Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Voldsom børsinnhenting i Sør-Korea etter KI-fall
Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.
Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.
Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.
Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.
Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.
Melding om brann ved Sørlandschips-fabrikk
Nødetatene rykker ut etter melding om brann ved produksjonsanlegget til Sørlandschips natt til fredag. Alle personer skal være ute av bygget.
– Nødetatene er fremme og observerer røykutvikling, opplyser operasjonsleder Tone Lise Erikstad i politiloggen.
Det er foreløpig ikke kjent om noen er skadet.
Sterkt iPhone-salg bidro til at Apple overgikk forventningene
I løpet av andre kvartal økte tek-giganten Apple inntektene med hele 27 prosent til 29,8 milliarder dollar, viser halvårsrapporten.
Summen tilsvarer rundt 284 milliarder kroner.
Dette er høyere enn det analytikerne hadde spådd i forkant.
Det var særlig et sterkt salg av iPhone, men også Mac som bidro til de gode resultatene.
Det totale salget økte i samme periode med 16 prosent til 109,4 milliarder dollar, tilsvarende 1042 milliarder kroner.
På tross av veksten falt Apple-aksjen med 4 prosent da Wall Street stengte torsdag.
Amazon slo forventningene – over 200 milliarder dollar i inntekter andre kvartal
Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.
De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.
Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.
Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.
Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.
Konkurransetilsynet: Elkjøp får kjøpe Eplehuset
Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.
Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.
Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.
Vurderte å si nei
Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.
– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.
Har fått ny informasjon
Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.
– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.
Fortsetter under Eplehuset-navnet
Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.
– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.
De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.
EU med megasatsing på KI-fabrikker – går inn med 110 milliarder kroner
EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.
Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.
Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.
– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.
Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.
Meta-aksjen faller etter svakt kvartalsresultat
Meta-aksjen stupte onsdag rundt 7 prosent etter kvartalsresultater som viste et lavere overskudd per aksje enn ventet.
Overskuddet per aksje landet på 6,18 dollar i andre kvartal sammenlignet med analytikernes anslag på 7,22 dollar, ifølge analyseselskapet LSEG.
Fra april til juni var inntektene på 15,85 milliarder dollar, tilsvarende over 152 milliarder kroner. Det er en nedgang på 14 prosent fra 18,34 milliarder dollar i samme periode i fjor – tilsvarende 176 milliarder kroner.
I etterhandelen på Wall Street faller Meta-aksjen rundt 7 prosent etter tallslippet.
IT-giganten Microsoft slapp også sine tall onsdag. Selskapet overgikk analytikernes forventninger, med inntekter på 90 milliarder dollar, noe over anslagene på 87,6 milliarder dollar.
I tillegg ble overskuddet per aksje 4,74 dollar sammenlignet med de 4,24 dollar som analytikerne hadde ventet.
Politiet advarer: Svindlere utgir seg for å være politi eller bank
Politiet i Oslo advarer om at svindlere ringer eldre og utgir seg for å være fra politiet eller banken. Særlig kvinner rammes.
Det er i hovedsak eldre mennesker som utsettes for denne typen svindel, og mange er kvinner, heter det i en pressemelding fra politiet i Oslo i forrige uke. Svindlerne presenterer seg med navn og tjenestested, og i flere tilfeller vises det også til et saksnummer. Fornærmede får beskjed om at de har blitt utsatt for svindel via banken.
Telenor opplyser til NTB at de også har blokkert meldinger som angivelig skal være fra politiet, der det står at mottakeren har en ubetalt bot, bompassering eller gebyr.
Politiet understreker at verken de eller banken noen gang vil be om sensitiv informasjon som bank-id eller kortopplysninger per telefon.
Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, skriver i en epost til NTB at de ikke har fått henvendelser fra medlemmer som har vært utsatt for svindel i sommer. Han mener det ikke er overraskende, siden mange føler skam over å bli lurt.
– Det er viktig å understreke at svindel handler om profesjonell manipulering, ikke om alder eller intelligens. Svindlere er dyktige til å spille på følelser som frykt, tillit og tidspress, og dette kan ramme mennesker i alle aldre, skriver Davidsen.
Derfor er eldre sårbare
Han påpeker at mange eldre likevel er attraktive mål fordi de oftere har sparepenger, og fordi noen er mindre vant til digitale svindelmetoder. Mange eldre er også oppdratt til å stole på autoriteter, noe svindlerne utnytter.
– Ingen bør føle at de har vært «dumme» dersom de blir lurt. Jo mer åpenhet vi har om dette, desto lettere blir det å forebygge at flere blir rammet, skriver forbundslederen.
Positiv utvikling, men fremdeles stor fare
Fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, Gry Nergård, forklarer i en epost til NTB at det gjerne er kriminelle nettverk som står bak svindelen. Tall fra Finanstilsynet viser at svindeltapene økte i andre halvår 2025, etter flere år med nedgang. For hele 2025 endte tapene på 962 millioner kroner, mot 1,228 milliarder kroner i 2024.
– Selv om utviklingen på årsbasis er positiv, er nivået fortsatt høyt, og svindel er fortsatt et stort samfunnsproblem, skriver Nergård.
Hun advarer særlig mot tidspress som virkemiddel:
– Hvis noen ringer og sier at du må handle umiddelbart for å redde pengene dine, er det grunn til å være svært skeptisk, skriver hun.
Ferien er høysesong
Svindel rammer imidlertid ikke bare eldre. Telenors sikkerhetssjef Thomas Kopperud beskriver fellesferien som høysesong for svindelforsøk, og forteller at Telenor bare i juli har stanset flere millioner svindeltelefoner. Svindlerne utgir seg i stor grad for å være fra PayPal og hevder at det er belastet 200 kroner på kontoen din til kjøp av kryptovaluta.
Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Økokrim har sett en økning i svindeltelefoner i sommer. Numrene kommer spesielt fra Sverige, Danmark, Nederland og Hellas.
– Svindlerne tilpasser seg hele tiden. Når en metode blir mindre effektiv som følge av tekniske tiltak eller økt bevissthet hos folk, finner de raskt nye måter å lure på, skriver avdelingsdirektør i Nkom Kamilla Sharma i en epost til NTB.
Statsadvokat Jon André Hvoslef-Eide i Økokrim omtaler digitale bedragerier som en samfunnstrussel, og mener kunstig intelligens gir kriminelle flere muligheter. Han har en klar oppfordring:
– Ikke la deg lure av at personen du snakker med ser ut til å vite mye om deg. Del aldri sensitiv informasjon som passord, personnummer eller bankinformasjon, skriver Hvoslef-Eide i en epost til NTB.
Hundrevis arrestert for nettsvindel i Malaysia
En omfattende sak om nettsvindel er rullet opp i Malaysia, hvor 335 personer nylig ble pågrepet.
Malaysisk politi gjennomførte tidligere denne måneden ransakinger på 32 ulike adresser i delstaten Johor, sør i landet.
335 personer ble pågrepet, og politiet gjorde beslag av store mengder utstyr og gjenstander som ble brukt i nettsvindelen. Beslagene hadde til sammen en verdi på rundt 2,3 millioner kroner.
De pågrepne er i alderen 20-58 år, i all hovedsak kinesiske statsborgere. Det er også et fåtall indonesiske, malaysiske og myanmarske statsborgere blant de pågrepne.
Nettsvindelen de pågrepne er mistenkt for, omfatter blant annet svindel knyttet til investeringer og nettdating. Mye av virksomheten rettet seg mot ofre i utlandet, særlig Kina og Indonesia.
Ariana Grande-hackere: Gikk etter fotografer og produsenter som jobbet med henne
Ariana Grande har gått til søksmål mot anonyme hackere som har lekket uutgitt musikk og videoopptak av henne.
Ifølge Grandes advokater har hackerne fulgt et mønster der de ulovlig skaffet seg tilgang til de personlige kontoene til fotografer og produsenter som samarbeidet tett med artisten.
Deretter skal de ha solgt det stjålne materialet for «betydelige pengesummer», skriver Variety, som har sett sakspapirene.
Blant annet fikk hackere i 2019 tak i innloggingsinformasjonen til en Dropbox-konto som tilhørte en fotograf som jobbet med Ariana Grande. Året etter hacket de mobiltelefonen til en produsent som jobbet med henne og fant uutgitte masteropptak, demoer og opptak fra innspillingsøkter.
Bare i 2023 skal hackerne ha skaffet seg tilgang til 45 uutgitte sanger av Grande, som deretter ble lekket. I søksmålet hevder Grande og hennes advokater at hundrevis av lekkasjer har funnet sted siden hun debuterte som artist i 2011.
Nå ønsker hun å få avdekket identiteten til dem hun mener står bak handlingene, «slik at de kan holdes ansvarlige for sin krenkende og forkastelige opptreden», heter det i søksmålet.