Chatbotene kan øke motsetningene i samfunnet
Kunstig intelligens gir oss ofte svarene de tror vi vil ha. På denne måten kan de forsterke mer ekstreme ideer og bidra til økt polarisering, advarer forskere.
Vi kan ta grundig feil dersom vi tror at man får et objektivt svar eller grundig informasjon fra chatboter.
Eksperter på kunstig intelligens (KI) advarer om at chatbot vil kunne gi deg svar som bare støtter ideene og meningene du allerede har, altså heller bli ekkokamre enn å gi oss ny informasjon eller ideer.
– Mange tror at bare fordi de leser en tekst laget av KI, vil de få objektive og faktabaserte svar, sier forsker på menneskers interaksjon med KI, Ziang Xiao ved Johns Hopkins University.
Han er hovedforfatter bak studien « Generative Echo Chamber? Effect of LLM-Powered Search Systems on Diverse Information Seeking».
Skrev ned tanker
Forskerne fikk i utgangspunktet 272 deltakere i studien til å skrive ned sine tanker og meninger om en rekke ulike emner. Det kunne for eksempel handle om helsetjenester eller studielån.
De fikk deretter i oppgave å finne ut mer informasjon om de samme temaene, enten via en standard søkemotor eller via en chatbot.
Etterpå skrev deltakerne en annen tekst om samme tema og skulle også svare på spørsmål om temaet.
Forskernes konklusjon er at deltakerne som brukte chatboten ble mer styrket i sine resonnementer og i sine teser enn de som søkte etter informasjon gjennom en søkemotor.
Bekrefter oppfatninger
Ifølge studien, som ble presentert på Konferansen om menneskelige faktorer i datasystemer i mai, produserte de som søkte informasjon via en chatbot svar og formuleringer som var nærmere deres opprinnelige meninger. De fikk altså ikke utvidet resonnementene sine.
Brukerne av chatboter reagerte også sterkere på meninger og spørsmål som utfordret deres synspunkter enn de som brukte tradisjonelle søkemotorer.
Ifølge forskerne skyldes dette at chatbot-brukere skriver inn mer konkrete spørsmål som «Hvor mye koster offentlig helsevesen» i stedet for bare å skrive inn et nøkkelord.
Chatboten vil da svare på det konkrete spørsmålet og presentere hvor mye helsetjenesten koster, men vil ikke nevne fordelene.
– Det er alltid en risiko for at informasjonen vi søker vil være et ekko av det vi allerede tenker. Med KI og chatboter vil den effekten bli enda større, mener Ziang Xiao.
Store språkmodeller
Chatboter, basert på store språkmodeller (LLM), har allerede blitt brukt av hundrevis av millioner av mennesker, og antas å gi mange fordeler i forhold til konvensjonelt søk. Men altså ikke uten farer.
– Totalt sett fant vi at deltakerne engasjerte seg i mer partisk informasjonsspørring gjennom LLM. Samtalesøk som forsterket deres synspunkter forverret denne skjevheten, heter det i rapporten.
Forskerne peker på at disse resultatene er viktige å ha med seg i den videre utviklingen av LLM og samtalesøk-systemer – og for politikken som ligger bak disse teknologiene.
ChatGTP svarer
Når journalisten i NTB spør ChatGTP om farene ved å bruke en chatbot, får vi følgende svar:
«Selv de mest avanserte chatbots kan ha problemer med å forstå komplekse eller tvetydige forespørsler, noe som kan føre til misforståelser og frustrasjon for brukeren. Chatbots samler inn og lagrer data fra samtaler, noe som kan utgjøre en risiko for personvern hvis dataene ikke håndteres riktig. Sikkerhetsbrudd kan også føre til at sensitive data blir kompromittert.
Overavhengighet av chatbots kan redusere menneskelig interaksjon, noe som kan være uheldig i situasjoner som krever empati og personlig tilpasning».
Kan gjøre feil
«Chatbots kan gjøre feil eller ha begrensninger i funksjonalitet, noe som kan påvirke brukeropplevelsen negativt og føre til misnøye.
Bruken av chatbots kan føre til etiske bekymringer, som tap av arbeidsplasser for kundeservicemedarbeidere og spørsmål om ansvar og ansvarlighet hvis en chatbot gir feil informasjon eller dårlig rådgivning.
Mens chatbots tilbyr mange fordeler som økt tilgjengelighet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet, er det også viktige farer å være klar over, inkludert begrenset forståelse, personvern- og sikkerhetsproblemer, og etiske bekymringer. En balansert tilnærming, der både fordelene og farene vurderes nøye, er viktig for å implementere chatbots på en måte som maksimerer nytten og minimerer risikoen», skriver altså chatboten ChatGTP, som ikke nevner farene for å bidra til polarisering.
Undersøkelse: Én av fire stortingspolitikere dukker opp på det mørke nettet
Hver fjerde stortingspolitiker har fått sine personlige opplysninger eksponert på det mørke nettet, viser ny undersøkelse.
Årsaken er at de har brukt stortingseposten sin til å registrere seg på tjenester som har blitt utsatt for datainnbrudd.
Det sveitsiske teknologiselskapet Proton har funnet igjen stortingseposten til norske politikere i lekkasjer fra både LinkedIn, Myheritage og kryptotjenester, melder Altinget.
– Det er et tegn på dårlig cyberhygiene når parlamentariske epostkontoer brukes til tredjepartstjenester, sier Eamonn Maguire, leder for kontosikkerhet hos Proton i en pressemelding.
Totalt ble det avdekket 120 saker med lekkede data som var knyttet til norske politikeres stortingsepost, ifølge undersøkelsen til Proton.
Undersøkelsen viste at 43 politikere hadde fått sine data lekket, mens 13 stortingseposter og kritisk data knyttet til disse ble funnet i lekkasjer fra LinkedIn.
Proton har opplyst de berørte politikerne.
Undersøkelsen viste samtidig at Norge kommer bedre ut enn de andre nordiske landene. I Sverige har hele 60 prosent av politikernes eposter dukket opp i datalekkasjer.
Qatar: Gasskapasiteten redusert i årevis etter iranske angrep
Qatars eksportkapasitet for gass er redusert med 17 prosent de neste tre til fem årene som følge av iranske angrep, ifølge Qatars energiminister.
Som følge av reparasjoner på anleggene kommer kapasiteten til å reduseres med 12,8 millioner tonn flytende naturgass (LNG) årlig i tre til fem år, sier konserndirektør Saad al-Kaabi i det nasjonale energiselskapet QatarEnergy i et intervju med Reuters. Kaabi er også landets energiminister.
Til sammen fører det til et omsetningstap på 20 milliarder dollar årlig, tilsvarende rundt 190 milliarder norske kroner.
Det rammer forsyningene til Europa og Asia.
Blant annet er to av selskapets 14 prosesslinjer som omgjør gass til flytende naturgass, skadet.
Selskapet erklærer «force majeure» på langtidskontrakter fra tre til fem år som følge av skadene. Det rammer land som Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina. Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.
De omfattende ødeleggelsene har satt regionen tilbake med 10 til 20 år, mener Kaabi.
Skadene omfatter ikke bare naturgass. Naturgasskondensat reduseres med rundt 24 prosent, og flytende petroleumsgass (LPG) reduseres med 13 prosent. Også heliumgass, som brukes til å lage databrikker i Sør-Korea, og andre råvarer rammes.
Til sammen anslås det at ødeleggelsene på QatarEnergys anlegg har en verdi på rundt 26 milliarder dollar, tilsvarende nesten 250 milliarder norske kroner.
Telia-lekkasje fra Bergen kommune større enn først antatt
Telia-datainnbruddet er mer omfattende enn tidligere antatt. Telefon- og meldingslogger inn og ut fra Bergen kommune er eksponert på det mørke nettet.
– Om innbyggerne har tatt kontakt og ringt inn på ett av tjenestenumrene våre, så kan det altså være synlig for eksterne aktører, sier byråd for finans Eirik Tenfjord til NRK.
Innholdet i tekstmeldinger og samtaler er ifølge Telia ikke omfattet eller eksponert, men lekkasjen viser hvem politikere eller kommuneansatte har ringt eller sendt melding til, og hvilken tid.
Saken er under politietterforskning, og Telia har også meldt saken til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og til Datatilsynet, opplyser kommunen i en pressemelding.
– Bergen kommune ser alvorlig på saken og er i tett dialog med Telia og nasjonale sikkerhetsmiljøer. De enkelte avdelingene i kommunen innhenter og vurderer risikoen knyttet til informasjonen som er på avveie, og behovet for eventuelle tiltak knyttet til deres tjenestesteder, sier Tenfjord.
Kommunen har på sine nettsider publisert generelle råd mot svindelforsøk.
Det var i november i fjor at Telia ble utsatt for datainnbruddet.
Aktiv justering av fiber gir kvantesprang i fotonikk
Presisjonsjustering på nanometernivå kan bli avgjørende for neste generasjons fotoniske systemer, skriver Laserfocus world. Selskapet MicroAlign har utviklet et system som aktivt justerer fiberposisjon under montering for å redusere optisk tap i overgangen mellom fiberkabler og eksempelvis fotoniske brikker.
– Aktiv justering muliggjør multikanals fiberarrayer med innkoblingstap under 0,5 dB. Dette er spesielt viktig for kvantedatamaskiner, hvor selv små feiljusteringer kan føre til betydelig fotontap og redusert systemytelse, skriver Dario Lo Cascio i MicroAlign, et selskap basert i Eindhoven i Nederland.
Teknologien skal nå industrialiseres med støtte fra et EIC Accelerator-tilskudd på 2,5 millioner euro (rundt 29 millioner kroner). Midlene vil bidra til å automatisere produksjonen av fiberarrayer, noe som er kritisk ettersom etterspørselen etter slike presisjonskomponenter øker i takt med at kvantedatamaskiner og andre avanserte fotoniske systemer beveger seg mot kommersiell utrulling. (hf)
Nkom slår alarm: Hackere jakter Whatsapp-kontoen din
Hackere prøver nå å lure til seg full kontroll over kontoer i populære meldingsapper som Whatsapp og Signal.
Cyberekspert Alexander Ohinoyi Braaten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ber norske brukere være ekstra oppmerksomme.
– Dette skjer nå internasjonalt, og også norske brukere og virksomheter må være på vakt, sier han i en pressemelding.
Nkom ser nå en økende trend der angripere forsøker å overta brukerkontoer i stedet for å bryte seg inn i selve tjenestene.
– Dette handler ikke om å knekke Signal eller Whatsapp. Det handler om å lure deg. Én feil kan være nok. Da kan angriperne få tilgang til meldinger, kontakter og sensitive samtaler, sier Braaten.
Ifølge Nkom er særlig personer med tilgang til sensitiv informasjon utsatt – blant annet myndighetspersoner, journalister, forskere og militært personell.
Telia utvider mobildekningen i Finnmark
Tre nye steder i Finnmark har fått bedre mobildekning fra Telia: Grense Jakobselv, Hjemmeluft og Áidejávri, skriver selskapet i en pressemelding. – Vi jobber kontinuerlig med å utvide dekningen og å tilby våre kunder best mulig fart og dekning, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge. – Vi har bygget en helt ny basestasjon samt innplassert oss med eget utstyr på eksisterende basestasjoner i disse områdene, og dette vil sørge for bedret dekning og datahastighet. Vi håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen.
I Hjemmeluft har Telia bygget en helt ny mobilmast. Den gir primært bedre innendørsdekning og hastighet i nettet i området Thomas-bakken, Fjellheim, Gakori og Hjemmeluft. Her er det både 4G- og 5G-teknologi.
I Áidejávri har Telia montert utstyr i en eksisterende mast, og forbedrer 4G- og 5G-dekningen for Telia-kunder langs E45 mellom Kautokeino og grensen til Finland.
I tillegg har Telia bedret dekningen langs Grense Jakobselv med to basestasjoner. (hf)
Svensk sikkerhetspolitiet advarer mot økende trussel fra Russland
Russland utpekes som den største – og potensielt økende sikkerhetstrusselen mot Sverige. Säpo sier krigen i Midtøsten har forverret sikkerhetssituasjonen.
Onsdag la det svenske sikkerhetspolitiet fram sin nyeste trusselvurdering, der de blant annet advarte om at trusselbildet fra Russland «kan komme til å øke». Säpo fastslår at Russland mer risikovillig enn tidligere og advarer særlig mot hybridangrep og sabotasje.
– Foreløpig har Sverige ikke vært utsatt for omfattende forsøk på tradisjonell sabotasje eller attentater. Men vi har sett forsøk på ødeleggende cyberangrep fra Russland. Og vi vet at etterretningstrusselen er stor, sier sikkerhetspolitiets sjef, Charlotte von Essen, på et pressetreff.
Säpos operative sjef Fredrik Hallström understreker at det er viktig å opprettholde sanksjonene mot Russland.
– For at Russland skal kunne opprettholde sin militære kapasitet er det helt avhengige av produkter og teknologi fra vest, inkludert Sverige. Dermed er det et utrolig viktig strategisk arbeid å gjøre det vanskelig for Russland å få tak i den typen materielle som er nødvendig for å fortsette landets krigføring, forklarer Hallström.
I tillegg advarer Säpo om Kinas ambisjoner om å dominere handel og teknologi, og de advarer om Iran.
– Historien har vist at et desperat og presset regime kan være farlig. I dagens situasjon er det vanskelig å bedømme hvilken strategisk trussel landet kan komme til å utgjøre mot Sverige, sier Hallström.
Tampnet kobler CO2-fanger til nettet
Tampnet melder at der har inngått en kontrakt med selskapet Porthos om å levere sanntidskommunikasjon til selskapets CO2-fangsanlegg i Nordsjøen.
P18-A-plattformen er en tidligere oljeplattform i nederlandsk sektor i nordsjøen, og bygges nå om til en ubemannet CO2-injeksjonsplattform som hvert år framover skal lagre rundt 2,5 millioner tonn CO2 fra industri i Rotterdam.
Løsningen fra Tampnet vil gjøre det mulig å ha kontinuerlig overvåking og fjernstyring av plattformen fra land.
Kontrakten er en av Tampnets første kontrakter etter at selskapet nylig meldte at de vil utvide virksomheten sin fra kun olje- og gassinstallasjoner til å levere mobildekning og bredbånd også til andre typer offshore- og landvirksomheter.
TDC visste risikoen med å bruke Huawei
Den danske staten hevder at TDC med åpne øyne forlenget sin avtale med Huawei til tross for kjente sikkerhetsrisikoer. Det kommer fram i statens advokaters sluttinnlegg i den pågående rettsprosessen i Østre Landsret, skriver Telekomnyheterna, som siterer ITwatch.
Tvisten handler om at myndighetene i Danmark i 2023 krevde at TDC skulle fjerne alt Huawei-utstyr fra selskapets transportnett. Operatøren mener beslutningen var ulovlig og krever staten for 195 millioner danske kroner i erstatning.
Utskiftningen av Huawei-utstyr pågår fortsatt og skal være sluttført ved utgangen av 2026.
NTNU med studier i kvanteteknologi
NTNU vil tilby en ny studieretning innen kvanteteknologi på de femårige sivilingeniørstudiene «fysikk og matematikk» og «elektronisk systemdesign og innovasjon». Den nye studieretningen gir studentene mulighet til å fordype seg i et banebrytende og raskt voksende teknologifelt, skriver NTNU i en pressemelding.
Denne spesialiseringen er i tråd med regjeringens ønske om flere studieplasser innen kvanteteknologi. I statsbudsjettet fikk NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) 50 studieplasser hver på dette feltet.
– Kvanteteknologi er et område i eksplosiv utvikling, og Norge trenger kandidater som kan forstå, utvikle og anvende teknologien i praksis. Ved å samle studenter fra to studieprogrammer i en felles, tverrfaglig studieretning vil studentene få en unik og innovativ kombinasjon av solid fysikkforståelse, avansert matematikk og praktisk systemdesign, sier instituttleder ved Institutt for fysikk, Kathrine Røe Redalen.