Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Skatteetaten tapte sak om mobilkopiering
Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.
– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.
Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.
– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.
Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.
Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.
– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.
Teknisk feil ga OpenAI tilgang til Schibsted-journalisters interne notater
En teknisk feil ga OpenAI tilgang til interne kommentarer, kladder og kildeinfo i Schibsted-avisene i over ett år. Selskapet sier de ikke ble brukt.
Avisene visste ingenting, skriver Morgenbladet.
Interne kommentarer i Schibsteds publiseringsverktøy brukes til tilbakemeldinger rundt artikler, til å skrive utkast og kladder og til transkribering av intervjuer. Notatene kan også brukes til overleveringer med kilders kontaktinformasjon.
Som følge av avtalen med selskapet, der OpenAI har tilgang til Schibsted-avisenes journalistikk for å trene opp modellene sine, har de også fått tilgang til de interne notatene i avisenes publiseringssystemer.
Dette skjedde ved en feil i koblingen Schibsted designet for å dele stoff med OpenAI – en kobling som lar to datasystemer kommunisere med hverandre.
Kommunikasjonsdirektør Bjørn-Martin Bache-Nordby i Schibsted svarer Morgenbladet følgende per epost:
«OpenAI har bekreftet at fram til vi stoppet delingen av interne kommentarer, så har denne metadataen blitt automatisk filtrert bort fordi slike kommentarer ikke er relevant for dem å benytte til noe. De interne kommentarene har derfor ikke blitt eksponert for utenforstående, og de er ikke brukt til noe av OpenAI».
Banktrøbbel for DNB løst
Torsdag formiddag var DNBs og Sparebanken Norges nettbanktjeneste nede. Like over klokken 14 er problemene løst.
– Feilen er nå rettet, og mobil- og nettbank i DNB og i Sbanken-appen fungerer som normalt igjen. Vi jobber fortsatt med opprydning etter hendelsen, og det kan i en periode forekomme noe ustabilitet. Vi beklager ulempene det har medført, sier Lukas Loeb, pressevakt DNB til kode24.
Flere kunder opplevde problemer med innlogging.
Sparebanken Norge meldte også på sine nettsider om driftsproblemer tidligere torsdag. Også disse er løst.
– Det stemmer at en av våre underleverandører har hatt tekniske utfordringer i dag. Problemet er nå løst, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.
(NTB)
Dataangrepet i Lørenskog: Fikk tilgang etter internettsøk
Et vanlig internettsøk utført av en ansatt ble inngangen til dataangrepet mot Lørenskog kommune tidligere i mai.
Det opplyser kommunen i en ny redegjørelse om hendelsen.
Ifølge kommunen gjennomførte en ansatt et internettsøk 7. april og klikket seg inn på en nettside som fremsto som legitim. Der lastet vedkommende ned en fil som inneholdt skadevare.
Skadevaren ga hackere tilgang til PC-en til den ansatte. Rundt to uker senere tok angriperne seg videre inn i kommunens servere, før selve angrepet ble gjennomført 8. mai.
– Metodene til kriminelle hackere er svært avanserte og utvikler seg raskt, sier Svein Erik Engebretsen, leder for IKT i Lørenskog kommune.
Kommunen oppdaget angrepet dagen etter og stengte ned nettverk og servere.
Ifølge kommunen tyder undersøkelsene så langt på at angriperne ikke fikk tilgang til personsensitive opplysninger eller kommunens sikkerhetskopier.
Kommunen opplyser også at PC-en som ble kompromittert var blant rundt 200 maskiner som ennå ikke hadde fått installert en ny sikkerhetsløsning. Kommunen har totalt rundt 3000 PC-er.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistår i arbeidet etter angrepet.
– Dette er ikke et spørsmål om hvis, men når det skjer, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Han understreker at også godt sikrede virksomheter kan bli rammet av denne typen angrep.
DNV deler ut 50-100 millioner kroner
I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.
Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.
– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)
Fiberkabel skal lytte til havet
En tre kilometer lang fiberoptisk kabel legges nå under vann ved Blekinge Tekniska Högskola (BTH) i Sverige. Ifølge en pressemelding fra BTH skal kabelen brukes til forskning på marin teknologi og overvåking av undervannsinstallasjoner.
Kabelen fungerer som en sensor som registrerer vibrasjoner, temperaturendringer og lyd langs havbunnen. Dette gjør det mulig å oppdage og analysere hendelser i omgivelsene, som for eksempel når skip passerer eller når noe påvirker infrastrukturen under vann.
Prosjektet er et samarbeid mellom BTH, NKT, Sjöstridsskolan, Kruthusen, Roxtec og Affärsverken. Christofer Odehammar, senior prosjektleder hos energikabel-produsenten NKT, understreker viktigheten av tidlig oppdagelse av feil i kabler som er kritiske for moderne energiforsyning. Ved å koble kabelen til BTHs monitoreringssystem, kan forskerne hente data og utvikle nye analyser som kan forbedre effektiviteten i energioverføring og oppdage potensielle trusler mot kabelinstallasjoner. (hf)
SpaceX tildelt milliardkontrakt av USAs forsvar
Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.
Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.
SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.
Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.
Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.
USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.
(NTB)
Norge igjen på sisteplass i nordisk KI
For tredje år på rad har Ny Analyse på vegne av TEK Norge vurdert de nordiske landenes innsats på feltet kunstig intelligens (KI) innen næringsliv, offentlig sektor, forskning og utvikling, infrastruktur og befolkning/kompetanse, skriver Tek Norge i en pressemelding.
Det er særlig innen næringsliv at Norge sakker akterut, mens norsk offentlig sektor gjør det bra. Analysen ble overlevert til Karianne Tung på TEK Norges årskonferanse den 26. mai 2026.
For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge ifølge rapporten «investere i regnekraft, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig».
– I dag står vi overfor enorme utfordringer som krever mer teknologisk handlekraft med et enormt omstillingsbehov innen forsvar- og beredskap, økte cybertrusler, eldrebølgen og klimakrisen. Uten et taktskifte i KI-satsingen vil vår evne til å møte disse utfordringene svekkes år for år, sier Øyvind Husby i TEK Norge. (hf)
Stortinget sier nei til å skrote Helseplattformen
Et forslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen fikk som ventet ikke flertall da Stortinget behandlet saken tirsdag.
Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.
Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.
Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.
Nedstemt
Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.
Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.
Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.
Vil koste milliarder
Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.
Blant dem IT-professor Dag Svanæs, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.
Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene. Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.
Internett er delvis gjenåpnet i Iran, ifølge overvåkingstjeneste
Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.
NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.