Nyhetsstudio

De tre europeiske lederne drar til hovedstaden Chisinau etter invitasjon fra den EU-vennlige presidenten Maia Sandu.

Moldova har som Ukraina hatt status som kandidatland siden 2022. Neste uke drar Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Polens statsminister Donald Tusk til landet for å markere 34-årsdagen for landets uavhengighet.

Der skal de ifølge en uttalelse fra Elyséepalasset «bekrefte sin fulle støtte til Moldovas sikkerhet, suverenitet og europeiske vei».

President Sandu, som er en uttalt kritiker av Russland, spesielt siden starten av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, har gjentatte ganger anklaget Moskva for politisk innblanding. Den tidligere sovjetrepublikken ligger mellom Ukraina og EU- og NATO-medlemmet Romania.

I juli anklaget hun Russland for å planlegge å blande seg inn i Moldovas nasjonalvalg neste måned gjennom desinformasjonskampanjer, cyberangrep og betalte «voldelige» demonstrasjoner.

Nkom ser etter en nysgjerrig jurist med juridisk klokskap når de nå har lyst ut en stilling som KI-jurist.

Nkom fikk tidligere i år ansvaret for å regulere bruken av kunstig intelligens under KI-forordningen, og for å koordinere reguleringen av digitale tjenester, og det er dette den nye Nkom-juristen skal jobbe med.

Arbeidsoppgavene vil være oppgaver knyttet til juridiske vurderinger, rådgiving og tilsyn innen elektronisk kommunikasjon, og regulering av internett og kunstig intelligens.

Fristen for å søke på jobben går ut 14. september.

Etter flere rapporter om GPS-forstyrrelser i Barentshavet i august, har Nkom nå gjennomført egne målinger i området. De har ikke har funnet noen tegn til forstyrrelser.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har utført målingene i samarbeid med Kystvakten for å se om det ble registrert og bekreftet frekvensforstyrrelser, og om mulig dokumentere hvor forstyrrelsene kom fra.

Undersøkelsene ble gjennomført fordi Nkom tidligere denne måneden har fått flere meldinger fra både Kystverket, Kystvakten og Telenor Kystradio om at navigasjonsutstyr ble påvirket av jamming –

– Alle som bruker navigasjonssystemer, skal kunne stole på den informasjonen de får fra utstyret. Blokkering av GPS-signaler er uakseptabelt og ulovlig, og kan få alvorlige konsekvenser for sjøfart, beredskap og annen samfunnskritisk infrastruktur, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom i en pressemelding.

Nkom understreker at de ikke har funnet noen tegn til forstyrrelser i denne omgang, men situasjonen vil fortsatt bli fulgt nøye.

Nkom har etablert et tett samarbeid med relevante myndigheter og vurderer behovet for ytterligere målinger og analyser fremover.

Nvidia har stoppet produksjonen av H20-brikken etter advarsler fra kinesiske myndigheter, skriver DN.

Stansen i produksjonen sår nå tvil om etterspørselen etter det amerikanske selskapets «billig» KI-brikke.

Brikken ble utviklet for å etterleve de amerikanske eksportrestriksjonene.

Kinesiske myndigheter mener brikken utgjør en sikkerhetsrisiko. Nvidia-sjef Jensen Huang er klar på at brikken hverken har bakdører eller sporingsfunksjoner.

Nå hoper brikkene seg opp hos distributør Amkor som står for pakking og klargjøring av KI-produktet i det kinesiske markedet.

Ordfører Håkon Tolsby (SP) i Østfold-kommunen Aremark har fått tilskudd til ytterligere bredbåndsutbygging.

– Det betyr at det kun vil være 12 boliger igjen i kommunen som ikke har tilgang til bredbånd. Dette er viktig for kommunen. Ingen bosetter seg eller etablerer næring i Aremark uten tilgang til bredbånd, sier Tolsby til Kommunal Rapport.

Telia er den operatøren som går i særklasse dårlig, regnet i antallet kunder på det svenske mobilmarkedet, skriver Telekomnyheterna. I løpet av det siste året har operatøren mistet 94.000 mobilkunder, noe som tilsvarer -1,0 prosentenheter av det svenske mobilmarkedet. Ifølge operatørenes egen kundestatistikk er Telia alene om å tape markedsandeler.

Den som vokser mest i Sverige er Tre, som har økt med 122.000 kunder. Telenor har økt med 53.000 kunder og Tele2 har vokst med 49.000. Markedsandelene er ifølge Telekomnyheterna:
Telia: 31,0 %
Tele2: 27,7 %
Telenor: 21,4 %
Tre: 19,9 %

(hf)

EU og USA har inngått en avtale om 15 prosent toll på en rekke EU-varer som eksporteres til USA. NHO mener avtalen gir norske bedrifter tøffere konkurranse.

– Vi må se nærmere på hvordan det rammer forskjellige sektorer, men det er klart at det er bekymringsfullt at norske bedrifter får dårligere vilkår enn våre europeiske konkurrenter, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til NTB.

Foreløpig er det ikke publisert noen liste over alle varer som omfattes av avtalen, men EU får en generell toll på 15 prosent på det meste av sin eksport til USA, inkludert biler, legemidler og databrikker. EU planlegger også å kjøpe store mengder energi og databrikker fra USA som del av avtalen.

NHO kaller det en «all inclusive»-avtale:

– For EU vil 15 prosent gjensidighetstoll erstatte ordinær toll opptil 15 prosent. Men for Norges del vil 15 prosent toll komme i tillegg til ordinær toll, slik tilfellet har vært fra april. For varer med høyere ordinær toll enn 15 prosent, vil EU ikke få ilagt ytterligere toll på toppen. Norge vil uansett få ordinær toll pluss 15 prosent, forklarer Almlid.

Fjerne USA-toll

EU fjerner på sin side all toll på amerikanske industrivarer.

– Dette er en seriøs og strategisk avtale, og vi stiller oss fullt og helt bak den. En lang rekke sektorer, deriblant strategiske bransjer som biler, legemidler, databrikker og tømmer, kommer til å dra nytte av den, sier EUs handelskommissær Maros Sefcovic torsdag.

15 prosent toll på europeisk bilimport til USA gjelder med tilbakevirkende kraft fra 1. august, ifølge avtalen. Fram til nå har tollsatsen vært på 27,5 prosent.

For å sikre en lavere tollsats har EU måttet komme med flere innrømmelser, som å gi tollfritak på alle amerikanske industrivarer og fortrinn for import av amerikansk sjømat og en lang rekke amerikanske jordbruksprodukter. EU planlegger dessuten å kjøpe betydelig mer forsvarsmateriell fra USA.

Sefcovic beklager samtidig at de ikke lyktes å få med vin og brennevin i den aktuelle rammeavtalen, og han antyder at forhandlingene framover neppe blir lette.

– Solid grunnlag

En tre og en halv sider lang kunngjøring publisert av både Det hvite hus og EU-kommisjonen bekrefter avtalen som ble forhandlet fram i juli.

I begynnelsen av august utsatte EU varslede mottiltak mot USA med seks måneder. Planen har blant annet vært å innføre straffetoll på import av amerikanske biler, samt stål og aluminium. Nå blir det altså ikke nødvendig.

– Denne rammeavtalen vil gi et solid grunnlag for vårt handels- og investeringsforhold – et av de største i verden – og vil gi ny kraft til våre økonomiers reindustrialisering, står det i kunngjøringen.

Tidligere har Trump blant annet truet med å innføre opptil 250 prosents toll på import av europeiske legemidler. Nå blir den på 15 prosent.

– Det beste EU kunne vente

EU kunne ikke vente seg noe bedre, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets om tollavtalen med USA.

– En handelsavtale mellom EU og USA er fortsatt langt unna, men dette skaper litt mer ro, sier Haugland til NTB.

Hun medgir likevel at man skal være forsiktig med å føle seg for sikker på at roen vil vare.

– Men nå er det hakket mer håndfast, og det virker som om president Donald Trump nå har oppnådd mye av det han ville, sier hun.

Sjeføkonomen påpeker at EU ikke hadde mye å slå i bordet med av forhandlingsstyrke – til forskjell fra Kina.

– De må forholde seg til realitetene. Jeg mener dette er det beste EU kunne forvente, sier hun.

– Godt nytt for Norge

Hun mener det er gode nyheter for Norge at for eksempel tollsatsene på biler og farmasøytiske produkter er kommet ned i 15 prosent.

– Det gjenstår veldig masse arbeid å få pa plass detaljene i en handelsavtale, men jeg tenker at det er på dette nivået vi skal ligge fremover, sier Haugland.

NHO-sjefen er langt mer pessimistisk når det gjelder konsekvensene for Norge.

– Vi kan ikke over tid leve med dårligere betingelser enn EU. Nå er det svært viktig at regjeringen fortsetter arbeidet for å sikre norske bedrifter bedre markedsadgang til USA, sier han.

Fra 1. oktober er det ikke lenger lov å bruke powerbank til lading av mobile enheter i kabinen hos flyselskapet Emirates, opplyses det i en pressemelding. Selskapet som regnes som et av verdens største flyselskaper, har allerede forbud mot powerbank i innsjekket bagasje.

En powerbank drives hovedsakelig av litium-ion eller litium-polymerbatterier. Disse kan, ved en rekke kjemiske reaksjoner under riktige forhold, skape en rask og ukontrollerbar temperaturøkning. Resultatet kan være brann, eksplosjoner eller utslipp av giftige gasser.

Emirates-passasjerer kan fortsatt ta med én powerbank i kabinen så fremt den har kapasitet under 100 wattimer, og den ikke plasseres i hattehyllen, opplyses det.

Tysk etterretning tar i bruk dataspill for å finne mulige rekrutter. På spillmessa Gamescom hadde etterretningstjenesten BND med seg et spionspill.

Folk som oppsøker den føderale etterretningstjenestens stand, kan prøve «BND Legends – Operation Blackbox», der spillerne trer inn i rollen som hemmelig agent på oppdrag i et fiendtlig land for å stanse dataangrep. Landet er gitt navnet Bethulan.

Spillerne må ta seg inn i militæranlegg, gjemme seg fra overvåkningsdroner og huske koder for å åpne dører. Med seg på laget har de en hacker og en såkalt «geo-spesialist». Spillerne er heldigere enn ekte spioner og får så mange forsøk de vil.

Spillet er laget for å gi spillerne en følelse av hvordan det er å jobbe med etterretning, ifølge BND. Spillet kan ifølge byrået bli allment tilgjengelig i nær framtid.

Boden på Gamescom er en effektiv måte å tilknytte seg folk med teknologikunnskaper som liker å oppdrag og å tre inn i forskjellige identiteter – kvaliteter BND leter etter i potensielle rekrutter, ifølge BND-talsperson Julia Linner.

Utenlandsetterretningen BND har rundt 6500 ansatte, de fleste i Berlin. De ønsker flere, og Linner sier det er en myte at man må rekrutteres og ikke kan søke om jobb.