Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Vellykket oppskyting av Elon Musks Starship-rakett – falt ned i havet som planlagt
SpaceXs enorme rakettsystem Starship ble skutt opp fra Starbase i Texas natt til lørdag norsk tid. Både oppskyting og landing var vellykket
Den 124 meter høye raketten lettet fredag kveld lokal tid fra SpaceXs anlegg ved Mexicogolfen, nær Brownsville i Texas. Oppskytingen er den første testen av tredje generasjon av Starship.
Romfartøyet falt en drøy time senere ned i Indiahavet som planlagt. Selv om testen ikke var helt problemfri, jublet de ansatte i SpaceX da romfartøyet traff havet, ifølge selskapets direktesending.
Den ubemannede testoppskytingen er den tolvte i Starship-programmet siden 2023.
Starship V3 er utstyrt med flere større oppgraderinger, blant annet nye Raptor 3-motorer, kraftigere booster og en ny utskytingsrampe tilpasset raketten. Systemet består av romfartøyet Starship på toppen av bæreraketten «Super Heavy.»
Viktig for SpaceX
Super Heavy falt ned i Mexicogolfen rundt sju minutter etter oppskyting.
Under ferden skal Starship slippe ut 20 testversjoner av Starlink-satellitter, i tillegg til to faktiske satellitter som skal samle inn data om romfartøyets varmeskjold under nedstigningen. SpaceX skal også teste omstart av en Raptor-motor i rommet.
Testen følges tett fordi SpaceX nærmer seg en mulig børsnotering. Selskapet har brukt over 15 milliarder dollar på utviklingen av Starship, som er sentral både for Elon Musks Starlink-planer og Nasas Artemis-program for nye månelandinger.
Skal brukes til måneferd
Torsdagens forsøk ble preget av flere stans i nedtellingen. Da problemene ikke kunne løses i tide, skrev Musk på X at «den hydrauliske bolten som holder tårnarmen på plass, ikke trakk seg tilbake».
Starship er sentral både i SpaceXs egne planer og i Nasas Artemis-program, som skal bringe mennesker tilbake til månen. SpaceX har kontrakt med Nasa om å utvikle en modifisert versjon av Starship som månelander.
Samtidig øker presset på USA. Kina arbeider mot en bemannet månelanding innen 2030, og det er økende uro i president Donald Trumps regjering for at USA ikke skal komme først.
Nattens test er den tolvte Starship-ferden totalt, men den første på sju måneder.
Statsstøtte styrker sjøfiberberedskapen
Regjeringen bidrar med nærmere 3,9 millioner kroner for å styrke beredskapen for sjøfiberkabler langs norskekysten. Bransjen startet arbeidet selv – nå løftes det et nivå, skriver Telecom Revy.
13 netteiere med sjøfiberkabler fra Trøndelag til Finnmark har siden 2019 drevet et frivillig beredskapssamarbeid, startet på initiativ fra Stamfiber. Seks år med erfaring har avslørt hva som mangler: for få beredskapsskjøter, for lite kabel på lager og for lang leveringstid når det gjelder. Nå etableres Sjøfiber Beredskap AS for å profesjonalisere samarbeidet, og staten bidrar med halvparten av investeringskostnadene. Støtten ble kunngjort av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under et besøk hos Varanger Kraft onsdag, melder iFinnmark.
Pengene skal brukes til innkjøp av beredskapsskjøter og 30 000 meter sjøkabel, fordelt på lagersteder langs kysten i Nord-Norge, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i en pressemelding. (hf)
Fikk første norske ISO-sertifisering for kunstig intelligens
Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført sin første ISO-sertifisering for styringssystemer for kunstig intelligens i Norge. Det skjedde da IT-selskapet Itera nylig ble sertifisert etter den internasjonale ISO/IEC 42001-standarden.
Itera opplyser at de lenge har brukt kunstig intelligens både i interne arbeidsprosesser og kundeleveranser, og sier at rundt halvparten av prosjektene deres i dag har et element av kunstig intelligens.
– I arbeidet med data, kunstig intelligens og analyse ser vi at de mest vellykkede initiativene handler like mye om styring, metodikk og ansvarlighet som om selve teknologien, sier Runa Hoff, Head of Quality Management i Itera.
Selskapet mener sertifiseringen vil bidra til å sikre robuste prosesser og tydelige rammer for hvordan kunstig intelligens brukes i virksomheten.
Bonnier bruker KI til å oversette bøker
Bonnier Norsk Forlag har brukt kunstig intelligens til å oversette mer enn ti bøker fra engelsk til norsk. Bøkene ville ikke blitt utgitt uten maskinoversettelser.
Seniorredaktør Ingrid Eia Ryvarden sier til Klassekampen at forlaget bruker oversettelsesprogrammet Deep L, og at det har gjort det mulig å gi ut bøker som ellers ikke ville kommet på norsk.
– Vi så at kvaliteten ble god, og det åpnet for noen muligheter, sier Ryvarden.
Blant titlene som er oversatt ved hjelp av Deep L, er «Pengenes psykologi», «Ikke tro på alt du tenker» og Guinness rekordbok, som er trykket i et opplag på 10.000 eksemplarer.
Hun avviser at bruken av KI utarmer arbeidsmarkedet for oversettere.
– Nei, for disse bøkene ville ikke kommet ut om vi måtte ha oversatt på den tradisjonelle måten. Det ville rett og slett ikke vært lønnsomt, men siden vi bruker oversettelsesprogrammet, kan vi gjøre det, sier Ryvarden.
Ifølge seniorredaktøren kvalitetssikres oversettelsene av en innleid oversetter før manuset gjennomgås videre. Hun tror ikke at forlaget vil bruke maskinoversettelse på skjønnlitteratur.
– Jeg tror nok modellen kommer til å bli enda bedre i årene fremover, men den vil neppe bli så god at den klarer å gjenskape den særegne forfatterstemmen i litterært verk.
Problemer med kortbetaling – vanlige bankkort skal fungere
Nets, som håndterer betalinger i Norden, har problemer som også rammer Vipps. I Danmark avvises de fleste betalingene, men situasjonen er bedre i Norge.
Meldingen om problemene er lagt ut på selskapet sine nettsider: «Nets opplever for øyeblikket en driftsforstyrrelse som begrenser muligheten til å behandle kortbetalinger … Vi vurderer nå at størsteparten av betalingene blir avvist.» I Norge er situasjonen ikke så ille.
– Nets har driftsforstyrrelse som fører til redusert kapasitet i behandlingen av kortbetalinger, og medfører at enkelte kortbetalinger blir avvist, skriver Tord Bergesen, leder for samfunnskontakt i Norden i Nets, til NTB.
Ifølge Bergesen ser det ut til at kortbetalinger med Bank Axept fungerer normalt, og mange Vipps-betalinger går også gjennom. Problemene startet ved 9-tiden.
Bankkort fungerer
At Bank Axept fungerer betyr at alle som bruker vanlige bankkort, altså debetkort og ikke kredittkort, vil klare å betale. NTB vet at enkelte kunder som har hatt problemer med kortbetaling har klart å betale med Vipps i stedet.
– Vi jobber med å identifisere og rette problemet for å komme tilbake til en normalisert drift, skriver Bergesen.
Nordea har fått beskjed om at Bank Axept fungerer.
– Det vil si at alle vanlige debetkort skal fungere med Bank Axept. Det som ikke fungerer er kredittkort via Visa og MasterCard. Hvis man har Apple Pay og Vipps knyttet til kredittkort blir det også problemer, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til NTB.
Problemene rammer Vipps
Vipps i Norge og Mobile Pay i Danmark melder at «noen kunder» kan ha problemer med å gjennomføre betalinger. Etter fem timer er problemene ikke løst.
– Problemene som Nets har påvirker noen av våre nettbetalinger som går gjennom Nets. Ellers fungerer alt som normalt, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til NTB.
Dette betyr at man ikke får problemer med å betale til butikker og selskaper, slik som for eksempel kollektivselskapet Ruter, som har direkte integrasjon med Vipps.
Eksamen går som normalt i Lørenskog etter dataangrep
Eksamenene for 10. trinn går som normalt i Lørenskog kommune etter dataangrepet 9. mai. Det forteller kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold til Digi.
– Vi er svært lettet over at eksamenene for 10. trinn går som normalt. IT-avdelingen har jobbet dag og natt for å teste nettverk og systemene de siste dagene, sier Klokkervold.
Angrepet ble oppdaget lørdag etter at et sykehjem meldte om problemer med et fagsystem. En gjennomgang viste at angripere hadde tatt seg inn på flere av kommunens servere, og kommunen satte kriseberedskap og stengte ned systemer.
Samtlige 4000 ansatte mistet blant annet tilgang til e-post og Teams, samtidig som forbindelsen mellom kommunens brukerkatalog og Feide ble brutt.
Det skapte stor usikkerhet rundt vårens eksamener. På et tidspunkt kunne kommunen ikke utelukke at eksamen måtte avlyses.
Ikke bekymret
Over 200 elever gjennomførte engelskeksamen onsdag og like mange hadde norsk hovedmål torsdag. Kommunen sier de ikke er bekymret for de resterende eksamenene i sidemål og matematikk.
Ifølge Klokkervold har kommunen prioritert «liv, helse og velferd» siden angrepet skjedde, men samtidig jobbet for å sikre eksamensgjennomføringen fordi resultatene påvirker opptak til videregående skole.
Hun forteller også at flere tjenester fortsatt er påvirket, og at ansatte må finne alternative løsninger mens systemene gjenopprettes.
– Jo lengre man går uten tilgang til fagsystemet sitt, jo mer krevende vil det oppleves å ikke kunne være like effektiv i jobben sin som man vanligvis er, sier hun.
Første Robotaxi fra Xpeng ruller av samlebåndet
Tidligere denne uken rullet den første Robotaxien fra Xpeng ut av produksjonslokalene ved fabrikken i Guangzhou. Den nye Robotaxien er bygget på Xpengs GX-plattform, og er Kinas første produksjonsklare Robotaxi-modell utviklet fullt og helt med selskapets egen teknologi og konstruert for autonom kjøring på nivå 4 (L4), skriver selskapet i en pressemelding.
Modellen drives av fire egenutviklede Turing KI-brikker (kunstig intelligens) og leverer en effektiv datakapasitet på hele 3000 TOPS (trillioner operasjoner per sekund), som er blant de høyeste i bransjen. Tidligere i år fikk Xpeng tillatelse til å starte testing av autonome kjøretøy på offentlig vei i Guangzhou.
Xpengs Robotaxi benytter verken LiDAR eller høyoppløselige kart. I stedet baserer systemet seg på en rendyrket kamerabasert løsning. Den nye modellen eliminerer behovet for oversettelsesledd mellom syn, språk og handling, slik tradisjonelle systemer benytter. Dette reduserer responstiden til under 80 millisekunder og gir bedre evne til å håndtere komplekse trafikksituasjoner i ulike bymiljøer – også på tvers av landegrenser. (hf)
Opprykk for ledere i Elliptic Labs
Elliptic Labs har ansatt Tobias Borén til teknologidirektør (CTO), Øystein Grimstad til produktdirektør (CPO) og Brian Daly til kommersiell leder (CCO). De to førstnevnte er interne opprykk, mens Daly har ledet det kommersielle arbeidet siden han tiltrådte som EVP Sales & Business Development, skriver selskapet i en pressemelding.
Elliptic Labs har en sterk posisjon innen AI-sensorteknologi for smarttelefoner og laptoper, med teknologi integrert hos noen av verdens ledende mobil- og laptopprodusenter. Selskapet er nå i en fase der de bygger videre på eksisterende partnerskap og tar teknologien inn i nye produktkategorier. (hf)
Cybersikkerhetsmiljø advarer mot stor angrepsaktivitet
Et bredt nasjonalt cybersikkerhetsmiljø advarer nå om at norske virksomheter utsettes for stor digital angrepsaktivitet.
Angrepene retter seg særlig mot Microsoft 365-kontoer i virksomhetene, ifølge Sikkert.no, som er et samarbeid mellom offentlige aktører.
– I flere tilfeller skjer angrepene gjennom phishingmetoder som fanger opp både passord og påloggingssesjon, slik at angriperne kan få tilgang selv om tofaktorautentisering er aktivert, opplyser de.
Angriperne kan få tilgang til epost, dokumenter i Sharepoint, Teams-møter og annen informasjon knyttet til virksomheten.
Det økte antallet kompromitterte Microsoft 365-kontoer sees på tvers av bransjer og sektorer.
Telia får toppkarakter for klimaarbeid
Telia har fått toppkarakteren «A» i CDPs årlige vurdering av leverandøroppfølging på klima (Supplier Engagement Assessment, SEA). Resultatet plasserer Telia blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid. Selskapet har som mål å nå netto nullutslipp innen 2040, skriver selskapet i en pressemelding.
Telias toppkarakter plasserer selskapet blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid.
Siden 2018 har Telia redusert utslippene i verdikjeden med 35 prosent, og sikter mot minst 50 prosent reduksjon innen 2030. Ved utgangen av 2025 hadde leverandører som står for 62 prosent av innkjøpsvolumet satt vitenskapsbaserte klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) eller tilsvarende.
– De aller fleste av Telias utslipp kommer fra leverandørkjeden, og derfor er samarbeid med leverandører nøkkelen til effektive klimatiltak. Denne anerkjennelsen fra CDP viser at vi er på riktig vei, i en tid der det haster mer enn noen gang å få fart på overgangen til en utslippsfri og bærekraftig økonomi, sier Camilla Watz Johannessen, bærekraftsansvarlig i Telia Norge. (hf)