Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Kvinne dømt til fengsel etter å ha lurt romsdalskvinne i politisvindel
En dansk kvinne er dømt til fengsel for å ha svindlet en romsdalskvinne i 70-årene for millionbeløp ved å utgi seg for å være fra politiet.
Romsdalskvinnen ble i februar i fjor oppringt og senere oppsøkt av personer som hevdet de var fra Kripos og Interpol.
Kvinnen ble lurt til å tro at kontoen hennes var hacket og at hun måtte samarbeide med politiet for å få pengene tilbake, går det fram av dommen fra Nordmøre og Romsdal tingrett, melder NRK.
Dro til Tyrkia
Romsdalskvinnen mistet nesten alle sparepengene sine i svindelen, nesten 4,6 millioner kroner.
Under påskudd av å skulle avsløre bedragerne, ble kvinnen i 70-årene så lurt til å reise til Tyrkia. Hun fikk også beskjed om å ikke si noe til familie og venner, gikk det fram av tiltalen.
Den danske kvinnen er nå dømt til fengsel i to år og seks måneder, samt å betale romsdalskvinnen 140.000 kroner pluss å dekke sakskostnader på 15.000 kroner.
I tillegg til å være tiltalt for bedrageri, sto hun også tiltalt for å ha utgitt seg for å være politi og for frihetsberøvelse.
Politiet har klart å hente tilbake mesteparten av pengene som romsdalskvinnen tapte.
Nekter alt
Kvinnen har nektet straffskyld på alle punkter, men hun ble dømt for alt hun var tiltalt for. Forsvareren hennes Kenneth Leren sier at de vil anke dommen.
Hun er uenig i de faktiske premissene, i rettsanvendelsen og straffeutmålingen, sier Leren.
Bedrageriet ble ansett som grovt fordi det har ført til betydelig økonomisk skade og er gjort av flere i fellesskap med et systematisk eller organisert preg.
Politiet ble først varslet om hendelsen av et familiemedlem av offeret.
Etterforskningen startet i februar i fjor, og den danske kvinnen ble pågrepet noen få uker senere.
Telenor kjøper bredbåndsselskap for 2,5 milliarder kroner
Telenor kjøper Enivest, en stor fiberaktør på Vestlandet, i en transaksjon verdsatt til 2,5 milliarder kroner.
Det skriver Telenor i en pressemelding onsdag.
Oppkjøpet omfatter Enviests fibernett og om lag 28.000 kunder. I tillegg kommer en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3000 kunder.
– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk stilling lokalt, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.
NRK: Satellittbilder viser kraftig russisk opprusting nær Norden
En analyse etterretninganalytiker Marko Eklund og NRK har gjort av satellittbilder og russiske kilder viser at Russland ruster opp kampstyrker og utvider kampstyrker langs grensen mot Norden og Baltikum.
Ved den russiske basen nærmest Norge, ved Petsjenga på Kola-halvøya, 11 kilometer fra grensen mot Norge, bygges det for opp til maksimalt 17 000 soldater. Basene kan være klare om få år.
Når opprustningen er ferdig kan Russland samlet ha så mange som115.000 soldater utstasjonert langs grensen mot nord-Europa, sier Eklund til NRK.
På norsk side av grensen skal Finnmarksbrigaden bygges opp til 5000 soldater innen 2033.
Kina investerer tungt i KI
Kina vil distansere USA i KI-kappløpet, og varsler investeringer som kan komme opp i 7000 milliarder kroner, skriver Finansavisen, som siterer Bloomberg.
Planen er å bruke rundt 2000 milliarder Yuan, 2800 milliarder kroner, de neste fem årene for å bygge datasentre over hele landet. Dette inngår i et program kalt «Six Networks», som skal dekke kritisk infrastruktur fra vann og strøm til datakraft. Det er når kostnadene til strømnettet på 5000 milliarder yuan inkluderes, at summen kommer opp mot 7000 milliarder kroner.
Teleoperatørene China Mobile og China Telecom er tiltenkt hovedansvaret for driften av datasentrene. I planen inngår å bruke nasjonale leverandører som Huawei på minst 80 prosent av teknologien – inkludert KI-brikker i konkurranse med Nvidia og AMD. (hf)
Anthropic slipper sin hittil kraftigste KI-modell – men med begrensninger
KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.
Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.
EU pålegger Meta å gi KI-modeller fri tilgang til Whatsapp
EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.
Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.
– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.
EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.
Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.
EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.
KI-verktøy brukt for å spore opp milliardsummer som ble underslått av Orbán-regimet
Byrået som etterforsker korrupsjon i Ungarn, har brukt et KI-verktøy for å spore opp 160 milliarder euro som angivelig ble underslått under tidligere statsminister Viktor Orbáns 16 år ved makten.
Lederen for Ungarns integritetsmyndighet, Ferenc Biró, sier til Financial Times at de har bygd opp et avansert sporingsverktøy som ved hjelp av KI og maskinlæring kan overvåke økonomiske transaksjoner i sanntid.
Biró sier at den nye regjeringen under statsminister Péter Magyar holder et høyt tempo for å inndrive det som er anslått å være 160 milliarder euro i statlige penger som urettmessig kan ha blitt fordelt til medlemmer av Orbáns indre krets av medarbeidere.
– Dette er øyeblikket vi har ventet på, sier den tidligere internasjonale revisoren som også er ekspert i offentlig forvaltning.
Biró ble utnevnt i 2022 for å danne antikorrupsjonsbyrået, ett av flere krav fra EU om å skape mer gjennomsiktighet i ungarske forhold. Målet skulle være å gi et friskmeldt Ungarn tilgang til store midler som er holdt tilbake i Brussel.
Høyt tempo
Men statsminister Orbán nektet å samarbeide med byrået, og arbeidet ble sterkt hemmet. Nå venter byrået at farten blir satt drastisk opp i kjølvannet av Magyars valgskred og løftet om å gjøre slutt på korrupsjonen.
Den nye statsministeren har lovet å gi byrået større fullmakter og innføre en pakke med reformer som EU krever for å frigi milliarder av euro. Magyar og europakommisjonens leder Ursula von der Leyen inngikk en avtale om dette i forrige måned.
Statsministeren skal også opprette et eget gjendrivingskontor for å få fart i arbeidet med å få tilbakeført store summer som ble sluset vekk under det forrige regimet. En omfattende lov om antikorrupsjonsarbeidet blir ventelig lagt fram senere i måneden.
– Jeg tror det er mulig å få tilbakeført store formuer. Landet trenger sårt midler som er stjålet, og mye befinner seg i oversjøiske områder, sier Biró.
Ingen heksejakt
Integritetsmyndigheten til Biró har ikke noe endelig tall, men lederen anslår at over 160 milliarder euro har funnet veien ut av statens finanser. Han legger til at prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, vil bli fulgt og at det ikke legges opp til noen form for heksejakt på tidligere myndighetspersoner.
En tidligere analyse som er utført av Financial Times, viser at strømmen av offentlige midler var konsentrert rundt en håndfull personer i Orbáns krets. Dette skapte et miljø preget av svak konkurranse og betydelig overprising av kontrakter, særlig i statsministerens senere år.
Som ledd i opprydningsarbeidet etter Orbán vedtok nasjonalforsamlingen mandag et lønnskutt på 40 prosent. Lønnen er forsatt dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men likevel vesentlig lavere enn under det tidligere regimet.
Mobilregninger til de folkevalgte vil ikke bli refundert og en rekke andre goder blir sterkt redusert.
Teknologien i VM i fotball for herrer
BBCs Shiona McCallum har besøkt Fifas hovedkontor i Zürich for å se på teknologien som benyttes under VM i fotball for herrer, som starter om få dager.
Nytt i år er at dommerne skal ha kameraer ved tinningene. Det gjør det mulig for publikum å se det samme som dommerne. Kanskje gir dette en bedre forståelse for avgjørelsene, tror Fifa.
I denne BBC-videoen forklares det hvordan sensorer i ballene sender informasjon 500 ganger i sekundet. Tre ulike sensorer er i bruk i ballen: akselerometer, magnetometer og gyroskop. De kan fortelle hva ballen gjør på banen. Mellom 20 og 50 baller er klare og fulladet foran hver kamp.
Sensorene fanger opp den minste berøring av ballene. I tillegg har de tatt i bruk en 3D-skanner som lager avatarer av spillerne. Det gir blant annet mulighet til å se presist om spillere er offside. (hf)
OpenAI søker børsnotering
OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.
OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.
– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.
OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.
Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.
Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.
Flere banker med tekniske problemer
Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.
Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.
Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.
– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.
Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.
– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.