Nyhetsstudio

Den britiske organisasjonen Books by People lanserer en egen sertifiseringsordning for bøker som er produsert uten kunstig intelligens. Slike bøker kaller de «organisk litteratur».

For å kvalifisere som «organiske» bøker, må forlagene registrere seg og intervjues. Deretter granskes hver bok ved hjelp av manushistorikk, avtaler for opphavsrett og en såkalt signaturanalyse, melder bransjebladet Svensk bokhandel.

Interessen for merkeordningen øker nå blant britiske forlag, ifølge talsperson for Books for People, Esme Dennys.

– Følelsen av trygghet er ikke lenger det den en gang var. Jeg tror det er derfor flere henvender seg til oss, sier hun til bladet.

Barnas nettfilter er nå tilgjengelig for alle med bredbånd fra Altibox. Filteret er laget i samarbeid med politiet og blokkerer nettsider med mulig risiko for at barn kan komme i kontakt med voksne med skadelige hensikter.

Altibox er første internettleverandør i Norge som gjør det mulig for folk å skru på Barnas nettfilter på hjemmenettet. Det samme filteret er allerede i bruk i grunnskolen og sperrer utvalgte nettsteder som politiet vurderer som uegnet eller utrygge for barn.

– For Altibox handler det ikke bare om å levere raskt og stabilt internett. Vi er også opptatt av å bidra til en tryggere digital hverdag for kundene våre. Barnas nettfilter er et konkret tiltak som gir familier økt trygghet og bedre beskyttelse for barna når de er på nett, sier Altibox-direktør Julia Knudsen.

– Politiets mål er å beskytte barn fra seksuelle overgrep på nett, og for å gjøre det trenger vi hjelp. Vi er glade for at Altibox går foran i arbeidet med å gjøre internett tryggere for barna, sier John Ståle Stamnes, leder av Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos. (hf)

Stortinget testet krisescenario i Drammen: Hva skjer hvis stortingsbygningen plutselig blir utilgjengelig?

Omkring 40 representanter samlet seg ved Scandic Ambassadeur i Drammen tirsdag for beredskapsøvelsen.

– Det scenariet vi øvde på i dag, er jo fiktivt selvfølgelig, men det handler om at infrastrukturen er satt ut av spill. Det kan også være enda mer alvorlige situasjoner, og da er det viktig å kunne ha et raskt stortingsmøte, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.

Scenarioet er bare oppspinn, en lignende situasjon har ikke skjedd siden 1940.

– Da klarte man å samle regjeringen i Hamar og i Elverum, men vi ønsker at Stortinget skal være operativt uansett hva slags situasjon det er, sier stortingsrepresentanten.

Fått erfaring fra Ukraina

Øvelsen inngår i totalforsvarsåret, som er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Øvelsen er en del av et større, flerårig arbeid med sikkerhet og beredskap på Stortinget.

Gharahkhani plasserte det fiktive stortingsmøtet i sin hjemby.

– Det har alltid vært hyggelig å være i Drammen, men i dag er det jo alvorlig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Stortinget har tatt med seg erfaringer fra Ukrainas nasjonalforsamling, som stortingspresidenten selv besøkte i 2022.

– Vi har sett hvor viktig det er å fortsatt være operative, ta beslutninger, møte pressen og gi informasjon til folket. Det betyr noe, for det er Stortinget som bestemmer hva slags regjering du skal få, og hva slags politikk det skal være, og da må jo det fungere også i en krisesituasjon, sier Gharahkhani.

– Litt parodi

Det var utenriks- og forsvarskomiteen som ankom Drammen først i militærkolonne. Ordinære komitémedlemmer, som Ine Eriksen Søreide, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, deltok som en del av øvelsen i et hemmelig møte, før de forlot Drammen i forkant av stortingsmøtet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) ble imidlertid værende for øvelsen.

– Da jeg var statsminister, ba vi om en gjennomgang med Stortinget. Jeg synes det var helt naturlig å være med, og det er viktig både at Stortinget har en administrativ øvelse, men også at representantene får en følelse av hvordan en sånn situasjon vil være.

Solberg er den lengstsittende representanten på Stortinget, men har aldri vært med på en lignende øvelse som ordinær representant.

– Det har vært litt øvelser opp gjennom, men det er viktig å øve på reell evakuering, selv om det ville vært mindre planlagt enn nå.

Likevel håper Solberg at man tar med seg erfaringer fra dagens øvelse.

– Rent innholdsmessig kunne man kanskje fått mer verdi ut av at man reelt skulle forholde seg til en situasjon slik som den var. Innleggene i dag ble litt parodi, sier Solberg.

– Selvfølgelig ting vi lærer

Direktør for Stortingets administrasjon Kyrre Grimstad er fornøyd med tirsdagens øvelse.

– Vi har vært godt forberedt, vi har hatt alle de tingene som måtte til for å gjøre dette på en god måte, på plass, sier han til NTB.

Grimstad understreker at de har etterstrebet en så realistisk øvelse som mulig.

– Etter mitt skjønn var dette ganske realistisk, og så er det selvfølgelig en øvelse. Deltakerne vet at det ikke er reelt, men jeg vil si dette var veldig nært hvordan det ville foregått i en reell situasjon, sier han.

Samtidig legger han til at det alltid vil være noe som ikke går etter planen i slike øvelser.

– Det er grunnen til at vi øver. Men ut fra det jeg har observert, vil jeg si at det meste har fungert veldig godt, og så er det selvfølgelig ting vi lærer, sier han.

– En reell trussel

Møtet åpnet tirsdag formiddag og endte med en fiktiv pressekonferanse med journalister som skuespillere.

Stortingspresidenten er ikke i tvil om at scenarioet er sannsynlig.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er jo alvorlig, det vet vi jo alle sammen. Cyberangrep er en reell trussel, og infrastruktur er alltid veldig sårbar. Det er viktig å ta som utgangspunkt for å øve, slik vi har gjort nå, sier Gharahkhani.

Han kan ikke dele alle detaljene rundt øvelsen, men understreker at Stortinget forbereder seg på alle mulige hindre.

– Vi jobber bevisst med gjennomføringen av møter, og at forsamlingen kan gjennomføre voteringer og behandle saker. Det er det vi tar med oss nå av erfaring når vi ser på digitale løsninger underveis, sier han.

* Telenor Myanmar ble etablert i september 2014 etter at telemonopolet i landet ble opphevet.

* Militæret kuppet makten i Myanmar 1. februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 er siden fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

* Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet.

* Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensyn til de ansattes sikkerhet.

* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt regjeringen om innsyn i eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke ønsket å gi dette.

* Kontrollkomiteen vedtok 16. desember i fjor å åpne kontrollsak om avviklingen av virksomheten i Myanmar og om militærjuntaens bruk av teledata fra selskapet.

* Tirsdag ble det kjent at PST og Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar. Selskapet er også siktet for overtredelse av sanksjonsloven.

* Det tidligere statsselskapet Telenor er et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap. Staten er fortsatt største eier med en andel på 53,97 prosent.

(Kilde: NTB, NRK)

USA har våpen som går i bane rundt jorda, bekrefter US Space Force for første gang.

Ifølge en talsperson for den amerikanske romstyrken er våpnene i stand til å forsvare USAs samlede styrker mot fiendtlige angrep.

Hvilke våpen det er snakk om, går ikke fram av uttalelsen, ut over at det både er snakk om forsvars- og angrepsvåpen.

Både Russland og Kina utgjør potensielle trusler mot amerikanske interesser i verdensrommet, ifølge US Space Force.

Kina advarer imidlertid USA mot å gjøre verdensrommet til en slagmark.

– Vi oppfordrer den amerikanske siden til å slutte å utvide sine militære kapasiteter og forberede seg på krig i verdensrommet, sa en talsmann for kinesisk UD, Guo Jiakun, tirsdag.

Militariseringen av verdensrommet har pågått i mange tiår, og både USA og Russland har jobbet med måter å bevæpne egne satellitter og ødelegge andres satellitter på.

Supermaktene og flere andre land undertegnet i 1967 en avtale om å forby masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet.

Siden den gang har både Russland, USA, Kina og India utviklet andre kapasiteter – særlig for å kunne angripe satellitter, som er avgjørende for militær kommunikasjon, overvåking og navigasjon.

Tyskland er et prioritert mål for russisk etterretningsaktivitet, ifølge landets militære kontraetterretningstjeneste (MAD). De advarer mot såkalte hybridangrep, økt sabotasjefare og verving av kontraagenter på tysk jord.

Det går fram av etterretningstjenestens årlige rapport som ble lagt fram mandag.

– Den hybride trusselsituasjonen i Tyskland forverres stadig, skriver MAD.

Dette inkluderer nettangrep, droneangrep, forsøk på politisk påvirkning og sabotasjeangrep mot transport, energianlegg og telekommunikasjon.

Rapporten peker blant annet på Tysklands geostrategiske posisjon i Europa og Nato, utvidelsen av det tyske forsvaret og innføringen av nye våpensystemer som årsaker til den forhøyede trusselsituasjonen.

Ifølge rapporten skal også trusselen om sabotasje fra laverestående agenter være betydelig forhøyet. Den påpeker også at ambassader og halvstatlige organisasjoner fungerer som dekke for russisk spionasje. Pressebyråer nevnes også i denne sammenhengen.

Økt høyreekstremisme i Bundeswehr

MAD har også registrert et økende antall mistenkelige tilfeller av høyreekstremisme i det tyske forsvaret. I fjor ble det opprettet omtrent hundre flere etterforskningssaker i Bundeswehr enn året før.

Ifølge rapporten identifiserte MAD elleve soldater som høyreekstremister i fjor, og 21 personer der det forelå troverdige holdepunkter for mistanke om manglende lojalitet til grunnloven.

Nye ungdomsgrupper skal særlig vinne innflytelse gjennom sosiale medier, og MAD merker seg en vedvarende «utvisking av grenser» innen høyreekstremismen, der ytterliggående holdninger i stadig større grad normaliseres.

Ifølge rapporten har disse gruppene gjentatte ganger vært involvert i høyreekstremistiske forstyrrende aksjoner mot offentlige arrangementer, som Pride-feiringer, eller angrep på politiske motstandere.

Høyt trusselnivå og gjentatt sabotasje

Tyskland hevet trusselnivået til høyeste nivå i juli. Det betyr at et angrep kan ventes når som helst, uttalte innenriksminister Alexander Dobrindt den gang. Nivået er fortsatt på samme nivå i midten av september.

Ifølge tysk politi var det Russland som sto bak da det ble funnet droner og sprengstoff på flyplassen i Leipzig i august.

Tysk politi har håndtert en rekke sabotasjeforsøk mot strømnett og trafostasjoner flere steder i landet den siste tiden.

– Vi er ikke i krig, men vi er et daglig mål for hybrid krigføring, sa Dobrindt til avisen Bild forrige måned.

– Spionasje, sabotasje, nettangrep eller dekkoperasjoner utført av utenlandske makter med mål om å destabilisere Tyskland eller påføre direkte skade, er en konstant virkelighet, fortsatte han.

Det var ingen større cyberangrep eller forsøk på informasjonspåvirkning fra fremmede makter under valget i Sverige.

Det konkluderer Myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) og Sveriges nasjonale cybersikkerhetssenter (NCSC) i en felles uttalelse.

I forkant av valget var det bekymring for at fremmede makter skulle forsøke å påvirke valget. Men MPF konstaterer dagen derpå at Sverige ikke ble utsatt for koordinert informasjonspåvirkning fra utlandet.

– Vi har ikke sett noen omfattende koordinert aktivitet fra aktører som vi følger, i forbindelse med gjennomføringen av valget, sier Karin Lönnheden, operativ sjef i MPF.

NCSC har heller ikke «notert seg noen hendelser som har påvirket gjennomføringen av valget ut fra et cyberperspektiv», ifølge NCSC-sjef John Billow.

Svenskene gikk søndag til urnene for å gjøre sin borgerplikt. Foreløpige resultater viser at det er svært jevnt mellom rødgrønn og blå blokk i Riksdagsvalget.

Stortingets nettside er mandag ettermiddag ustabil som følge av et dataangrep. Russiske hackere hevder å stå bak, ifølge VG.

Problemene oppsto i 15-tiden. På Telegram skriver hackerne at angrepet vil vare i tre timer, skriver avisen.

– Vi erfarer noe ustabilitet på våre nettsider og jobber med stabiliserende tiltak, sier avdelingssjef Bjarne Østby i Stortingets IT-avdeling til NTB klokken 15.40.

Det skal være snakk om et DDoS-angrep, også kjent som et tjenestenektangrep. Det er et dataangrep som overbelaster en nettside, server eller et nettverk med falsk trafikk fra mange kilder samtidig for å gjøre tjenesten utilgjengelig.

Stortinget har tidligere vært utsatt for dataangrep, blant annet et omfattende IT-angrep i 2020.

Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke medlemskap, sier statsminister Mark Carney, som denne uka er i Europa for å styrke båndene.

Den amerikanske finansavisen Wall Street Journal meldte tidligere at den canadiske statsministeren undersøkte muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen.

EU skal være åpen for ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer. Avisen henviser til anonyme kilder både i EU og Canada.

– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.

– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker, sa han til journalister på Toronto International Film Festival.

EU-parlamentet og Storbritannia

Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.

Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham.

Ukraina-lån på agendaen

Samtidig diskuteres canadisk støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.

Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.

Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys europareise.

EQT nærmer seg et salg av Globalconnects svenske fibervirksomhet for rundt 22 milliarder svenske kroner. Det er betydelig mindre enn de 33-44 milliarder kronene som EQT tidligere skal ha ønsket for selskapet, skriver svenske Telekomnyheterna.

Ifølge kilder er franske Vauban Infrastructure Parners en ledende budgiver på det svenske fibernettet. Forhandlingene oppgis å være i sluttrunden og budet priser Globalconnects svenske fibervirksomhet til to milliarder euro.

Opprinnelig forsøkte EQT å selge hele Globalconnect for åtte milliarder euro. Når det ikke gikk forsøkte de å selge den svenske delen for 3-4 milliarder euro. Globalconnect eies av EQT Infrastructure sammen med Mubadala, som gikk inn som minoritetseier i 2022. Den gang investerte Mubadala 600 millioner euro for 15 prosent av selskapet. Det tilsvarer en verdi på hele selskapet den gang på rundt fire milliarder euro.