Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Ukrainsk angrep mot russisk netthandelsselskap
Et ukrainsk luftangrep har utløst brann i et lager tilhørende Russlands nest største netthandelsselskap, sier selskapet selv.
Et ukrainsk droneangrep førte til brann i lagerbygningen, som ligger i byen Saratov, skrev selskapet Ozon i meldingstjenesten Telegram natt til fredag.
Ifølge Ozon selv ble ingen personer berørt i angrepet.
Ukraina har angrepet det samme selskapet også tidligere, i likhet med angrep mot en rekke lagerbygninger tilhørende Wildberries, som er Russlands største netthandelsselskap og som kalles Russlands svar på Amazon.
Ukraina har sagt at angrep på netthandelsselskapene er ledd i en kampanje mot økonomisk infrastruktur som bidrar til Russlands krig mot Ukraina.
Emiratene lover gigant-investering i Tyskland under historisk statsbesøk
De forente arabiske emirater varsler investeringer for 40 milliarder euro i Tyskland, blant annet i datasentre.
Det ble kunngjort da Emiratenes president, Mohamed bin Zayed al-Nahyan, ble tatt imot til statsbesøk i Berlin torsdag. Beløpet tilsvarer over 400 milliarder kroner.
– Pakken omfatter investeringer i avansert digital infrastruktur, inkludert utviklingen av toppmoderne datasentre, heter det i en uttalelse fra regjeringen i Berlin.
Mohamed bin Zayed er den første emiratiske presidenten som noen gang har avlagt et statsbesøk i Tyskland.
– Verden har blitt et mer turbulent sted, og gamle garantier forvitrer, sier Tysklands president Frank-Walter Steinmeier på en statsbankett til ære for Mohamed bin Zayed.
«Rasjonelle partnere»
Steinmeier pekte på Irans angrep på Emiratene under den amerikansk-israelske krigen mot Iran, ifølge et manus av talen som ble offentliggjort i forkant.
– Nå, mer enn noen gang, er det viktig å ha troverdige partnere, rasjonelle partnere, partnere som hjelper hverandre og har noe å tilby hverandre, sa den tyske presidenten og fortsatte:
– Tyskland er en slik partner for dere, dere er en slik partner for oss.
Viktig handelspartner
Ifølge emiratiske tjenestemenn skal Tyksland bidra i partnerskapet med industriell kraft, teknologisk og vitenskapelig ekspertise og globalt konkurransedyktige selskaper.
Emiratene skal på sin side tilby kapital, langsiktige investeringer, internasjonale forbindelser og tilgang til noen av verdens raskest voksende markeder, ifølge DPAs kilder.
Emiratene er fra før Tysklands viktigste handelspartner i Persiabukta. Tyskland eksporterte varer til Emiratene for 11 milliarder dollar i fjor, mens importen var på rundt 2 milliarder dollar.
Rapport: Lørenskog kommune brukte 26 dager på å reagere på varsel om kommende datainnbrudd
Deloitte har lagt fram en 33 siders lang rapport om dataangrepet i Lørenskog kommune. Selskapet peker på manglende kompetanse som en av mange grunner til at innbruddet kunne skje.
Hackerne har publisert 1,8 terabyte med stjålne data i etterkant av angrepet som skjedde i vår.
Materialet omfatter blant annet opplysninger fra barnevernssaker, pasientjournaler og elevmapper, samt dokumenter om kritisk infrastruktur.
I rapporten kommer det fram at det tok 26 dager fra det første varselet kom, til det første tiltaket ble iverksatt, skriver NRK.
– Det er ikke unormalt at det tar den tiden, men når man får slike signaler, handler det om hvilken kapasitet man har til å håndtere det, sier Bjørn Jonassen i Deloitte.
– Det er klart at hvis man hadde hatt folk som er trent og er vant til å jobbe med dette, så kunne angrepet vært redusert, sier han.
Manglende sletting av filer etter bytte av IKT-system har også bidratt til at store mengder data har blitt liggende tilgjengelig for hackerne.
Videre peker rapporten på mangler som for få folk og manglende kunnskap om IT-sikkerhet. Dessuten blir det påpekt at ansatte med andre primæroppgaver fikk ansvar for sikkerheten. Alt dette blir oppgitt som årsaker til at det gikk så galt som det gjorde.
Nkom vil gjøre det enklere å bytte internettleverandør
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.
– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.
– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.
Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.
Mange vil betale for strømmetjeneste uten KI-musikk
22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.
Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.
Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.
Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.
Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.
– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.
Dette gjør vi
* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.
* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.
* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.
* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.
* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.
* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.
* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.
KI-briller blir forbudt i Oslo-skolen
Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.
– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.
Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.
– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.
Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.
Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.
– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.
(NTB)
Dataangrep mot Norsk Tipping: Systemene er oppe igjen
Flere av Norsk Tippings tjenester ble utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep onsdag kveld.
Torsdag ettermiddag opplyser pressekontakt Roar Jødahl i Norsk Tipping til NRK at systemene er oppe og går igjen.
Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.
Hvem som står bak angrepet, er ukjent.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner. Det har vært flere slike angrep mot offentlige tjenester den siste tiden.
Apple lanserer brettbar iPhone
Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.
Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.
Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).
Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.
Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.
Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.
1000 telefoner i luften foran domkirken
Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.
Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.
– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.
– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.
Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem på 88 timer
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.