Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Derfor kjøpte Telenor Enivest for rekordpris
Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.
Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning. (hf)
Heller prisøkning på mobil enn bredbånd
Telia Sverige vurderer mulighetene for å øke prisene på mobilmarkedet som større enn på bredbånd, der konkurransen er sterkere. Det kom fram på en analytikerkonferanse i sommer, skriver Telekomnyheterna.
Konsernsjef Patrik Hofbauer sier mobil, tv og samfunnskritiske kommunikasjonstjenester utvikles sterkt i Sverige. Her er etterspørselen stor både fra offentlig og privat sektor. (hf)
Vekst for mobil i Sverige
De fire store mobiloperatørene i Sverige økte antallet mobilabonnementer med 128.000 i andre kvartal 2026, ifølge Telekomnyheterna.
Tre økte mest, med 49.000 abonnenter, fulgt av Telenor med 36.000, Tele2 med 22.000 og Telia med 21.000.
Dette er den tredje sterkeste veksten i mobilabonnementer på ti år i Sverige. (hf)
Samsung satser på roboter i egen enhet
Robotics eXperience – RX – er Samsung electronics navn på avdelingen som skal styrke selskapets satsing på roboter. Børsene likte nyheten om at Samsung går inn i det de kaller fysisk kunstig intelligens, og sendte aksjeprisen opp, skriver CNBC.
Robot-avdelingen samler alt fra teknisk utvikling til salg av roboter. Nyheten kommer etter at Samsung tidligere i måneden har fortalt at de planlegger investeringer på 60 trillioner won, rundt 381 milliarder kroner i Yeongnam-regionen. Rundt 121 milliarder innen fysisk KI- infrastruktur og utvikling av fabrikker for humanoide roboter. (hf)
Sikkerhetsekspert om dataangrep i Norge: – Ikke overraskende
Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.
Det melder Aftenposten.
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.
Amazon nådde milepæl i markedsverdi
Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.
Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.
Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.
Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.
Normal drift hos alle offentlige tjenester etter dataangrep
Alle offentlige tjenester som var rammet av et massivt dataangrep natt til mandag, er nå tilbake i normal drift, melder Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
Alle digitale offentlige tjenester er nå tilbake i full drift, melder Digdir klokken 9 tirsdag morgen.
Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag rammet av et stort dataangrep.
Det er snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammer ID-porten, som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirker flere av Digdirs løsninger og gjør at brukere opplever problemer med å logge inn på offentlige tjenester.
Apotek rammes
Følgende tjenester har vært berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, E-innsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.
Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.
Både Helsenorge, HelseID, Reseptformidleren, Kjernejournal og ePROM ble rammet.
– Jeg kan bekrefte at vi har problemer, sa kommunikasjonsrådgiver Maren Bækkelund Ellingsen i Apotek 1-kjeden til Aftenposten.
Ekspert ikke overrasket
– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sa professor Aristidis Kaloudis ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU til Aftenposten mandag.
Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.
– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.
Flere angrep
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Søndag ble Oddsen hos Norsk Tipping stengt som følge av et dataangrep av samme type.
Også i slutten av juni ble Digdirs leverandør Vivicta utsatt for et slikt dataangrep.
Angrepet førte ikke til sikkerhetsbrudd, men gjorde tjenestene utilgjengelige fra 13-tiden lørdag 20. juni til ut på formiddagen dagen etter.
Google pauser ny KI-tjeneste
Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.
Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.
Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.
Norsk Tipping: Oddsen åpen igjen etter dataangrep
Oddsen hos Norsk Tipping er åpen igjen etter at den en periode var stengt søndag som følge av et dataangrep.
Det opplyser Norsk Tipping til NTB.
Dataangrepet startet rundt klokken 12.20 tidlig søndag ettermiddag.
Et par timer senere var angrepet avsluttet, opplyser pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping.
– På grunn av angrepet fikk vi ikke gjennomført oddsendringer på fotballkamper og sportsbegivenheter vi gir odds på, så da stanset vi oddsen på spill, sa pressevakt Stian Simensen ved Norsk Tipping til NTB da.
Søndag spilles det fotballkamper i den norske Eliteserien, samt i OBOS-ligaen. Det var en fare for at ingen fikk satt penger på disse kampene slik som normalt. Det rekker man imidlertid nå.
Norsk Tipping ble utsatt for lignende angrep i juni.
Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
OpenAI har bikket én milliard brukere
Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.
OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.
– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.
– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.
Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.
OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.