Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Myfiber tilbyr netteiere eierskap
Ett av selskapene som planlegger å tilby en markedsplass der fibereiere og tjenestetilbydere kan møtes, Myfiber, endrer sin forretningsmodell, skriver Telecom Revy.
I stedet for å selge en tjeneste til netterie, inviterer selskapet dem til å eie inntil 49 prosent av plattformen. Jo flere adresser du åper, jo større eierandel får du.
Daglig leder Sindre Andersen identifiserte i oktober et klassisk høna-og-egget-problem: Inten tjenesteleverandør ville inn uten adresser å selge tjenestene til, og netteiere ville ikke åpne nettet uten trygghet for seg selv og sine kunder.
Ny kinesisk KI-modell lansert
Det kinesiske selskapet DeepSeek har lansert en ny KI-modell som er spesielt tilpasset databrikker fra Huawei.
Modellen kalles V4 og ble presentert fredag. Ifølge selskapet er modellen i stand til å håndtere mer input og kontekst på opptil en million ord.
Behovet for datakraft og minne skal dessuten være redusert.
I januar i fjor fikk DeepSeek stor oppmerksomhet da selskapet lanserte en modell som var langt mindre resurskrevende og billigere å utvikle enn de amerikanske konkurrentene.
Administrasjonen til USAs president Donald Trump kom torsdag med en kraftig anklage mot Kinas KI-utvikling. En av Trumps rådgivere beskyldte Kina og andre aktører for å prøve å stjele amerikansk KI-teknologi «i industriell skala».
Datatilsynet bekymret for aldersgrense-løsninger for sosiale medier
Store mengder personopplysninger og tredjepartsløsninger for å håndtere den foreslåtte aldersgrensen for sosiale medier bekymrer Datatilsynet.
– Vi er bekymret for at teknologiselskapene ikke velger gode nok løsninger, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet til NTB.
Fredag kunngjorde regjeringen at de vil legge fram et lovforslag om aldersgrense for sosiale medier fra det året man fyller 16 år. Det blir tek-selskapene som får ansvaret for grensen.
Det kan innebære at de må håndtere store mengder data, noe som bekymrer tilsynet. Han påpeker at alle – ikke bare barn – vil måtte verifisere alderen sin. Dermed er det snakk om et stort flertall av den norske befolkningen som må gi fra seg opplysninger.
– Datainnbrudd kan skje
Judin mener det er riktig å ansvarliggjøre teknologiselskapene, men at loven bør spesifisere hvordan aldersverifisering bør skje.
– Noen krever for eksempel at man laster opp pass, og da får tjenestene mye overskuddsinformasjon om oss som de ikke skal ha, sier Judin til NTB.
Han viser til at plattformen Discord som brukte passbilder til verifisering ble hacket og at data kom på avveie. Han peker også på enkelte sensitive sosiale medier som datingappen Grindr.
– Tjenestene har plikt til å beskytte dataene godt og ikke lagre dem lenger enn nødvendig, men i praksis kan datainnbrudd likevel skje. Det er derfor veldig viktig at de ikke har mer data enn nødvendig.
Barneombudet fornøyd
– Barneombudet har støttet forslaget om å få en myndighetsstyrt aldersgrense og vi er glade for at det nå gis klarsignal om at dette kommer, sier barneombud Mina Gerhardsen i en kommentar til NTB.
Barneombudet sier barn ned i niårsalder bruker sosiale medier i dag. Det gjør også kriminelle og skadelige miljøer som rekrutterer barn gjennom appene. Hun sier problemet er for stort til at foreldre skal løse det hver for seg, og sier det trengs fellesløsninger.
– Dette viser behovet for bedre løsninger som beskytter barn. Aldersgrense løser ikke alt, men det er en viktig start, sier Gerhardsen.
– Barneombudet er også glad for at vi er blitt lyttet til når det gjelder aldersgrense som treffer hele klassen samtidig, slik at kullet holder følge utenfor og innenfor appene, sier hun.
Trump truer Storbritannia med ny toll
Donald Trump varsler «stor toll» som gjengjeldelse hvis Storbritannia ikke fjerner digitalskatt på amerikanske teknologigiganter som Apple, Google og Meta.
– Hvis de ikke dropper skatten, så kommer vi trolig til å ilegge Storbritannia en stor toll, sa president Donald Trump til journalister i Det hvite hus torsdag.
Storbritannia innførte digitalskatt i 2020. Både Trump og hans forgjenger Joe Biden har kritisert den britiske skatten, som blant annet rammer Apple, Google og Meta ved at de ilegges 2 prosent skatt på omsetning skapt i Storbritannia.
Trump utdyper sine tanker om skatten overfor den britiske avisen The Telegraph.
– Vi har sett på det, og vi kan svært lett imøtegå dette ved simpelthen å ilegge en stor toll på Storbritannia. Så de bør trå forsiktig. Hvis de ikke dropper skatten, kommer vi trolig til å ilegge en stor toll på Storbritannia, sier Trump.
Han mener skatten rammer amerikanske teknologiselskaper på urettferdig vis.
– Jeg liker det ikke når de går etter amerikanske selskaper, for i bunn og grunn snakker man om våre store amerikanske selskaper, uansett om vi liker disse selskapene eller ikke, så er de amerikanske selskaper og de største selskapene i verden, sier Trump til avisen.
Temu klages inn til Forbrukertilsynet for villedende KI-reklame
Framtiden i våre hender klager inn den kinesiske handelsplattformen Temu til Forbrukertilsynet for villedende KI-bilder av norske butikker og kontor i reklame.
– Temu kjører nå en annonsekampanje i Norge som gir inntrykk av at de er et norsk selskap med butikker og lager her til lands. Det stemmer ikke. Bildene er KI-genererte, og Temu har verken kontor, butikk eller registrering i Norge. Dette er etter vår vurdering villedende markedsføring i strid med loven, sier leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender i en pressemelding.
Reklamene er blant annet på Facebook, og viser butikker med skilt det står «TEMU SALG NORGE» og «NÅ ER VI I NORGE!». Bildene er generert av kunstig intelligens.
Miljøorganisasjonen mener disse annonsene bryter med markedsføringsloven om villedende markedsføring.
Mange norske forbrukere vet ikke at forbrukere som handler fra plattformen selv regnes som importører etter produktkontrolloven.
– Når forbrukere tror de handler fra en norsk nettbutikk, legger de også til grunn at norske regler gjelder. Det gjør de ikke. Kjøper du fra Temu, er det du selv som er ansvarlig importør, og hvis noe går galt med produktet, har du få rettigheter å vise til, sier Hungnes.
Det kan ikke være en praksis der plattformer som Temu får markedsføre seg som noe de ikke er uten konsekvenser, mener Hungnes.
Mindre penger, men flere abonnenter i Bangladesh
Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone har presentert resultater for første kvartal 2026. Inntektene endte på 2,8 milliarder, ned fra 3,3 milliarder kroner i samme kvartal i fjor, skriver Telenor i en børsmelding.
Også justert ebitda gikk ned, fra 2 milliarder kroner til 1,7 milliarder. Driftsresultatet gikk ned fra 1,2 til 1,0 milliarder og investeringer ned fra 0,4 til 0,3 milliarder kroner.
Antall abonnenter økte med 300.000 i løpet av kvartalet.
Tung kamp mot IT-tungvekternes dominans
Digi-minister Karianne Tung er lei av IT-gigantenes dominans. Nå vil hun utfordre Microsofts andel på 75 prosent av programvare-løsningene i offentlig sektor, skriver VG.
Digitaliseringsministeren er kjent for sin teknologioptimisme og for å løfte frem IT-næringen, men nå roper hun varsko. Avhengigheten av amerikansk IT-teknologi har blitt altfor stor, også innenfor offentlig sektor, mener Tung.
– Dette gjelder spesielt innen programvare. Digital suverenitet er et begrep som mange snakker om – med rette. Vi er for avhengig av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynt digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne, sier Tung (Ap) til VG.
Softbank lanserer «Natural AI Phone»
Den japanske mobiloperatøren Softbank har vist fram en 5G-mobil kalt «Natural AI Phone». Den er utviklet sammen med USA-baserte Brain Technologies, skriver TelecomTV.
Den nye mobilen skal oppdage brukernes intensjoner. Brain Technologies sier de har jobbet i årevis med kunstig intelligens som organiserer verdens programvare rundt menneskets intensjoner. Ikke apper, ikke menyer, ikke meldinger, men heller datamaskiner som tenker slik mennesker gjør.
Mobilen skal lære seg dine handlingsmønstre og forstå hva du forsøker å gjøre, og dermed utfører handlinger på dine vegne, basert på dine instruksjoner, muntlig eller via andre måter å kommunisere på. For å få dette til har Brain laget verdens første KI-baserte operativsystem. Mobilen lanseres globalt seinere i år.
Vekst for Tafjord i 2025
Tafjord har nå 34.000 fiberbaserte bredbåndskunder i Møre og Romsdal. Av disse er 32.000 privatkunder og 2000 bedriftskunder. Selskapet eier og drifter 5548 kilometer fibernett. Inntektene fra telekom var i 2025 på 306 millioner kroner, opp fra 267 millioner i 2024. Ebitda (driftsresultat pluss avskrivninger og nedskrivninger) endte på 130 millioner kroner og sysselsatt kapital er 758 millioner kroner.
Driftsresultatet for telekom ble 70 millioner kroner i 2025, opp fra 60 millioner i 2024.
Tafjord eier og drifter ni kraftverk i Fjord kommune og to i Stranda kommune. I tillegg er de medeier i Grytten kraftverk i Rauma kommune og i to kraftverk i Skjåk kommune.
Inntektene fra kraftnett endte på 670 millioner kroner i 2025 og ebitda på 324 millioner kroner. Sysselsatt kapital var 2195 millioner kroner. Antall kraftkunder var 107.500.
Palantir-manifest delt på X vekker reaksjoner – beskrevet som «superskurk-skravling»
Spionteknologiselskapet Palantir publiserte i helgen et innlegg på 22 punkter på X, tilsvarende et manifest, som får politikere i Storbritannia til å reagere.
– Noen kulturer har gjort viktige framskritt, andre forblir dysfunksjonelle og regressive, skrev blant annet Palantir i innlegget , i tillegg til å oppfordre til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste i USA – og spå en framtid med selvstyrte våpen.
– Spørsmålet er ikke om KI-våpen blir bygget; det er hvem som bygger dem og til hvilket formål, het det videre.
Innlegget er det seneste av en rekke høyprofilerte uttalelser fra Palantir og sjefen Alex Karp. The Guardian skriver at uttalelsene «ser ut til å indikere at Karp ikke bare ser på seg selv som sjef for et teknologiselskap, men en ekspert med innsikt i sivilisasjonens framtid». Manifestet ser ut til å være hentet fra en bok han ga ut i fjor.
Flere britiske politikere reagerer etter innlegget, og sier det stiller spørsmål ved Storbritannias portefølje av kontrakter med selskapet – verdt over 500 millioner pund til sammen. En av kontraktene er med helsetjenesten NHS.
– Palantirs «manifest» høres ut som skravlingen til en superskurk, sier Victoria Collins, parlamentsmedlem fra LibDems.
– Det er på tide at myndighetene virkelig forstår kulturen og ideologien til Palantir, og at de vil trekke seg fra kontraktene sine så snart som mulig, sier Rachael Maskell i Labour.
(©NTB)