Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
1000 telefoner i luften foran domkirken
Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.
Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.
– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.
– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.
Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem på 88 timer
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.
Eks-sjef for forskning i Nokia kritiserer selskapet
Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.
Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.
Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)
Lov vil kreve at tek-selskapene hindrer nakenbilder
Det britiske lovforslaget skal tvinge teknologiselskapene til å aktivt hindre barn fra å ta eller dele nakenbilder på mobile enheter, skriver BBC News.
Apple og Google, som har utviklet operativsystemene som de fleste smartmobiler i Storbritannia benytter, fikk i juni tre måneder på seg til å blokkere tilgang til nakenbilder på smarmobiler og andre enheter brukt av folk under 18 år. Det har ikke fungert godt nok, mener kulturminister Lisa Nandy.
Hun lover derfor en lov så fort som mulig, dersom ikke selskapene bidrar til å løse det hun kaller en «krise». (hf)
Flere små mobilselskaper sliter
De små mobilselskapene presser prisene, men flere av dem taper penger. Saga Mobil måtte hente over seks millioner kroner fra eierne i krisehjelp da en emisjon mislyktes, skriver Dagens Næringsliv.
– Det har vært et veldig spesielt og tøft år for oss, sier Jan Inge Johnsen, daglig leder i Saga Mobil, et av selskapene som leier nettilgang av de store operatørene og konkurrerer med dem på pris og tjenester. De har 5700 mobilabonnenter, omsatte for 18,9 millioner kroner i 2025 og gikk 7,6 millioner i underskudd før skatt.
Happybytes vokser raskt i antall kunder, men hadde et stort underskudd i fjor og negativ egenkapital. Det er kun Telenor og Telia som kan vise til store overskudd i det norske telemarkedet. (hf)
FNs menneskerettssjef advarer: – En håndfull menn kontrollerer KI
– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over kunstig intelligens, advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.
Mandag åpnet Türk den 63. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève.
I talen tegnet han et dystert bilde av stadig flere konflikter, klimakaos og en rask teknologisk omstilling som bidrar til polarisering verden over.
– Vi lever i en ekstremenes tidsalder, sa Türk, som særlig advarte mot farene ved bruk av kunstig intelligens (KI).
– En håndfull menn har nesten ubegrenset makt over KI, som vi gjentatte ganger får høre har ufattelig regnekraft, sa Türk, uten å nevne noen ved navn.
– De snakker om frihet, men ved nærmere ettersyn viser det seg at det stort sett bare er snakk om frihet til å utnytte våre data, fortsatte han.
Türk sa videre at han deler bekymringene til flere i IT-verdenen, som advarer og sier at avansert KI kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten.
FNs menneskerettssjef etterlyser en bred internasjonal innsats for å innføre sikkerhetsbegrensninger.
– Jeg ber om en total mobilisering for å få på plass garantier for sikkerheten rundt KI før det er for sent, sa han.
FpUs nettside ble hacket
Nettsiden til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble hacket mandag.
– Vi kan bekrefte at FpUs nettside har blitt hacket. Vi oppdaget hendelsen og har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre nettsiden. Som et midlertidig tiltak er trafikken nå videresendt til Frps nettside, skriver FpU-leder Lars Andreas Scheide Vartdal i en melding til Dagbladet.
Scheide Vartdal sier til avisen at de undersøker hendelsen og jobber med å få nettsidene tilbake i normal drift.
Da nettsiden ble hacket, tok ungdomspartiet tilsynelatende til orde for blant annet «skjenking av nordmenn i alle aldre», «lovlig sex med mindreårige» og «lovlig smugfilming».
– I FpU er vi kjent for lav terskel på skatter og høy terskel på moral, het det blant annet på nettsiden.
– Vi gjør samtidig oppmerksom på at innholdet som følge av angrepet ikke er publisert eller godkjent av FpU og derfor ikke må forstås som FpUs kommunikasjon, skriver FpU-lederen til avisen.
EU investerer i internett på Grønland
EU setter av 100 millioner kroner til satellittbasert internett til Grønlands avsidesliggende regioner.
Mandag undertegnet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen en avtale om å styrke internettforbindelsen på Grønland via satellitt.
Undertegningen skjedde under et besøk hos Eutelsat OneWeb Satellite i hovedstaden Nuuk, der også Danmarks statsminister Mette Frederiksen var til stede.
EU ventes å bruke drøyt 9 millioner euro eller drøyt 100 millioner kroner på prosjektet, mens Danmark skal skyte inn 15 millioner danske kroner, nærmere 22 millioner norske.
EU-midlene er en del av en større EU-investering på Grønland, som von der Leyen kunngjorde da hun ankom Nuuk søndag.
Foruten satellittkommunikasjon er det ventet at EU vil investere i kritiske mineraler, fornybar energi og datasentre. Ifølge Financial Times utgjør finansieringspakken 200 millioner euro.
Hensikten er å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya, som USAs president Donald Trump har erklært at han vil ha.
Grønland er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark.
Rettsoppgjør om Tiktoks datasenter på Hamar
Det står hundrevis av millioner kroner på spill i rettsoppgjøret om Tiktoks datasenter på Hamar. Gamle anklager om manipulerte kostnadsanslag er trukket inn i saken, skriver DN.no.
Green Mountain har saksøkt entreprenøren CTS Nordics for dagbøter og påståtte mangler ved Tiktoks datasenter på Hamar, med krav på rundt 335 millioner kroner og mulig ytterligere krav. En tidligere arbeidskonflikt er trukket inn, der en innleid CTS-ansatt hevdet at han ble presset til å manipulere kostnadsanslag med 160 millioner kroner, noe begge parter nå avviser som relevant for saken.
Saken gjelder et datasenterprosjekt på opptil 29 milliarder kroner, kan gi tosifrede millionbeløp i advokatutgifter for hver side, og er planlagt med rettsmegling og eventuell hovedforhandling over to bolker på tre uker neste vår. (hf)
13 indiske kabler lander på samme sted
En av de største digitale sårbarhetene i India finner du på en seks kilometer lang del av kysten utenfor Mumbai mot det arabiske hav. Minst 13 av Indias 18 interkontinentale undersjøiske kabler kommer på land på denne korte strekningen, skriver BBC News.
Disse 13 kablene transporterer 95 prosent av Indias internasjonale trafikk til Europa, Afrika og Vest-Asia. Om flere av disse kablene kuttes samtidig, enten ved uhell eller med vilje, vil en stor del av Indias trafikk bli påvirket. Trafikk kan rutes om, slik at det ikke vil være snakk om total blackout, men kraftig reduksjon i kapasitet.
Det kan være ille nok for tidskritiske tjenester, særlig innen bank, børs, skyleverandører og myndigheters nettverk. Infrastruktur for kunstig intelligens kan også være sensitiv fordi de benytter store volumer av trafikk og hurtige forbindelser. (hf)