Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Problemer med kortbetaling – vanlige bankkort skal fungere
Nets, som håndterer betalinger i Norden, har problemer som også rammer Vipps. I Danmark avvises de fleste betalingene, men situasjonen er bedre i Norge.
Meldingen om problemene er lagt ut på selskapet sine nettsider: «Nets opplever for øyeblikket en driftsforstyrrelse som begrenser muligheten til å behandle kortbetalinger … Vi vurderer nå at størsteparten av betalingene blir avvist.» I Norge er situasjonen ikke så ille.
– Nets har driftsforstyrrelse som fører til redusert kapasitet i behandlingen av kortbetalinger, og medfører at enkelte kortbetalinger blir avvist, skriver Tord Bergesen, leder for samfunnskontakt i Norden i Nets, til NTB.
Ifølge Bergesen ser det ut til at kortbetalinger med Bank Axept fungerer normalt, og mange Vipps-betalinger går også gjennom. Problemene startet ved 9-tiden.
Bankkort fungerer
At Bank Axept fungerer betyr at alle som bruker vanlige bankkort, altså debetkort og ikke kredittkort, vil klare å betale. NTB vet at enkelte kunder som har hatt problemer med kortbetaling har klart å betale med Vipps i stedet.
– Vi jobber med å identifisere og rette problemet for å komme tilbake til en normalisert drift, skriver Bergesen.
Nordea har fått beskjed om at Bank Axept fungerer.
– Det vil si at alle vanlige debetkort skal fungere med Bank Axept. Det som ikke fungerer er kredittkort via Visa og MasterCard. Hvis man har Apple Pay og Vipps knyttet til kredittkort blir det også problemer, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til NTB.
Problemene rammer Vipps
Vipps i Norge og Mobile Pay i Danmark melder at «noen kunder» kan ha problemer med å gjennomføre betalinger. Etter fem timer er problemene ikke løst.
– Problemene som Nets har påvirker noen av våre nettbetalinger som går gjennom Nets. Ellers fungerer alt som normalt, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til NTB.
Dette betyr at man ikke får problemer med å betale til butikker og selskaper, slik som for eksempel kollektivselskapet Ruter, som har direkte integrasjon med Vipps.
Eksamen går som normalt i Lørenskog etter dataangrep
Eksamenene for 10. trinn går som normalt i Lørenskog kommune etter dataangrepet 9. mai.
Det forteller kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold til Digi.
– Vi er svært lettet over at eksamenene for 10. trinn går som normalt. IT-avdelingen har jobbet dag og natt for å teste nettverk og systemene de siste dagene, sier Klokkervold.
Angrepet ble oppdaget lørdag etter at et sykehjem meldte om problemer med et fagsystem. En gjennomgang viste at angripere hadde tatt seg inn på flere av kommunens servere, og kommunen satte kriseberedskap og stengte ned systemer.
Samtlige 4000 ansatte mistet blant annet tilgang til e-post og Teams, samtidig som forbindelsen mellom kommunens brukerkatalog og Feide ble brutt.
Det skapte stor usikkerhet rundt vårens eksamener. På et tidspunkt kunne kommunen ikke utelukke at eksamen måtte avlyses.
Ikke bekymret
Over 200 elever gjennomførte engelskeksamen onsdag og like mange hadde norsk hovedmål torsdag. Kommunen sier de ikke er bekymret for de resterende eksamenene i sidemål og matematikk.
Ifølge Klokkervold har kommunen prioritert «liv, helse og velferd» siden angrepet skjedde, men samtidig jobbet for å sikre eksamensgjennomføringen fordi resultatene påvirker opptak til videregående skole.
Hun forteller også at flere tjenester fortsatt er påvirket, og at ansatte må finne alternative løsninger mens systemene gjenopprettes.
– Jo lengre man går uten tilgang til fagsystemet sitt, jo mer krevende vil det oppleves å ikke kunne være like effektiv i jobben sin som man vanligvis er, sier hun.
Første Robotaxi fra Xpeng ruller av samlebåndet
Tidligere denne uken rullet den første Robotaxien fra Xpeng ut av produksjonslokalene ved fabrikken i Guangzhou. Den nye Robotaxien er bygget på Xpengs GX-plattform, og er Kinas første produksjonsklare Robotaxi-modell utviklet fullt og helt med selskapets egen teknologi og konstruert for autonom kjøring på nivå 4 (L4), skriver selskapet i en pressemelding.
Modellen drives av fire egenutviklede Turing KI-brikker (kunstig intelligens) og leverer en effektiv datakapasitet på hele 3000 TOPS (trillioner operasjoner per sekund), som er blant de høyeste i bransjen. Tidligere i år fikk Xpeng tillatelse til å starte testing av autonome kjøretøy på offentlig vei i Guangzhou.
Xpengs Robotaxi benytter verken LiDAR eller høyoppløselige kart. I stedet baserer systemet seg på en rendyrket kamerabasert løsning. Den nye modellen eliminerer behovet for oversettelsesledd mellom syn, språk og handling, slik tradisjonelle systemer benytter. Dette reduserer responstiden til under 80 millisekunder og gir bedre evne til å håndtere komplekse trafikksituasjoner i ulike bymiljøer – også på tvers av landegrenser. (hf)
Opprykk for ledere i Elliptic Labs
Elliptic Labs har ansatt Tobias Borén til teknologidirektør (CTO), Øystein Grimstad til produktdirektør (CPO) og Brian Daly til kommersiell leder (CCO). De to førstnevnte er interne opprykk, mens Daly har ledet det kommersielle arbeidet siden han tiltrådte som EVP Sales & Business Development, skriver selskapet i en pressemelding.
Elliptic Labs har en sterk posisjon innen AI-sensorteknologi for smarttelefoner og laptoper, med teknologi integrert hos noen av verdens ledende mobil- og laptopprodusenter. Selskapet er nå i en fase der de bygger videre på eksisterende partnerskap og tar teknologien inn i nye produktkategorier. (hf)
Cybersikkerhetsmiljø advarer mot stor angrepsaktivitet
Et bredt nasjonalt cybersikkerhetsmiljø advarer nå om at norske virksomheter utsettes for stor digital angrepsaktivitet.
Angrepene retter seg særlig mot Microsoft 365-kontoer i virksomhetene, ifølge Sikkert.no, som er et samarbeid mellom offentlige aktører.
– I flere tilfeller skjer angrepene gjennom phishingmetoder som fanger opp både passord og påloggingssesjon, slik at angriperne kan få tilgang selv om tofaktorautentisering er aktivert, opplyser de.
Angriperne kan få tilgang til epost, dokumenter i Sharepoint, Teams-møter og annen informasjon knyttet til virksomheten.
Det økte antallet kompromitterte Microsoft 365-kontoer sees på tvers av bransjer og sektorer.
Telia får toppkarakter for klimaarbeid
Telia har fått toppkarakteren «A» i CDPs årlige vurdering av leverandøroppfølging på klima (Supplier Engagement Assessment, SEA). Resultatet plasserer Telia blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid. Selskapet har som mål å nå netto nullutslipp innen 2040, skriver selskapet i en pressemelding.
Telias toppkarakter plasserer selskapet blant de ledende globalt i arbeidet med å engasjere leverandører i klimaarbeid.
Siden 2018 har Telia redusert utslippene i verdikjeden med 35 prosent, og sikter mot minst 50 prosent reduksjon innen 2030. Ved utgangen av 2025 hadde leverandører som står for 62 prosent av innkjøpsvolumet satt vitenskapsbaserte klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi) eller tilsvarende.
– De aller fleste av Telias utslipp kommer fra leverandørkjeden, og derfor er samarbeid med leverandører nøkkelen til effektive klimatiltak. Denne anerkjennelsen fra CDP viser at vi er på riktig vei, i en tid der det haster mer enn noen gang å få fart på overgangen til en utslippsfri og bærekraftig økonomi, sier Camilla Watz Johannessen, bærekraftsansvarlig i Telia Norge. (hf)
SpaceX med milliardtap før mulig børsnotering
Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.
Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.
Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.
Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.
Starlink viktig
Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.
Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.
Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.
Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.
Oppgradert Starship klar
SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.
Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.
Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.
Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.
OpenAI sikter på børsnotering til høsten
KI-selskapet jobber med en hemmelig søknad om børsnotering, som ventes å bli kunngjort om kort tid.
Målet for OpenAI er å børsnoteres i New York så tidlig som september, opplyser ikke navngitte kilder til Wall Street Journal. Selskapet forbereder seg på å søke om børsnotering i løpet av de kommende ukene, forteller kilder til avisen og Reuters.
Toppsjef Sam Altman har flere ganger ivret for rask notering på New York-børsen, mens finansdirektør Sarah Friar har sagt det kan ta noe mer tid. Nå ligger det an til mulig notering i september, skriver WSJ.
Et av de store spørsmålene er om selskapet, som står bak ChatGPT, klarer å skape nok inntekter til å dekke de store kostnadene til drift og investeringer i selskapet. Nylig bommet de på flere mål både på resultat og brukere.
Ifølge Altman selv vil OpenAI forplikte seg til å bruke 1,4 billioner dollar på infrastruktur i løpet av de neste åtte årene. Allerede har selskapet nedjustert tallet til 600 milliarder dollar innen 2030.
OpenAI hadde en inntekt på 13,1 milliarder dollar i 2025, melder CNBC.
Selskapet er heller ikke den klare eneren i KI-løpet lengre. Claude-skaperen Anthropic har vokst raskere enn sin rival de siste månedene. Også Google nevnes som en av de fremste konkurrentene.
OpenAI avsluttet nylig en ny runde med finansiering i april og brakte inn 122 milliarder dollar. Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.
Det er ventet flere enorme børsnoteringer i USA i år. I tillegg til OpenAI, er det ventet at SpaceX og KI-giganten Anthropic skal gå på børs.
Staten gir 2,2 milliarder i lån til datasenter
Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.
Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.
Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.
Ventet å bli lønnsomt
Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.
Aker er førende eier i prosjektet.
Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.
Strømsluk
Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.
– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.
Sopra Steria-konsulent anker ikke snikfilming-dom
Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.