette er akkurat det vi trenger akkurat nå, sa Klingbeil.

Nyheten føyer seg inn i rekken av store teknologiinvesteringer i Tyskland den siste tiden. Forrige uke kunngjorde Telekom og Nvidia et nytt datasenter i München til en verdi av 1 milliard euro, nesten 12 milliarder kroner.

Industriorganisasjonen Bitkom venter at datasenteroperatører investerer rundt 12 milliarder euro i landet i år, tilsvarende omtrent 140 milliarder kroner.

14:36 - Redaksjonen

Senterpartiet vil beholde bredbåndsstøtten

Senterpartiet, som gikk ut av regjeringa tidligere i år, har lagt fram sitt alternative statsbudsjett for 2026.

I budsjettet har de, i motsetning til sine tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet, valgt å ikke kutte i bredbåndsstøtten.

De 415,6 millionene bredbåndsstøtten er på i Senterpartiets budsjett, er akkurat like mye som AP/SP-regjeringen bevilget i statsbudsjettet for 2025, noe som betyr et reelt kutt i bredbåndsstøtten når man tar hensyn til prisstigningen.

I budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram i oktober, er bredbåndsstøtten kuttet med 92 prosent fra i fjor, til 34,1 millioner kroner.

10:49 - Redaksjonen

Spillselskapet Sony med milliardresultat over forventning

Det japanske elektronikk- og underholdningskonsernet Sony økte overskuddet sitt mellom juli og september sammenlignet med året før.

Selskapet hever derfor prognosen for året, opplyser Sony tirsdag.

Kvartalssalget til selskapet steg 5 prosent til 3,1 billioner yen, som tilsvarer rundt 202 milliarder kroner.

Regnskapsåret avsluttes 31. mars, og Sony venter at overskuddet ender på 1,05 billioner yen, som er betydelig høyere enn det tidligere estimerte overskuddet på 970 milliarder yen.

(©NTB)

10:15 - Redaksjonen

Nav har betydelige svakheter i internkontrollen i databaser – direktøren går av

Hans Christian Holte går av som Nav-direktør etter refs fra Riksrevisjonen

Nav har betydelige svakheter i internkontrollen i databaser for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger.

– Etablerte tilgangskontroller og logging oppfyller ikke kravene i økonomiregelverket, skriver Riksrevisjonen i rapporten for 2024.

Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen. Nivået er det laveste av de tre nivåene Riksrevisjonen har.

Svakhetene i internkontrollen i databaser har gjort at det ikke er mulig å hente inn tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis i revisjonen av årsregnskapet til Nav.

– Nav har derfor fått revisjonsberetning med forbehold, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sikrer at Nav etterlever økonomiregelverkets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IT-portefølje. Både for nye og eldre systemer.

(©NTB)

07:38 - Redaksjonen

Vesterålskraft vurderer å selge bredbåndselskapet

Vesterålskraft administrerende direktør Halvard Pettersen bekrefter overfor Telecom Revy at de har startet en prossess for å selge datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd.

Han sier at prosessen er i en tidlig fase, og at målet er å oppnå en pris som reflekterer verdien av selskapet.

Bakgrunnen for salgsplanene er ifølge Pettersen et behov for å frigjøre kapital til store investeringer i konsernets strømnett.

- Gitt at vi får en interessent som er villig til å gi det vi mener det er verd, så er det nok en rimelig stor grad av sannsynlighet for at vi ender opp med et salg, sier han.

Ifølge selskapets egen opplysninger har Vesterålskraft Bredbånd rundt 6700 fiberkunder, og dekker rundt 90 prosent av husstandene i kommunene Sortland, Bø og Øksnes.

07:25 - Redaksjonen

Apple planlegger gratis satellitt-tjenester til Iphone

Apple planlegger å utvide sine satellittbaserte tjenester for Iphone med flere nye funksjoner, skriver Ny Teknik, og siterer nyhetsbyrået Bloomberg.

I tillegg til dagens nødsamtale-funksjoner skal oppdateringen omfatte mulighet for satellittstøtte i apper via et eget API, offlinenavigering i Apple Maps, mulighet til å sende bilder og enklere satellittoppkobling som ikke krever at man retter telefonen mot himmelen.

Basisfunksjonene ventes å bli gratis for brukerne, mens andre funksjoner kan bli betalfunksjoner via operatørene, skriver Ny Teknik.

Apple samarbeider med satellittoperatøren Globalstar.

I går, 07:58 - Redaksjonen

Anklager Tele2 for å prøve å hindre kundebytte

De tre svenske mobiloperatørene Telenor Sverige, Telia og Tre anklager Tele2 for å forsinke nummerporteringer fordi de vil prøve å påvirke kundene til ikke å bytte operatør.

Det skriver det svenske fagmediet Telekomnyheterna.

Grunnen til beskyldningene er at Tele2 siden oktober har latt være å bruke den automatiske porteringsløsningen alle operatørene har brukt til nå, og i stedet foretar en manuell behandling av forespørselen.

Tele2 sier til Telekomnyheterna at de gjør dette fordi de vil snakke med kundene for å forsikre seg om at porteringsforespørselen ikke skyldes et forsøk på å svindle dem, men de tre konkurrentene sier i sine hevendelser til Post- og teletilsynet i Sverige at de mener at målet med kundekontakten ikke er å få bekrefte identitet eller sjekke mistenkelig aktivitet, men å overtale kunden til å bli værende hos dem.

NRK kutter i honoraret til tekstere – skal bruke mer KI

NRK skal effektivisere tekstingen ved hjelp av kunstig intelligens (KI). For teksterne betyr det et heftig kutt i honorarene.

I begynnelsen av oktober ble TV-tekstere som søker oppdrag hos NRK, varslet om endringer i arbeidsvilkårene. I en prøveperiode skal NRK innføre to nye oppdragstyper: maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting, skriver Klassekampen.

Dette betyr i praksis at teksterne skal bearbeide tekst som er oversatt ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Honorarsatsene NRK tilbyr for slike oppdrag, ligger på drøyt en tredel av honoraret for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønnen i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Morten Gottschalk, styreleder i Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio).

Gottschalk mener det er uakseptabelt at teksterne må ta den økonomiske risikoen i prøveperioden.

– Det naturlige ville vært at man i prøvetiden tar betalt som normalt og evaluerer i slutten av perioden, sier han.

Redaksjonssjef i NRK, Tor Sigbjørn Pundsnes, mener det er naturlig at honorarene reduseres.

– Man bruker en tredel av arbeidstiden, og da er det naturlig at det reflekteres i honoraret, sier Pundsnes.

08. nov. 2025, 06:20 - Redaksjonen

Mange eldre har opplevd digital svindel

Én av fire eldre har opplevd digital svindel. Mange opplever dette som en psykisk belastning, ifølge en ny undersøkelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk, skriver Forskning.no

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på, sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet. Denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Legger man til de som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Det er Norsk Regnesentral som sammen med Pensjonistforbundet og Concipio har undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel, og hvilke konsekvenser det får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

(©NTB)

Kina letter på eksportrestriksjoner på jordarter

Kina setter flere eksportrestriksjoner som er innført på sjeldne jordarter, på vent.

Restriksjoner som ble kunngjort 9. oktober, blir opphevet, opplyser landets handelsdepartement. Lettelsen trer i kraft umiddelbart og vil vare fram til 10. november 2026.

9. oktober kunngjorde kinesiske myndigheter at det ikke ville bli gitt eksporttillatelse for jordmetaller som skal brukes i utenlandsk forsvarsindustri, og at tillatelse til å eksportere avanserte databrikker skal avgjøres fra sak til sak.

Allerede i april innførte Kina eksportbegrensninger på sjeldne jordmetaller, noe som i en periode rammet industriselskaper over hele verden. Reglene ble lempet på etter forhandlinger mellom Kina, Europa og USA.

Kina står for over 90 prosent av verdens produksjon av foredlede sjeldne jordmetaller og magneter laget av dem. I alt finnes det 17 slike metalliske grunnstoffer, som spiller en avgjørende rolle i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer.

De brukes også i KI-brikkesett som krever kraftig databehandlingsytelse, samt i forskning og utvikling av nye høyteknologiske produkter.