Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
100-millioners Telenor-avtale til Site Service
Site Service har inngått en ny landsdekkende entreprenøravtale med Telenor Towers, ifølge Linkedin-siden til Site Service. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på ytterligere tre, og en estimert verdi på rundt 100 millioner kroner.
Gjennom avtalen skal Site Service levere tjenester for etablering og utbygging av teleinfrastruktur over hele landet. Dette inkluderer oppføring av master, tekniske hytter og fundamenter, samt fremføring av tele- og elektroinstallasjoner.
Site Service har lang erfaring med bygging og utvikling av teleinfrastruktur for både Telenor og andre kunder. Avtalen gjelder for hele Norge og vil bidra til å sikre stabil fremdrift i utbyggingen av fremtidens telekommunikasjonsnett. (hf)
Norske gründere fyller kassa med svenske penger
Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.
3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)
Ericsson lanserer KI-drevet nettverkstjeneste på AWS
Ericsson har lansert tjenesten Agentic rApp as a Service (rApp aaS) på Amazon Web Services (AWS), melder SDxCentral. Løsningen skal gjøre det enklere for mobiloperatører å ta i bruk rApps – mikrotjenester som optimaliserer radionett i sanntid – og inkluderer et grensesnitt for naturlig språk.
– Med støtte fra AWS vil vi utforske rApp aaS-modellen og utvide KI-drevne funksjoner, med fokus på å forbedre kapasitet og automatisering nasjonalt, sa Elmo Matos i Vivo Brasil til SDxCentral. (hf)
Qualcomm oppretter KI-fond på 1,4 mrd. i India
Qualcomm kunngjorde tirsdag at selskapet vil investere opptil 150 millioner dollar – rundt 1,4 milliarder kroner – i et nytt investeringsfond for oppstartsselskaper innen kunstig intelligens (KI) i India. Det melder selskapet i en pressemelding.
– Gjennom vårt nye Strategic AI Venture Fund investerer Qualcomm i selskaper som driver frem neste kapittel av KI i India, sa konsernsjef Cristiano Amon.
Fondet skal støtte selskaper innen bilindustri, tingenes Internett, robotikk og mobilteknologi. Qualcomm har investert i Indias oppstartsmiljø siden 2007 og har støttet over 40 selskaper. Blant tidligere porteføljeselskaper finner vi Jio, Indias største mobiloperatør, og MapMyIndia, en leverandør av digitale kart og navigasjonsløsninger.
Qualcomm ser på India som et av verdens mest dynamiske innovasjonssentre og mener at landets oppstartsmiljø vil ha en kritisk rolle i å drive fremtidens innovasjon innen edge AI. (hf)
Ericsson og Mastercard sammen om digital betaling
Ericsson og Mastercard har inngått et samarbeid for å forenkle og utvide digitale betalingstjenester globalt, melder selskapene i en pressemelding. Integrasjonen av Ericssons fintech-plattform med Mastercard Move skal gjøre det enklere for teleoperatører, banker og fintech-selskaper å tilby digitale lommebøker og betalingstjenester – særlig i markeder med lav bankdekning.
– Ved å integrere med Ericssons fintech-plattform åpner vi nye veier for å skalere innovative betalingstjenester og nå underbetjente samfunn, sier Pratik Khowala, global leder for overføringstjenester i Mastercard.
Ifølge Ericsson skal utrullingen starte i Midtøsten og Afrika. (hf)
Illustratør reagerer på KI-bruk i barnebok
I Unni Lindells andre bok om Frøken Snushane er omslaget en illustrasjon generert av kunstig intelligens. Illustratør Flu Hartberg mener dette er usolidarisk.
I den første boken i Unni Lindells serie om Frøken Snushane ble illustrasjonen på forsiden tegnet av illustratør Odin Helheim. Bok nummer to, som kom ut på Bonnier forlag i forrige uke, har derimot en illustrasjon generert av kunstig intelligens (KI).
– Det er usolidarisk, kynisk, tarvelig og stygt, sier Flu Hartberg til Klassekampen.
Hartberg, som er illustratør og leder gruppa Kiki (Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig Intelligens), er overrasket over at Lindell har godtatt KI-bruken.
– Det er veldig skuffende at en medkunstner ikke yter noen motstand mot utviklingen – hun kan bli byttet ut med KI, hun òg. Det er usolidarisk av både henne og forlaget, sier han.
Bonnier bekrefter at omslaget er laget ved hjelp av KI, ettersom Helgheim ikke hadde kapasitet til å jobbe med omslagsdesignet, og sier det er basert på Lindells egne skisser og ikke på Helgheims illustrasjoner.
Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen skriver i en sms til avisen at forlaget skiller mellom KI som støtteverktøy og selvstendig opphav.
«Det er viktig at mennesket står som kreativ opphavsperson og tar de avgjørende kunstneriske valgene. Der KI overtar det skapende ansvaret, beveger vi oss inn i et mer problematisk landskap» skriver Henriksen.
Tung: Vil ta opp barnas nettsikkerhet på internasjonalt KI-møte
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ta opp beskyttelse for barn og felles kjøreregler for KI-bruk under et internasjonalt møte i India denne uka.
– Kunstig intelligens (KI) kan gjøre hverdagen vår enklere og tjenestene bedre. Men KI kan også misbrukes og skape nye sårbarheter slik bruken av Grok mot barn har vist oss. Det er en felles jobb å ta i bruk kunstig intelligens slik at folk har tillit til at våre rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt, sier hun i en melding fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Under møtet i New Delhi, som starter 18. februar, møter hun internasjonale statsledere, som Frankrikes Emmanuel Macron og Brasils Luiz Lula Da Silva, i tillegg til flere ministre. Møtet er også en arena for sjefene i de store globale teknologiselskapene.
Det er også planlagt møter med enkeltnasjoner, blant annet Tyskland og Frankrike som er i forsetet for å utvikle europeiske KI-løsninger.
Nkom advarer mot for stor tillit til mobil og smartklokke i vinterfjellet
Store deler av Sør-Norge har vinterferie denne uka, og mange planlegger fjell- eller hytteturer. Men forholdene i fjellet er ikke alltid optimale for mobilen.
– Mobilen er et viktig sikkerhetsverktøy, og vi ser at mange planlegger turen som om mobilen er en garanti. Det kan være forskjellen på en ubehagelig situasjon og en alvorlig hendelse, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Kulda i fjellene kan føre til at mobilbatteriet tappes raskere, og forholdene garanterer ikke alltid dekning.
Vollstad råder folk å ikke lage planer som forutsetter at mobilen alltid virker, ei heller stole blindt på kart og apper på telefonen. Hun anbefaler å ta med kart og kompass.
Vollstad har en sjekkliste med fem regler for mobilvett:
1. Ikke stol blindt på mobilen.
2. Hold telefonen varm – og spar på batteriet.
3. Smartklokke kan gi grovere posisjon enn mobil.
4. Husk: 112 kan ringes selv uten abonnement.
5. Skal du på langtur? Ta med egnet utstyr.
Folke-TV-en er nå 65 tommer
– TV-salget øker for andre året på rad, etter nedgangen i 2022 og 2023. Skjermene blir stadig større, og den nye folke-TVen er igjen 65 tommer, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikk for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.
Salget av TV-er økte til 332.000 enheter i 2025, fra 317.000 i 2024, tilsvarende 4,7 prosent. I tillegg til volumøkningen blir skjermene stadig større.
– I 2025 er 53 prosent av TV-skjermene som selges over 56 tommer, og 65-tommeren er dermed tilbake på tronen som folke-TVen, sier Røsholm. (hf)
Færre, men dyrere mobiler
– Vi ser en liten nedgang med 50.000 enheter, til totalt 1,15 millioner mobiltelefoner. Prisene øker, og mobilsalget utgjør 8,5 milliarder kroner. Det sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikken for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater i en pressemelding.
Nordmenn velger ofte flaggskipmodellene når de kjøper mobiltelefon. Selv med nedgang i antall solgte enheter øker mobilomsetningen i 2025 med 1,3 prosent. – Tiden vi beholder mobiltelefonen har økt jevnlig hvert år fra 32,5 måneder i 2020, til 43,2 måneder i 2025. Nå beholder vi i snitt mobilen rundt 3,5 år, sier Røsholm.
Dette øker for alle aldersgrupper, og er tilnærmet likt mellom kvinner og menn. Ifølge en Norstat-undersøkelse ble det solgt 238.000 brukte mobiltelefoner i 2025, en liten nedgang fra 282.000 solgte bruktmobiler i 2024. (hf)